Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror forresten at jeg følger deg på Instagram.. Tigris er skikkelig fin, og datteren Gabriella er også vakker Lille Gabriella ca 13 uker gammel på bildet.

Maine Coon Har et lite oppdrett. Registrert i to forskjellige forbund (FIFé og TICA), sitter som leder i den norske raseklubben, hatt to kull, hovedfokus på å kombinere kjente showlinjer med mer uk

Vi har en herlig bengalpus ved navn Zelda. Vi har henne på helfòr, så etterhvert blir det små Zeldakopier å oppdrive.

Posted Images

Skrevet

Jeg har lyst på Ocicat, Savannah, Abyssiner og Ragdoll :wub: Ragdoll og Ocicat er de som virker mest kompatible med meg og hva jeg vil ha i en katt, selv om de er ganske forskjellige. Også er de fiiine :wub:

Edit: SE PÅ DET HER DA! :wub::frantics:

d451ee16-5e0c-472a-9b17-4902b02029a93.jp

  • Like 5
Skrevet

Noen som kjenner godt til orientalsk korthår og har lyst å fortelle litt om de?

Ikke sett de før jeg så i denne tråden, men syns de så nydelige og litt rare ut! Hvordan er gemyttet og helsen f.eks? :)

Skrevet

Noen som kjenner godt til orientalsk korthår og har lyst å fortelle litt om de?

Ikke sett de før jeg så i denne tråden, men syns de så nydelige og litt rare ut! Hvordan er gemyttet og helsen f.eks? :)

Sikkert andre som kan svare bedre enn meg her, men jeg kan vel si litt av det lille jeg vet.

Adferdsmessig er det veldig aktive katter med mye lyd i. De prater dagen lang, med en kraftig, nesten litt hes og særegen mjauelyd. På utstilling hører man hvor de orientalske rasene er. Men generelt sett, det er mye katt og de er kjempesosiale og "med". Kule, men krevende. Du skal vite litt hva du går til.

Helsetilstanden vet jeg ikke hvordan er nå. Før var sjeling et vanlig problem, men jeg har inntrykk av at det har blitt bedre.

Men sim sagt, her kan nok andre svare deg bedre enn meg :)

Skrevet

Det er vel også flere hundeeiere som er OBS på helseplager enn det er katteeiere som er OBS på det. Pga kattens natur, pun intended. Ergo store mørketall?

Jeg vet at i Skogkattmiljøet finnes det mange som ikke tar et virus (som jeg ikke vet hvordan man skriver) alvorlig. Det sitter i munnen på katten. Katten kan være kronisk bærer av sykdommen, men selv helt frisk. Når en slik katt kommer i kontakt med andre katter ville alle disse bli svært syke og hvis de ikke blir behandlet dø. Jeg vet om en voksen hannkatt som ble smittet av en kronisk bærer, var døden nær og har måtte trekke alle sine tenner i ettertid. Han overlede så vidt, og blir ofte brukt av behandlende veterinær på foredrag osv fordi det er et så spesielt tilfelle at en katt overlever når de har blitt så syke som han var. Vet også om noe som heter GSD4 som finnes på Skogkatten. Det er blitt gjort noe med i miljøet, det har blitt testet og individer som er bærere tatt ut av avl. Jeg tror at uansett katt eller hund så lever man med de hver dag, og man lærer seg til å se små, små tegn på at noe kanskje ikke er normalt. Det er jo uansett forskjell fra individ til individ hvor mye smerte de viser.

Min AH viser omtrent null smerte selv om han har hatt smerter som har ført til kiropraktisk behandling og smertestillende, men fordi jeg kjenner ham svært godt har jeg kunne sett at noe har vært galt.

Skrevet

Noen som kjenner godt til orientalsk korthår og har lyst å fortelle litt om de?

Ikke sett de før jeg så i denne tråden, men syns de så nydelige og litt rare ut! Hvordan er gemyttet og helsen f.eks? :)

De renrasede eg har hatt med å gjøre har ikke blitt så gamle. Ene ble vel 7-8 og den andre ca 9. Begge fikk luftveisinfeksjon, og medisinene klarte ikke å ta knekken på den. Utenom det var de friske, og har inntrykk av at de fleste har bra helse. Har selv en orientalerblanding som blir 12 år i desember. Pratsom pus, veldig glad i mannfolk og varme. Mye personlighet :) Det er som med hunder, du finner variasjoner innen rasen, så noen er sosiale med alle mennesker, og noen er mer enmannspus. Her står litt om rasen.

Skrevet

Kan noen fortelle litt om den Norske Skogskatten?

For det første heter det Norsk Skogkatt, ikke Skogskatt(det er en huskatt/skogkattmix). Skogkatten er en semilanghåret katt, og vår nasjonal rase. En veldig trivelig katterase. Sosiale katter, men også selvstendige. Ikke møtt noen med dårlig gemytt ennå. Jeg har falt veldig for rasen, og kunne ikke tenkt meg noen annen! Mitt første møte med ei hunnkatt var samme dagen som hun fødte et kull med fem små. Jeg var med på fødselen, og hun hadde ingen problemer med at jeg drev med de små enda hun ikke kjente meg. De krever heller ikke all verden med pelsstell tross mye pels når de har fullpels. Krever litt mer børsting når de er kastrater enn fertile. Går godt overens med barn, andre katter og hunder.

  • Like 1
Skrevet

Kjenner på meg at det muliggens blir Maine Coon - katt her en gang. De passer greit til å være innekatter, ikke sant? Jeg hater utekatter som ikke bor på bondegård, for meg er det 100% utelukket å ha utekatt. I tillegg er det faktisk skiltet her i Sverige at hunder OG katter skal holdes i bånd utendørs… :)

Er de ok-ish ifht biting og slikt? Jeg er rimelig traumatisert av den Britiske Korthåren til familien… Han er helt ustabil og hvis man bærer han kan han f.eks plutselig sette tennene i halsen på deg. Lekent, selvfølgelig, men hva f*** :P Trenger ei katt jeg kan stole på :aww:

Skrevet

Er det slik at Sibirkattene er den mest "allergivennlige" rasen? Pga av at de har mindre slike proteiner i spyttet? Det er vel ikke noen katter som kan regnes som helt allergivennlige, er det?

Skrevet

Kjenner på meg at det muliggens blir Maine Coon - katt her en gang. De passer greit til å være innekatter, ikke sant? Jeg hater utekatter som ikke bor på bondegård, for meg er det 100% utelukket å ha utekatt. I tillegg er det faktisk skiltet her i Sverige at hunder OG katter skal holdes i bånd utendørs… :)

Er de ok-ish ifht biting og slikt? Jeg er rimelig traumatisert av den Britiske Korthåren til familien… Han er helt ustabil og hvis man bærer han kan han f.eks plutselig sette tennene i halsen på deg. Lekent, selvfølgelig, men hva f*** :P Trenger ei katt jeg kan stole på :aww:

Maine Coon er utmerkede innekatter. Funker fint som utekatter og, og for det meste holder de seg veldig i nærheten, og har ikke det store utforskerbehovet. Viktigst av alt er å være med menneskene sine. Mine er innekatter med en inngjæret uteplass de har mer eller mindre fri tilgang til. De liker å være ute der så lenge været er pent og temperaturen behagelig, ellers er de bare inne. Helst sitter de i vinduskarmen og skuer utover kattegården :P

Gemyttet til rasen SKAL være supert. Biting er ikke supert, og sett med mine øyne helt uaktuell oppførsel. Jeg tror egentlig ikke jeg har hørt om noen katter av rasen som biter som vane, leking eller ei. De skal være, og er også stort sett alltid veldig stabile i gemyttet. Unntak finnes selvfølgelig, men de aller fleste er gode i gemyttet og det skal veldig mye til for å "vippe av pinnen". De er kjent under kallenavnet "den milde kjempen", og det stemmer. Veldig snille katter som man kan egentlig gjøre hva som helst med.

Men som på alle andre populære raser, uansett art, vær nøye med å finne en oppdretter som setter ordentlige krav til avlskattene sine :)

Skrevet

Kjenner på meg at det muliggens blir Maine Coon - katt her en gang. De passer greit til å være innekatter, ikke sant? Jeg hater utekatter som ikke bor på bondegård, for meg er det 100% utelukket å ha utekatt. I tillegg er det faktisk skiltet her i Sverige at hunder OG katter skal holdes i bånd utendørs… :)

Er de ok-ish ifht biting og slikt? Jeg er rimelig traumatisert av den Britiske Korthåren til familien… Han er helt ustabil og hvis man bærer han kan han f.eks plutselig sette tennene i halsen på deg. Lekent, selvfølgelig, men hva f*** :P Trenger ei katt jeg kan stole på :aww:

Tenker med engang at den Briten kommer fra et oppdrett hvor det ikke er satt skikkelig krav til avl eller at den ikke har blitt håndtert på en skikkelig måte. Merker stoor forskjell fra rasekatt(NFO) og huskatt. Det merkes når man legger litt mer i oppdrettet og kattene blir håndtert og oppdratt skikkelig :)

Skrevet

Tenker med engang at den Briten kommer fra et oppdrett hvor det ikke er satt skikkelig krav til avl eller at den ikke har blitt håndtert på en skikkelig måte. Merker stoor forskjell fra rasekatt(NFO) og huskatt. Det merkes når man legger litt mer i oppdrettet og kattene blir håndtert og oppdratt skikkelig :)

Nja, jeg tror nok han er fra OK oppdrett, bare familien som ikke tør å irettesette han overhodet. De har aldri hatt katt før. Og han får lov til alt. F.eks sove på soverommet. De nekter å lukke døra, for da majuer han så. Så han ligger på soverommet, og klorer alle kroppsdeler som ligger utenfor dyna, biter i tær etc… Fri oppdragelse, tro meg jeg har prøvd å si i fra :aww: De blir bare sure også blir det krangel :lol: "han vokser det av seg". 1,5 år and going strong gitt. Og vinduet kan de jo ikke ha åpent på soverommet, for da kan han jo stikke av. Fatter ikke at de takler det på sommern, hadde pælma enten katta eller meg selv ut fra det huset på 1-2-3 :P "It's me or the cat!!" :lol:

Skrevet

Ja, Tigris skulle egentlig på date med Maane, men hun likte han ikke :( Så da hun kom hjem fra kjærlighetsferie klarte hun på mystisk vis å snike seg ut og finne seg en rød bastardkjæreste. Ble pene barn, men ikke helt planlagt at de ikke skulle være rene skogkatter ;) Ja. Christin er veldig hyggelig :)

Her er ett bilde jeg tok idag av to flotte Tigris avkom. To jenter - (N)Tigersmilets Gabriella Tigrisdatter og (N)Tigersmilets Gyda Tigrisdatter. De er snart fem måneder gamle :)

1450089_10151789527027861_363853341_n.jp

  • Like 3
Skrevet

Nja, jeg tror nok han er fra OK oppdrett, bare familien som ikke tør å irettesette han overhodet. De har aldri hatt katt før. Og han får lov til alt. F.eks sove på soverommet. De nekter å lukke døra, for da majuer han så. Så han ligger på soverommet, og klorer alle kroppsdeler som ligger utenfor dyna, biter i tær etc… Fri oppdragelse, tro meg jeg har prøvd å si i fra :aww: De blir bare sure også blir det krangel :lol: "han vokser det av seg". 1,5 år and going strong gitt. Og vinduet kan de jo ikke ha åpent på soverommet, for da kan han jo stikke av. Fatter ikke at de takler det på sommern, hadde pælma enten katta eller meg selv ut fra det huset på 1-2-3 :P "It's me or the cat!" :lol:

Ja, ok. Kanskje litt begge deler da :P Er jo greit med noen grenser, blir som regel litt bedre da :)

Guest Gråtass
Skrevet

Tenker med engang at den Briten kommer fra et oppdrett hvor det ikke er satt skikkelig krav til avl eller at den ikke har blitt håndtert på en skikkelig måte. Merker stoor forskjell fra rasekatt(NFO) og huskatt. Det merkes når man legger litt mer i oppdrettet og kattene blir håndtert og oppdratt skikkelig :)

Det syns jeg var en underlig generalisering. Min erfaring er nemlig helt motsatt: rasekattene jeg har møtt, har vært avskyelig bortskjemte og uoppdragne, mens huskattene har vært svært håndterlige og greie.. Uten at jeg sier det nødvendigvis gjelder alle.
Skrevet

Usj! Ganske fri oppdragelse her også, går på bord osv, men de biter da vitterlig ikke! Har prøvd å prøvesmake litt, men da skal du ha noe som lukter goooooodt på fingeren din altså og samtidig omtrent stappe den opp i tryne på henne! Og det er kun hunkatten som prøver på det, og hun gir seg med en gang hun får beskjed om å slutte :P

Skrevet

Det syns jeg var en underlig generalisering. Min erfaring er nemlig helt motsatt: rasekattene jeg har møtt, har vært avskyelig bortskjemte og uoppdragne, mens huskattene har vært svært håndterlige og greie.. Uten at jeg sier det nødvendigvis gjelder alle.

Det varierer selvsagt, men det er min erfaring. Avhenger nok av hvilket hjem kattungene kommer fra, og hvordan de blir oppdratt i sine nye hjem.

Skrevet

@ Sibirkatten er mest allergivennlige ja :) Oppdretteren til Sibirhannen vår har allergisk datter, og hun reagerer ikke på sibbene i huset der :) Typen til andre søstra mi reagerer nok på sibbene. litt vanskelig å si, men det ser hvertfall sånn ut.

  • Like 1
Skrevet

Varierer sikkert litt fra rase til rase, men hovedgrunnen til at jeg har rasekatter er gemyttet. Så mye mer håndterlige, så mye mer menneskeorienterte og sosiale.

  • Like 2
Skrevet

@ Sibirkatten er mest allergivennlige ja :) Oppdretteren til Sibirhannen vår har allergisk datter, og hun reagerer ikke på sibbene i huset der :) Typen til andre søstra mi reagerer nok på sibbene. litt vanskelig å si, men det ser hvertfall sånn ut.

Takk :)

Skrevet

Jeg er veldig avstandsforelsket i siamesere og orientalsk korthår, det er nydelige katter :ahappy: Er det noen som kan fortelle litt om gemyttet på disse? Jeg har hørt at de kan være litt vel krevende, aktive og selskapssyke, men så er det liksom hva er krevende, aktiv og selskapssyk?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...