Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinæren vår ga ikke ormekur ved 3 måneder...


Recommended Posts

Jeg oppdaget spolorm i bæsjen til Emmy i morges, og vi dro til veterinæren. Fikk bekreftet at det var spolorm, og fikk ormekur. Det viser seg da at Emmy skulle hatt ormekur ved 3 mnd alder, og igjen ved 6 mnd. Hun er 5 mnd nå.

Vi var hos veterinæren da hun var 3 mnd for å få vaksine, og spurte da om det var noe annet hun skulle ha. Nei, fikk vi til svar, hun skulle ikke ha noe før hun skulle ha vaksine igjen ved ett års alder.

Er det ikke sløvt at veterinæren å glemme hele ormekuren? Vi forklarte jo at vi var førstegangs hundeeiere og spurte tydelig og klart om hva hun skulle ha av oppfølging fremover. Burde ikke en veterinær som har masse hunder på kundelista huske på sånt?

Jeg burde selvsagt ha sjekket bedre hva hun faktisk fikk hos veterinæren den gangen, men jeg trodde jeg kunne stole på beskjeden jeg fikk.

Vi bytter veterinær nå, helt klart. Må ha en jeg kan stole på. Hun vi var hos i dag var uansett utrolig bra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så da er det ikke noe unormalt å ikke ta ormekur? Trodde det var noe alle gjorde jeg.

Det er ikke noe vits med mindre hunden har orm. Alle som er ute og reiser tar ormekur slik at vi ikke fører smitte inn til landet. Ellers bør man gi ormekur ved påvist orm, akkurat slik du gjorde. :)

Jo, og når man har valpekull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er førstegangs hundeeier selv, og var hos veterinær da hun var 3 mnd. Da fikk hun vaksiner og ormekur, og vi fikk også med oss en tablett hjem som hun fikk da hun var 6 mnd. :)

Hørtes ut på min veterinær som det var vanlig praksis - ormekurer hos oppdretter, ved 3 mnd og ved 6 mnd, ellers ved påvist orm. Men mulig det er ulik praksis rundt om kring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er litt forskell fra vetrin'r til vetinær om hvordan de gjør med ormekur og valper det færste året.

En ting som er viktig det er ikke preventivt og sant som katter har mer orm enn hunder. Av den grunn har jeg fått beskjed om å gi ved 3mnd, 6mnd og 1 år. Fordi her bor det to katter i nabohuset som er utekatter og hundene her går fritt og rven er på trappa og sanne ting. Altså er det en forhøyet fare for å få orm av et eller annet slag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydeligvis litt forskjellige meninger ute og går blant veterinærer om hvor ofte det bør gis til valper, og myndighetene har også endret sine anbefalinger de senere årene for voksne hunder. Men utifra hva jeg kan lese meg til på diverse sider fra veterinærklinikker osv på nett ang. valper, så anbefales det faktisk en kur ved 12 ukers alder (3 mnd) også, i tillegg til 6 mnd.

Mine to hunder fikk (foruten ormekurene i valpekassa hos oppdretter) iallefall ormekur ved 3 mnd, 6 mnd og deretter ved 1 år. Fra 1 års alder av sa veterinæren at det kun var ved påvist behov, ikke "rutinemessig", som gjelder.

Siden valpen din hadde fått flere ormekurer bare uker i forveien (hos oppdretter) så ser ikke jeg på det som noen krise at den ikke fikk det ved 3 mnd. Men det er helt riktig å følge med på det som kommer ut i bakenden på valper og hunder, for å evt oppdage at det er orm der. DA kan man be veterinæren om en kur til hunden, slik du gjorde.

Det er som de andre sier her, litt forskjellige rutiner ute og går hos ulike veterinærer. Tidligere her i landet har man hatt en "felles anbefaling", og det var "å tenke forebyggende" og at folk sto fritt til å gi hundene sine ormekurer i hytt og vær, uten at det faktisk var behov for det. Dette med tanke på "i tilfelle det er noe...", noe som har over årene medført at en del parasitter har vist tendens til å bli immune mot virkestoffene i medisinene, de har blitt resistente! Dette er farlig for oss, for hva gjør man da? Resistens oppstår ved feil bruk (f.eks. for lav dose ifht hundens vekt osv) og overforbruk av visse medisiner i samfunnet.

Noe annet som er svært interessant er at lab.tester har vist at kun 5% av hundene i samfunnet vårt faktisk HAR orm i avføringen sin. Det betyr at svimlende 95% av hundene har fått medisiner helt uten grunn - og dette har pågått i samfunnet i mange, mange år! Myndighetene har derfor gått bort fra anbefalingene om å gi voksne hunder ormekurer rutinemessig en eller to ganger i året - Det skal ikke gis uten å først ha fått påvist orm ved kontroll. Enten at man ser det selv i avføringen, eller at man leverer prøve hos veterinær.

Nå er også ormekurene lagt på resept som man må få fra veterinæren. Dette for å forhindre videre resistens blant parasittene og overforbruk blant folk.

Jeg var imidlertid på tur i skogen med hundene her om dagen, da den ene hunden min fikk øye på en dau mus som lå på stien - og spiste den på et blunk før jeg rakk å gripe inn. *urk* Fulle av utøy og parasitter, sånne småkryp som de der. Jeg sa fra til veterinæren, og vi fikk da resept på et spesielt antiparasittmiddel (ikke det samme som hundene fikk som valper), selv om ikke hunden ble kontrollert først for å se OM hun hadde fått parasitter av det. Man regner åtsel i skogen som garanterte smittebærere, så derfor blir det gitt ormekur etter en slik episode uansett.Verdt å huske på hvis du ser hunden spise noe dødt dyr i naturen.

Som valper fikk mine to hunder middel i kremform, sprøytet inn i munnen fra en tube. Dette middelet som de fikk pga musa, var annerledes, het noe annet også, og var i form av en tablett, gitt èn gang. Siden jeg har to hunder i hus, fikk begge kur, selv om bare den ene spiste mus.. Dette pga de smitter hverandre lett med vask med tunga osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før var det vanlig og gi ormekur rutinemessig, ofte som valp også en gang i året eller noe, men det er strengt tatt bare bortkastet, ormekur hjelper kun om hunden har orm på det tidspunkt den får kuren, så ingen vits i og gi om du ikke mistenker at den har mark. Så enkelt og greit, gi kur viss du har misstanke om orm eller ved utenlandsreise, ellers lar du det være, det har ingen hensikt over hodet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange fine svar! Veldig mye klokere nå, men fortsatt litt forundret over at veterinæren ikke spurte oss om ormekur. Vi er omringet av nabokatter som Emmy koser med (merkelige katter ja, som lar en hund slikke seg i fjeset) og mye rare dyr og avføring rundt oss. I kveld hadde vi tre elg i hagen, så det er sikkert noe spennende å snuse i i morgen. Ikke rart hun har fått orm da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er førstegangs hundeeier selv, og var hos veterinær da hun var 3 mnd. Da fikk hun vaksiner og ormekur, og vi fikk også med oss en tablett hjem som hun fikk da hun var 6 mnd. :)

Hørtes ut på min veterinær som det var vanlig praksis - ormekurer hos oppdretter, ved 3 mnd og ved 6 mnd, ellers ved påvist orm. Men mulig det er ulik praksis rundt om kring..

Slik "ordning" fikk vi også hos vår veterinær. Fikk mye info, både muntlig og via hefter, om vaksiner og ormekur, så vi tok i mot tilbudet om kur ved 3 mnd og 6 mnd., selv om det kanskje er "overflødig" iom. at hunden vel bare bør kures om det er mistanke om makk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Chicka var yngre så fikk hun ormekur hver gang hestene fikk, 2ganger i året, da var det lett å huske på.

Nå etter å ha lest om resistens osv, så har jeg gått ned til en gang i året, klarer liksom ikke slutte helt med det (er en "ting" jeg har).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker da jeg fikk Aiko og skulle gjøre alt riktig, førstegangshundeeier og alt. Herreminjesu, som den stakkars valpen blei ormekura! :lol: Jeg fikk ikke tabletter engang, men ormekur på tube, hvor 1 cm tilsvarte 1 kg hund. Det blei noen LANGE marker med krem før jeg innså at det nok var litt overkill... :P

Imouto har fått markkurer når vi har vært i utlandet, og det er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gav ormekur til whippeten da hun som valp hadde en ganske lang periode hvor hun var av og på dårlig i magen. Etter endt ormekur (samt fasting og zoolac) ble hun normal igjen, så mistenker at hun hadde orm da. Kan selvsagt også ha vært tilfeldig.

Gir heller ikke uten grunn her, annet enn når vi har vært i utlandet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

På klinikken hos oss nevner vi som regel alltid ormekur da folk er inne for første vaksine på valpen sin. Vi anbefaler å gi kur så fort valpen kommer til sitt nye hjem, for da er den unna det gamle "smitteområdet".
Anbefaler også kur rundt 6 mnd alder og evnt 1 år. Rett og slett fordi valper smaker på mye rart!
Men etter det er det kun om man mistenker orm. (eller om man vet hunden spiser avføring fra andre hunder osv).

Jeg gir ikke kur på mine hunder annet enn ved utenlandsreise. Fordi det blir mer enn ofte nok, tiltross for at jeg vet at mine spiser dritt.... (grrrrr)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...