Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktiv familiehund


maysofie
 Share

Recommended Posts

Heihå! :flowers:

Et par bekjente gjennom arbeid kom idag å spurte om hjelp til å finne en mulig rase til dem, ettersom rasekunnskap ikke er min sterkeste side, så lager jeg en tråd på vegne av dem med håp om at dere kan foreslå noe passende. Etter litt spørsmål frem og tilbake så tror jeg vi har kommet frem til en nogenlunde grei liste.

De er en aktiv familie på fire, barna er 12 og 6 år. Hunden vil i utgangspunktet bli brukt som familie-, selskap og turhund, eldstejenta har vist økende interesse for agility og generell hundetrening etter en omgang på kurs sammen med meg. Både mann og kvinne er oppvokst med hund og har hatt egen før familiestiftelse. De begge jobber til daglig, samt at barna går skole, men har hjemmeværende familie og venner i umiddelbar nærhet som har sagt seg mer enn villig til å stille opp som valpepass. Mor ønsker gjerne en følgesvenn under de 4 ukentlige løpeturene som varier fra 1-2 timer, orienteringsløp, samt at hunden delta på lange skiturer om vinteren, gjerne trekke, og ellers trives ute i friluftslivet ettersom det ofte er til skogen og/eller hytten de rømmer. Ellers 15min tur flere ganger for dag, samt en hovedtur på ca 1 time de dagene de ikke løper. De har, og kommer ikke til å få noen interesse for jakt. Gjerne foreslå eventuell oppdretter!

Her kommer litt om hva de ønsker seg:

  • Over 35cm
  • Moderat pelsstell, dog ikke den viktigste faktoren
  • Ikke raser som er statistisk utsatt for aggresjon i noen form, eller gneldrete
  • Barnevennlig
  • Aktiv og førerorientert, uten å alltid må være hovedfokus
  • Gjerne relativt lettrent
  • Staut, utholdende og klare seg i tøft vær
  • Gjerne kunne trekke
  • Ikke den kraftigste tønnetypen, men heller ikke spinkelbein
  • Kunne være hjemme alene ca. 6 timer til vanlig


Hvis der er noe som tydelig mangler, bare rop ut så skal jeg prøve å fylle inn. Alle forslag mottas med stor takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under 35 cm altså? Hmm. Fleste som er mindre enn det er jo gjerne litt gneldrete. Første jeg tenkte på var dvergschnauzer, selv om der er det jo litt pelsstell.. Eventuelt sheltie, kanskje? Fin hund til agility/lydighet, om enn pelsstell der og. Jack/parson russel? Dsg? Ikke så mange av de korthåra små som takler tøft vær så bra, da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan de leve med pelsstellet (det går jo an å sette bort selve nappingen) så skulle det være en passende rase, men man får ikke all verden til trekk ut av en såpass liten hund da :) Oppdretter kommer an på farge, men Smula skal ha kull til våren/sommeren om det skulle være interessant med sort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe da blir det noe annet ja. Hva med en springer?

Nå er jo de opprinnelig jakthunder, så vær regner jeg med ikke er et problem selv med den type pels? Springer er vell OK med barn og er spreke hunder, så var slett ikke et dumt forslag!

Tar gjerne mot flere, ispedd litt info :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste rasene passer jo greit inn der, egentlig.

-Korthårscollie (fåes med litt ekstra guts om man kjøper fra "brukslinjer")

-Toller, flat eller labrador

- Springer spaniel

- Husky(sibbe eller alaska, om båndhund er et alternativ)

- En av lapphundene?

Hvordan er husky ifht. barn og korthårscollie mtp. vær? :)

Tenker finsk lapphund, engelsk springer, evt en retriever, men passe på at det ikke blir en for kraftig en.. Alle disse kan i utgangspunktet passe ift det som er nevnt :)

Finsk lapphund, springer, og diverse retrivere er notert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er husky ifht. barn og korthårscollie mtp. vær? :)

Finsk lapphund, springer, og diverse retrivere er notert!

Huskyer flest er stødige og tolmodige sjeler, fine familiehunder, også i barnefamilier. Alaska husky er jo en blanding da så der kan det jo være store variasjoner både i størrelse, type, gemytt og energinivå, så skal det være et alternativ må de finne riktige linjer (mtp aktiviseringsbehov, det finnes heftige hunder der). Ytterst få hunder kan vel sies og være dårlige med barn, sånn rasemessig, så det spm har jeg aldri skjønt helt. Ja, man kan få en med dårlig gemytt, men det har vell ikke så mye med barn og gjøre? Finn den rasen de vil ha og velg linjer med godt gemytt så går det bra uansett.

Kortis har jo litt pels, men ikke polarpels. Må nok som mange andre ha dekken på veldig kalde dager og ved lange pauser ute/i bil om det er minusgrader eller kjølig og kalt type, men ikke noen hund man må starte og pakke inn i 10 plussgrader. Den tåler nok mer enn springer feks, men litt mindre kanskje enn de fleste retrieverne.

Edit: Min malle har jo lite pels, normalt sett noe av det samme som en kortis, men hun har nok i praksis litt mindre iom at hun røyter ofte pga hyppige løpetider. I fjor hadde hun kun et lett foret dekken som hun fikk på på ekstra sure dager (type null grader, sludd og vind), i båndturer over 7 minus og på løpe i skogenturer viss det var over minus 15. I år har jeg investert i en fleecedress, noe jeg ikke må ha, men som kan være fint ved lengre pauser på skiturer eller om hun skal ligge lenge i kald bil. Hun er gjerne med ut i all slags vær og griner ikke på nesen av hverken regn, snø eller kaldt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kortis har "brukspels". Tykk om enn kort. Trenger nok ikke dekken før det blir minus 15 tenker jeg. Og hun har bedre pels enn alle de vorsteh jeg har hatt.

Er det generelt normalt å få den type pels i et korthårskull, sånn med tanke på anskaffelse? Syntes det er litt fascinerende!

Finsk lapphund, springer, diverse retrivere, husky og 'langhåret' korthårscollie er notert! Om noen har forslag til gode og kompetente oppdrettere de har kunnskap til, gjerne sleng det ut :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt både husky og kortis. Bakdelen med husky er at de ikke kan gå løs. Pga jaktinstinktene som er veldig sterke hos de fleste av dem, og mye mer primitive enn hos mange andre hunder. Så jeg dobbeltsikret alle mine huskyer, fordi jeg visste at om en av dem stakk, så ville det i beste fall ta meg lang tid og mye leting å få tak i den igjen. Og huskyer på rømmen blir fort "sky villdyr".

Men de aller fleste huskyer går godt sammen med barn, spesielt om de er vant til det fra valpealder av. Ikke alle trekker like bra, om det er trekkhund man vil ha. Men de fleste trekker godt nok for "vanlig husbruk", om de trenes opp til det.

Kortisen er førerorientert, noe man ikke kan si at huskyen er i den forstand. Man kan lære en kortis å trekke, mange bruker kortiser til å trekke både ski og pulk og sykkel mm. Kjøper man fra "amerikanske linjer" får man ofte litt større og kraftige hund, med noe mer pels. Men pelsmengde varierer også innen de nordiske/europeiske linjene.

Her er mor til mine. HUn har god tykk pels. av de korthårede valpene hun fikk, (6 av 10 − 4 var langhår) så har de fleste fått ganske tykk pels, og en av tispene skillte seg også ut ved å få en pels som ikke var lang, men den var likevel lengre og enda tykkere enn de andre "korthårene" på kullet.

285275_10151265475846761_2093561895_n.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan signere på den gode pelsen kortisen kan ha. Tetris er kullbror til Amenity sin og han har også litt tykkere pels en hva jeg tenker som korthåret (dalmatiner eks).

Som valp er min litt frysepinn og bruker dekken når han har ligget en arbeidsdag i bilen i nærmere 0 grader.

Dette merker dog til å bli gradvis bedre og jeg vil tippe han kun trenger pausedekken når temperaturene kryper langt ned på minussiden.

Overraskende lettlært hund og jeg jobber litt med oppmuntring av trekk i sele og det ser ut til å ha god effekt.

Det trengtes endel mer miljøtrening enn jeg er vandt med, men det har gitt skikkelig uttelling og jeg har nå en skikkelig trygg og god valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker at en tervueren eller groenendael ville elsket å bo i en sånn familie. Rett nok så er det en rase som er litt "hva gjør du, hva har du, hva skal du" - men om en 12 åring skal ha med seg hunden på kurs osv. så er det jo viktig at de har en hund som vil samarbeide med eier og som er lett å motivere til nettopp slikt samarbeid.

Tross lang pels så er de lettstelte, gjennomgreing en gang hver 14. dag holder når de har blitt voksne, litt mer i røyteperioder.

Trekkvillig - elsker fart og spenning

Lettlærte - på godt og vondt, men er generelt glad i å bli aktivisert

Størrelsesmessig - store nok til å gi grei hjelp på trekkturer vinterstid, men vektmessig slik at en 12-åring vil kunne handtere den (tisper 18-22 kilo, hannhunder 22-26 i snitt).

Kjøper man hos rett oppdretter og gjør litt godt forarbeid i så måte så får man en hund med masse humor som elsker å være med på alt den får tilbud om, det er ikke mye lyd (normalt sett) og de er utrolig lojale.

Jeg kan tipse om oppdrettere - men det er lettere å ta utgangspunkt i kull dersom det skulle være interessant - ønsker de å treffe rasen osv. så send en PM så skal jeg tipse om hvor det kan være en mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok flere raser som kan passe til dette. Personlig foretrekker jeg retrieverene. Med rikelig tålmodighet og forståelse for dette glade vesenet og den energiske holdningen spessielt i ung alder så kan man komme hvor langt som helst. Og så er det poteteter, de trives med det meste så lenge det er med familien.

I en så aktiv familie som dette så vil jeg trekke frem labradoren, gjerne av litt atletiske linjer samt flat coated. Jeg selv har en golden jeg har løpt med tidligere, som trives godt med dette. Han har også trekt bittelitt selv om det ikke er prøvd sikkelig ut.

Det som er viktig uansett når man er oppe i rasevalget, er å tenke på hva det er mest av i hverdagen og hva som er viktig. Retrievere er jo stødige familiehunder man kan ha med på alt, så lenge de læres dette. Lettlærte og førerorienterte, vennlige og arbeidsvillige hvis de får lov å være det. Jeg synes heller ikke det har vært noe problem å løpe med min løs i skogen, da det har vært relativt lett å holde en passelig radius på han så jeg kan ha kontroll.

Til annen hundeaktivitet så kan de også være med på det meste.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springer spaniel, flat, labrador eller golden synes jeg høres ut som gode kandidater. Raser som tåler at det gjøre "feil" uten at konsekvensene blir så altfor store :)

Vi passer en herlig springer tispe innimellom. Hun er en enkel sjel, glad og fornøyd med det hun får av aktiviteter enten det er turer, lp eller sportrening. Men klatrer heller ikke på veggen dersom det er noen rolige dager :ahappy:

Og dersom pelsstellet skulle bli for mye så kan de evnt klippes ned :)

1379785_10201344601191647_1251863784_n.j

1374926_10201344602711685_865211011_n.jp

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner høres ut som en fin rase til denne familien :)

Edit: litt mer utfyllende:

  • Over 35cm ja. De ligger rundt 57-63, avhengig av kjønn.
  • Moderat pelsstell, dog ikke den viktigste faktoren Null pelstell (men det kan lønne seg å børste igjennom noen ganger i uken i den verste røytetiden. Men jeg dropper det somregel fordi jeg glemmer det).
  • Ikke raser som er statistisk utsatt for aggresjon i noen form, eller gneldrete Absolutt ikke gneldrete. Kan være litt "lite glad i" samme kjønn (skriver ikke samkjønnsagressive, for det synes jeg ikke mange er), men som regel går det veldig greit. Veldig forskjellig fra individ til individ egentlig.
  • Barnevennlig Absolutt. Kan dog være litt voldsom når den blir ivrig, men mener ikke noe vondt. Og halen pisker hardt :)
  • Aktiv og førerorientert, uten å alltid må være hovedfokus Aktiv ja. Førerorientert, ja. Men det er ingen Border Collie. Men vil gjerne ha eierne sine i syne hele tiden, og snur verden opp ned for deg for en pølsebit.
  • Gjerne relativt lettrent Ja det vil jeg si de er.
  • Staut, utholdende og klare seg i tøft vær Absolutt. En veldig fysisk utholdende rase. Den klarer seg i tøfft vær ja, men det er en fordel med dekken når det blir grisekaldt.
  • Gjerne kunne trekke Veldig sterke hunde, og de fleste er trekkvillige. Min er veldig god drahjelp på ski og sykkel.
  • Ikke den kraftigste tønnetypen, men heller ikke spinkelbein Sterk, muskuløs, men elegant. Vil si dalmatineren iallefall passer dette kriteriet 100% :)
  • Kunne være hjemme alene ca. 6 timer til vanlig Det skulle ikke by på problemer.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Siberian Husky hadde nok trivdes godt i denne familie, så lenge de kan godta en hund som ikke kan springe løs. Ellers finnes det jo mange andre raser som kunne passe fint her. Samojed, grønlandshund og Malamute er polare hunder som kunne passe fint, Belgisk Fårehund, Border Collie, Vorsteh, Dalmatiner, Dobermann, Australian Shepherd, Australian Kelpie .. Noen raser jeg kom på i farta :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker, som mange andre, på retrieverne. Flat, labrador eller toller.

Var selv 12 når vi fikk en toller, og jeg hadde hatt lyst til å prøve agility og lydighet siden første gang jeg hørte om det. :-P

Det var et stort pluss at hunden var enkel å motivere samtidig som den årket å trene kontakt i timesvis etter første kurskveld på nybegynnerkurs i lydighet. :-P

Tolleren vil nok også være fornøyd med aktiviseringen du skisserer. :-)

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at en tervueren eller groenendael ville elsket å bo i en sånn familie. Rett nok så er det en rase som er litt "hva gjør du, hva har du, hva skal du" - men om en 12 åring skal ha med seg hunden på kurs osv. så er det jo viktig at de har en hund som vil samarbeide med eier og som er lett å motivere til nettopp slikt samarbeid.

Tross lang pels så er de lettstelte, gjennomgreing en gang hver 14. dag holder når de har blitt voksne, litt mer i røyteperioder.

Trekkvillig - elsker fart og spenning

Lettlærte - på godt og vondt, men er generelt glad i å bli aktivisert

Størrelsesmessig - store nok til å gi grei hjelp på trekkturer vinterstid, men vektmessig slik at en 12-åring vil kunne handtere den (tisper 18-22 kilo, hannhunder 22-26 i snitt).

Kjøper man hos rett oppdretter og gjør litt godt forarbeid i så måte så får man en hund med masse humor som elsker å være med på alt den får tilbud om, det er ikke mye lyd (normalt sett) og de er utrolig lojale.

Jeg kan tipse om oppdrettere - men det er lettere å ta utgangspunkt i kull dersom det skulle være interessant - ønsker de å treffe rasen osv. så send en PM så skal jeg tipse om hvor det kan være en mulighet.

Takler de en uke uten veldig stor mental aktivitet mtp trening? Skal ikke se bort fra at der tikker inn en pm etterhvert! :)

Dalmatiner høres ut som en fin rase til denne familien :)

Robust er de iallefall, og med oppegående barn og foreldre så var ikke dalmantiner et dårlig forslag! Nå har ikke jeg noe særlig god kunnskap til dens helse? Er det noe merkbar forskjell på å få tispe eller hannhund i hus? :)

En Siberian Husky hadde nok trivdes godt i denne familie, så lenge de kan godta en hund som ikke kan springe løs. Ellers finnes det jo mange andre raser som kunne passe fint her. Samojed, grønlandshund og Malamute er polare hunder som kunne passe fint, Belgisk Fårehund, Border Collie, Vorsteh, Dalmatiner, Dobermann, Australian Shepherd, Australian Kelpie .. Noen raser jeg kom på i farta :ahappy:

Løsslipp er en fordel, ja, men ikke nødvendighet. Ved nærmere ettertanke kan vel enkelte av polarhundrasene være litt vanskeligere for litt uerfarne eiere? Vorteh har jeg meget lite kunnskap til, om noen vil dele litt! :ahappy: Border, aussie og kelpie er utelukket ettersom de trenger en god del mental stimuli som familien ikke kunne garantere på en regelmessig basis. Langhåret belger og dalmis er iallefall notert! :flowers:

Toller!

Fin å ha med på tur

Fine i agility og lydighet

Kan bråke liitt.. men det kan jo alle hunder

Fine familiehunder

Eller en annen retriever :innocent:

Naboen hadde toller, så den eller Bonnie er jo løpekompisen til mor pdd, så det er jo noe hun har litt erfaring! :ahappy:

Hinter du til noe eller? :rofl:

Tenker, som mange andre, på retrieverne. Flat, labrador eller toller.

Var selv 12 når vi fikk en toller, og jeg hadde hatt lyst til å prøve agility og lydighet siden første gang jeg hørte om det. :-P

Det var et stort pluss at hunden var enkel å motivere samtidig som den årket å trene kontakt i timesvis etter første kurskveld på nybegynnerkurs i lydighet. :-P

Tolleren vil nok også være fornøyd med aktiviseringen du skisserer. :-)

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Er toller en rase du ville anbefalt og har god erfaring med? Generell helse? Ekstra tykk skrift på retrivere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...