Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror forresten at jeg følger deg på Instagram.. Tigris er skikkelig fin, og datteren Gabriella er også vakker Lille Gabriella ca 13 uker gammel på bildet.

Maine Coon Har et lite oppdrett. Registrert i to forskjellige forbund (FIFé og TICA), sitter som leder i den norske raseklubben, hatt to kull, hovedfokus på å kombinere kjente showlinjer med mer uk

Vi har en herlig bengalpus ved navn Zelda. Vi har henne på helfòr, så etterhvert blir det små Zeldakopier å oppdrive.

Posted Images

Skrevet

Jeg har lyst på Ocicat, Savannah, Abyssiner og Ragdoll :wub: Ragdoll og Ocicat er de som virker mest kompatible med meg og hva jeg vil ha i en katt, selv om de er ganske forskjellige. Også er de fiiine :wub:

Edit: SE PÅ DET HER DA! :wub::frantics:

d451ee16-5e0c-472a-9b17-4902b02029a93.jp

  • Like 5
Skrevet

Noen som kjenner godt til orientalsk korthår og har lyst å fortelle litt om de?

Ikke sett de før jeg så i denne tråden, men syns de så nydelige og litt rare ut! Hvordan er gemyttet og helsen f.eks? :)

Skrevet

Noen som kjenner godt til orientalsk korthår og har lyst å fortelle litt om de?

Ikke sett de før jeg så i denne tråden, men syns de så nydelige og litt rare ut! Hvordan er gemyttet og helsen f.eks? :)

Sikkert andre som kan svare bedre enn meg her, men jeg kan vel si litt av det lille jeg vet.

Adferdsmessig er det veldig aktive katter med mye lyd i. De prater dagen lang, med en kraftig, nesten litt hes og særegen mjauelyd. På utstilling hører man hvor de orientalske rasene er. Men generelt sett, det er mye katt og de er kjempesosiale og "med". Kule, men krevende. Du skal vite litt hva du går til.

Helsetilstanden vet jeg ikke hvordan er nå. Før var sjeling et vanlig problem, men jeg har inntrykk av at det har blitt bedre.

Men sim sagt, her kan nok andre svare deg bedre enn meg :)

Skrevet

Det er vel også flere hundeeiere som er OBS på helseplager enn det er katteeiere som er OBS på det. Pga kattens natur, pun intended. Ergo store mørketall?

Jeg vet at i Skogkattmiljøet finnes det mange som ikke tar et virus (som jeg ikke vet hvordan man skriver) alvorlig. Det sitter i munnen på katten. Katten kan være kronisk bærer av sykdommen, men selv helt frisk. Når en slik katt kommer i kontakt med andre katter ville alle disse bli svært syke og hvis de ikke blir behandlet dø. Jeg vet om en voksen hannkatt som ble smittet av en kronisk bærer, var døden nær og har måtte trekke alle sine tenner i ettertid. Han overlede så vidt, og blir ofte brukt av behandlende veterinær på foredrag osv fordi det er et så spesielt tilfelle at en katt overlever når de har blitt så syke som han var. Vet også om noe som heter GSD4 som finnes på Skogkatten. Det er blitt gjort noe med i miljøet, det har blitt testet og individer som er bærere tatt ut av avl. Jeg tror at uansett katt eller hund så lever man med de hver dag, og man lærer seg til å se små, små tegn på at noe kanskje ikke er normalt. Det er jo uansett forskjell fra individ til individ hvor mye smerte de viser.

Min AH viser omtrent null smerte selv om han har hatt smerter som har ført til kiropraktisk behandling og smertestillende, men fordi jeg kjenner ham svært godt har jeg kunne sett at noe har vært galt.

Skrevet

Noen som kjenner godt til orientalsk korthår og har lyst å fortelle litt om de?

Ikke sett de før jeg så i denne tråden, men syns de så nydelige og litt rare ut! Hvordan er gemyttet og helsen f.eks? :)

De renrasede eg har hatt med å gjøre har ikke blitt så gamle. Ene ble vel 7-8 og den andre ca 9. Begge fikk luftveisinfeksjon, og medisinene klarte ikke å ta knekken på den. Utenom det var de friske, og har inntrykk av at de fleste har bra helse. Har selv en orientalerblanding som blir 12 år i desember. Pratsom pus, veldig glad i mannfolk og varme. Mye personlighet :) Det er som med hunder, du finner variasjoner innen rasen, så noen er sosiale med alle mennesker, og noen er mer enmannspus. Her står litt om rasen.

Skrevet

Kan noen fortelle litt om den Norske Skogskatten?

For det første heter det Norsk Skogkatt, ikke Skogskatt(det er en huskatt/skogkattmix). Skogkatten er en semilanghåret katt, og vår nasjonal rase. En veldig trivelig katterase. Sosiale katter, men også selvstendige. Ikke møtt noen med dårlig gemytt ennå. Jeg har falt veldig for rasen, og kunne ikke tenkt meg noen annen! Mitt første møte med ei hunnkatt var samme dagen som hun fødte et kull med fem små. Jeg var med på fødselen, og hun hadde ingen problemer med at jeg drev med de små enda hun ikke kjente meg. De krever heller ikke all verden med pelsstell tross mye pels når de har fullpels. Krever litt mer børsting når de er kastrater enn fertile. Går godt overens med barn, andre katter og hunder.

  • Like 1
Skrevet

Kjenner på meg at det muliggens blir Maine Coon - katt her en gang. De passer greit til å være innekatter, ikke sant? Jeg hater utekatter som ikke bor på bondegård, for meg er det 100% utelukket å ha utekatt. I tillegg er det faktisk skiltet her i Sverige at hunder OG katter skal holdes i bånd utendørs… :)

Er de ok-ish ifht biting og slikt? Jeg er rimelig traumatisert av den Britiske Korthåren til familien… Han er helt ustabil og hvis man bærer han kan han f.eks plutselig sette tennene i halsen på deg. Lekent, selvfølgelig, men hva f*** :P Trenger ei katt jeg kan stole på :aww:

Skrevet

Er det slik at Sibirkattene er den mest "allergivennlige" rasen? Pga av at de har mindre slike proteiner i spyttet? Det er vel ikke noen katter som kan regnes som helt allergivennlige, er det?

Skrevet

Kjenner på meg at det muliggens blir Maine Coon - katt her en gang. De passer greit til å være innekatter, ikke sant? Jeg hater utekatter som ikke bor på bondegård, for meg er det 100% utelukket å ha utekatt. I tillegg er det faktisk skiltet her i Sverige at hunder OG katter skal holdes i bånd utendørs… :)

Er de ok-ish ifht biting og slikt? Jeg er rimelig traumatisert av den Britiske Korthåren til familien… Han er helt ustabil og hvis man bærer han kan han f.eks plutselig sette tennene i halsen på deg. Lekent, selvfølgelig, men hva f*** :P Trenger ei katt jeg kan stole på :aww:

Maine Coon er utmerkede innekatter. Funker fint som utekatter og, og for det meste holder de seg veldig i nærheten, og har ikke det store utforskerbehovet. Viktigst av alt er å være med menneskene sine. Mine er innekatter med en inngjæret uteplass de har mer eller mindre fri tilgang til. De liker å være ute der så lenge været er pent og temperaturen behagelig, ellers er de bare inne. Helst sitter de i vinduskarmen og skuer utover kattegården :P

Gemyttet til rasen SKAL være supert. Biting er ikke supert, og sett med mine øyne helt uaktuell oppførsel. Jeg tror egentlig ikke jeg har hørt om noen katter av rasen som biter som vane, leking eller ei. De skal være, og er også stort sett alltid veldig stabile i gemyttet. Unntak finnes selvfølgelig, men de aller fleste er gode i gemyttet og det skal veldig mye til for å "vippe av pinnen". De er kjent under kallenavnet "den milde kjempen", og det stemmer. Veldig snille katter som man kan egentlig gjøre hva som helst med.

Men som på alle andre populære raser, uansett art, vær nøye med å finne en oppdretter som setter ordentlige krav til avlskattene sine :)

Skrevet

Kjenner på meg at det muliggens blir Maine Coon - katt her en gang. De passer greit til å være innekatter, ikke sant? Jeg hater utekatter som ikke bor på bondegård, for meg er det 100% utelukket å ha utekatt. I tillegg er det faktisk skiltet her i Sverige at hunder OG katter skal holdes i bånd utendørs… :)

Er de ok-ish ifht biting og slikt? Jeg er rimelig traumatisert av den Britiske Korthåren til familien… Han er helt ustabil og hvis man bærer han kan han f.eks plutselig sette tennene i halsen på deg. Lekent, selvfølgelig, men hva f*** :P Trenger ei katt jeg kan stole på :aww:

Tenker med engang at den Briten kommer fra et oppdrett hvor det ikke er satt skikkelig krav til avl eller at den ikke har blitt håndtert på en skikkelig måte. Merker stoor forskjell fra rasekatt(NFO) og huskatt. Det merkes når man legger litt mer i oppdrettet og kattene blir håndtert og oppdratt skikkelig :)

Skrevet

Tenker med engang at den Briten kommer fra et oppdrett hvor det ikke er satt skikkelig krav til avl eller at den ikke har blitt håndtert på en skikkelig måte. Merker stoor forskjell fra rasekatt(NFO) og huskatt. Det merkes når man legger litt mer i oppdrettet og kattene blir håndtert og oppdratt skikkelig :)

Nja, jeg tror nok han er fra OK oppdrett, bare familien som ikke tør å irettesette han overhodet. De har aldri hatt katt før. Og han får lov til alt. F.eks sove på soverommet. De nekter å lukke døra, for da majuer han så. Så han ligger på soverommet, og klorer alle kroppsdeler som ligger utenfor dyna, biter i tær etc… Fri oppdragelse, tro meg jeg har prøvd å si i fra :aww: De blir bare sure også blir det krangel :lol: "han vokser det av seg". 1,5 år and going strong gitt. Og vinduet kan de jo ikke ha åpent på soverommet, for da kan han jo stikke av. Fatter ikke at de takler det på sommern, hadde pælma enten katta eller meg selv ut fra det huset på 1-2-3 :P "It's me or the cat!!" :lol:

Skrevet

Ja, Tigris skulle egentlig på date med Maane, men hun likte han ikke :( Så da hun kom hjem fra kjærlighetsferie klarte hun på mystisk vis å snike seg ut og finne seg en rød bastardkjæreste. Ble pene barn, men ikke helt planlagt at de ikke skulle være rene skogkatter ;) Ja. Christin er veldig hyggelig :)

Her er ett bilde jeg tok idag av to flotte Tigris avkom. To jenter - (N)Tigersmilets Gabriella Tigrisdatter og (N)Tigersmilets Gyda Tigrisdatter. De er snart fem måneder gamle :)

1450089_10151789527027861_363853341_n.jp

  • Like 3
Skrevet

Nja, jeg tror nok han er fra OK oppdrett, bare familien som ikke tør å irettesette han overhodet. De har aldri hatt katt før. Og han får lov til alt. F.eks sove på soverommet. De nekter å lukke døra, for da majuer han så. Så han ligger på soverommet, og klorer alle kroppsdeler som ligger utenfor dyna, biter i tær etc… Fri oppdragelse, tro meg jeg har prøvd å si i fra :aww: De blir bare sure også blir det krangel :lol: "han vokser det av seg". 1,5 år and going strong gitt. Og vinduet kan de jo ikke ha åpent på soverommet, for da kan han jo stikke av. Fatter ikke at de takler det på sommern, hadde pælma enten katta eller meg selv ut fra det huset på 1-2-3 :P "It's me or the cat!" :lol:

Ja, ok. Kanskje litt begge deler da :P Er jo greit med noen grenser, blir som regel litt bedre da :)

Guest Gråtass
Skrevet

Tenker med engang at den Briten kommer fra et oppdrett hvor det ikke er satt skikkelig krav til avl eller at den ikke har blitt håndtert på en skikkelig måte. Merker stoor forskjell fra rasekatt(NFO) og huskatt. Det merkes når man legger litt mer i oppdrettet og kattene blir håndtert og oppdratt skikkelig :)

Det syns jeg var en underlig generalisering. Min erfaring er nemlig helt motsatt: rasekattene jeg har møtt, har vært avskyelig bortskjemte og uoppdragne, mens huskattene har vært svært håndterlige og greie.. Uten at jeg sier det nødvendigvis gjelder alle.
Skrevet

Usj! Ganske fri oppdragelse her også, går på bord osv, men de biter da vitterlig ikke! Har prøvd å prøvesmake litt, men da skal du ha noe som lukter goooooodt på fingeren din altså og samtidig omtrent stappe den opp i tryne på henne! Og det er kun hunkatten som prøver på det, og hun gir seg med en gang hun får beskjed om å slutte :P

Skrevet

Det syns jeg var en underlig generalisering. Min erfaring er nemlig helt motsatt: rasekattene jeg har møtt, har vært avskyelig bortskjemte og uoppdragne, mens huskattene har vært svært håndterlige og greie.. Uten at jeg sier det nødvendigvis gjelder alle.

Det varierer selvsagt, men det er min erfaring. Avhenger nok av hvilket hjem kattungene kommer fra, og hvordan de blir oppdratt i sine nye hjem.

Skrevet

@ Sibirkatten er mest allergivennlige ja :) Oppdretteren til Sibirhannen vår har allergisk datter, og hun reagerer ikke på sibbene i huset der :) Typen til andre søstra mi reagerer nok på sibbene. litt vanskelig å si, men det ser hvertfall sånn ut.

  • Like 1
Skrevet

Varierer sikkert litt fra rase til rase, men hovedgrunnen til at jeg har rasekatter er gemyttet. Så mye mer håndterlige, så mye mer menneskeorienterte og sosiale.

  • Like 2
Skrevet

@ Sibirkatten er mest allergivennlige ja :) Oppdretteren til Sibirhannen vår har allergisk datter, og hun reagerer ikke på sibbene i huset der :) Typen til andre søstra mi reagerer nok på sibbene. litt vanskelig å si, men det ser hvertfall sånn ut.

Takk :)

Skrevet

Jeg er veldig avstandsforelsket i siamesere og orientalsk korthår, det er nydelige katter :ahappy: Er det noen som kan fortelle litt om gemyttet på disse? Jeg har hørt at de kan være litt vel krevende, aktive og selskapssyke, men så er det liksom hva er krevende, aktiv og selskapssyk?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...