Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden angriper en annen hund mens vennen din passer den


Recommended Posts

Skrevet

Ukens dilemma hos Adresseavisen var såpass interessant at jeg gjerne vil høre litt utdypede synspunkter. De stiller altså spørsmålet:

En venn passer hunden din, men går ikke med den i bånd slik du maste om. Hunden angriper og skader en annen hund, og du får en høy veterinær-regning. Ber du vennen betale?

Hittil har 82% svart at de ville bedt vennen sin betale, hva ville dere gjort, og hvorfor?

  • Like 1
Skrevet

Så lenge jeg har gitt tilstrekkelig info og retningslinjer så hadde jeg bedt de punge ut, ja. Hadde jeg derimot bare levert bikkja og stukket av, de måtte prøve og feile så hadde jeg tatt det på min kappe, men her står det jo at man har presisert at bikkja skal gå i bånd og de driter i det, det skal ikke gå utover min pengebok altså. De hadde nok også fått en kraftig beskjed om hvor uakseptabelt det er (hva om jeg hadde kommet hjem til avlivingsbegjær?), retningslinjer blir gitt av en grunn.

  • Like 2
Skrevet

Vi har hatt en sånn hund og hun ble aldri passet av andre. Om tullingbikkja går i bånd, kan den likevel angripe andre som ikke går i bånd og vimer bortom.

Skrevet

Jeg hadde nok bitt ihop og betalt,med mindre den andre tilbød seg. Min hund mitt ansvar og som regel er man klar over at hunden er kapabel til å gjøre noe sånt.

Red: hadde den vært på kennel og noe sånt hadde skjedd på tross av instrukser så tror jeg jeg hadde trøblet litt,men ikke ovenfor en kamerat som tross alt gjør meg en tjeneste.

  • Like 2
Skrevet

Om det hadde skjedd meg så hadde jeg syntes at vennene mine hadde hatt ansvar for å betale dersom jeg hadde presisert at hunden MÅTTE gå i bånd. Men tror det hadde vært vanskelig for meg å be om det. Hadde det vært jeg som passet en hund og ikke fulgte anvisningene til eierne tror jeg at jeg hadde tilbudt meg å betale.

Skrevet

Jeg synes ikke det regnes som en tjeneste når de velger og slippe løs en aggressiv hund med viten og vilje. Hvilken tjeneste hadde de gjort meg om jeg hadde kommet hjem til avlivet hund/hund med avlivingsbegjær? Jeg hadde blitt forbannet, bedt de om og betale og jeg hadde aldri satt igjen hunden min der igjen.

Edit: Om de ikke vil eller ikke kan så får de la vær og ta på seg ansvaret. Uhell er selvfølgelig noe annet, det er mitt ansvar.

Skrevet

Jeg synes ikke det regnes som en tjeneste når de velger og slippe løs en aggressiv hund med viten og vilje. Hvilken tjeneste hadde de gjort meg om jeg hadde kommet hjem til avlivet hund/hund med avlivingsbegjær? Jeg hadde blitt forbannet, bedt de om og betale og jeg hadde aldri satt igjen hunden min der igjen.

Edit: Om de ikke vil eller ikke kan så får de la vær og ta på seg ansvaret. Uhell er selvfølgelig noe annet, det er mitt ansvar.

Men det er jo allikevel jeg som har overlatt hunden til dette mennesket. Som regel er man vel vitende om hva man kan forvente både av hund og kamerat tenker jeg.

Skrevet

Men det er jo allikevel jeg som har overlatt hunden til dette mennesket. Som regel er man vel vitende om hva man kan forvente både av hund og kamerat tenker jeg.

Nei, ikke for min del, hadde jeg sett for meg noe i nerheten av at det mennesket jeg setter igjen hunden til med forklaringer om hvordan og hvorfor til langt oppetter øra ikke har tenkt til og gjøre som det fikk beskjed om så havner aldri hunden min i nerheten av det mennesket på egen hånd. Og jeg har hatt "aggressiv" hund, og nei, det var ikke mange som fikk passe han, selv om han aldri ville skadet noen. Så viss noen av mine gjør noe slikt med min hund så blir jeg forbannet. Både fordi jeg stolte på dem og fordi jeg har gitt klar beskjed om ALT på forhånd, både hvordan og HVORFOR. Viss de da alikevell velger og slippe min aggressive hund etter og ha samtykket til og passe han og ta vare på han så får de jaggu betale for slik dumskap også, og for og gjenta, uhell regnes ikke, de tar jeg gjerne fullt ansvar for.

Edit: Joda, det er en tjeneste og passe hund (for eksempel), men hvilken tjeneste er det om man ikke kan slappe av på ferien og stole på at folk er seriøse og tar ansvar? Tar de først på seg et ansvar så får man stå for det, ellers kan man si nei før man sitter der. Evnt si fra da om det skulle vise seg under veis at ansvaret blir for stort så får man løst det på en allright måte. Det finnes ingen unnskyldning for og ikke ta ansvar når man er voksen.

Guest Gråtass
Skrevet

Da jeg hadde en aggressiv hund reiste jeg bort en gang- da sto hunden på kennel. En langt billigere og tryggere løsning enn å basere seg på upålitelige venner.. Så nei jeg ville ikke forventet at passehjelpen betalte for at jeg var kørka!

Skrevet

Hvis jeg på forhånd hadde understreket at hunden er aggressiv og derfor MÅ gå i bånd, og denne vennen likevel valgte å slippe den løs, så hadde jeg blitt rimelig forbannet over å bli presentert for en veterinærregning, ja. Jeg hadde forlangt at denne vennen i det minste delte regningen med meg, og ikke bare overlatt til meg å betale for dennes skjødesløshet. Ja, det er min hund, men jeg hadde sagt i fra om forholdsreglene og det er det. Sier man da ja til å passe en hund likevel, så påtar man seg også en del av ansvaret for hva som vil skje mens hunden er i dine hender.

Skrevet

Først var jeg skråsikker på at jeg hadde latt vennen betale. Men på en annen side, så synes jeg at det er vel litt i overkant å levere fra seg en hund som man vet vil kveste andre hunder om muligheten er der. Det kan skje i bånd også tross alt, med at andre løse hunder kommer bort til den.

Så jeg er vel kanskje litt på delt ansvar her, men litt usikker... Eier er tross alt kørka nok til å leve fra seg en hund av den typen til noen som ikke er hundevant nok til å takle det, og vennen er kørka nok til å ikke følge instrukser.

Skrevet

Dette er min største skrekk at skal skje med BC'en jeg har.

Jeg hadde nok gitt klar beskjed om at hunden ikke kunne slippes løs. Hadde det hent så er det ikke så veldig mye å gjøre med det. Ganske sikker på at jeg hadde tatt utgiftene hvis det hadde vært skader som min hund hadde forårsaket. Selv om det var et annet menneske som hadde ansvar for han i det øyeblikket det hente.

Skrevet

Dersom hundepasseren har fått inngående info om at hunden ikke må gå løs og ikke får lov til å komme i nærheten av andre hunder fordi den er aggressiv og hundepasseren ikke følger opp dette = hundepasseren bør betale syns jeg.

Er det tvil om hvorvidt hundepasseren har fått god nok info på forhånd, bør eier betale syns jeg.

Forøvrig hadde nok også jeg heller satt en "typisk aggressiv" hund på kennel dersom jeg ikke var 100% sikker på at hundepasseren var "godt nok egnet" selv om jeg ikke er så stor fan av kenneler.

Skrevet

Mange har vel brent seg på gi ansvar til upålitelige folk, og dyrt kan det sikkert bli.

Dette minner på meg at gode hundepassere er gull verdt!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...