Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sansa har blitt veldig opptatt av babyen. Det har hun ikke vært før. Nå som babyen har begynt å komme seg rundt på gulvet på egenhånd har interessen for babyen bare blitt større og større.

Hunden legger seg nesten alltid i nærheten av babyen om hun er på gulvet og det kan virke som om hunden oppmuntrer babyen til å krype bort til seg. Problemet er at sansa har begynt å slikke veldig mye på babyen når hun ligger på gulvet. hun går tett inntil og kommer med reale vaskerunder på hender hode og ansikt. Vi synes dette er litt voldsomt og litt ekkelt, særlig i ansiktet.

Kan vi bli for strenge med at dette ikke er lov? Vi vil jo ikke at Sansa skal forbinde noe negativt med babyen, men vi vil jo ikke at hun skal holde på med denne voldsomme rundsleikingen heller. Det ser ut som om både babyen og Sansa har glede av dette nye samspillet, men vi synes at hundetungen kan forbli i hundemunnen :P

Skrevet

Vi er ikke kommet så langt som dere, men jeg har hele tiden vært veldig på at det er ok å være i nærheten av babyen så lenge de er forsiktige, blir de bråe så ryker de unna fort. Men om kasko begynner å skal vaske så avleder jeg bare - kjefter ikke, bare avbryter vennlig. Tenker at vi ikke kjefter i nærheten av baby med mindre det er krise, nettopp for at det skal være positivt. Gav det mening?

Skrevet

Vi er ikke kommet så langt som dere, men jeg har hele tiden vært veldig på at det er ok å være i nærheten av babyen så lenge de er forsiktige, blir de bråe så ryker de unna fort. Men om kasko begynner å skal vaske så avleder jeg bare - kjefter ikke, bare avbryter vennlig. Tenker at vi ikke kjefter i nærheten av baby med mindre det er krise, nettopp for at det skal være positivt. Gav det mening?

Ja, men det er ikke så lett å avlede, for å vaske babyen er jo det beste som finnes plutselig! I dag løp hun bort til meg og fikk godbit før hun løp tilbake til babyen. Avleder jeg med leke blit hun så voldsom og kaster kongen på babyen eller slenger tauknuta på henne :P Babyen har på bare få dager blitt super! Men så har hun jo nettopp begynt å krype bortover i tydelig målrettet vei og ligger ikke lengre og bare kaver på gulvet uten mål og mening. Det virker som om Sansa responderer med den lille på et vis som hun ikke har gjort før. At det har blitt et samspill dem i mellom som tydelig går begge veier siden de stadig søker mot hverandre.

Skrevet

Ja, men det er ikke så lett å avlede, for å vaske babyen er jo det beste som finnes plutselig! I dag løp hun bort til meg og fikk godbit før hun løp tilbake til babyen. Avleder jeg med leke blit hun så voldsom og kaster kongen på babyen eller slenger tauknuta på henne :P Babyen har på bare få dager blitt super! Men så har hun jo nettopp begynt å krype bortover i tydelig målrettet vei og ligger ikke lengre og bare kaver på gulvet uten mål og mening. Det virker som om Sansa responderer med den lille på et vis som hun ikke har gjort før. At det har blitt et samspill dem i mellom som tydelig går begge veier siden de stadig søker mot hverandre.

:lol: Skjønner! Nei da vet jeg ikke, fortsett å avlede kanskje? Gi opp? :lol:

Skrevet

Monti er ikke sånn superinteressert i Tuva egentlig. Men Tipsy derimot kliner seg oppi henne ved alle anledninger. Veldig dumt, for da klarer jo Tuva å lugge til. Det er selvsagt ikke aktuelt, så her er løsningen å be Tipsy gå og legge seg et annet sted hver gang hun prøver å legge seg ved Tuva. Så får hun helle være med oss når jeg er på gulvet med de og kan passe på.

Montien derimot legger seg gjerne i nærheten han og, men 2-3 meter unna, så han fungerer også som en motivator i forhold til krabbing :lol: Hun er ikke så kjapp enda, så han flytter jeg greit på før hun rekker frem. :) Men ja, jeg passe rpå konstant. og ber henne vennlig men bestemt om å legge seg et annet sted. Tuva blir redd om jeg hever stemmen så det er ikke noe hyggelig ;)

Skrevet

Nå er vel bakterier i hundemunnen mindre farlige for mennesker enn bakterier i menneskemunnen (du har større sjanse for å få en heftig infeksjon om du blir bitt av menneske enn av hund, og du har større sjanse for å bli sjuk om du kliner med menneske enn med hund), men ser jo at det kanskje kan bli litt heftig. :P

Prøve å si rolig NEI når hun blir for sleikete? Altså. Hvis bikkja hadde drivi sånn på MEG så hadde jeg jo sagt tydelig ifra at det ikke var greit. Og hunden hadde jo ikke vært mindre glad i meg likevel. Om bikkja hadde rundvaska katten og katten ikke likte det hadde jeg også sagt ifra at det ikke var ok uten at jeg hadde forventa at katten ble noe negativt for hunden likevel. Så kan ikke helt se at det skal være annerledes med baby? Så lenge hunden LIKER babyen, så tror jeg ikke du snur det veldig bare ved å "korrigere"/nekte atferd du ikke liker. Du hadde jo ikke latt bikkja hoppe på babyen heller, det er bare en annen atferd du ikke vil ha? :)

Skrevet

Høres ut som Joshi jo :lol: Hun vil gjerne vaske inni munn, nese og ører på babyene. Jeg tenker ikke at det nødvendigvis er så ekkelt, men hun blir så intens, så jeg er redd de ikke skal få puste :lol: Så jeg plukker henne opp og setter henne et annet sted. Hun går tilbake til baby for å slikke mer, jeg plukker henne vekk. Tenkte å satse på at det synker inn etterhvert :P

Skrevet

Med Fyda sa jeg bare "kutt ut" om hun ble for intim. Jeg brydde meg ikke så mye om slikking så lenge det ikke ble en obsession, men noen ganger ble hun litt for nær for H, så da sa jeg bare slutt. Putle kan bli veldig leken og bumpete, da bare kaller jeg henne til meg. Hun har null lydighet. ( :lol: )

Her i huset er jeg glad i å la hund og barn få utvikle et mest mulig naturlig forhold seg i mellom. Her får de finne ut av hverandres grenser ved å prøve å feile litt. Jeg blander meg minst mulig. Men jeg skjønner godt at om hunden får oppheng på å sleike så ønsker du å avbryte, det er ikke positivt for noen egentlig.

Skrevet

Linux begynte på samme måten da L var i den alderen; plutselig var den der lille litt interessant, og han skulle slikke og fikse og ordne (og dytte borti med potene, og liksom se om han kunne velte henne)... Jeg har bare vennlig men bestemt sagt at han skal passe seg, og det har etterhvert blitt en innarbeidet "kommando" som jeg bruker stadig vekk, både når han blir for innpåsliten og voldsom (man skulle gjerne ha bumpa den der lille plagånden litt...) og nå L blir for innpåsliten og Linux ikke ser den der prosjektilen av et barn som hylende kommer for å overfalle han (jeg er litt redd for hans refleksreaksjoner hvis han plutselig har en etteråing over seg, så da har min refleksreaksjon blitt et helt rolig pass deg, så er han obs;)

Skrevet

Jeg sier bare strengt nei til Balrog han slikker for mye, tror ikke han forbinder babyen med noe negativt av den grunn. Sier bra når han slutter.
Men det skal sies at nå er det Johanne som er for innpåsliten på hundene , ikke omvendt. Hvis Balrog da "forsvarer" seg med slikke - attack så synte jeg det er helt greit, da fjerner jeg heller babyen. Syntes slikking er en fin måte å si fra om at hun er litt mye på :P

Edit: æsj rare bokstaver?

Skrevet

Jeg sier bare strengt nei til Balrog han slikker for mye, tror ikke han forbinder babyen med noe negativt av den grunn. Sier bra når han slutter.

Men det skal sies at nå er det Johanne som er for innpåsliten på hundene , ikke omvendt. Hvis Balrog da "forsvarer" seg med slikke - attack så synte jeg det er helt greit, da fjerner jeg heller babyen. Syntes slikking er en fin måte å si fra om at hun er litt mye på :P

Edit: æsj rare bokstaver?

Jeg la merke til det nå som du nevnte det, at når Sansa legger seg inntil og Isabel begynner å dra for mye i pelsen så er det da Sansa blir mest pågående i slikkingen. Kanksje det er et slags forsvar? Men hvorfor legger hun seg der da?

Hun rundsleiker babyen om hun bare går forbi på gulvet også, men det er mer intenst når Sansa legger seg inntil. Men om Sansa ikke vil bli dratt så mye i pelsen og bli pella på, så trenger hun jo ikke legge seg ved babyen heller?

Om babyen er på fanget blir hun ikke lagt merke til, det er sjelden hun i det heletatt kommer bort til meg om jeg har babyen på fanget. Ligger babyen i vippestolen på gulvet, legger Sansa seg inntil og slikker ikke. Men baby på gulvet = stor stas og stormende jubel!

Skrevet

Jeg ser veldig tydelig forskjell på Aiko (eller Sleiko som hun kalles i visse situasjoner :P ) når hun vasker fordi hun vil være nær og kjærlig, og når hun sleiker for å "avlede" et intenst barn eller voksne som skal kooose på måter hun synes blir litt mye. Når det blir litt mye shibalove i omløp, sier jeg bare rolig "ikke vaske" til henne og fjerner hender. At Sansa legger seg inntil betyr jo ikke at hun vil bli dratt i pelsen, og at hun slikker voldsomt for å "avlede" ungen synes jeg er helt naturlig.

Skrevet

Jeg ser veldig tydelig forskjell på Aiko (eller Sleiko som hun kalles i visse situasjoner :P ) når hun vasker fordi hun vil være nær og kjærlig, og når hun sleiker for å "avlede" et intenst barn eller voksne som skal kooose på måter hun synes blir litt mye. Når det blir litt mye shibalove i omløp, sier jeg bare rolig "ikke vaske" til henne og fjerner hender. At Sansa legger seg inntil betyr jo ikke at hun vil bli dratt i pelsen, og at hun slikker voldsomt for å "avlede" ungen synes jeg er helt naturlig.

Det ligner på hvordan Isac reagerer ved kloklipp, napping og børsting - når det er ubehagelig kommer han helt oppi fjeset mitt for å slikke, samtidig som han logrer. En slags "heiii, kom igjen a, kutt ut, se jeg er jo så grei, ikke vær slem". Logisk forklaring på Sansas atferd, synes jeg! :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg sier bare strengt nei til Balrog han slikker for mye, tror ikke han forbinder babyen med noe negativt av den grunn. Sier bra når han slutter.

Men det skal sies at nå er det Johanne som er for innpåsliten på hundene , ikke omvendt. Hvis Balrog da "forsvarer" seg med slikke - attack så synte jeg det er helt greit, da fjerner jeg heller babyen. Syntes slikking er en fin måte å si fra om at hun er litt mye på :P

Edit: æsj rare bokstaver?

Akita begynner også med slikke-attack om E blir litt for mye. Veldig greit, for en svær rottistunge i ansiktet gjør at hun bare MÅ flytte seg :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...