Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinæren vår ga ikke ormekur ved 3 måneder...


Recommended Posts

Jeg oppdaget spolorm i bæsjen til Emmy i morges, og vi dro til veterinæren. Fikk bekreftet at det var spolorm, og fikk ormekur. Det viser seg da at Emmy skulle hatt ormekur ved 3 mnd alder, og igjen ved 6 mnd. Hun er 5 mnd nå.

Vi var hos veterinæren da hun var 3 mnd for å få vaksine, og spurte da om det var noe annet hun skulle ha. Nei, fikk vi til svar, hun skulle ikke ha noe før hun skulle ha vaksine igjen ved ett års alder.

Er det ikke sløvt at veterinæren å glemme hele ormekuren? Vi forklarte jo at vi var førstegangs hundeeiere og spurte tydelig og klart om hva hun skulle ha av oppfølging fremover. Burde ikke en veterinær som har masse hunder på kundelista huske på sånt?

Jeg burde selvsagt ha sjekket bedre hva hun faktisk fikk hos veterinæren den gangen, men jeg trodde jeg kunne stole på beskjeden jeg fikk.

Vi bytter veterinær nå, helt klart. Må ha en jeg kan stole på. Hun vi var hos i dag var uansett utrolig bra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så da er det ikke noe unormalt å ikke ta ormekur? Trodde det var noe alle gjorde jeg.

Det er ikke noe vits med mindre hunden har orm. Alle som er ute og reiser tar ormekur slik at vi ikke fører smitte inn til landet. Ellers bør man gi ormekur ved påvist orm, akkurat slik du gjorde. :)

Jo, og når man har valpekull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er førstegangs hundeeier selv, og var hos veterinær da hun var 3 mnd. Da fikk hun vaksiner og ormekur, og vi fikk også med oss en tablett hjem som hun fikk da hun var 6 mnd. :)

Hørtes ut på min veterinær som det var vanlig praksis - ormekurer hos oppdretter, ved 3 mnd og ved 6 mnd, ellers ved påvist orm. Men mulig det er ulik praksis rundt om kring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er litt forskell fra vetrin'r til vetinær om hvordan de gjør med ormekur og valper det færste året.

En ting som er viktig det er ikke preventivt og sant som katter har mer orm enn hunder. Av den grunn har jeg fått beskjed om å gi ved 3mnd, 6mnd og 1 år. Fordi her bor det to katter i nabohuset som er utekatter og hundene her går fritt og rven er på trappa og sanne ting. Altså er det en forhøyet fare for å få orm av et eller annet slag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydeligvis litt forskjellige meninger ute og går blant veterinærer om hvor ofte det bør gis til valper, og myndighetene har også endret sine anbefalinger de senere årene for voksne hunder. Men utifra hva jeg kan lese meg til på diverse sider fra veterinærklinikker osv på nett ang. valper, så anbefales det faktisk en kur ved 12 ukers alder (3 mnd) også, i tillegg til 6 mnd.

Mine to hunder fikk (foruten ormekurene i valpekassa hos oppdretter) iallefall ormekur ved 3 mnd, 6 mnd og deretter ved 1 år. Fra 1 års alder av sa veterinæren at det kun var ved påvist behov, ikke "rutinemessig", som gjelder.

Siden valpen din hadde fått flere ormekurer bare uker i forveien (hos oppdretter) så ser ikke jeg på det som noen krise at den ikke fikk det ved 3 mnd. Men det er helt riktig å følge med på det som kommer ut i bakenden på valper og hunder, for å evt oppdage at det er orm der. DA kan man be veterinæren om en kur til hunden, slik du gjorde.

Det er som de andre sier her, litt forskjellige rutiner ute og går hos ulike veterinærer. Tidligere her i landet har man hatt en "felles anbefaling", og det var "å tenke forebyggende" og at folk sto fritt til å gi hundene sine ormekurer i hytt og vær, uten at det faktisk var behov for det. Dette med tanke på "i tilfelle det er noe...", noe som har over årene medført at en del parasitter har vist tendens til å bli immune mot virkestoffene i medisinene, de har blitt resistente! Dette er farlig for oss, for hva gjør man da? Resistens oppstår ved feil bruk (f.eks. for lav dose ifht hundens vekt osv) og overforbruk av visse medisiner i samfunnet.

Noe annet som er svært interessant er at lab.tester har vist at kun 5% av hundene i samfunnet vårt faktisk HAR orm i avføringen sin. Det betyr at svimlende 95% av hundene har fått medisiner helt uten grunn - og dette har pågått i samfunnet i mange, mange år! Myndighetene har derfor gått bort fra anbefalingene om å gi voksne hunder ormekurer rutinemessig en eller to ganger i året - Det skal ikke gis uten å først ha fått påvist orm ved kontroll. Enten at man ser det selv i avføringen, eller at man leverer prøve hos veterinær.

Nå er også ormekurene lagt på resept som man må få fra veterinæren. Dette for å forhindre videre resistens blant parasittene og overforbruk blant folk.

Jeg var imidlertid på tur i skogen med hundene her om dagen, da den ene hunden min fikk øye på en dau mus som lå på stien - og spiste den på et blunk før jeg rakk å gripe inn. *urk* Fulle av utøy og parasitter, sånne småkryp som de der. Jeg sa fra til veterinæren, og vi fikk da resept på et spesielt antiparasittmiddel (ikke det samme som hundene fikk som valper), selv om ikke hunden ble kontrollert først for å se OM hun hadde fått parasitter av det. Man regner åtsel i skogen som garanterte smittebærere, så derfor blir det gitt ormekur etter en slik episode uansett.Verdt å huske på hvis du ser hunden spise noe dødt dyr i naturen.

Som valper fikk mine to hunder middel i kremform, sprøytet inn i munnen fra en tube. Dette middelet som de fikk pga musa, var annerledes, het noe annet også, og var i form av en tablett, gitt èn gang. Siden jeg har to hunder i hus, fikk begge kur, selv om bare den ene spiste mus.. Dette pga de smitter hverandre lett med vask med tunga osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før var det vanlig og gi ormekur rutinemessig, ofte som valp også en gang i året eller noe, men det er strengt tatt bare bortkastet, ormekur hjelper kun om hunden har orm på det tidspunkt den får kuren, så ingen vits i og gi om du ikke mistenker at den har mark. Så enkelt og greit, gi kur viss du har misstanke om orm eller ved utenlandsreise, ellers lar du det være, det har ingen hensikt over hodet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange fine svar! Veldig mye klokere nå, men fortsatt litt forundret over at veterinæren ikke spurte oss om ormekur. Vi er omringet av nabokatter som Emmy koser med (merkelige katter ja, som lar en hund slikke seg i fjeset) og mye rare dyr og avføring rundt oss. I kveld hadde vi tre elg i hagen, så det er sikkert noe spennende å snuse i i morgen. Ikke rart hun har fått orm da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er førstegangs hundeeier selv, og var hos veterinær da hun var 3 mnd. Da fikk hun vaksiner og ormekur, og vi fikk også med oss en tablett hjem som hun fikk da hun var 6 mnd. :)

Hørtes ut på min veterinær som det var vanlig praksis - ormekurer hos oppdretter, ved 3 mnd og ved 6 mnd, ellers ved påvist orm. Men mulig det er ulik praksis rundt om kring..

Slik "ordning" fikk vi også hos vår veterinær. Fikk mye info, både muntlig og via hefter, om vaksiner og ormekur, så vi tok i mot tilbudet om kur ved 3 mnd og 6 mnd., selv om det kanskje er "overflødig" iom. at hunden vel bare bør kures om det er mistanke om makk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Chicka var yngre så fikk hun ormekur hver gang hestene fikk, 2ganger i året, da var det lett å huske på.

Nå etter å ha lest om resistens osv, så har jeg gått ned til en gang i året, klarer liksom ikke slutte helt med det (er en "ting" jeg har).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker da jeg fikk Aiko og skulle gjøre alt riktig, førstegangshundeeier og alt. Herreminjesu, som den stakkars valpen blei ormekura! :lol: Jeg fikk ikke tabletter engang, men ormekur på tube, hvor 1 cm tilsvarte 1 kg hund. Det blei noen LANGE marker med krem før jeg innså at det nok var litt overkill... :P

Imouto har fått markkurer når vi har vært i utlandet, og det er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gav ormekur til whippeten da hun som valp hadde en ganske lang periode hvor hun var av og på dårlig i magen. Etter endt ormekur (samt fasting og zoolac) ble hun normal igjen, så mistenker at hun hadde orm da. Kan selvsagt også ha vært tilfeldig.

Gir heller ikke uten grunn her, annet enn når vi har vært i utlandet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

På klinikken hos oss nevner vi som regel alltid ormekur da folk er inne for første vaksine på valpen sin. Vi anbefaler å gi kur så fort valpen kommer til sitt nye hjem, for da er den unna det gamle "smitteområdet".
Anbefaler også kur rundt 6 mnd alder og evnt 1 år. Rett og slett fordi valper smaker på mye rart!
Men etter det er det kun om man mistenker orm. (eller om man vet hunden spiser avføring fra andre hunder osv).

Jeg gir ikke kur på mine hunder annet enn ved utenlandsreise. Fordi det blir mer enn ofte nok, tiltross for at jeg vet at mine spiser dritt.... (grrrrr)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...