Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasekatt entusiaster


Chako
 Share

Recommended Posts

Jeg er veldig avstandsforelsket i siamesere og orientalsk korthår, det er nydelige katter :ahappy: Er det noen som kan fortelle litt om gemyttet på disse? Jeg har hørt at de kan være litt vel krevende, aktive og selskapssyke, men så er det liksom hva er krevende, aktiv og selskapssyk?

Siameser er liksom katteverdens svar på hund :) De er pratsomme og selskapssyke :ahappy: De vil helst være i samme rom. Jeg drømmer om en siameser en vakker dag!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror forresten at jeg følger deg på Instagram.. Tigris er skikkelig fin, og datteren Gabriella er også vakker Lille Gabriella ca 13 uker gammel på bildet.

Maine Coon Har et lite oppdrett. Registrert i to forskjellige forbund (FIFé og TICA), sitter som leder i den norske raseklubben, hatt to kull, hovedfokus på å kombinere kjente showlinjer med mer uk

Vi har en herlig bengalpus ved navn Zelda. Vi har henne på helfòr, så etterhvert blir det små Zeldakopier å oppdrive.

Posted Images

Siameser er liksom katteverdens svar på hund :) De er pratsomme og selskapssyke :ahappy: De vil helst være i samme rom.

Akkurat det gjelder ganske mange raser. Det sies akkurat det samme om maine coon og, "kattens svar på hund". Men en hund kan være så mangt. Orientaler-rasene er kanskje mer kattens svar på bc, mens maine coon er mer labrador.

Forskjellen, slik jeg har oppfattet det, ligger mer i hva de KREVER. En maine coon er stort sett fornøyd med å bare få være med, mens en siameser/orientaler er nok noen hakk mer intelligent, og krever å få brukt seg mer. De krever mer fysisk aktivisering for å bli tilfreds, og også gjerne mental. Og det er MYE lyd i dem. Det er generelt mye katt. For at de skal være fornøyde bør de være flere enn én (det gjelder egentlig alle katter syns jeg, men noen mer kritisk enn andre), bør ha nok klatre- og lekemuligheter til å stimulere seg selv, i tillegg til litt ekstra-aktivisering fra eiernes side. Det er ingen umulighet å ha en slik katt, men man skal trives med det. Jeg tror personlig jeg ville blitt litt smågal av det :P

Et youtubeklipp for å illustrere pratekattunge. De er nå veldig søte og sjarmerende da :wub:

http://www.youtube.com/watch?v=BkPtO7nAlpA

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg liker intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme hunder, da bør jo intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme katter også være noe for meg? :D

Når de burde være flere enn 1, så holder det kanskje ikke at de bor med hunder? Det bør være flere enn 1 katt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker egentlig alle typer katter, slanke og bollete, krøllete, glatthårede eller nakne :wub: , men kommer ikke til å ha langhårspus tror jeg, selvom sambo drømmer om Maine Coon.

Prinsessen min er en orientaler/burmesermix som jeg er mer glad i enn det meste annet. Veldig orientalerpreg på henne i personlighet og ikke minst lyd ;)

207150_10150510343065381_2712160_n.jpg

froya.jpg

Litt etter vi fikk Frøya for fem år siden var vi også i Sverige og hentet vår første Selkirk Rex. En skikkelig herlig krøllete krembolle med navn Bernard.

DSC_0752.jpg

120409-1.jpg

Han og Frøya hang sammen som erteris.

2109092.jpg

3107091.jpg

Han stakk dessverre ut en kveld og ble påkjørt og døde før han ble 3 år..

For halvannet år siden overtok vi en voksen Selkirk Rex med navn Leroy. En ganske annen type enn Bernard, men like fullt en herlig krøllepus.

16799_10152431296560381_683947869_n.jpg

Dessverre ville ikke skjebnen det annerledes enn at vi også mistet han altfor tidlig :no: I sommer fant jeg han død på sofaen, sovnet inn bare 6 år gammel.. Kjenner jeg blir rimelig emosjonell av å se på gamle bilder, savner dem veldig..

Frøya er ikke overbegeistret for andre katter, så derfor blir det hund i stedet for ny katt denne gangen. Får vi oss noengang et hus og god plass blir det absolutt flere pusekatter!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg liker intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme hunder, da bør jo intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme katter også være noe for meg? :D

Når de burde være flere enn 1, så holder det kanskje ikke at de bor med hunder? Det bør være flere enn 1 katt?

Jeg syns det bør være flere katter. De har et eget språk og en hund eller menneske vil aldri kunne erstatte plassen til en annen katt. Unntak finnes selvfølgelig. Men det betyr ikke at man må ha to av samme rase. En huskatt kan være mer enn bra nok om man ikke vil/kan ta seg råd til flere rasekatter, men man ser tydelig på katter som har vokst opp sammen, at de har utrolig stort utbytte av hverandre :)

Edit: legger ved noen bilder av kattene mine for å illustrere :wub:

1209122_10202457751151447_300329259_n.jp

1378283_10202457772551982_1355123019_n.j

1383323_10202457836193573_2016384518_n.j

Endret av Puttiva
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg liker intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme hunder, da bør jo intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme katter også være noe for meg? :D

Når de burde være flere enn 1, så holder det kanskje ikke at de bor med hunder? Det bør være flere enn 1 katt?

Hva synes du om lyd da? Orientalere er katter som prater med deg om du ser på de, eller snakker til de, og kan være rimelig høylydte dersom de ikke får viljen sin :) Og er du så slem at du sier "nei" til pus får du garantert kjeft tilbake :P

Hunder erstatter ikke andre katter. Spesielt om du skal ha innekatt bør du ha to. Ser på min egen frøken etter at hun ble alene for snart ett år siden. Hun er mye mer krevende nå, enn da hun hadde Max å øse all oppmerksomhet på. Hundene er bare ikke gode nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Maine Coon - forever

Jeg har hatt katt i hele mitt liv, inntil for snart 6 år siden - perser, huskatter og MAINE COON. Balou er den herligste katten jeg har hatt - for en figur han var. Stor, blå og skikkelig laidback. ELSK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva synes du om lyd da? Orientalere er katter som prater med deg om du ser på de, eller snakker til de, og kan være rimelig høylydte dersom de ikke får viljen sin :) Og er du så slem at du sier "nei" til pus får du garantert kjeft tilbake :P

Hunder erstatter ikke andre katter. Spesielt om du skal ha innekatt bør du ha to. Ser på min egen frøken etter at hun ble alene for snart ett år siden. Hun er mye mer krevende nå, enn da hun hadde Max å øse all oppmerksomhet på. Hundene er bare ikke gode nok :)

Vel, Marikatten er en skravlekatt, selv om hun ikke direkte mjauer så mye, så "knirker" og prater hun, og jeg syns det er både koselig og morsomt. Men Marikatten er huskatt, jeg veit ikke hvordan orientalerene er i forhold til henne. Om jeg vil synes at de er masete, f.eks. Jeg tror ikke det, fordi jeg liker jo hunder som kan oppfattes som masete, men jeg har ingen erfaring med orientalere, så jeg veit rett og slett ikke :)

Ikke misforstå, jeg liker katter fordi de er katter, så jeg vil ikke ha katt som er hund, men med tanke på at jeg har sansen for førerorienterte og selskapssyke hunder, så ser jeg jo for meg at jeg hadde syns det var ålreit med en katt også.

En ting jeg har tenkt litt på, er om det er mulig å få katter som kan være med rundt sånn som hunder. Ikke sant, da jeg var liten så var mamma og pappa campingvogn-entusiaster, så vi farta mye rundt med campingvogn, de var med i en campingvogn-klubb og sånne ting. Jeg husker at en av de andre i den klubben hadde et par persere de pleide å ha med seg, de gikk i sele og bånd når de ikke var lukket inne. Hvor sannsynlig er det at man kan få en katt til å trives med et sånt liv? "Må" det være perser? For de så jo ut til å trives.. Nå har ikke jeg campingvogn (enda :P ), men det hender jeg reiser bort over helgen f.eks, og det hadde vært veldig praktisk å kunne ta med seg kattene :lol: Men det er jo en forutsetning at de vil trives med det, ikke sant? Med hunder så er det jo veldig enkelt, de er hjemme der jeg er hjemme, liksom. Kan katter leve et sånt liv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg har tenkt litt på, er om det er mulig å få katter som kan være med rundt sånn som hunder. Ikke sant, da jeg var liten så var mamma og pappa campingvogn-entusiaster, så vi farta mye rundt med campingvogn, de var med i en campingvogn-klubb og sånne ting. Jeg husker at en av de andre i den klubben hadde et par persere de pleide å ha med seg, de gikk i sele og bånd når de ikke var lukket inne. Hvor sannsynlig er det at man kan få en katt til å trives med et sånt liv? "Må" det være perser? For de så jo ut til å trives.. Nå har ikke jeg campingvogn (enda :P ), men det hender jeg reiser bort over helgen f.eks, og det hadde vært veldig praktisk å kunne ta med seg kattene :lol: Men det er jo en forutsetning at de vil trives med det, ikke sant? Med hunder så er det jo veldig enkelt, de er hjemme der jeg er hjemme, liksom. Kan katter leve et sånt liv?

Absolutt :) Katter, som hunder, tilpasser seg det livet dem er vant med. Bare sjeldent noen tar seg bryet å sosialiserer og miljøtrener katter på samme linje som hunder ;)

Har hatt katter i begge ender av skalaen og selvom jeg liker den rolige og stille britte-typen, så er det noe spesielt med orientalere ❤️ Min (som jeg la ut bilder av på forrige siden) er blanding, men helt klart mest orientaler som slår ut der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til en viss grad, men krever nok mer tilvenning enn en hund. Alle katter kan lære å gå i bånd, men man må begynne treningen tidlig. Hvor stort utbytte de får av det er nok individuelt. Jeg har en som hadde digget et slikt liv (hun er av den krevende typen), og en som sannsynligvis hadde syntes det var noe herk (hun er av den laidbacke typen). Den første katten min levde et slik liv de første par årene sine. Hun gikk stort sett løst, men så ut til å elske et slikt aktivt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Marikatten er en skravlekatt, selv om hun ikke direkte mjauer så mye, så "knirker" og prater hun, og jeg syns det er både koselig og morsomt. Men Marikatten er huskatt, jeg veit ikke hvordan orientalerene er i forhold til henne. Om jeg vil synes at de er masete, f.eks. Jeg tror ikke det, fordi jeg liker jo hunder som kan oppfattes som masete, men jeg har ingen erfaring med orientalere, så jeg veit rett og slett ikke :)

Ikke misforstå, jeg liker katter fordi de er katter, så jeg vil ikke ha katt som er hund, men med tanke på at jeg har sansen for førerorienterte og selskapssyke hunder, så ser jeg jo for meg at jeg hadde syns det var ålreit med en katt også.

En ting jeg har tenkt litt på, er om det er mulig å få katter som kan være med rundt sånn som hunder. Ikke sant, da jeg var liten så var mamma og pappa campingvogn-entusiaster, så vi farta mye rundt med campingvogn, de var med i en campingvogn-klubb og sånne ting. Jeg husker at en av de andre i den klubben hadde et par persere de pleide å ha med seg, de gikk i sele og bånd når de ikke var lukket inne. Hvor sannsynlig er det at man kan få en katt til å trives med et sånt liv? "Må" det være perser? For de så jo ut til å trives.. Nå har ikke jeg campingvogn (enda :P ), men det hender jeg reiser bort over helgen f.eks, og det hadde vært veldig praktisk å kunne ta med seg kattene :lol: Men det er jo en forutsetning at de vil trives med det, ikke sant? Med hunder så er det jo veldig enkelt, de er hjemme der jeg er hjemme, liksom. Kan katter leve et sånt liv?

Lyden er litt mer gjennomtrengende på en orientaler enn huskatt. De har litt mer volum på en måte :) Du kan evnt sett om du får besøkt en oppdretter? Ellers synes eg mange av de er litt klengete, skal ligge inntil deg i sofaen, og henger på deg som en "apekatt" når du bærer de.

Mine katter har alltid vert med rundt omkring. Så lenge du begynner tidlig med sele burde det være ok. Min orientalermix synes riktignok at seler er fandens oppfinnelse, mens huskatten syntes det var storveies å få på sele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig ikke noe kattemenneske, men må ærlig innrømme jeg har fått øynene opp litt for katter, ikke helt bra egentlig :lol: Eller, har hatt katt så lenge jeg kan huske, og katten jeg vokste opp med lever enda (bare hos min mor hvor hun trives best), men har aldri vært noe stor kattefan da, for å si det slik. Ble glad i en ene ungkatta vi over tok, men dessverre ble hun påkjørt veldig ung :no:Vi har en 18 år gammel katt nå, som vi overtok i fjor (tidligere eiere ville egentlig avlive han, enda han var helt frisk), og som jeg er blitt veldig glad i, men ikke på samme måte liksom som pusen hos min mor, hehe. Timmy (som han heter) og samboer har funnet tonen da (han er kattemenneske) så Timmy trives her selv om han ikke er så begeistret for hunder! :P

Sånn ellers har jeg snust litt på rasekatter. Så langt har vi bare hatt blandingskatter, og jeg kunne gjerne tenkt meg en rasekatt egentlig! Jeg har lite peil på gemyttene til de forskjellige kattene, har lest litt men ja, ikke så mye. Så de favorittene jeg har er liksom i hovedsak basert på utseende for å si det slik :lol: Men jeg vil selvsagt gå dypere inn i rasene den gangen den blir aktuelt å anskaffe en rasekatt, noe som ikke er nå dessverre.

Så ja, de som er favorittkattene mine blant de få rasene jeg kjenner er da:

- Savannah
- Bengal
- Maine coon
- Sphynx
- Ragdoll
- Norsk Skogkatt

Også etter å ha skumlest igjennom tråden her og oppdaget det som het Toyger, ble jeg helt fasinert og betatt, så tror den også havnet å favorittlisten min :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de rasene der havner nok bengal, savannah og toyger litt i samme kategori. Aktive, og tildels krevende hybridkatter. Toyger og savannah kan være vanskeligere å få tak i, fordi det er så få av dem i landet. Såvidt jeg vet er det en eller to savannahoppdrettere og ingen toygeroppdrettere i landet (hvis ikke det har skjedd noen store endringer i det siste). Sphynxen er og ganske aktiv, men skiller seg litt ut mtp stell og hold fordi de ikke har særlig med pels og derfor krever litt ekstra på andre områder igjen. Maine coon og norsk skogkatt er nok ganske like i stell og krevenhet, sosiale, men ikke overaktive raser. Ragdollen kommer nok nederst på lista som den roligste av dem alle. Pelsstellmessig er de tre siste er ganske like. Skal være lettstelte enkle katter, men unntak finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Puttiva Takk for flott info! :) Jeg er spesielt fascinert av Savannah'en! Vet det ikke er så mange oppdrettere av den, men en vet jeg om, fordi den ligger i samme fylke som meg faktisk en times kjøring unna her hvor jeg bor! Jeg liker litt krevende dyr jeg da, men som sagt er det aboslutt ikke noe plan om å anskaffe seg rasekatt enda - selv om det er veeeeeldig fristendes! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...