Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg oppdaget spolorm i bæsjen til Emmy i morges, og vi dro til veterinæren. Fikk bekreftet at det var spolorm, og fikk ormekur. Det viser seg da at Emmy skulle hatt ormekur ved 3 mnd alder, og igjen ved 6 mnd. Hun er 5 mnd nå.

Vi var hos veterinæren da hun var 3 mnd for å få vaksine, og spurte da om det var noe annet hun skulle ha. Nei, fikk vi til svar, hun skulle ikke ha noe før hun skulle ha vaksine igjen ved ett års alder.

Er det ikke sløvt at veterinæren å glemme hele ormekuren? Vi forklarte jo at vi var førstegangs hundeeiere og spurte tydelig og klart om hva hun skulle ha av oppfølging fremover. Burde ikke en veterinær som har masse hunder på kundelista huske på sånt?

Jeg burde selvsagt ha sjekket bedre hva hun faktisk fikk hos veterinæren den gangen, men jeg trodde jeg kunne stole på beskjeden jeg fikk.

Vi bytter veterinær nå, helt klart. Må ha en jeg kan stole på. Hun vi var hos i dag var uansett utrolig bra. :)

Skrevet

Når hunden skal ha ormekurer er vel noe man må passe på selv...

Joda, men når en nybakt hundeeier står hos veterinæren og spør, bør de vel nevne det? Eller er jeg for kravstor?

Veterinæren vi var oss i dag syntes ihvertfall det var veldig rart.

Skrevet

Vet du at hunden hadde orm ved 3måneder? Om den ikke hadde orm da så ville ikke ormekur hjulpet det spøtt. Den hjelper ikke forebyggende. :)

  • Like 1
Skrevet

Ok, så da er det ikke noe unormalt å ikke ta ormekur? Trodde det var noe alle gjorde jeg.

Det er ikke noe vits med mindre hunden har orm. Alle som er ute og reiser tar ormekur slik at vi ikke fører smitte inn til landet. Ellers bør man gi ormekur ved påvist orm, akkurat slik du gjorde. :)

Jo, og når man har valpekull.

  • Like 1
Skrevet

Er førstegangs hundeeier selv, og var hos veterinær da hun var 3 mnd. Da fikk hun vaksiner og ormekur, og vi fikk også med oss en tablett hjem som hun fikk da hun var 6 mnd. :)

Hørtes ut på min veterinær som det var vanlig praksis - ormekurer hos oppdretter, ved 3 mnd og ved 6 mnd, ellers ved påvist orm. Men mulig det er ulik praksis rundt om kring..

Skrevet

Vår fikk ormekur ved seks uker tror jeg, samt da vi hentet han ved åtte uker. Da vi var hos vet ved 12 uker var ikke ormekur et tema engang.

Guest lijenta
Skrevet

Det er litt forskell fra vetrin'r til vetinær om hvordan de gjør med ormekur og valper det færste året.

En ting som er viktig det er ikke preventivt og sant som katter har mer orm enn hunder. Av den grunn har jeg fått beskjed om å gi ved 3mnd, 6mnd og 1 år. Fordi her bor det to katter i nabohuset som er utekatter og hundene her går fritt og rven er på trappa og sanne ting. Altså er det en forhøyet fare for å få orm av et eller annet slag

Skrevet

Vår fikk ormekur hos oppdretter, men kan ikke huske at han har fått ormekur etter vi hentet han da han var 9 uker. Før var det vel ganske vanlig å gi jevnlig, mens man nå heller gir kun ved påvist.

Skrevet

Min fikk av oppdretter ei uke etter vi henta han, men ellers har han ikke fått noe! Terho fikk også med seg tabletter, men ga de ikke før han var 4 måneder for da så jeg det når han kasta opp!

Skrevet

Det er tydeligvis litt forskjellige meninger ute og går blant veterinærer om hvor ofte det bør gis til valper, og myndighetene har også endret sine anbefalinger de senere årene for voksne hunder. Men utifra hva jeg kan lese meg til på diverse sider fra veterinærklinikker osv på nett ang. valper, så anbefales det faktisk en kur ved 12 ukers alder (3 mnd) også, i tillegg til 6 mnd.

Mine to hunder fikk (foruten ormekurene i valpekassa hos oppdretter) iallefall ormekur ved 3 mnd, 6 mnd og deretter ved 1 år. Fra 1 års alder av sa veterinæren at det kun var ved påvist behov, ikke "rutinemessig", som gjelder.

Siden valpen din hadde fått flere ormekurer bare uker i forveien (hos oppdretter) så ser ikke jeg på det som noen krise at den ikke fikk det ved 3 mnd. Men det er helt riktig å følge med på det som kommer ut i bakenden på valper og hunder, for å evt oppdage at det er orm der. DA kan man be veterinæren om en kur til hunden, slik du gjorde.

Det er som de andre sier her, litt forskjellige rutiner ute og går hos ulike veterinærer. Tidligere her i landet har man hatt en "felles anbefaling", og det var "å tenke forebyggende" og at folk sto fritt til å gi hundene sine ormekurer i hytt og vær, uten at det faktisk var behov for det. Dette med tanke på "i tilfelle det er noe...", noe som har over årene medført at en del parasitter har vist tendens til å bli immune mot virkestoffene i medisinene, de har blitt resistente! Dette er farlig for oss, for hva gjør man da? Resistens oppstår ved feil bruk (f.eks. for lav dose ifht hundens vekt osv) og overforbruk av visse medisiner i samfunnet.

Noe annet som er svært interessant er at lab.tester har vist at kun 5% av hundene i samfunnet vårt faktisk HAR orm i avføringen sin. Det betyr at svimlende 95% av hundene har fått medisiner helt uten grunn - og dette har pågått i samfunnet i mange, mange år! Myndighetene har derfor gått bort fra anbefalingene om å gi voksne hunder ormekurer rutinemessig en eller to ganger i året - Det skal ikke gis uten å først ha fått påvist orm ved kontroll. Enten at man ser det selv i avføringen, eller at man leverer prøve hos veterinær.

Nå er også ormekurene lagt på resept som man må få fra veterinæren. Dette for å forhindre videre resistens blant parasittene og overforbruk blant folk.

Jeg var imidlertid på tur i skogen med hundene her om dagen, da den ene hunden min fikk øye på en dau mus som lå på stien - og spiste den på et blunk før jeg rakk å gripe inn. *urk* Fulle av utøy og parasitter, sånne småkryp som de der. Jeg sa fra til veterinæren, og vi fikk da resept på et spesielt antiparasittmiddel (ikke det samme som hundene fikk som valper), selv om ikke hunden ble kontrollert først for å se OM hun hadde fått parasitter av det. Man regner åtsel i skogen som garanterte smittebærere, så derfor blir det gitt ormekur etter en slik episode uansett.Verdt å huske på hvis du ser hunden spise noe dødt dyr i naturen.

Som valper fikk mine to hunder middel i kremform, sprøytet inn i munnen fra en tube. Dette middelet som de fikk pga musa, var annerledes, het noe annet også, og var i form av en tablett, gitt èn gang. Siden jeg har to hunder i hus, fikk begge kur, selv om bare den ene spiste mus.. Dette pga de smitter hverandre lett med vask med tunga osv.

  • Like 2
Skrevet

Før var det vanlig og gi ormekur rutinemessig, ofte som valp også en gang i året eller noe, men det er strengt tatt bare bortkastet, ormekur hjelper kun om hunden har orm på det tidspunkt den får kuren, så ingen vits i og gi om du ikke mistenker at den har mark. Så enkelt og greit, gi kur viss du har misstanke om orm eller ved utenlandsreise, ellers lar du det være, det har ingen hensikt over hodet :)

Skrevet

Takk for mange fine svar! Veldig mye klokere nå, men fortsatt litt forundret over at veterinæren ikke spurte oss om ormekur. Vi er omringet av nabokatter som Emmy koser med (merkelige katter ja, som lar en hund slikke seg i fjeset) og mye rare dyr og avføring rundt oss. I kveld hadde vi tre elg i hagen, så det er sikkert noe spennende å snuse i i morgen. Ikke rart hun har fått orm da. :P

Skrevet

Er førstegangs hundeeier selv, og var hos veterinær da hun var 3 mnd. Da fikk hun vaksiner og ormekur, og vi fikk også med oss en tablett hjem som hun fikk da hun var 6 mnd. :)

Hørtes ut på min veterinær som det var vanlig praksis - ormekurer hos oppdretter, ved 3 mnd og ved 6 mnd, ellers ved påvist orm. Men mulig det er ulik praksis rundt om kring..

Slik "ordning" fikk vi også hos vår veterinær. Fikk mye info, både muntlig og via hefter, om vaksiner og ormekur, så vi tok i mot tilbudet om kur ved 3 mnd og 6 mnd., selv om det kanskje er "overflødig" iom. at hunden vel bare bør kures om det er mistanke om makk.

Skrevet

Da Chicka var yngre så fikk hun ormekur hver gang hestene fikk, 2ganger i året, da var det lett å huske på.

Nå etter å ha lest om resistens osv, så har jeg gått ned til en gang i året, klarer liksom ikke slutte helt med det (er en "ting" jeg har).

Skrevet

Jeg husker da jeg fikk Aiko og skulle gjøre alt riktig, førstegangshundeeier og alt. Herreminjesu, som den stakkars valpen blei ormekura! :lol: Jeg fikk ikke tabletter engang, men ormekur på tube, hvor 1 cm tilsvarte 1 kg hund. Det blei noen LANGE marker med krem før jeg innså at det nok var litt overkill... :P

Imouto har fått markkurer når vi har vært i utlandet, og det er det.

Skrevet

Vi gav ormekur til whippeten da hun som valp hadde en ganske lang periode hvor hun var av og på dårlig i magen. Etter endt ormekur (samt fasting og zoolac) ble hun normal igjen, så mistenker at hun hadde orm da. Kan selvsagt også ha vært tilfeldig.

Gir heller ikke uten grunn her, annet enn når vi har vært i utlandet :)

  • 3 weeks later...
Skrevet

På klinikken hos oss nevner vi som regel alltid ormekur da folk er inne for første vaksine på valpen sin. Vi anbefaler å gi kur så fort valpen kommer til sitt nye hjem, for da er den unna det gamle "smitteområdet".
Anbefaler også kur rundt 6 mnd alder og evnt 1 år. Rett og slett fordi valper smaker på mye rart!
Men etter det er det kun om man mistenker orm. (eller om man vet hunden spiser avføring fra andre hunder osv).

Jeg gir ikke kur på mine hunder annet enn ved utenlandsreise. Fordi det blir mer enn ofte nok, tiltross for at jeg vet at mine spiser dritt.... (grrrrr)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...