Gå til innhold
Hundesonen.no

Rundering - innlæring


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

Jeg har gått 2 sporkurs hvor jeg hadde 3 forskjellige instruktører, jeg har pratet med en del folk om spor så her føler jeg at jeg har funnet ut hvilken innlæringsmetode jeg syns virker best, og jeg føler meg noen lunde trygg på det. Men rundering har jeg ikke gått på kurs for å lære. Jeg har vært med på 2 treninger, men det er det. Jeg føler meg helt grønn på innlæringen her.

Så jeg søker ulike meninger på hva som er best innlæringsmetode! :D Kjør på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg på ingen måte ekspert. :lol: Har bare gått et kurs, vært med på noen treninger og ligget figurant på stevne (lærte en del om hvordan hundene bør jobbe i løypa da også). Men sånn generelt sett tenker jeg at det bør være et mål å gi så lite påvirkning som mulig fra starten av og heller jobbe med hundens egeninitiativ og lyster. Det er dumt å gjøre seg avhengig av lydpåvirkning hvis man kunne klart seg uten, for eksempel. Men akkurat hvordan man går fram er det vanskelig å gi en trinn-for-trinn-beskrivelse på. Det er jo helt avhengig av hva slags hund man har å jobbe med, og hvordan den reagerer på de ulike tingene underveis. Nettopp derfor er det lurt å enten gå kurs eller trene med dyktige folk. For eksempel bør hunden syns at det å finne figurant er superkult. Å få til det går mye lettere om man har figuranter som er gode på lek enn hvis figuranten er tafatt og ikke byr på seg selv. Med en hund som er sosial og som syns belønningene har stor verdi er det ikke vanskelig å få figuranten til å være dritkul, men hvis man har en hund som er sosialt usikker må man kanskje prøve seg fram for å finne den "knappen" som fungerer for å få hunden til å se på det å finne figurant som en viktig oppgave.

Det man kan starte med er å la hunden se figurant gå ut (ikke så langt, type 10-20 m). Figurant legger/setter seg ut av syne og man sender hunden ut. Full jubel, lek og godbitkalas når hunden finner figurant. Slik kan man starte - men man bør ikke vente for lenge med å avansere, redusere påvirkningen, starte på et slags system (man ønsker jo en hund som søker ut til femti meter og så framover) osv. Men akkurat når man skal øke vanskelighetsgraden, hva man skal gjøre først osv er helt umulig å forutsi når man ikke ser hunden selv - og det er derfor det er aller lurest å finne noen flinke folk som kan hjelpe deg i gang. :)

De som har mer erfaring og peiling enn meg kan sikkert svare litt mer utfyllende. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker samme metode som Canis, hvor hunden tar mye egetinitativ, men også får mye synspåvirkning i starten. Dette gjør jeg parallelt med at jeg går en del overværssøk med hunden sånn at den lærer å bruke nesen. Synes det er en fin kombinasjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Snakk med Marthe her inne. Har selv vært på kurs hos henne, er kjempefornøyd med hennes innlæring! :)

Hvilken måte brukte Marhte på innlæring? Jeg kan to måter, Canismetoden og en annen der hunden lærer å løpe ut på 50 meter med en gang, der vr det minst mulig påvirkning, helst ingenting. Sistnevnte er min favoritt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker samme metode som Canis, hvor hunden tar mye egetinitativ, men også får mye synspåvirkning i starten. Dette gjør jeg parallelt med at jeg går en del overværssøk med hunden sånn at den lærer å bruke nesen. Synes det er en fin kombinasjon.

Denne tråden har jeg helt glemt!

Hva mener du med overværssøk? Er det på figuranter det også eller andre gjenstander?

Nå er jeg påmeldt til Canis sin Clicker Camp og skal gå runderingskurs der i sommer. Så det blir sikkert Canis innlæring på oss. Men jeg har litt lyst til å begynne så smått allerede nå. Litt usikker om jeg ødelegger ved å begynne litt slik Ingvild sier i innlegget sitt. At en figurant går ut på 10-20 meters avstand og hunden ser det også slipper man den også mye lek ute hos figuranten. Vil det ødelegge om man senere skal lære det inn med canis metoden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden har jeg helt glemt!

Hva mener du med overværssøk? Er det på figuranter det også eller andre gjenstander?

Nå er jeg påmeldt til Canis sin Clicker Camp og skal gå runderingskurs der i sommer. Så det blir sikkert Canis innlæring på oss. Men jeg har litt lyst til å begynne så smått allerede nå. Litt usikker om jeg ødelegger ved å begynne litt slik Ingvild sier i innlegget sitt. At en figurant går ut på 10-20 meters avstand og hunden ser det også slipper man den også mye lek ute hos figuranten. Vil det ødelegge om man senere skal lære det inn med canis metoden?

Nå er jeg litt sær og tenker at de må klare å tilrettelegge på kurset i forhold til hvor langt du har kommet og hvordan du har lært inn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden har jeg helt glemt!

Hva mener du med overværssøk? Er det på figuranter det også eller andre gjenstander?

Nå er jeg påmeldt til Canis sin Clicker Camp og skal gå runderingskurs der i sommer. Så det blir sikkert Canis innlæring på oss. Men jeg har litt lyst til å begynne så smått allerede nå. Litt usikker om jeg ødelegger ved å begynne litt slik Ingvild sier i innlegget sitt. At en figurant går ut på 10-20 meters avstand og hunden ser det også slipper man den også mye lek ute hos figuranten. Vil det ødelegge om man senere skal lære det inn med canis metoden?

Med overværssøk mener jeg søk etter mennesker. En person går og gjemmer seg godt i terrenget, så kommer jeg gående med hunden i bånd. Man passer på at vinden er i fra figuranten sånn at hunden lett får snusen av figuranten også går man i slak sikksakk fremover.

Når jeg da ser at hunden "slår på figuranten", dvs. kjenner lukta av figuranten, slipper jeg hunden løs uten å si noe og lar den springe selv frem til figuranten. I starten kan det være greit bare å slippe båndet og ikke begynne å fikle med og klipse av båndet, da har hunden gjerne glemt hva den hadde fått i nesen. På denne måten lærer hunden seg også å bruke nesen og å følge opp fert.

Man kan også gå med hunden løs og bare la den løpe når den får figuranten i nesen. Jeg bruker å variere mellom å ha den løs og i bånd. Det er samtidig en god øvelse for fører å lære seg og se når hunden får noe i nesen og time det å slippe hunden løs rett. Ofte ser man at hundene tar seg en skikkelig nesedrag og gjerne løfter opp på snuten/hodet når den får figuranten i nesen.

Du vil ødelegge noe med å begynne slik du beskrev. Mye handler om at hunden skal lære seg å løpe selvstendig ut til et fremmed menneske i skogen og leke så bustene fyker til fører kommer og henter den eller kaller den inn. Å legge inn slik leketrening er gull verdt for senere runderingstrening. Hunden skal ikke ha lyst å forlate figuranten når du kommer :) Har hunden en knakende god lek med figurant i alle mulige former og figurant i alle mulige stillinger, er det lagt et veldig godt grunnlag for runderinga! Dette er egentlig veldig greit å bruke tid på på vinteren, ikke bare i skogen, men også på bane og i ulik type miljø, gjerne miljøsøk hvor hunden får erfare at figuranter kan være overalt. Oppi noe, nedi noe, over bakken, bak noe, under noe osv. Figurant = LEK!

I tillegg kan du øve mye på å kalle inn hunden i alle mulige situasjoner. I runderinga skal figuranten være det O`store, men hunden skal også ha lyst å komme inn til deg på midtlinja og stoppe hos deg når du gir signal om det. Skogslydighet er viktig. Tren også på å gå fri ved fot i skogen med en figurant foran deg.

Ååååhhhh, rundering er så GØY :ChristmasTree:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar @Poter :)

Bør jeg bare vente med å trene på det til kurset da, så jeg får det inn riktig :) ?

Neida, det er mye du kan gjøre selv før kurset :) Sånn som det å leke med figurant både i skogen og andre steder, er ting som er veldig greit å gjøre. Å gå overværssøk kan du også gjøre, men kan være greit å ha noen med deg første gang sånn at du får litt veiledning.

Melding kan du forresten også begynne å trene inn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det veldig viktig med en hund som liker å leke med andre folk? Min eldste har ikke noen særlig stor motivasjon til å leke med andre folk (iallefall ikke i skogen. Gidder ikke å gire seg opp whatsoever, selvom han fks i lp og ag er veeldig lett å fyre opp :lol: ), selvom han ikke har noen sosiale problemer med folk. Med meg er det derimot ikke noe problem. Trenger dette være noe problem sålenge han lærer at jobben hans er å finne folk, ta fastbittet og etter hvert melde med løsbitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det veldig viktig med en hund som liker å leke med andre folk? Min eldste har ikke noen særlig stor motivasjon til å leke med andre folk (iallefall ikke i skogen. Gidder ikke å gire seg opp whatsoever, selvom han fks i lp og ag er veeldig lett å fyre opp  :lol: ), selvom han ikke har noen sosiale problemer med folk. Med meg er det derimot ikke noe problem. Trenger dette være noe problem sålenge han lærer at jobben hans er å finne folk, ta fastbittet og etter hvert melde med løsbitt? 

Du kan jo heller bruke mat om det er hans største motivasjon. Men figuranten skal være så ufattelig kul! Sååååååååå kul!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo heller bruke mat om det er hans største motivasjon. Men figuranten skal være så ufattelig kul! Sååååååååå kul!

Nei, det bryr han seg heller ikke så mye om :P Han er normalt sett utrolig gira på jakt og kamplek, men ikke i skogen med andre folk :P Raringen.. Han løper jo og finner folk og leker halvhjerta, men det er i 3 gir eller max 4 gir liksom.. Hun andre har 1 gir og det er 6 gir :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det veldig viktig med en hund som liker å leke med andre folk? Min eldste har ikke noen særlig stor motivasjon til å leke med andre folk (iallefall ikke i skogen. Gidder ikke å gire seg opp whatsoever, selvom han fks i lp og ag er veeldig lett å fyre opp :lol: ), selvom han ikke har noen sosiale problemer med folk. Med meg er det derimot ikke noe problem. Trenger dette være noe problem sålenge han lærer at jobben hans er å finne folk, ta fastbittet og etter hvert melde med løsbitt?

Det er en stor fordel at de synes at figuranter er ålreite dyr, så dersom du har noen ønsker om å satse på rundering, hadde jeg lagt ned arbeid i at han har lyst å ha kontakt med figurantene. Hvordan de belønner han er jo opp til han å bestemme, og så må du lære deg å instruere figurantene i gjøre slik eller sånn. For Vida er det å gå gnage fra en hel pølse ut av hendene på folk det ultimate. Om hunden din vil ha en ball i munnen mens de klør han på rumpa, så er det jo det de skal gjøre.

Hvis han synes belønning ellers er greit, bare ikke i skogen, så hadde jeg nok lagt en del arbeid i "løpe til folk for belønning" andre steder, dersom du ønsker å satse litt på rundering.

Nå har jeg rundert med to hunder som ikke synes figuranter er ålreite dyr. Og erfaringsmessig er at det gjør ting ofte litt tyngre og får litt tregere framgang. Men det er mulig. Hvor langt man kommer med en slik hund vet jeg ikke, men det er mulig å trene med de i hvert fall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en stor fordel at de synes at figuranter er ålreite dyr, så dersom du har noen ønsker om å satse på rundering, hadde jeg lagt ned arbeid i at han har lyst å ha kontakt med figurantene. Hvordan de belønner han er jo opp til han å bestemme, og så må du lære deg å instruere figurantene i gjøre slik eller sånn. For Vida er det å gå gnage fra en hel pølse ut av hendene på folk det ultimate. Om hunden din vil ha en ball i munnen mens de klør han på rumpa, så er det jo det de skal gjøre.

Hvis han synes belønning ellers er greit, bare ikke i skogen, så hadde jeg nok lagt en del arbeid i "løpe til folk for belønning" andre steder, dersom du ønsker å satse litt på rundering.

Nå har jeg rundert med to hunder som ikke synes figuranter er ålreite dyr. Og erfaringsmessig er at det gjør ting ofte litt tyngre og får litt tregere framgang. Men det er mulig. Hvor langt man kommer med en slik hund vet jeg ikke, men det er mulig å trene med de i hvert fall...

Takk for utfyllende svar!

Det med å løpe ut til andre utenom skogen skal jeg teste ut. Så får vi se om det er andre folk som er problemet eller "andre folk i skogen" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det veldig viktig med en hund som liker å leke med andre folk? Min eldste har ikke noen særlig stor motivasjon til å leke med andre folk (iallefall ikke i skogen. Gidder ikke å gire seg opp whatsoever, selvom han fks i lp og ag er veeldig lett å fyre opp :lol: ), selvom han ikke har noen sosiale problemer med folk. Med meg er det derimot ikke noe problem. Trenger dette være noe problem sålenge han lærer at jobben hans er å finne folk, ta fastbittet og etter hvert melde med løsbitt?

Noen mener at en god runderingshund må elske å leke med figuranten, at det gir større utholdenhet og driv i hunden. Selv tenker jeg at så lenge hunden elsker å bli forsterket av figuranten, uansett om det er kos, godbit, leking eller what so ever, så lenge hunden VIL til figuranten og vil være der, så kommer man langt.

Jeg har sett noen få løpe ut til figuranten sammen med hunden og belønne der, men det fungerte ikke noe særlig på sikt, så det beste er at hunden din lærer seg å elske å bli belønnet av figuranten. Den skal jo tross alt ha motivasjon for å finne figuranten etter å ha løpt lenge og vel i skogen, så da bør belønningen for å ha gjort det, ha høy verdi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...