Gå til innhold
Hundesonen.no

Besøker dere valpen før dere henter den om det er lang vei?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt h

DET er veldig sant. Vi har 7 som skal i nye hjem og alle har besøkt en gang og jeg merker at bare å få alt det til å klaffe var ikke bare bare, så glad ikke alle 7 ser for seg ukesbesøk Besøker en

Det er stor forskjell på å dra å besøke valpen en gang eller to før man får den, og dra en gang i uka. Valpekjøperne er en del av pakka ja, men jeg hadde overhode ikke satt pris på ukentlige besøk av

Noomis oppdretter bor litt over 5 timers kjøring unna her, og jeg besøkte Noomi kun da det var på tide å plukke valp. Å kjøre 5 timer hver vei for å besøke en valp som ikke skjønner at den skal flytte til meg om noen uker, er vel ikke det jeg gjør oftest. Koste meg med oppdateringer på mail, SMS, FB og blogg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tre siste hundene har vi kjøpt fra steder som er minimum 9 timer unna med bil(én vei). Vi besøkte to av tre valpekull, men bare én gang hver plass, og da var det blant annet for å velge valp. Ved leveringstid ble den ene levert til et familiemedlem som var på besøk i samme by og den andre ble sendt alene med fly. Forrige gang kjøpte vi valp fra utlandet, og da ble valpebesøk kombinert med en liten ferie.

Den ene gangen hvor valpekullet ikke ble besøkt kom oppdretter og valp med fly fra Finnmark og leverte valp til oss i forbindelse med at vedkommende skulle reise med jobben sin.

I utgangspunktet vil jeg jo anbefale alle å ta seg turen for å se på valpekullet og møte de andre hundene til oppdretter osv., spesielt hvis det er første hund eller hvis man er litt usikker på rasevalget, men det kommer jo også litt an på hva du er ute etter etc. Skal du "bare" ha en turkamerat er kanskje ikke valpebesøkene fullt så viktig som hvis man er ute etter en ny brukschampion?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja :) Leahs oppdretter bor utenfor Stockholm, det er vel en 7 timers kjøring herfra. Vi var der og kikket da de var 5 uker, fordi jeg ville se på de bare. Jeg vurderer å dra og se på det neste kullet til moren til Leah også, selv om jeg bare står på en kanskje-liste der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg gjorde det med Yaris for å velge ut hvem som skulle flytte til meg. Men jeg tok fly, rett og slett fordi det var like dyrt/billig som å kjøre.

Nå var jeg så heldig at han ble levert på døra når han var gammel nok, siden oppdretter allikevel skulle inn til hovedstaden.

Denne siste gangen valgte jeg oppdretter mye nærmere, og jeg må si jeg var veldig takknemlig for det, samt muligheten til å besøke valpene mange mange ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Khelas oppdrettere bor ca 5 timer herfra, og jeg besøkte valpene en gang før henting. Jeg vil nok prøve å besøke alle kommende valper også, det er viktig å treffe dem før jeg henter syns jeg. Men er det mer enn 3-4 timer drar jeg ikke mer enn en gang pluss henting. Da jeg henta Khela kom oppdretterne og møtte oss halvveis, fordi de syns det var så lang vei for oss :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker det så lenge jeg har mulighet. Kodak besøkte jeg utenom Oslo, jeg kjørte fra Trondheim(ca 60 mil). Var ned en gang i tillegg til dagen jeg henta. Pia ble født i sverige ca 3 timers kjøring herfra, ble også besøkt en gang i tillegg til hentedag. Varga var jo ikke valp da, men jeg dro og så på henne i sverige ca 75 mil herfra. Kjøper helst ikke usett. Neste valp håper jeg og importere da blir det nok ikke og dra ned flere ganger for og hilse på valp og oppdretter, men jeg tenker at jeg drar nedover og tar en uke ferie i samme slengen. Da kan jeg kose meg litt, bli kjent med oppdretter, valp og miljø også ta med meg valpen hjem når ferien er ferdig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg kjøpte old english sheepdog, så tok jeg buss og tog for å dra oslo-malmø for å hilse på valpene. Snille pappa kjørte meg i bil da jeg skulle hente henne noen uker etterpå :) Det var absolutt verdt turen, men så var hun etterlengtet og planlagt lenge.

Den jeg har nå er blanding og ble anskaffet litt mer tilfeldig. Hilste på henne to dager før vi hentet henne. Da måtte vi bare kjøre et kort stykke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på besøk 2 ganger, ved 5 og 7 ukers alder. Henter henne den 16 :) Jeg bor i Bergen og oppdretter bor i Stavanger. Vi brukte ca 4,5 time hver vei med bil til Stavanger første gang. Andre gang dro jeg alene med buss, det tok 5 timer hver vei. Synes det har vært greit å kunne se valpene og møte oppdretter 2 ganger etter at valpene ble født :) Møtte også oppdretter og moren til valpene i sommer før parring,

Hadde jeg kjøpt hund fra f.eks, Sverige ville jeg nok holdt meg til å se valpene 1 gang før henting, men det ville også vært et minimum. Hadde nok ikke kjøpt en valp uten å ha møtt både de, moren til valpene og oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg mulighet vil jeg absolutt det. I alle fall med ny oppdretter, bare for å kjenne på følelsen av at det er helt riktig å kjøpe valp derfra. Det var bare tilfeldigheter at Monti ble min og det ble ikke klart før han var 5 uker og da var det veldig langt å reise 80-90 mil når vi uansett skulle hente han om 3 uker, da valgte vi å stole på alle anbefalinger og sånn vi fikk fra andre vi kjenner rundt om. :)

Og ellers er det sikkert like greit for oppdretter at jeg ikke bor for nært, da hadde jeg løpt ned døra hver dag :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg kunne kjørt/tatt kollektiv frem og tilbake på en helg ville jeg nok gjort det, ikke nødvendigvis for å hilse på valpen, men for å hilse på oppdretter og tispe (og gjerne pappa om mulig, selvfølgelig). Kommer litt ann på hvor godt jeg "kjenner" oppdretter/foreldredyr fra før av.

Jeg besøkte ikke oppdretteren til fjotten før vi skulle hente han da det var såpass langt å kjøre at det ikke lot seg gjøre uten å ta fri fra jobb og flybilletter var grisedyrt. Et evt besøk på forhånd hadde ikke gjort noe til eller fra.

Neste hund blir også meget mulig fra Sverige, har ikke noe veldig behov for å besøke oppdretter på forhånd om jeg har en god følelse og gode anbefalinger, og ikke oppdretter har sterkt ønske om besøk på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt hotell for valpekjøperne. :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt hotell for valpekjøperne. :lol:

DET er veldig sant. Vi har 7 som skal i nye hjem og alle har besøkt en gang og jeg merker at bare å få alt det til å klaffe var ikke bare bare, så glad ikke alle 7 ser for seg ukesbesøk :lol:

Besøker en gang selv om mulig, men ser ikke på det som nødvendig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt hotell for valpekjøperne. :lol:

Vi var så heldig å bli invitert ukentlig av oppdretter (etter valpene var 3-4 uker). Forstår at ikke alle orker dette, men for oss var det veldig hyggelig å ha en oppdretter som ønsket mye besøk. Og for oppdretter er det jo en gylden mulighet å bli godt kjent med sine nye valpekjøpere :)

Oppdretter ordnet de fleste av besøkene sånn at alle valpekjøpere som hadde anledning til å komme, kom til samme tid. En veldig grei løsning :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter til Tidi bor 12 timers kjøretur unna meg, så nei, det ble ikke noe besøk før henting av valp. Jeg hadde besøkt oppdretter et par måneder før, så hun visste hva jeg ønsket i en valp og litt om meg og tidligere erfaring. Da var det lettere for henne å velge ut hvilken valp hun mente passet til meg :) Jeg fikk også velge mellom to av valpene dagen før henting da jeg reiste bort en dag tidligere.

Oppdretter til Blondie bor en 7-8 timers kjøretur unna. Hun besøkte vi da hun var 5 uker og valgte oss Blondie, før vi fikk hente henne da oppdretter skulle på en utstilling bare 5 timer unna oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt hotell for valpekjøperne. :lol:

Jeg tenker jo at valpekjøper-besøk er en del av pakka jeg da, og har heldigvis foreløpig ikke fått hund fra en oppdretter som har gitt uttrykk for at min interesse for valpene er slitsomt eller upassende på noen som helst måte. Det er jo ikke sånn at man plutselig bare står på døra der - særlig ikke når oppdretteren bor flere timer unna, da er det som regel avtalt. Jeg håper at mine fremtidige valpekjøpere ikke får følelsen av å være masete og uvelkomne om de skulle ønske å se valpekullet jeg forhåpentligvis har til sommeren. Jeg ønsker meg engasjerte valpekjøpere, liksom.

Når vi skulle ha Leah, så kjente vi ikke til oppdretteren der i det hele tatt fra før av. Vi var helt nye på rasen, hun bor som før nevnt 7 timer unna så jeg kjente ingen som kjente henne, og hadde bare oppdrettet 1 kull fra før av. Hva folk skriver på hjemmesidene sine og hvordan folk faktisk er, er dessverre ikke nødvendigvis det samme, så når vi dro avgårde for å kikke på valpene når de var 5 uker gamle, så var det både for å se om det inntrykket vi hadde fått av hunder og oppdrettet stemte, og for å se om valpene faktisk var noe for oss. Jeg tipper at oppdretter til Leah også er glad for at hun fikk møte oss på ordentlig før vi sto der på trappa hennes og skulle hente valp, sånn at hun fikk se om hennes inntrykk av oss stemte.

Jeg kjenner jeg blir litt små-provosert over at det fremstilles som at man er masete og klengete om man vil besøke valpen sin før den hentes. Det er ganske mange oppdrettere som ikke vil selge valp til folk de ikke har hilst på før, så det er jo åpenbart ikke galt å besøke oppdretter og kullet. Det blir faktisk anbefalt å besøke oppdretter før man henter valp, sånn jevnt over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke siste kull jeg kjøpte fra nei. Shy bodde i Finland. :)

Masete at det kommer besøk? Så lenge de avtaler så kommer de når jeg er hjemme liksom. Og etter ett besøk eller to så sluttet jeg underholde sist og stakk ut med de voksene en tur. De er jo der for å besøke valpene, ikke meg. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker jo at valpekjøper-besøk er en del av pakka jeg da, og har heldigvis foreløpig ikke fått hund fra en oppdretter som har gitt uttrykk for at min interesse for valpene er slitsomt eller upassende på noen som helst måte. Det er jo ikke sånn at man plutselig bare står på døra der - særlig ikke når oppdretteren bor flere timer unna, da er det som regel avtalt. Jeg håper at mine fremtidige valpekjøpere ikke får følelsen av å være masete og uvelkomne om de skulle ønske å se valpekullet jeg forhåpentligvis har til sommeren. Jeg ønsker meg engasjerte valpekjøpere, liksom.

Når vi skulle ha Leah, så kjente vi ikke til oppdretteren der i det hele tatt fra før av. Vi var helt nye på rasen, hun bor som før nevnt 7 timer unna så jeg kjente ingen som kjente henne, og hadde bare oppdrettet 1 kull fra før av. Hva folk skriver på hjemmesidene sine og hvordan folk faktisk er, er dessverre ikke nødvendigvis det samme, så når vi dro avgårde for å kikke på valpene når de var 5 uker gamle, så var det både for å se om det inntrykket vi hadde fått av hunder og oppdrettet stemte, og for å se om valpene faktisk var noe for oss. Jeg tipper at oppdretter til Leah også er glad for at hun fikk møte oss på ordentlig før vi sto der på trappa hennes og skulle hente valp, sånn at hun fikk se om hennes inntrykk av oss stemte.

Jeg kjenner jeg blir litt små-provosert over at det fremstilles som at man er masete og klengete om man vil besøke valpen sin før den hentes. Det er ganske mange oppdrettere som ikke vil selge valp til folk de ikke har hilst på før, så det er jo åpenbart ikke galt å besøke oppdretter og kullet. Det blir faktisk anbefalt å besøke oppdretter før man henter valp, sånn jevnt over.

Det er stor forskjell på å dra å besøke valpen en gang eller to før man får den, og dra en gang i uka. Valpekjøperne er en del av pakka ja, men jeg hadde overhode ikke satt pris på ukentlige besøk av samtlige familier i et stort kull. Jeg setter heller pris på et par dagers besøk av valpene når man skal bestemme hvem som skal hvor som valpekjøper, og jeg trur at jeg hadde satt større pris på det som oppdretter også.

Jeg ønsker å treffe både mor og far, samt gjerne halvsøsken av kommende valp. Og så lenge avstanden tilsier at jeg har mulighet, dra og besøke de en gang rundt fordelingstidspunktet. Men ukentlige besøk har jeg ikke behov for. Men der er vi forskjellige. Både som valpekjøper og oppdretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kjøpte hund fra Gøteborg, og besøkte en gang før vi "fikk lov å kjøpe valp" og en gang mens valpene var små, og så henting. Oppdretter har en "regel" om at hun skal ha møtt de hun selger til (ingen regel uten unntak selvfølgelig) og jeg ville i tillegg se valpene rett før henting for å gjøre meg opp en mening om de valpene som var aktuelle... Jeg tror jeg var så innstilt på at vi skulle reise langt at jeg ikke så på det som et problem. Men det skal sies at vi fikk låne bil/hadde bil de gangene vi var nedover, da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...