Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinæren vår ga ikke ormekur ved 3 måneder...


Recommended Posts

Jeg oppdaget spolorm i bæsjen til Emmy i morges, og vi dro til veterinæren. Fikk bekreftet at det var spolorm, og fikk ormekur. Det viser seg da at Emmy skulle hatt ormekur ved 3 mnd alder, og igjen ved 6 mnd. Hun er 5 mnd nå.

Vi var hos veterinæren da hun var 3 mnd for å få vaksine, og spurte da om det var noe annet hun skulle ha. Nei, fikk vi til svar, hun skulle ikke ha noe før hun skulle ha vaksine igjen ved ett års alder.

Er det ikke sløvt at veterinæren å glemme hele ormekuren? Vi forklarte jo at vi var førstegangs hundeeiere og spurte tydelig og klart om hva hun skulle ha av oppfølging fremover. Burde ikke en veterinær som har masse hunder på kundelista huske på sånt?

Jeg burde selvsagt ha sjekket bedre hva hun faktisk fikk hos veterinæren den gangen, men jeg trodde jeg kunne stole på beskjeden jeg fikk.

Vi bytter veterinær nå, helt klart. Må ha en jeg kan stole på. Hun vi var hos i dag var uansett utrolig bra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så da er det ikke noe unormalt å ikke ta ormekur? Trodde det var noe alle gjorde jeg.

Det er ikke noe vits med mindre hunden har orm. Alle som er ute og reiser tar ormekur slik at vi ikke fører smitte inn til landet. Ellers bør man gi ormekur ved påvist orm, akkurat slik du gjorde. :)

Jo, og når man har valpekull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er førstegangs hundeeier selv, og var hos veterinær da hun var 3 mnd. Da fikk hun vaksiner og ormekur, og vi fikk også med oss en tablett hjem som hun fikk da hun var 6 mnd. :)

Hørtes ut på min veterinær som det var vanlig praksis - ormekurer hos oppdretter, ved 3 mnd og ved 6 mnd, ellers ved påvist orm. Men mulig det er ulik praksis rundt om kring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er litt forskell fra vetrin'r til vetinær om hvordan de gjør med ormekur og valper det færste året.

En ting som er viktig det er ikke preventivt og sant som katter har mer orm enn hunder. Av den grunn har jeg fått beskjed om å gi ved 3mnd, 6mnd og 1 år. Fordi her bor det to katter i nabohuset som er utekatter og hundene her går fritt og rven er på trappa og sanne ting. Altså er det en forhøyet fare for å få orm av et eller annet slag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydeligvis litt forskjellige meninger ute og går blant veterinærer om hvor ofte det bør gis til valper, og myndighetene har også endret sine anbefalinger de senere årene for voksne hunder. Men utifra hva jeg kan lese meg til på diverse sider fra veterinærklinikker osv på nett ang. valper, så anbefales det faktisk en kur ved 12 ukers alder (3 mnd) også, i tillegg til 6 mnd.

Mine to hunder fikk (foruten ormekurene i valpekassa hos oppdretter) iallefall ormekur ved 3 mnd, 6 mnd og deretter ved 1 år. Fra 1 års alder av sa veterinæren at det kun var ved påvist behov, ikke "rutinemessig", som gjelder.

Siden valpen din hadde fått flere ormekurer bare uker i forveien (hos oppdretter) så ser ikke jeg på det som noen krise at den ikke fikk det ved 3 mnd. Men det er helt riktig å følge med på det som kommer ut i bakenden på valper og hunder, for å evt oppdage at det er orm der. DA kan man be veterinæren om en kur til hunden, slik du gjorde.

Det er som de andre sier her, litt forskjellige rutiner ute og går hos ulike veterinærer. Tidligere her i landet har man hatt en "felles anbefaling", og det var "å tenke forebyggende" og at folk sto fritt til å gi hundene sine ormekurer i hytt og vær, uten at det faktisk var behov for det. Dette med tanke på "i tilfelle det er noe...", noe som har over årene medført at en del parasitter har vist tendens til å bli immune mot virkestoffene i medisinene, de har blitt resistente! Dette er farlig for oss, for hva gjør man da? Resistens oppstår ved feil bruk (f.eks. for lav dose ifht hundens vekt osv) og overforbruk av visse medisiner i samfunnet.

Noe annet som er svært interessant er at lab.tester har vist at kun 5% av hundene i samfunnet vårt faktisk HAR orm i avføringen sin. Det betyr at svimlende 95% av hundene har fått medisiner helt uten grunn - og dette har pågått i samfunnet i mange, mange år! Myndighetene har derfor gått bort fra anbefalingene om å gi voksne hunder ormekurer rutinemessig en eller to ganger i året - Det skal ikke gis uten å først ha fått påvist orm ved kontroll. Enten at man ser det selv i avføringen, eller at man leverer prøve hos veterinær.

Nå er også ormekurene lagt på resept som man må få fra veterinæren. Dette for å forhindre videre resistens blant parasittene og overforbruk blant folk.

Jeg var imidlertid på tur i skogen med hundene her om dagen, da den ene hunden min fikk øye på en dau mus som lå på stien - og spiste den på et blunk før jeg rakk å gripe inn. *urk* Fulle av utøy og parasitter, sånne småkryp som de der. Jeg sa fra til veterinæren, og vi fikk da resept på et spesielt antiparasittmiddel (ikke det samme som hundene fikk som valper), selv om ikke hunden ble kontrollert først for å se OM hun hadde fått parasitter av det. Man regner åtsel i skogen som garanterte smittebærere, så derfor blir det gitt ormekur etter en slik episode uansett.Verdt å huske på hvis du ser hunden spise noe dødt dyr i naturen.

Som valper fikk mine to hunder middel i kremform, sprøytet inn i munnen fra en tube. Dette middelet som de fikk pga musa, var annerledes, het noe annet også, og var i form av en tablett, gitt èn gang. Siden jeg har to hunder i hus, fikk begge kur, selv om bare den ene spiste mus.. Dette pga de smitter hverandre lett med vask med tunga osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før var det vanlig og gi ormekur rutinemessig, ofte som valp også en gang i året eller noe, men det er strengt tatt bare bortkastet, ormekur hjelper kun om hunden har orm på det tidspunkt den får kuren, så ingen vits i og gi om du ikke mistenker at den har mark. Så enkelt og greit, gi kur viss du har misstanke om orm eller ved utenlandsreise, ellers lar du det være, det har ingen hensikt over hodet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange fine svar! Veldig mye klokere nå, men fortsatt litt forundret over at veterinæren ikke spurte oss om ormekur. Vi er omringet av nabokatter som Emmy koser med (merkelige katter ja, som lar en hund slikke seg i fjeset) og mye rare dyr og avføring rundt oss. I kveld hadde vi tre elg i hagen, så det er sikkert noe spennende å snuse i i morgen. Ikke rart hun har fått orm da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er førstegangs hundeeier selv, og var hos veterinær da hun var 3 mnd. Da fikk hun vaksiner og ormekur, og vi fikk også med oss en tablett hjem som hun fikk da hun var 6 mnd. :)

Hørtes ut på min veterinær som det var vanlig praksis - ormekurer hos oppdretter, ved 3 mnd og ved 6 mnd, ellers ved påvist orm. Men mulig det er ulik praksis rundt om kring..

Slik "ordning" fikk vi også hos vår veterinær. Fikk mye info, både muntlig og via hefter, om vaksiner og ormekur, så vi tok i mot tilbudet om kur ved 3 mnd og 6 mnd., selv om det kanskje er "overflødig" iom. at hunden vel bare bør kures om det er mistanke om makk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Chicka var yngre så fikk hun ormekur hver gang hestene fikk, 2ganger i året, da var det lett å huske på.

Nå etter å ha lest om resistens osv, så har jeg gått ned til en gang i året, klarer liksom ikke slutte helt med det (er en "ting" jeg har).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker da jeg fikk Aiko og skulle gjøre alt riktig, førstegangshundeeier og alt. Herreminjesu, som den stakkars valpen blei ormekura! :lol: Jeg fikk ikke tabletter engang, men ormekur på tube, hvor 1 cm tilsvarte 1 kg hund. Det blei noen LANGE marker med krem før jeg innså at det nok var litt overkill... :P

Imouto har fått markkurer når vi har vært i utlandet, og det er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gav ormekur til whippeten da hun som valp hadde en ganske lang periode hvor hun var av og på dårlig i magen. Etter endt ormekur (samt fasting og zoolac) ble hun normal igjen, så mistenker at hun hadde orm da. Kan selvsagt også ha vært tilfeldig.

Gir heller ikke uten grunn her, annet enn når vi har vært i utlandet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

På klinikken hos oss nevner vi som regel alltid ormekur da folk er inne for første vaksine på valpen sin. Vi anbefaler å gi kur så fort valpen kommer til sitt nye hjem, for da er den unna det gamle "smitteområdet".
Anbefaler også kur rundt 6 mnd alder og evnt 1 år. Rett og slett fordi valper smaker på mye rart!
Men etter det er det kun om man mistenker orm. (eller om man vet hunden spiser avføring fra andre hunder osv).

Jeg gir ikke kur på mine hunder annet enn ved utenlandsreise. Fordi det blir mer enn ofte nok, tiltross for at jeg vet at mine spiser dritt.... (grrrrr)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...