Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

JEG TRENGER RÅD...

Jeg har en Jack Russel på 4 år som blir mer og mer engstelig/nervøs.

Det har over tid blitt mye verre. Jeg fikk han når han var 5 mndr og har ingen kjennskap til at han har hatt noen dårlige erfaringer av noe slag.

Ute på tur er han ikke redd noenting. Bare sosial, blid og god. Men inne er mye skummelt: Knirking i dør, rasling i markise, en stol som blir skubbet bortover osv.

Det skal nevnes at han bestandig har vært "bløt" i hode sitt, og jeg har alltid vært rolig og holdt lav stemme.

Problemet nå, er at han er redd vann- og matskålen sin.

Han står og kikker på skålene litt unna, strekker seg så lang han er (når han endelig tør å nærme seg) og skvetter/hopper redd unna hele tiden mens han smådrikker. Han står helt i spenn!

Dette gjelder også hvis vi er på besøk.

Jeg har prøvd å flytte vannskåla/matskåla til et annet rom og sted i huset, men det hjelper ikke. Jeg har satt meg ned på gulvet v/skåla, gitt ros, godteri og oppmuntret han til å komme bort. Han er også da usikker, og står fortsatt i "spenn".

Han vil helst ut og drikke sølevann. Så det er jo tydeligvis ikke selve vannet han er redd...

Jeg har fryktelig vondt av han, og vet virkelig ikke hvordan jeg skal gå frem med dette.

Er det noen som har ett eller flere gode råd?

Skrevet

Er hunden grundig undersøkt av veterinær?

Hvor lenge har han vært redd mat/vannskål? Han må jo få i seg mat og drikke på et vis... Spiser han mat rett fra gulvet?

Skrevet

Hunden er erklært frisk av veterinær?

Jeg hadde ignorert skiten ut av dette. Han kommer ikke til å tørste ihjel eller sulte ihjel med mat og vann rett foran seg. Server, "vær så god!" og gå og sett deg. Ikke dill, ikke dall, ikke oppmuntre, ikke snakk til ham eller se på han. Han er en voksen mann som klarer å finne ut av dette på egen hånd, gi ham tillit nok til det. Han finner fort nok ut at skåla ikke er så forferdelig farlig om han bare blir tørst og sulten nok vil jeg tro. Det høres ut som han kan ha godt av den erfaringen.

  • Like 3
Skrevet

Har han halsbånd på seg inne? Kan det være at halsbåndet slår i skåla når han skal drikke og at det kan bidra til å skremme ham?

Bare et lite skudd i blinde her :)

  • Like 2
Skrevet

Hunden er erklært frisk av veterinær?

Jeg hadde ignorert skiten ut av dette. Han kommer ikke til å tørste ihjel eller sulte ihjel med mat og vann rett foran seg. Server, "vær så god!" og gå og sett deg. Ikke dill, ikke dall, ikke oppmuntre, ikke snakk til ham eller se på han. Han er en voksen mann som klarer å finne ut av dette på egen hånd, gi ham tillit nok til det. Han finner fort nok ut at skåla ikke er så forferdelig farlig om han bare blir tørst og sulten nok vil jeg tro. Det høres ut som han kan ha godt av den erfaringen.

Forutsatt at hunden er grundig sjekket av veterinær, så ja. Den er 4 år da, og har i det siste blitt mye verre, så noe er antageligvis galt her, vil jeg tro.

Skrevet

Ja, det var premisset jeg la i første setningen det. :).

Jeg forstod det slik at du forstod det slik at hunden allerede var erklært frisk av veterinær. :P Kan ikke se at ts har nevnt noe om det. Min bad.

Skrevet

Forutsatt at hunden er grundig sjekket av veterinær, så ja. Den er 4 år da, og har i det siste blitt mye verre, så noe er antageligvis galt her, vil jeg tro.

Kan jo være noe så enkelt som at en allerede sårbar sjel har forbundet de vanlige skålene sine med noe skummelt. Jeg har hatt en del besøkshunder som synes metallskåler er skummelt, og da har jeg bare satt ned plastskål ved siden av. Oftest finner hunden likevel ut at metallskålen er ufarlig med litt tid eller ved at jeg utfordrer den med å gi den noe innmari godt oppi skåla. Det finnes hunder som har tungt for å la seg overbevise, men hvis problemet lar seg løse med en annen mat- og vannskål, da kan det i slike tilfeller være en enkel og rask løsning.

Fornuftig å understreke spørsmålet om hunden er undersøkt av veterinær også, absolutt :)

Skrevet

Jeg hadde rett og slett fylt opp skålene og latt de stå, så hadde jeg oversett absolutt alt. En hund sulter ikke ihjel om den har et annet valg, så da vil den etterhvert gå bort til skåla likevel :)

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Er hunden grundig undersøkt av veterinær?

Hvor lenge har han vært redd mat/vannskål? Han må jo få i seg mat og drikke på et vis... Spiser han mat rett fra gulvet?

Hei!

Problemet er fortsatt her, og det har vært slik siden i fjor høst. Det blir verre og verre. Han har vært hos veterinær, og erklært fysisk frisk...

Mat får han på kjøkkenet hver ettermiddag. Han fyller munnen, og tar maten med seg ut i gangen, spytter ut, for deretter å spise opp...

Han får mat og drikke fra plastikkskål som ikke sklir, og bruker ikke halsbånd inne som kan klirre i skålkanten.

F.eks. i natt har han vært urolig hele tiden pga at han er tørst. Han ligger nå og sutrer og piper og tør ikke drikke...

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Skrevet

Har du prøvd med en annen type vannskål enn den du har i dag?

Har prøvd "alt" av vannskåler! Han drikker veldig gjerne ute i sølepytter og langs vannkanter når vi er på tur...

Det er det samme problemet hvis vi er på besøk hos venner/familie...

Skrevet

Om mulig, kan du ikke bare slippe han ut så han får drikke sølevann?

Helt seriøst, har du vurdert hundens velferd? Nå har ikke jeg noe større bilde enn det lille som du har delt her, så det er mulig jeg har helt feil inntrykk av situasjonen, men selv om det er et sårt tema så skader det ikke og ta det opp, tenker jeg. Ikke alt kan trenes på, noen hunder er svake mentalt fra fødselen av (gener/hjerneskade e.l.) og det får man ikke alltid gjort noe med. Noen så ille at de må/bør avlives i relativt ung alder fordi de ikke har det godt med seg selv. Og være litt tørst er ikke nødvendigvis så forferdelig i seg selv, men det spørs jo hvor lite vann han får i seg da, kanskje ikke alltid at det er tilgjengelig drikke ute på tur heller og og gå dager uten vann er ikke bra. Men like viktig er det og ta hensyn til hans frykt som han tydeligvis må leve med daglig. (Dette er ikke påstander om din hund altså, men spm du kanskje burde stille deg selv, om du ikke alt har gjort det).

Sånn ellers, prøvd tøyskål? Bare for og prøve noe helt annet? Drikker han av skålen om du setter den ute? Vet ikke hvilken mat du gir, men våtfor som vom og hundemat feks inneholder mye veske og det vil minske hans behov for og drikke utenom. Om du gir tørrfor så kan du jo ha på litt vann og la det svelle litt. Ikke nødvendigvis så mye at det flyter (ettersom han ikke vil spise av skålen), men ha på litt vann og la det trekke inn i forkulene, dette vil også bidra til at han får i seg mer veske og har mindre behov for og drikke utenom, men det vil jo ikke unngå hele problemet, drikke må de jo stort sett..

Mat kan jo også bare gies på gulvet, om det hjelper. Kjøp en plast "matte" fra ikea eller lignende (slikt som er ment til og ha under kontorstoler for og beskytte gulvet, og bare server maten rett på den feks?

Skrevet

Er hunden øyelyst? Det virker nesten som han har dårlig syn og ikke ser vannet i skåla, mens ute ser han vannet siden det er skittent (søledam) eller beveger seg (vannkant).

  • Like 1
Skrevet

Er hunden øyelyst? Det virker nesten som han har dårlig syn og ikke ser vannet i skåla, mens ute ser han vannet siden det er skittent (søledam) eller beveger seg (vannkant).

Hunder bruker vel luktesansen for å finne vann, ikke øynene? Jeg ser iallefall at mine værer vann før de finner det ute i naturen.

Kanskje du kunne gravd ned en skål ute i hagen og se om han kan drikke av det? Da har du i alle fall kontroll på hvor det finnes vann :).

Skrevet

Hunder bruker vel luktesansen for å finne vann, ikke øynene? Jeg ser iallefall at mine værer vann før de finner det ute i naturen.

Jo, bikkja vet jo hvor vannet er, men vil ikke/tør ikke drikke av det. Så den lukter sannsynligvis at det er der, men ser kanskje ikke kanten?

  • 2 months later...
Skrevet

Om mulig, kan du ikke bare slippe han ut så han får drikke sølevann?

Helt seriøst, har du vurdert hundens velferd? Nå har ikke jeg noe større bilde enn det lille som du har delt her, så det er mulig jeg har helt feil inntrykk av situasjonen, men selv om det er et sårt tema så skader det ikke og ta det opp, tenker jeg. Ikke alt kan trenes på, noen hunder er svake mentalt fra fødselen av (gener/hjerneskade e.l.) og det får man ikke alltid gjort noe med. Noen så ille at de må/bør avlives i relativt ung alder fordi de ikke har det godt med seg selv. Og være litt tørst er ikke nødvendigvis så forferdelig i seg selv, men det spørs jo hvor lite vann han får i seg da, kanskje ikke alltid at det er tilgjengelig drikke ute på tur heller og og gå dager uten vann er ikke bra. Men like viktig er det og ta hensyn til hans frykt som han tydeligvis må leve med daglig. (Dette er ikke påstander om din hund altså, men spm du kanskje burde stille deg selv, om du ikke alt har gjort det).

Sånn ellers, prøvd tøyskål? Bare for og prøve noe helt annet? Drikker han av skålen om du setter den ute? Vet ikke hvilken mat du gir, men våtfor som vom og hundemat feks inneholder mye veske og det vil minske hans behov for og drikke utenom. Om du gir tørrfor så kan du jo ha på litt vann og la det svelle litt. Ikke nødvendigvis så mye at det flyter (ettersom han ikke vil spise av skålen), men ha på litt vann og la det trekke inn i forkulene, dette vil også bidra til at han får i seg mer veske og har mindre behov for og drikke utenom, men det vil jo ikke unngå hele problemet, drikke må de jo stort sett..

Mat kan jo også bare gies på gulvet, om det hjelper. Kjøp en plast "matte" fra ikea eller lignende (slikt som er ment til og ha under kontorstoler for og beskytte gulvet, og bare server maten rett på den feks?

Takk for svar!

Joda, jeg føler jeg har prøvd alt (plastikkboks, mettall, isboks, kjele, kaffekopp.... osv.), og det har ikke blitt noe bedre! Verre blir det selvfølgelig når det nå begynner å bli varmere ute.

Vom får han, og jeg bløyter maten, men han er ikke no spesielt glad i mat heller.

Idag er det 3.dagen hans nesten uten vann. Han fant en presenning ute igår med litt regnvann på, så da fikk han i seg noen dråper.

Dette problemet har vart siden ca oktober i fjor, så han overlever jo. Men, nå nærmer det seg sommer og varme... Dette er helt på grensen for hva JEG klarer.

Han piper og ønsker "hjelp", og er mye urolig, både dag og til tider natt.

Jeg merker jeg skriver det samme om og om igjen, men det er vel min fortvilelse her...

Skrevet

Er han fortsatt like redd for andre ting som du skrev om i startinnlegget? Har han blitt redd for flere ting? Generelt mer redd? Eller er det det samme?

Drikker han hvis dere blander inn noe godt i vannet, feks kraft? Eller farge, feks kefir eller yoghurt, eller brun saus (=sølevann :P )? Eller er han redd da også?

Hvordan vet du at han piper fordi han er tørst? Hvis han spiser vom så trenger han mindre vann enn en hund som spiser tørrfor, så kanskje tilstanden ikke er så ille som du tror?

Hva gjør du med han i løpet av en dag? Får han løpe løs og ha det gøy? Trener du med han? Godbitsøk eller andre ting så han får bruke hodet? Aktivitet og å få prestere er undervurdert for å hjelpe på selvtilliten til en redd hund, men ....

.. hvis det er slitsomt for dere, noe jeg forstår at det er - det er veldig slitsomt å føle at hunden ikke har det bra! - og han virkelig plages av å være redd (og tørst), så må dere vurdere hva dere skal gjøre videre. Atferdsterapeut er én mulighet. Omplassering eller å prøve å ha han hos noen andre i en periode for å se om problemene vedvarer, er også mulig. Til og med avlivning er en mulighet. Dessverre tror jeg at ingen her klarer å finne ut hva som er galt, eller hvordan dere skal fikse problemet, da hadde dere nok funnet det ut selv allerede. Men dere kan jo starte med å få hjelpe av en ekspert (atferdsterapeut) som kan treffe hunden og stille de rette spørsmålene.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg skjønner at du er fortvilet. Men har du gitt han vann fra flaske? Du kan bruke en flaske med drikketut eller tom ketchup flaske og helle litt av gangen i munnen hans. Pass på at han svelger, så han ikke får vann i lungene.

Jeg ville også investert i et veterinær besøk hos en annen vet.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

  • 4 years later...
Skrevet (endret)

Hei, har hatt det samme problemet med min 2 år gamle Yorkshire terrier. prøvde å gi ham en liten kopp med vann i istedet og han drakk med en gang :) Kanskje du burde prøvde det du også?

Håper at du finner en løsning <3

:D

 

Endret av hei
Skrevet
6 minutes ago, hei said:

Hei, har hatt det samme problemet med min 2 år gamle Yorkshire terrier. prøvde å gi ham en liten kopp med vann i istedet og han drakk med en gang :) Kanskje du burde prøvde det du også?

Håper at du finner en løsning <3

:D

 

Jeg håper de har funnet en løsning, ellers har nok hunden tørstet ihjel for lenge siden. Tråden er fire år gammel. ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...