Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden angriper en annen hund mens vennen din passer den


May_Kristin
 Share

Recommended Posts

Ukens dilemma hos Adresseavisen var såpass interessant at jeg gjerne vil høre litt utdypede synspunkter. De stiller altså spørsmålet:

En venn passer hunden din, men går ikke med den i bånd slik du maste om. Hunden angriper og skader en annen hund, og du får en høy veterinær-regning. Ber du vennen betale?

Hittil har 82% svart at de ville bedt vennen sin betale, hva ville dere gjort, og hvorfor?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge jeg har gitt tilstrekkelig info og retningslinjer så hadde jeg bedt de punge ut, ja. Hadde jeg derimot bare levert bikkja og stukket av, de måtte prøve og feile så hadde jeg tatt det på min kappe, men her står det jo at man har presisert at bikkja skal gå i bånd og de driter i det, det skal ikke gå utover min pengebok altså. De hadde nok også fått en kraftig beskjed om hvor uakseptabelt det er (hva om jeg hadde kommet hjem til avlivingsbegjær?), retningslinjer blir gitt av en grunn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok bitt ihop og betalt,med mindre den andre tilbød seg. Min hund mitt ansvar og som regel er man klar over at hunden er kapabel til å gjøre noe sånt.

Red: hadde den vært på kennel og noe sånt hadde skjedd på tross av instrukser så tror jeg jeg hadde trøblet litt,men ikke ovenfor en kamerat som tross alt gjør meg en tjeneste.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det hadde skjedd meg så hadde jeg syntes at vennene mine hadde hatt ansvar for å betale dersom jeg hadde presisert at hunden MÅTTE gå i bånd. Men tror det hadde vært vanskelig for meg å be om det. Hadde det vært jeg som passet en hund og ikke fulgte anvisningene til eierne tror jeg at jeg hadde tilbudt meg å betale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det regnes som en tjeneste når de velger og slippe løs en aggressiv hund med viten og vilje. Hvilken tjeneste hadde de gjort meg om jeg hadde kommet hjem til avlivet hund/hund med avlivingsbegjær? Jeg hadde blitt forbannet, bedt de om og betale og jeg hadde aldri satt igjen hunden min der igjen.

Edit: Om de ikke vil eller ikke kan så får de la vær og ta på seg ansvaret. Uhell er selvfølgelig noe annet, det er mitt ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det regnes som en tjeneste når de velger og slippe løs en aggressiv hund med viten og vilje. Hvilken tjeneste hadde de gjort meg om jeg hadde kommet hjem til avlivet hund/hund med avlivingsbegjær? Jeg hadde blitt forbannet, bedt de om og betale og jeg hadde aldri satt igjen hunden min der igjen.

Edit: Om de ikke vil eller ikke kan så får de la vær og ta på seg ansvaret. Uhell er selvfølgelig noe annet, det er mitt ansvar.

Men det er jo allikevel jeg som har overlatt hunden til dette mennesket. Som regel er man vel vitende om hva man kan forvente både av hund og kamerat tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo allikevel jeg som har overlatt hunden til dette mennesket. Som regel er man vel vitende om hva man kan forvente både av hund og kamerat tenker jeg.

Nei, ikke for min del, hadde jeg sett for meg noe i nerheten av at det mennesket jeg setter igjen hunden til med forklaringer om hvordan og hvorfor til langt oppetter øra ikke har tenkt til og gjøre som det fikk beskjed om så havner aldri hunden min i nerheten av det mennesket på egen hånd. Og jeg har hatt "aggressiv" hund, og nei, det var ikke mange som fikk passe han, selv om han aldri ville skadet noen. Så viss noen av mine gjør noe slikt med min hund så blir jeg forbannet. Både fordi jeg stolte på dem og fordi jeg har gitt klar beskjed om ALT på forhånd, både hvordan og HVORFOR. Viss de da alikevell velger og slippe min aggressive hund etter og ha samtykket til og passe han og ta vare på han så får de jaggu betale for slik dumskap også, og for og gjenta, uhell regnes ikke, de tar jeg gjerne fullt ansvar for.

Edit: Joda, det er en tjeneste og passe hund (for eksempel), men hvilken tjeneste er det om man ikke kan slappe av på ferien og stole på at folk er seriøse og tar ansvar? Tar de først på seg et ansvar så får man stå for det, ellers kan man si nei før man sitter der. Evnt si fra da om det skulle vise seg under veis at ansvaret blir for stort så får man løst det på en allright måte. Det finnes ingen unnskyldning for og ikke ta ansvar når man er voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Da jeg hadde en aggressiv hund reiste jeg bort en gang- da sto hunden på kennel. En langt billigere og tryggere løsning enn å basere seg på upålitelige venner.. Så nei jeg ville ikke forventet at passehjelpen betalte for at jeg var kørka!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg på forhånd hadde understreket at hunden er aggressiv og derfor MÅ gå i bånd, og denne vennen likevel valgte å slippe den løs, så hadde jeg blitt rimelig forbannet over å bli presentert for en veterinærregning, ja. Jeg hadde forlangt at denne vennen i det minste delte regningen med meg, og ikke bare overlatt til meg å betale for dennes skjødesløshet. Ja, det er min hund, men jeg hadde sagt i fra om forholdsreglene og det er det. Sier man da ja til å passe en hund likevel, så påtar man seg også en del av ansvaret for hva som vil skje mens hunden er i dine hender.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først var jeg skråsikker på at jeg hadde latt vennen betale. Men på en annen side, så synes jeg at det er vel litt i overkant å levere fra seg en hund som man vet vil kveste andre hunder om muligheten er der. Det kan skje i bånd også tross alt, med at andre løse hunder kommer bort til den.

Så jeg er vel kanskje litt på delt ansvar her, men litt usikker... Eier er tross alt kørka nok til å leve fra seg en hund av den typen til noen som ikke er hundevant nok til å takle det, og vennen er kørka nok til å ikke følge instrukser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er min største skrekk at skal skje med BC'en jeg har.

Jeg hadde nok gitt klar beskjed om at hunden ikke kunne slippes løs. Hadde det hent så er det ikke så veldig mye å gjøre med det. Ganske sikker på at jeg hadde tatt utgiftene hvis det hadde vært skader som min hund hadde forårsaket. Selv om det var et annet menneske som hadde ansvar for han i det øyeblikket det hente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom hundepasseren har fått inngående info om at hunden ikke må gå løs og ikke får lov til å komme i nærheten av andre hunder fordi den er aggressiv og hundepasseren ikke følger opp dette = hundepasseren bør betale syns jeg.

Er det tvil om hvorvidt hundepasseren har fått god nok info på forhånd, bør eier betale syns jeg.

Forøvrig hadde nok også jeg heller satt en "typisk aggressiv" hund på kennel dersom jeg ikke var 100% sikker på at hundepasseren var "godt nok egnet" selv om jeg ikke er så stor fan av kenneler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...