Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

JEG TRENGER RÅD...

Jeg har en Jack Russel på 4 år som blir mer og mer engstelig/nervøs.

Det har over tid blitt mye verre. Jeg fikk han når han var 5 mndr og har ingen kjennskap til at han har hatt noen dårlige erfaringer av noe slag.

Ute på tur er han ikke redd noenting. Bare sosial, blid og god. Men inne er mye skummelt: Knirking i dør, rasling i markise, en stol som blir skubbet bortover osv.

Det skal nevnes at han bestandig har vært "bløt" i hode sitt, og jeg har alltid vært rolig og holdt lav stemme.

Problemet nå, er at han er redd vann- og matskålen sin.

Han står og kikker på skålene litt unna, strekker seg så lang han er (når han endelig tør å nærme seg) og skvetter/hopper redd unna hele tiden mens han smådrikker. Han står helt i spenn!

Dette gjelder også hvis vi er på besøk.

Jeg har prøvd å flytte vannskåla/matskåla til et annet rom og sted i huset, men det hjelper ikke. Jeg har satt meg ned på gulvet v/skåla, gitt ros, godteri og oppmuntret han til å komme bort. Han er også da usikker, og står fortsatt i "spenn".

Han vil helst ut og drikke sølevann. Så det er jo tydeligvis ikke selve vannet han er redd...

Jeg har fryktelig vondt av han, og vet virkelig ikke hvordan jeg skal gå frem med dette.

Er det noen som har ett eller flere gode råd?

Skrevet

Er hunden grundig undersøkt av veterinær?

Hvor lenge har han vært redd mat/vannskål? Han må jo få i seg mat og drikke på et vis... Spiser han mat rett fra gulvet?

Skrevet

Hunden er erklært frisk av veterinær?

Jeg hadde ignorert skiten ut av dette. Han kommer ikke til å tørste ihjel eller sulte ihjel med mat og vann rett foran seg. Server, "vær så god!" og gå og sett deg. Ikke dill, ikke dall, ikke oppmuntre, ikke snakk til ham eller se på han. Han er en voksen mann som klarer å finne ut av dette på egen hånd, gi ham tillit nok til det. Han finner fort nok ut at skåla ikke er så forferdelig farlig om han bare blir tørst og sulten nok vil jeg tro. Det høres ut som han kan ha godt av den erfaringen.

  • Like 3
Skrevet

Har han halsbånd på seg inne? Kan det være at halsbåndet slår i skåla når han skal drikke og at det kan bidra til å skremme ham?

Bare et lite skudd i blinde her :)

  • Like 2
Skrevet

Hunden er erklært frisk av veterinær?

Jeg hadde ignorert skiten ut av dette. Han kommer ikke til å tørste ihjel eller sulte ihjel med mat og vann rett foran seg. Server, "vær så god!" og gå og sett deg. Ikke dill, ikke dall, ikke oppmuntre, ikke snakk til ham eller se på han. Han er en voksen mann som klarer å finne ut av dette på egen hånd, gi ham tillit nok til det. Han finner fort nok ut at skåla ikke er så forferdelig farlig om han bare blir tørst og sulten nok vil jeg tro. Det høres ut som han kan ha godt av den erfaringen.

Forutsatt at hunden er grundig sjekket av veterinær, så ja. Den er 4 år da, og har i det siste blitt mye verre, så noe er antageligvis galt her, vil jeg tro.

Skrevet

Ja, det var premisset jeg la i første setningen det. :).

Jeg forstod det slik at du forstod det slik at hunden allerede var erklært frisk av veterinær. :P Kan ikke se at ts har nevnt noe om det. Min bad.

Skrevet

Forutsatt at hunden er grundig sjekket av veterinær, så ja. Den er 4 år da, og har i det siste blitt mye verre, så noe er antageligvis galt her, vil jeg tro.

Kan jo være noe så enkelt som at en allerede sårbar sjel har forbundet de vanlige skålene sine med noe skummelt. Jeg har hatt en del besøkshunder som synes metallskåler er skummelt, og da har jeg bare satt ned plastskål ved siden av. Oftest finner hunden likevel ut at metallskålen er ufarlig med litt tid eller ved at jeg utfordrer den med å gi den noe innmari godt oppi skåla. Det finnes hunder som har tungt for å la seg overbevise, men hvis problemet lar seg løse med en annen mat- og vannskål, da kan det i slike tilfeller være en enkel og rask løsning.

Fornuftig å understreke spørsmålet om hunden er undersøkt av veterinær også, absolutt :)

Skrevet

Jeg hadde rett og slett fylt opp skålene og latt de stå, så hadde jeg oversett absolutt alt. En hund sulter ikke ihjel om den har et annet valg, så da vil den etterhvert gå bort til skåla likevel :)

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Er hunden grundig undersøkt av veterinær?

Hvor lenge har han vært redd mat/vannskål? Han må jo få i seg mat og drikke på et vis... Spiser han mat rett fra gulvet?

Hei!

Problemet er fortsatt her, og det har vært slik siden i fjor høst. Det blir verre og verre. Han har vært hos veterinær, og erklært fysisk frisk...

Mat får han på kjøkkenet hver ettermiddag. Han fyller munnen, og tar maten med seg ut i gangen, spytter ut, for deretter å spise opp...

Han får mat og drikke fra plastikkskål som ikke sklir, og bruker ikke halsbånd inne som kan klirre i skålkanten.

F.eks. i natt har han vært urolig hele tiden pga at han er tørst. Han ligger nå og sutrer og piper og tør ikke drikke...

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Skrevet

Har du prøvd med en annen type vannskål enn den du har i dag?

Har prøvd "alt" av vannskåler! Han drikker veldig gjerne ute i sølepytter og langs vannkanter når vi er på tur...

Det er det samme problemet hvis vi er på besøk hos venner/familie...

Skrevet

Om mulig, kan du ikke bare slippe han ut så han får drikke sølevann?

Helt seriøst, har du vurdert hundens velferd? Nå har ikke jeg noe større bilde enn det lille som du har delt her, så det er mulig jeg har helt feil inntrykk av situasjonen, men selv om det er et sårt tema så skader det ikke og ta det opp, tenker jeg. Ikke alt kan trenes på, noen hunder er svake mentalt fra fødselen av (gener/hjerneskade e.l.) og det får man ikke alltid gjort noe med. Noen så ille at de må/bør avlives i relativt ung alder fordi de ikke har det godt med seg selv. Og være litt tørst er ikke nødvendigvis så forferdelig i seg selv, men det spørs jo hvor lite vann han får i seg da, kanskje ikke alltid at det er tilgjengelig drikke ute på tur heller og og gå dager uten vann er ikke bra. Men like viktig er det og ta hensyn til hans frykt som han tydeligvis må leve med daglig. (Dette er ikke påstander om din hund altså, men spm du kanskje burde stille deg selv, om du ikke alt har gjort det).

Sånn ellers, prøvd tøyskål? Bare for og prøve noe helt annet? Drikker han av skålen om du setter den ute? Vet ikke hvilken mat du gir, men våtfor som vom og hundemat feks inneholder mye veske og det vil minske hans behov for og drikke utenom. Om du gir tørrfor så kan du jo ha på litt vann og la det svelle litt. Ikke nødvendigvis så mye at det flyter (ettersom han ikke vil spise av skålen), men ha på litt vann og la det trekke inn i forkulene, dette vil også bidra til at han får i seg mer veske og har mindre behov for og drikke utenom, men det vil jo ikke unngå hele problemet, drikke må de jo stort sett..

Mat kan jo også bare gies på gulvet, om det hjelper. Kjøp en plast "matte" fra ikea eller lignende (slikt som er ment til og ha under kontorstoler for og beskytte gulvet, og bare server maten rett på den feks?

Skrevet

Er hunden øyelyst? Det virker nesten som han har dårlig syn og ikke ser vannet i skåla, mens ute ser han vannet siden det er skittent (søledam) eller beveger seg (vannkant).

  • Like 1
Skrevet

Er hunden øyelyst? Det virker nesten som han har dårlig syn og ikke ser vannet i skåla, mens ute ser han vannet siden det er skittent (søledam) eller beveger seg (vannkant).

Hunder bruker vel luktesansen for å finne vann, ikke øynene? Jeg ser iallefall at mine værer vann før de finner det ute i naturen.

Kanskje du kunne gravd ned en skål ute i hagen og se om han kan drikke av det? Da har du i alle fall kontroll på hvor det finnes vann :).

Skrevet

Hunder bruker vel luktesansen for å finne vann, ikke øynene? Jeg ser iallefall at mine værer vann før de finner det ute i naturen.

Jo, bikkja vet jo hvor vannet er, men vil ikke/tør ikke drikke av det. Så den lukter sannsynligvis at det er der, men ser kanskje ikke kanten?

  • 2 months later...
Skrevet

Om mulig, kan du ikke bare slippe han ut så han får drikke sølevann?

Helt seriøst, har du vurdert hundens velferd? Nå har ikke jeg noe større bilde enn det lille som du har delt her, så det er mulig jeg har helt feil inntrykk av situasjonen, men selv om det er et sårt tema så skader det ikke og ta det opp, tenker jeg. Ikke alt kan trenes på, noen hunder er svake mentalt fra fødselen av (gener/hjerneskade e.l.) og det får man ikke alltid gjort noe med. Noen så ille at de må/bør avlives i relativt ung alder fordi de ikke har det godt med seg selv. Og være litt tørst er ikke nødvendigvis så forferdelig i seg selv, men det spørs jo hvor lite vann han får i seg da, kanskje ikke alltid at det er tilgjengelig drikke ute på tur heller og og gå dager uten vann er ikke bra. Men like viktig er det og ta hensyn til hans frykt som han tydeligvis må leve med daglig. (Dette er ikke påstander om din hund altså, men spm du kanskje burde stille deg selv, om du ikke alt har gjort det).

Sånn ellers, prøvd tøyskål? Bare for og prøve noe helt annet? Drikker han av skålen om du setter den ute? Vet ikke hvilken mat du gir, men våtfor som vom og hundemat feks inneholder mye veske og det vil minske hans behov for og drikke utenom. Om du gir tørrfor så kan du jo ha på litt vann og la det svelle litt. Ikke nødvendigvis så mye at det flyter (ettersom han ikke vil spise av skålen), men ha på litt vann og la det trekke inn i forkulene, dette vil også bidra til at han får i seg mer veske og har mindre behov for og drikke utenom, men det vil jo ikke unngå hele problemet, drikke må de jo stort sett..

Mat kan jo også bare gies på gulvet, om det hjelper. Kjøp en plast "matte" fra ikea eller lignende (slikt som er ment til og ha under kontorstoler for og beskytte gulvet, og bare server maten rett på den feks?

Takk for svar!

Joda, jeg føler jeg har prøvd alt (plastikkboks, mettall, isboks, kjele, kaffekopp.... osv.), og det har ikke blitt noe bedre! Verre blir det selvfølgelig når det nå begynner å bli varmere ute.

Vom får han, og jeg bløyter maten, men han er ikke no spesielt glad i mat heller.

Idag er det 3.dagen hans nesten uten vann. Han fant en presenning ute igår med litt regnvann på, så da fikk han i seg noen dråper.

Dette problemet har vart siden ca oktober i fjor, så han overlever jo. Men, nå nærmer det seg sommer og varme... Dette er helt på grensen for hva JEG klarer.

Han piper og ønsker "hjelp", og er mye urolig, både dag og til tider natt.

Jeg merker jeg skriver det samme om og om igjen, men det er vel min fortvilelse her...

Skrevet

Er han fortsatt like redd for andre ting som du skrev om i startinnlegget? Har han blitt redd for flere ting? Generelt mer redd? Eller er det det samme?

Drikker han hvis dere blander inn noe godt i vannet, feks kraft? Eller farge, feks kefir eller yoghurt, eller brun saus (=sølevann :P )? Eller er han redd da også?

Hvordan vet du at han piper fordi han er tørst? Hvis han spiser vom så trenger han mindre vann enn en hund som spiser tørrfor, så kanskje tilstanden ikke er så ille som du tror?

Hva gjør du med han i løpet av en dag? Får han løpe løs og ha det gøy? Trener du med han? Godbitsøk eller andre ting så han får bruke hodet? Aktivitet og å få prestere er undervurdert for å hjelpe på selvtilliten til en redd hund, men ....

.. hvis det er slitsomt for dere, noe jeg forstår at det er - det er veldig slitsomt å føle at hunden ikke har det bra! - og han virkelig plages av å være redd (og tørst), så må dere vurdere hva dere skal gjøre videre. Atferdsterapeut er én mulighet. Omplassering eller å prøve å ha han hos noen andre i en periode for å se om problemene vedvarer, er også mulig. Til og med avlivning er en mulighet. Dessverre tror jeg at ingen her klarer å finne ut hva som er galt, eller hvordan dere skal fikse problemet, da hadde dere nok funnet det ut selv allerede. Men dere kan jo starte med å få hjelpe av en ekspert (atferdsterapeut) som kan treffe hunden og stille de rette spørsmålene.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg skjønner at du er fortvilet. Men har du gitt han vann fra flaske? Du kan bruke en flaske med drikketut eller tom ketchup flaske og helle litt av gangen i munnen hans. Pass på at han svelger, så han ikke får vann i lungene.

Jeg ville også investert i et veterinær besøk hos en annen vet.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

  • 4 years later...
Skrevet (endret)

Hei, har hatt det samme problemet med min 2 år gamle Yorkshire terrier. prøvde å gi ham en liten kopp med vann i istedet og han drakk med en gang :) Kanskje du burde prøvde det du også?

Håper at du finner en løsning <3

:D

 

Endret av hei
Skrevet
6 minutes ago, hei said:

Hei, har hatt det samme problemet med min 2 år gamle Yorkshire terrier. prøvde å gi ham en liten kopp med vann i istedet og han drakk med en gang :) Kanskje du burde prøvde det du også?

Håper at du finner en løsning <3

:D

 

Jeg håper de har funnet en løsning, ellers har nok hunden tørstet ihjel for lenge siden. Tråden er fire år gammel. ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...