Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville passet oss?


Enits
 Share

Recommended Posts

En proff shiba-dame jeg kjenner avsluttet sitt oppdrett av shiba og gikk over til DSG fordi hun var lei røytingen til shibaene. Det synes jeg sa sitt om røytingen til shibaene. Ellers elsket hun shibaen som rase!

Ja, jeg skjønner at det må komme som et sjokk hver sesong at bikkjer med dobbel pels, som fint kan bo ute under polare forhold, røyter. :D
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En blomst til deg for å foreslå skotsk hjortehund. Og man skal egentlig ikke nappe de heller. Går ut ifra det er pga utseendet rasen utgår? Da de passer kriteriene dine på alle måter, og

Ja, jeg skjønner at det må komme som et sjokk hver sesong at bikkjer med dobbel pels, som fint kan bo ute under polare forhold, røyter.

alle rasene jeg tenker når jeg leser kravene sier du jo nei til så jeg vet ikke helt, altså retriever røyter ikke året rundt, labradoren og golden har ikke lik pels i det hele tatt. Springeren kan du

Bearded collie? Blir litt forvirret av pelskriteriene dine, dere vil ha lite pelsstell, men kan børste litt hver dag. Og børste litt hver dag er mye pelsstell i min bok og jeg har fått inntrykk av at litt børsting en(et par) gang(er) i uken er det som går igjen på de som har pelshunder. Så mulig beardis er helt feil, men de er så herlige så foreslår det uansett. 

 

Men hva mener du er lite og hva er for mye pelsstell?

Børste litt er greit. Men klipping, napping osv vil vi ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en etnahund da? :ahappy: sånn hvis dere vurderer whippet liksom, så kan absolutt etnahund tittes på også! :D

Edit: for å skrive litt mer:

Jentene mine er pinglete når det kommer til regn/kulde. Hannhunden er større, og tåler mye mer. Han synes det er helt ok å gå tur i regn og når det er kaldt.

De er ganske førerorienterte, ganske lettmotiverte (som regel veldig glade i mat, men mange er også lette å belønne med leke), de røyter lite, de er enkle hunder å ha i hus. De fleste har lite lyd. (Lundii har litt mer lyd enn de to andre, hun bjeffer lettere når hun ser ting ute) Inne bjeffer de omtrent aldri, ikke om det er bråk ute eller om noen ringer på. Kun hvis de leker heftig med hverandre kan det komme bjeff fra dem.

De krever lite mosjon, men er med på MASSE. De går absolutt ikke på veggen med lite mosjon og hjernetrim i en periode. Men de elsker å brukes, er gjerne med på mange timers tur, og elsker å lære triks.

De aller fleste kan fint gå løs så lenge man trener på innkalling når de er unge. Det er lite aggresjon på rasen. Hannhundene kan være noe hormonelle i unghundperioden, såklart, men det bruker å gå seg fint til. :ahappy:

Generelt en enkel og fin rase som passer inn i de fleste hundehjem, etter min mening.

Ulempen er jo at det ikke er den enkleste rasen å få tak i. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å? Mulig jeg har vært skikkelig uheldig med de jeg har møtt, men der var det myyye lyd :P Til og med for meg som har DP :lol:

Å? Mine har ikke så mye lyd hvertfall, ikke de andre jeg kjenner heller.

Altså, i enkelte situasjoner kan de såklart bjeffe. Når nabokatta setter seg midt i veien her nede, 15 meter unna hundene, så kan de sette i et leven bak gjerdet for å jage den bort. Men de tier jo når jeg ber dem om det. De kan bjeffe under lek ute, eller.. Lundii bjeffer når hun løper etter de andre to. :P

Når vi går med alle tre sammen, kan de bjeffe hvis vi møter hunder som er "truende"/giret i møte med våre. Men går vi med 2 eller 1, så er det ikke en lyd. Mistenker at grunnen til bjeffing når flokken er samlet, er pga Martin blir anspent når fremmede hunder kommer, både pga han ble angrepet og pga smertene i nakken, og at Chiara reagerer på hans anspenthet og derfor begynner å bjeffe på den fremmede hunden.

Men når enten Martin eller Chiara ikke er med, er det aldri bråk mot andre.

Men generelt, all over, ser jeg dem som svært lite bråkete i forhold til en del andre raser. Lundii er mer bjeffete enn gjennomsnittet, og hun har bare noen situasjoner hun bjeffer i. De andre jeg kjenner er lite bråkete. :) Og spesielt innendørs er de rolige. Iallefall som jeg oppfatter dem. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MegaMarie

Skotsk Hjortehund? Den passer jo perfekt! :D Litt napping på de kanskje? Ikke de mest førerorienterte kanskje, og litt stor.

En blomst til deg for å foreslå skotsk hjortehund. :flowers::D

Og man skal egentlig ikke nappe de heller. :ahappy:

Skotsk hjortehund? Må google :P edit: Nei :P

Går ut ifra det er pga utseendet rasen utgår?

Da de passer kriteriene dine på alle måter, og størrelsen er ikke skremmende hvis man får en liten tispe.

Det er en mild enkel rase, ukomplisert, med omtrent ingen atferdsproblemer. De har dog et utseende veldig få syns er tiltalende. Jeg liker det trolske utseendet. :P:wub:

Mine grunner for å velge en skotsk hjortehund:

- Krever lite og er ukompliserte

- Røyter ikke

- Omtrent null pelsstell (nappa ned Minion i juni tror jeg, tok meg 30 min og har ikke børstet henne siden)

- Ikke en napperase

- Rolig rase

- Mild og myk i temperamentet

- Lite lyd

- Førervar/orientert (altså opptatt av eier)

- Minst "myndete" av myndene

- Ikke en rase som det er mye aggresjon hos

- Kan gå løs

- Null vokt

- Fungerer ypperlig i norsk klima i forhold til de andre myndene. Elsker snø og regn, og finner man store vanndammer så må man løpe igjennom de ørten ganger mens man løper tulling. Fryser ikke lett.

- Det finnes ikke noe mer fantastisk enn å se enn mynde løøøøøøøøøpe. :wub:

Sånn da var min "prakke hjortehund på folk" quota ferdig for i dag. :lol:

IMG_5424_Minion.jpg

Endret av Taz
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En blomst til deg for å foreslå skotsk hjortehund. :flowers::D

Og man skal egentlig ikke nappe de heller. :ahappy:

Går ut ifra det er pga utseendet rasen utgår?

Da de passer kriteriene dine på alle måter, og størrelsen er ikke skremmende hvis man får en liten tispe.

Det er en mild enkel rase, ukomplisert, med omtrent ingen atferdsproblemer. De har dog et utseende veldig få syns er tiltalende. Jeg liker det trolske utseendet. :P:wub:

Mine grunner for å velge en skotsk hjortehund:

- Krever lite og er ukompliserte

- Røyter ikke

- Omtrent null pelsstell (nappa ned Minion i juni tror jeg, tok meg 30 min og har ikke børstet henne siden)

- Ikke en napperase

- Rolig rase

- Mild og myk i temperamentet

- Lite lyd

- Førervar/orientert (altså opptatt av eier)

- Minst "myndete" av myndene

- Ikke en rase som det er mye aggresjon hos

- Kan gå løs

- Null vokt

- Fungerer ypperlig i norsk klima i forhold til de andre myndene. Elsker snø og regn, og finner man store vanndammer så må man løpe igjennom de ørten ganger mens man løper tulling. Fryser ikke lett.

- Det finnes ikke noe mer fantastisk enn å se enn mynde løøøøøøøøøpe. :wub:

Sånn da var min "prakke hjortehund på folk" quota ferdig for i dag. :lol:

IMG_5424_Minion.jpg

Godt mulig det er en herlig rase ja, men den tiltaler meg overhode ikke utseendemessig. Og så synes jeg at den så svæææær ut! :P Og det er den også om den er i nærheten av ulvehunden :P

Har kommet frem til at vi ikke ønsker noe som er større enn en lapphund, rett og slett fordi vi ønsker at min datter også skal få til å håndtere den alene :)

Ser nok ut til at det blir lapphunden vi går for igjen, og heller bare ta jobben det innebærer og få oss en valp fra gode stabile linjer :)

Er allerede i kontakt med Kennel Vintervidda, så får vi se hvor det bærer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasier?

Samme størrelse som Lapphund mer eller mindre, men lavere aktivtetesnivå. Har også inntrykk av at Eurasier oppdretterene er flinke til å mentalbeskrive hundene sine.

Såvidt jeg har forstått utfra de jeg kjenner som har eurasier anbefaler de meg lapphunden fremfor sin egen rase. Helt hvorfor vet jeg faktisk ikke, kanskje jeg skal spørre :P

Men tror det hadde med lydnivå å gjøre blant annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg har forstått utfra de jeg kjenner som har eurasier anbefaler de meg lapphunden fremfor sin egen rase. Helt hvorfor vet jeg faktisk ikke, kanskje jeg skal spørre :P

Men tror det hadde med lydnivå å gjøre blant annet.

Nå kjenner jeg ett par Eurasier oppdrettere, og jeg opplever heller at Lapphunden er bråkete vs Eurasier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg ett par Eurasier oppdrettere, og jeg opplever heller at Lapphunden er bråkete vs Eurasier :)

såpass..

Da skal jeg se litt nærmere på den hvertfall :) Kanskje det varierer iforhold til linjer og oppdrett om det er mye eller lite lyd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En blomst til deg for å foreslå skotsk hjortehund. :flowers::D

Og man skal egentlig ikke nappe de heller. :ahappy:

Ja, der ser man :D De passet perfekt :D Haha! :lol: Ingen problem. Jeg vet det er mange her inne på sonen som liker dem, og det slo meg, som du skrev, den av myndene som tålte vær :P

Jeg tror lapphund kommer til å passe dere bra :) Dere finner nok helt klart en dere kan leve med uten masse problemer :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt mulig det er en herlig rase ja, men den tiltaler meg overhode ikke utseendemessig. Og så synes jeg at den så svæææær ut! :P Og det er den også om den er i nærheten av ulvehunden :P

Har kommet frem til at vi ikke ønsker noe som er større enn en lapphund, rett og slett fordi vi ønsker at min datter også skal få til å håndtere den alene :)

Ser nok ut til at det blir lapphunden vi går for igjen, og heller bare ta jobben det innebærer og få oss en valp fra gode stabile linjer :)

Er allerede i kontakt med Kennel Vintervidda, så får vi se hvor det bærer :)

Nå er ikke mitt svar på noen måte ment for å pushe mer om rasen, men heller bare svare på spørsmålene. :P

Lapphund er en fantastisk søt rase, og du har jo erfaring med de fra før så du vet jo litt hva du får. :ahappy:

Utseendet er som du sier tiltalende for veldig få, det er dumt at utseendet hos en rase skal ha så mye å si for om folk i det hele tatt vil vurdere en rase. Men nå er det sånn og da blir hjortehunden oversett ved første øyekast.

Men nå er de jo ekstra pene og søte for de som faktisk liker utseendet. :wub: Virker som det er enten eller.

En stor hannhund er nok ganske svær, men aldri kunne konkurrere med en ulvehund størrelsesmessig. De er lettere, lavere og mindre hund. Min colliehannhund kommer til å veie mer enn det Minion gjør. :P

Men igjen, de største hannhundene kan veie opp til 50 kg. :P

Lykke til med valpejakten. :ahappy::) Håper du finner den perfekte valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseendet er som du sier tiltalende for veldig få, det er dumt at utseendet hos en rase skal ha så mye å si for om folk i det hele tatt vil vurdere en rase. Men nå er det sånn og da blir hjortehunden oversett ved første øyekast.

Men nå er de jo ekstra pene og søte for de som faktisk liker utseendet. :wub: Virker som det er enten eller.

Jeg tror nesten hjortehunden er en hund som bare må oppleves. De er noe helt for seg selv. :wub:

Faktisk den rasen som gjorde at jeg fikk øynene opp for mynder i utgangspunktet. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vurderte eurasier før vi landet på finsk lapphund. De vi snakket med da ga oss inntrykk av det samme som SEC skrev over her. Pluss at de vi så var en del større enn lapphundene vi også møtte samme sted. Og det var mere bråk blant eurasierne enn lapphundene. Men det er nok forskjell på linjer og sånn der også, sånn som det er på lapphundene.

Edit: det er/var ei med eurasiere her inne, hun har blogg, kanskje hun kan fortelle litt om eurasier og om sine erfaringer? :)http://eurasierleo.blogspot.no

Edit2: så np at du er i kontakt med Vintervidda, fine hunder derfra. Koda, bestevennen til Leo er derfra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker også basenjien godt, men den må også kles på og er vel heller ikke særlig førerorientert?

Og så kjenner jeg ikke shibaen og basenjien så godt iforhold til det å vite hvordan det er med vokt, lyd osv i dem.

Skriver gjerne litt jeg :)

Kopierer listen din:

Must haves:

Ingen vokt (evt ekstremt lite) - check

ingen lyd (liiiite lyd) - check

Lite røyting. -check

Lite til moderat aktivitetsnivå - check

Førerorientert - Nope

Lærevillig - Joda, den er lærevillig, men kun når den finner det for godt selv. Personlig synes jeg det er utrolig kult å trene en basenji, men jeg har et meget begrenset sammenligningsgrunnlag iht andre raser-

Lite pelsstell -check

God mentalitet! - det er jo veldig individbetinget. De fleste er selvsikre, royale og egoistiske, veldig familiekjære og gode. Ved god sosialisering går de også fint med andre hunder, men dette er viktig. Kjønnsaggresjon er vanlig, men mange har heller ikke dette.

Bonus men ikke must haves:

Kunne være løs- joda, klart den kan være løs, men du kan aldri være sikker på om den kommer når du roper :P

Somoftest gjør den det om den har lært det. Om det ikke er noe mer spennende et annet sted :P

Ellers elsker den laaange turer i pent vær, og vil helst gå i dvale ved dårlig vær. Det værste den vet er vind, kulde , regn og slaps, og den vil synes du er en barbarisk basenjimisshandler om du drar den med ut på langtur i slikt vær, selv med klær. Personlig har ikke jeg noe behov for å gå på langtur i slikt vær selv, så for meg passer det utmerket.

Den kan gjerne gå på lange turer selvom det er kaldt, bare været ellers er OK og den har på en liten dress :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasiere er nok jevnt over en del særere enn lapphundene, altså. Sånn mtp håndtering, vokt og selvstendighet. :)

Jeg har vært aktiv i miljøet, og har hatt eurasier i flere år, og har ikke det inntrykket av rasen. Eurasieren ble avlet frem for å fungere som familehund, den skal ikke ha vokt eller mye lyd. Når det er sagt er det flere som varsler, men jeg har enda tilgode å møte en som vokter.

I mine øyne er eurasieren en meget enkel hund å ha i hus, selvsagt må den sosialiseres og miljøtrenes som ung for å bli "perfekt", men det må jo alle raser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne er eurasieren en meget enkel hund å ha i hus, selvsagt må den sosialiseres og miljøtrenes som ung for å bli "perfekt", men det må jo alle raser...

Jeg mener ikke at det ikke er en fin rase, altså, bare at lapphunden jevnt over må sies å være enklere. :) Dette basert på hva folk jeg kjenner med eurasier forteller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ikke at det ikke er en fin rase, altså, bare at lapphunden jevnt over må sies å være enklere. :) Dette basert på hva folk jeg kjenner med eurasier forteller.

Mens jeg igjen kjenner flere som har lapphund som er enige om at eurasier er enklere :P Jeg tenker at der kommer sikkert an på hvilke individer en har møtt og hva en foretrekker :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående lyd på eurasieren så har vi 4stk, og vi har veldig lite lyd på våres hunder, vi har også en cardigan i hus og jeg holder innimellom på å dø når han setter i gang, han bjeffer og bråker nesten uansett hva han skal. De gangene eurasierene lager lyd er hvis det kommer noen så kan det bli et noen boff fra to av de, de to andre er relativt lydløse.

Angående berøring og folk så elsker hannhunden min folk og tispene er nysgjerrige, men ikke overdrevent glad, slik de skal være altså. Noen eurasiere sliter med dommere på utstilling, men de fleste har jeg fått erfart at ikke har noe problemer med folk sånn ellers.
Våre har også vert veldig enkle som valper, ikke noe serlig biting og ødeleggelse av ting, ikke noen trassalder og store pubertet forandinger og de er fort renslige.

Men igjen så er det mye forskjellige eurasiere ute å går, både eksteriørt og mentalt, rasen er ikke så veldig homogen så det er kanskje mer ''risky'' å kjøpe en Eurasier

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei sier Thorvald

1378225_10153373971660341_1211734007_n.j

:D

Nei, du, jeg har jo ikke så mye å tilføye enn det vi allerede har snakket om. Jeg syns det er knall at du har fått dialog med Christian, og om det er noen som kan hjelpe dere med lapphundlinjene så er det ham :) Drømmelappen er der for dere, om det er rasen dere ender på :) Jeg skulle mer enn gjerne klona Thorvald til dere, eller latt dere hatt ham i hus en stund, dere skulle gjerne fått passet ham, men det er dessverre ikke så ofte vi er på deres kant av landet OG trenger hundepass, da blir nok svigers fornærma..

Balto er fra Vintervidda

644506_10152740648420341_12680765_n.jpg

Balto er en stor lapphund med masse motor, er på maks av rasestandard, men et fantastisk herlig vesen. I motsetning til Thorvald som tenker før han handler, så tenker Balto lenge etter at han har handlet og har gjerne gjort masse dumt på veien :lol:

575691_10152740649385341_2102459144_n.jpBalto er en liten (stor.. nei gedigen) brutus, men som jeg sa til deg så er han en hund med rimelig høyt tempo og mye motor, Thorvald er nok nærmere gjennomsnittet enn Balto :P Og han er en gjennomgående behagelig hund med lite vakt og lite lyd, som tåler det meste. Sånn er de fleste lapphunder jeg kjenner :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...