Gå til innhold
Hundesonen.no

Tre hunder? Fire?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Er det noen som har tre hunder? Er det sånn at da kan to hunder være bestevenner og en hund alene? Eller er det sånn at hundene ieker sammen alle tre? Skjønner det er forskjell fra rase og rase og alder og hver enkelt hund er forskjellige. Men nå lurte jeg på hva dere mener om hundene deres? Er jo ingen fasitsvar siden ingen hunder er like heldigvis.

Lønner det seg å ha fire hunder? Da kan de leke to og to sammen og ingen blir "alene"? Noen som har sett forskjell i lek og samhold fra tre til fire hunder? Leker hundene da bedre i feks. skogen?

Jeg har lyst på tre eller fire hunder. Skal maks ha fire samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fire hunder og de leker litt innimellom, men stort sett ligger de i hver sin hundeseng og slapper av. Jeg har alltid hatt lyst på hunder som ligger sammen og deler kurv, men det er det svært skjeldent de gjør.

Så jeg tror det helt kommer an på individene man har. Ene av våre leker aldri, mens de andre leker litt. Ute på tur leker de aldri (jakthunder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre normalt. Bare to nå en stund. Men med de tre som bor her fast så er det to som er bestiser og en som blir utenfor inne, fordi han er litt sær og gutta er ikke så glade i hverandre inne. Ute er alle tre sammen.

Tre er smertegrensa mi hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre, det er null problem. :ahappy: enten er det yngste tispa og hannhunden som leker drakamp, mens eldste tispa ligger og slapper av, leker med oss, eller blander seg i de to andre og kjefter litt, eller så er det tispene som leker mens hannhunden ligger og slækker, eller koser med oss. Ute så herjer de alle sammen hvis de har lyst, eller bare to, eller bare en. Nå er jo dette en "løpe-rase", litt myndete i type lek og gemytt, så de eeelsker jo å løpe etter og jage hverandre, en foran med en leke og de andre etter for eksempel. Da er det ingen som er utenfor. :ahappy:

Men det kommer sikkert litt an på rase, individ og type lek også?

Jeg skal ikke ha flere enn tre med det første, det fungerer greit og er nok å holde styr på på tur, men har lyst på en fjerde en dag :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antall hunder og hvordan de går sammen kommer helt an på individ og kjemi. Det er ikke slik at dersom du har fire vil de "gå sammen" to og to for å leke, det kan like gjerne bli tre og en. Eller to og en og en. Eller fire.

Vi har to veldig forskjellige hunder (og jeg angrer litt på det), de ligger en sjelden gang inntil hverandre, og leker sammen av og til, men er like gjerne hver for seg. Når vi passer dachsen til svigerinna mi leker de to minste, mens den største vil ikke ha noe med henne å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre. De er veldig like men med tre forskjellige personligheter. Yngst og mellomst er som knoll og tott,de er alltid i hælene på hverandre. Men det er nok eldst og yngst som er best "venner" allikevel. Mine tre passer godt sammen,alle herjer og løper som gale sammen ute,men grensa går på 3 for min del. Fordi det blir helt avsindige mengder hår og møkk inne. Og fordi det ikke er forsvarlig å gå alene med 4 på den størrelsen. Også har jeg alltid i bakhodet at den neste KAN bli den som overhodet ikke fungerer optimalt- Om man får en med spesielle behov som nr 4 så ender man fort opp med 4 som ikke får det de trenger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt både to, tre, fire og fem hunder i huset samtidig. Kun en gang har jeg opplevd et "radarpar", og det var to tisper som hadde en aldersforskjell på 4 år. En vorsteh og en pointer/ah. De lå alltid sammen, oppå hverandre omtrent. Der den ene var, fant jeg den andre. Alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to, for meg er det smertegrensen. De leker av og til sammen inne, alltid hvis jeg slipper dem løs ute. De ligger av og til tett sammen i sofaen og i senga mi om natta, men oftere ligger de hver for seg. Det er litt mer pes med to enn med en, vanskeligere å finne pass hvis man skal reise bort og en del sånne praktiske ting. Jeg har ikke bestemt meg om jeg skal skaffe meg en ny når det eldste ikke er her mer, det kunne vært greit å ha bare en en stund, men det er nå veldig hyggelig med to da, og jeg tror bestemt at de har glede av hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt 4, har nå 3. De ligger som regel alltid sammen å sover (oppå meg selvfølgelig :P ) men eldstemann har aldri vært noe særlig på lekinga så han var utenfor når vi hadde 4 og er det nå også. Men det er fordi han velger det selv :) Hender han blir med, og da er det mølje med alle 3 (alle 4 når vi hadde det)

Red: den ene vi ikke har nå og yngstemann var radarpar, de fant på hyss ammen hele tiden og måtte sove sammen. Det var ganske trist å se på at yngstemann leita etter den andre når hun forsvant :(

Endret av Stineogstaffene
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to, og for meg blir det for mye og for upraktisk med flere, tror jeg.

De skal ha pass av og til når vi reiser. Det er billigere med to enn med tre. Samt at de fleste hundepensjonater har rom for to sammen, men ikke tre av stor størrelse.

Når jeg går tur med to store, så synes jeg det er nok å forholde meg til. Frislipp i skogen, som jeg ofte bruker, er greit uansett hvor mange, så lenge alle går sammen. Men å gå med flere i bånd, da er det nok med to.

Vi har bil der to får nok plass i hvert sitt bur. Vi kan få plass til 3 bur også, men da går det veldig utover bagasjeplass.

De to jeg har går veldig godt sammen. Det tror jeg 3 også ville gjort, så akkurat det er ikke en begrensning.

For meg hadde det blitt altfor mye med 4 hunder. 3 er også for mye utfra praktiske ting.

Om jeg fikk nr 3, så hadde nok det også vært en Labrador. Da hadde de to hatt det mye gøy sammen, og det ville ikke vært problematisk for den 3 heller. Men for meg ville det nok blitt litt mye med 3 store hunder i alle hverdagssituasjoner, og at alle kanskje hadde hatt ulike behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...