Gå til innhold
Hundesonen.no

Tre hunder? Fire?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Er det noen som har tre hunder? Er det sånn at da kan to hunder være bestevenner og en hund alene? Eller er det sånn at hundene ieker sammen alle tre? Skjønner det er forskjell fra rase og rase og alder og hver enkelt hund er forskjellige. Men nå lurte jeg på hva dere mener om hundene deres? Er jo ingen fasitsvar siden ingen hunder er like heldigvis.

Lønner det seg å ha fire hunder? Da kan de leke to og to sammen og ingen blir "alene"? Noen som har sett forskjell i lek og samhold fra tre til fire hunder? Leker hundene da bedre i feks. skogen?

Jeg har lyst på tre eller fire hunder. Skal maks ha fire samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fire hunder og de leker litt innimellom, men stort sett ligger de i hver sin hundeseng og slapper av. Jeg har alltid hatt lyst på hunder som ligger sammen og deler kurv, men det er det svært skjeldent de gjør.

Så jeg tror det helt kommer an på individene man har. Ene av våre leker aldri, mens de andre leker litt. Ute på tur leker de aldri (jakthunder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre normalt. Bare to nå en stund. Men med de tre som bor her fast så er det to som er bestiser og en som blir utenfor inne, fordi han er litt sær og gutta er ikke så glade i hverandre inne. Ute er alle tre sammen.

Tre er smertegrensa mi hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre, det er null problem. :ahappy: enten er det yngste tispa og hannhunden som leker drakamp, mens eldste tispa ligger og slapper av, leker med oss, eller blander seg i de to andre og kjefter litt, eller så er det tispene som leker mens hannhunden ligger og slækker, eller koser med oss. Ute så herjer de alle sammen hvis de har lyst, eller bare to, eller bare en. Nå er jo dette en "løpe-rase", litt myndete i type lek og gemytt, så de eeelsker jo å løpe etter og jage hverandre, en foran med en leke og de andre etter for eksempel. Da er det ingen som er utenfor. :ahappy:

Men det kommer sikkert litt an på rase, individ og type lek også?

Jeg skal ikke ha flere enn tre med det første, det fungerer greit og er nok å holde styr på på tur, men har lyst på en fjerde en dag :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antall hunder og hvordan de går sammen kommer helt an på individ og kjemi. Det er ikke slik at dersom du har fire vil de "gå sammen" to og to for å leke, det kan like gjerne bli tre og en. Eller to og en og en. Eller fire.

Vi har to veldig forskjellige hunder (og jeg angrer litt på det), de ligger en sjelden gang inntil hverandre, og leker sammen av og til, men er like gjerne hver for seg. Når vi passer dachsen til svigerinna mi leker de to minste, mens den største vil ikke ha noe med henne å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre. De er veldig like men med tre forskjellige personligheter. Yngst og mellomst er som knoll og tott,de er alltid i hælene på hverandre. Men det er nok eldst og yngst som er best "venner" allikevel. Mine tre passer godt sammen,alle herjer og løper som gale sammen ute,men grensa går på 3 for min del. Fordi det blir helt avsindige mengder hår og møkk inne. Og fordi det ikke er forsvarlig å gå alene med 4 på den størrelsen. Også har jeg alltid i bakhodet at den neste KAN bli den som overhodet ikke fungerer optimalt- Om man får en med spesielle behov som nr 4 så ender man fort opp med 4 som ikke får det de trenger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt både to, tre, fire og fem hunder i huset samtidig. Kun en gang har jeg opplevd et "radarpar", og det var to tisper som hadde en aldersforskjell på 4 år. En vorsteh og en pointer/ah. De lå alltid sammen, oppå hverandre omtrent. Der den ene var, fant jeg den andre. Alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to, for meg er det smertegrensen. De leker av og til sammen inne, alltid hvis jeg slipper dem løs ute. De ligger av og til tett sammen i sofaen og i senga mi om natta, men oftere ligger de hver for seg. Det er litt mer pes med to enn med en, vanskeligere å finne pass hvis man skal reise bort og en del sånne praktiske ting. Jeg har ikke bestemt meg om jeg skal skaffe meg en ny når det eldste ikke er her mer, det kunne vært greit å ha bare en en stund, men det er nå veldig hyggelig med to da, og jeg tror bestemt at de har glede av hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt 4, har nå 3. De ligger som regel alltid sammen å sover (oppå meg selvfølgelig :P ) men eldstemann har aldri vært noe særlig på lekinga så han var utenfor når vi hadde 4 og er det nå også. Men det er fordi han velger det selv :) Hender han blir med, og da er det mølje med alle 3 (alle 4 når vi hadde det)

Red: den ene vi ikke har nå og yngstemann var radarpar, de fant på hyss ammen hele tiden og måtte sove sammen. Det var ganske trist å se på at yngstemann leita etter den andre når hun forsvant :(

Endret av Stineogstaffene
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to, og for meg blir det for mye og for upraktisk med flere, tror jeg.

De skal ha pass av og til når vi reiser. Det er billigere med to enn med tre. Samt at de fleste hundepensjonater har rom for to sammen, men ikke tre av stor størrelse.

Når jeg går tur med to store, så synes jeg det er nok å forholde meg til. Frislipp i skogen, som jeg ofte bruker, er greit uansett hvor mange, så lenge alle går sammen. Men å gå med flere i bånd, da er det nok med to.

Vi har bil der to får nok plass i hvert sitt bur. Vi kan få plass til 3 bur også, men da går det veldig utover bagasjeplass.

De to jeg har går veldig godt sammen. Det tror jeg 3 også ville gjort, så akkurat det er ikke en begrensning.

For meg hadde det blitt altfor mye med 4 hunder. 3 er også for mye utfra praktiske ting.

Om jeg fikk nr 3, så hadde nok det også vært en Labrador. Da hadde de to hatt det mye gøy sammen, og det ville ikke vært problematisk for den 3 heller. Men for meg ville det nok blitt litt mye med 3 store hunder i alle hverdagssituasjoner, og at alle kanskje hadde hatt ulike behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...