Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken gren er best?


MegaMarie

Hvilken gren er best?  

35 stemmer

  1. 1.

    • Spor
      7
    • Lydighet
      8
    • Agility
      12
    • Utstilling
      8


Recommended Posts

Det er enkelte som kaller utstilling en sport, hva får folk til å gjøre det? Utstilling er ikke en konkurranse hvor hunden bruker nese, hode eller sanser, og de får ikke vist sine bruksegenskaper - så hvorfor kalle det en sport? Det er jo alt annet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er utstilling en sport? :?

Jeg har ingen erfaring med agility.Men liker godt lydighet og spor.

Vet ikke hva jeg foretrekker,jeg er av typen som blir fort lei av å trene det samme så favorittene varierer :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er enkelte som kaller utstilling en sport' date=' hva får folk til å gjøre det? Utstilling er ikke en konkurranse hvor hunden bruker nese, hode eller sanser, og de får ikke vist sine bruksegenskaper - så hvorfor kalle det en sport? Det er jo alt annet..[/quote']

sport er vel egentlig mer en fellesbetegnelse på hva man kan gjøre med, og bruke hund til. Betyr kanskje ikke nødvendigvis at hunden må bruke sine egenskaper? ikke vet jeg..må jo si jeg synns det var en detalj og henge seg opp i da :D:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er enkelte som kaller utstilling en sport' date=' hva får folk til å gjøre det? Utstilling er ikke en konkurranse hvor hunden bruker nese, hode eller sanser, og de får ikke vist sine bruksegenskaper - så hvorfor kalle det en sport? Det er jo alt annet..[/quote']

Er enig med Charlotte her..Greit at det er viktig at hunden er etter rasestandaren men det finner man jo gjerne ut etter et par utstillinger.Etter blir det etter min mening bare et slags misseshow for hund og eier.Jeg ser ikke helt den sportslige prestasjonen i det desverre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke jeg heller, overhodet. Jeg har spurt flere hva de satser på med hunden sin, og da er det mange som svarer utstilling - som om det er en prestasjon fra fører eller hundens side. Kanskje litt overfladisk å skulle satse innen utstilling? Hva med konkurranser der hunden faktisk presterer noe som ikke flaks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med Charlotte her..Greit at det er viktig at hunden er etter rasestandaren men det finner man jo gjerne ut etter et par utstillinger.Etter blir det etter min mening bare et slags misseshow for hund og eier.Jeg ser ikke helt den sportslige prestasjonen i det desverre..

For egen del drar jeg såpass mye på utstillinger som jeg gjør pga det sosiale, og etter hver utstilling sitter jeg igjen med flere nye kunnskaper (f.eks å få på kritikken at hunden har dårlig vinkling, løs bak/foran etc, så kan man gå hjem og prøve og se det selv. Veldig lærerikt!). i tillegg vil jeg lære mer om andre individer og raser, men det er jo fordi jeg driver med handling også av andres hunder:-)

Ellers liker jeg lydighet best. Det er en utrolig vanskelig sport hvor det er mye som spiller inn. På treningen kan hunden gå perfekt, men på konkurranse en dag er hunden plutselig mer stresset/"slapp" enn vanlig, og man må gå hjem og trene videre. Det er en sport hvor man alltid har noe å trene på. Ingenting går alltid perfekt på en konkurranse (det er sjelden man oppnår full poengsum)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Chicka liker jeg lydighet best, hun elsker den grenen også.

Neste hund vet jeg ikke hva jeg kommer til å satse på, men det blir iallefall utstilling og lydighet, så får vi se hvordan hundens interesser og ferdigheter er og hva vi bygger på. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...