Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden angriper en annen hund mens vennen din passer den


May_Kristin
 Share

Recommended Posts

Ukens dilemma hos Adresseavisen var såpass interessant at jeg gjerne vil høre litt utdypede synspunkter. De stiller altså spørsmålet:

En venn passer hunden din, men går ikke med den i bånd slik du maste om. Hunden angriper og skader en annen hund, og du får en høy veterinær-regning. Ber du vennen betale?

Hittil har 82% svart at de ville bedt vennen sin betale, hva ville dere gjort, og hvorfor?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge jeg har gitt tilstrekkelig info og retningslinjer så hadde jeg bedt de punge ut, ja. Hadde jeg derimot bare levert bikkja og stukket av, de måtte prøve og feile så hadde jeg tatt det på min kappe, men her står det jo at man har presisert at bikkja skal gå i bånd og de driter i det, det skal ikke gå utover min pengebok altså. De hadde nok også fått en kraftig beskjed om hvor uakseptabelt det er (hva om jeg hadde kommet hjem til avlivingsbegjær?), retningslinjer blir gitt av en grunn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok bitt ihop og betalt,med mindre den andre tilbød seg. Min hund mitt ansvar og som regel er man klar over at hunden er kapabel til å gjøre noe sånt.

Red: hadde den vært på kennel og noe sånt hadde skjedd på tross av instrukser så tror jeg jeg hadde trøblet litt,men ikke ovenfor en kamerat som tross alt gjør meg en tjeneste.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det hadde skjedd meg så hadde jeg syntes at vennene mine hadde hatt ansvar for å betale dersom jeg hadde presisert at hunden MÅTTE gå i bånd. Men tror det hadde vært vanskelig for meg å be om det. Hadde det vært jeg som passet en hund og ikke fulgte anvisningene til eierne tror jeg at jeg hadde tilbudt meg å betale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det regnes som en tjeneste når de velger og slippe løs en aggressiv hund med viten og vilje. Hvilken tjeneste hadde de gjort meg om jeg hadde kommet hjem til avlivet hund/hund med avlivingsbegjær? Jeg hadde blitt forbannet, bedt de om og betale og jeg hadde aldri satt igjen hunden min der igjen.

Edit: Om de ikke vil eller ikke kan så får de la vær og ta på seg ansvaret. Uhell er selvfølgelig noe annet, det er mitt ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det regnes som en tjeneste når de velger og slippe løs en aggressiv hund med viten og vilje. Hvilken tjeneste hadde de gjort meg om jeg hadde kommet hjem til avlivet hund/hund med avlivingsbegjær? Jeg hadde blitt forbannet, bedt de om og betale og jeg hadde aldri satt igjen hunden min der igjen.

Edit: Om de ikke vil eller ikke kan så får de la vær og ta på seg ansvaret. Uhell er selvfølgelig noe annet, det er mitt ansvar.

Men det er jo allikevel jeg som har overlatt hunden til dette mennesket. Som regel er man vel vitende om hva man kan forvente både av hund og kamerat tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo allikevel jeg som har overlatt hunden til dette mennesket. Som regel er man vel vitende om hva man kan forvente både av hund og kamerat tenker jeg.

Nei, ikke for min del, hadde jeg sett for meg noe i nerheten av at det mennesket jeg setter igjen hunden til med forklaringer om hvordan og hvorfor til langt oppetter øra ikke har tenkt til og gjøre som det fikk beskjed om så havner aldri hunden min i nerheten av det mennesket på egen hånd. Og jeg har hatt "aggressiv" hund, og nei, det var ikke mange som fikk passe han, selv om han aldri ville skadet noen. Så viss noen av mine gjør noe slikt med min hund så blir jeg forbannet. Både fordi jeg stolte på dem og fordi jeg har gitt klar beskjed om ALT på forhånd, både hvordan og HVORFOR. Viss de da alikevell velger og slippe min aggressive hund etter og ha samtykket til og passe han og ta vare på han så får de jaggu betale for slik dumskap også, og for og gjenta, uhell regnes ikke, de tar jeg gjerne fullt ansvar for.

Edit: Joda, det er en tjeneste og passe hund (for eksempel), men hvilken tjeneste er det om man ikke kan slappe av på ferien og stole på at folk er seriøse og tar ansvar? Tar de først på seg et ansvar så får man stå for det, ellers kan man si nei før man sitter der. Evnt si fra da om det skulle vise seg under veis at ansvaret blir for stort så får man løst det på en allright måte. Det finnes ingen unnskyldning for og ikke ta ansvar når man er voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Da jeg hadde en aggressiv hund reiste jeg bort en gang- da sto hunden på kennel. En langt billigere og tryggere løsning enn å basere seg på upålitelige venner.. Så nei jeg ville ikke forventet at passehjelpen betalte for at jeg var kørka!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg på forhånd hadde understreket at hunden er aggressiv og derfor MÅ gå i bånd, og denne vennen likevel valgte å slippe den løs, så hadde jeg blitt rimelig forbannet over å bli presentert for en veterinærregning, ja. Jeg hadde forlangt at denne vennen i det minste delte regningen med meg, og ikke bare overlatt til meg å betale for dennes skjødesløshet. Ja, det er min hund, men jeg hadde sagt i fra om forholdsreglene og det er det. Sier man da ja til å passe en hund likevel, så påtar man seg også en del av ansvaret for hva som vil skje mens hunden er i dine hender.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først var jeg skråsikker på at jeg hadde latt vennen betale. Men på en annen side, så synes jeg at det er vel litt i overkant å levere fra seg en hund som man vet vil kveste andre hunder om muligheten er der. Det kan skje i bånd også tross alt, med at andre løse hunder kommer bort til den.

Så jeg er vel kanskje litt på delt ansvar her, men litt usikker... Eier er tross alt kørka nok til å leve fra seg en hund av den typen til noen som ikke er hundevant nok til å takle det, og vennen er kørka nok til å ikke følge instrukser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er min største skrekk at skal skje med BC'en jeg har.

Jeg hadde nok gitt klar beskjed om at hunden ikke kunne slippes løs. Hadde det hent så er det ikke så veldig mye å gjøre med det. Ganske sikker på at jeg hadde tatt utgiftene hvis det hadde vært skader som min hund hadde forårsaket. Selv om det var et annet menneske som hadde ansvar for han i det øyeblikket det hente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom hundepasseren har fått inngående info om at hunden ikke må gå løs og ikke får lov til å komme i nærheten av andre hunder fordi den er aggressiv og hundepasseren ikke følger opp dette = hundepasseren bør betale syns jeg.

Er det tvil om hvorvidt hundepasseren har fått god nok info på forhånd, bør eier betale syns jeg.

Forøvrig hadde nok også jeg heller satt en "typisk aggressiv" hund på kennel dersom jeg ikke var 100% sikker på at hundepasseren var "godt nok egnet" selv om jeg ikke er så stor fan av kenneler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...