Gå til innhold
Hundesonen.no

Rundering - innlæring


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

Jeg har gått 2 sporkurs hvor jeg hadde 3 forskjellige instruktører, jeg har pratet med en del folk om spor så her føler jeg at jeg har funnet ut hvilken innlæringsmetode jeg syns virker best, og jeg føler meg noen lunde trygg på det. Men rundering har jeg ikke gått på kurs for å lære. Jeg har vært med på 2 treninger, men det er det. Jeg føler meg helt grønn på innlæringen her.

Så jeg søker ulike meninger på hva som er best innlæringsmetode! :D Kjør på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg på ingen måte ekspert. :lol: Har bare gått et kurs, vært med på noen treninger og ligget figurant på stevne (lærte en del om hvordan hundene bør jobbe i løypa da også). Men sånn generelt sett tenker jeg at det bør være et mål å gi så lite påvirkning som mulig fra starten av og heller jobbe med hundens egeninitiativ og lyster. Det er dumt å gjøre seg avhengig av lydpåvirkning hvis man kunne klart seg uten, for eksempel. Men akkurat hvordan man går fram er det vanskelig å gi en trinn-for-trinn-beskrivelse på. Det er jo helt avhengig av hva slags hund man har å jobbe med, og hvordan den reagerer på de ulike tingene underveis. Nettopp derfor er det lurt å enten gå kurs eller trene med dyktige folk. For eksempel bør hunden syns at det å finne figurant er superkult. Å få til det går mye lettere om man har figuranter som er gode på lek enn hvis figuranten er tafatt og ikke byr på seg selv. Med en hund som er sosial og som syns belønningene har stor verdi er det ikke vanskelig å få figuranten til å være dritkul, men hvis man har en hund som er sosialt usikker må man kanskje prøve seg fram for å finne den "knappen" som fungerer for å få hunden til å se på det å finne figurant som en viktig oppgave.

Det man kan starte med er å la hunden se figurant gå ut (ikke så langt, type 10-20 m). Figurant legger/setter seg ut av syne og man sender hunden ut. Full jubel, lek og godbitkalas når hunden finner figurant. Slik kan man starte - men man bør ikke vente for lenge med å avansere, redusere påvirkningen, starte på et slags system (man ønsker jo en hund som søker ut til femti meter og så framover) osv. Men akkurat når man skal øke vanskelighetsgraden, hva man skal gjøre først osv er helt umulig å forutsi når man ikke ser hunden selv - og det er derfor det er aller lurest å finne noen flinke folk som kan hjelpe deg i gang. :)

De som har mer erfaring og peiling enn meg kan sikkert svare litt mer utfyllende. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker samme metode som Canis, hvor hunden tar mye egetinitativ, men også får mye synspåvirkning i starten. Dette gjør jeg parallelt med at jeg går en del overværssøk med hunden sånn at den lærer å bruke nesen. Synes det er en fin kombinasjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Snakk med Marthe her inne. Har selv vært på kurs hos henne, er kjempefornøyd med hennes innlæring! :)

Hvilken måte brukte Marhte på innlæring? Jeg kan to måter, Canismetoden og en annen der hunden lærer å løpe ut på 50 meter med en gang, der vr det minst mulig påvirkning, helst ingenting. Sistnevnte er min favoritt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker samme metode som Canis, hvor hunden tar mye egetinitativ, men også får mye synspåvirkning i starten. Dette gjør jeg parallelt med at jeg går en del overværssøk med hunden sånn at den lærer å bruke nesen. Synes det er en fin kombinasjon.

Denne tråden har jeg helt glemt!

Hva mener du med overværssøk? Er det på figuranter det også eller andre gjenstander?

Nå er jeg påmeldt til Canis sin Clicker Camp og skal gå runderingskurs der i sommer. Så det blir sikkert Canis innlæring på oss. Men jeg har litt lyst til å begynne så smått allerede nå. Litt usikker om jeg ødelegger ved å begynne litt slik Ingvild sier i innlegget sitt. At en figurant går ut på 10-20 meters avstand og hunden ser det også slipper man den også mye lek ute hos figuranten. Vil det ødelegge om man senere skal lære det inn med canis metoden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden har jeg helt glemt!

Hva mener du med overværssøk? Er det på figuranter det også eller andre gjenstander?

Nå er jeg påmeldt til Canis sin Clicker Camp og skal gå runderingskurs der i sommer. Så det blir sikkert Canis innlæring på oss. Men jeg har litt lyst til å begynne så smått allerede nå. Litt usikker om jeg ødelegger ved å begynne litt slik Ingvild sier i innlegget sitt. At en figurant går ut på 10-20 meters avstand og hunden ser det også slipper man den også mye lek ute hos figuranten. Vil det ødelegge om man senere skal lære det inn med canis metoden?

Nå er jeg litt sær og tenker at de må klare å tilrettelegge på kurset i forhold til hvor langt du har kommet og hvordan du har lært inn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden har jeg helt glemt!

Hva mener du med overværssøk? Er det på figuranter det også eller andre gjenstander?

Nå er jeg påmeldt til Canis sin Clicker Camp og skal gå runderingskurs der i sommer. Så det blir sikkert Canis innlæring på oss. Men jeg har litt lyst til å begynne så smått allerede nå. Litt usikker om jeg ødelegger ved å begynne litt slik Ingvild sier i innlegget sitt. At en figurant går ut på 10-20 meters avstand og hunden ser det også slipper man den også mye lek ute hos figuranten. Vil det ødelegge om man senere skal lære det inn med canis metoden?

Med overværssøk mener jeg søk etter mennesker. En person går og gjemmer seg godt i terrenget, så kommer jeg gående med hunden i bånd. Man passer på at vinden er i fra figuranten sånn at hunden lett får snusen av figuranten også går man i slak sikksakk fremover.

Når jeg da ser at hunden "slår på figuranten", dvs. kjenner lukta av figuranten, slipper jeg hunden løs uten å si noe og lar den springe selv frem til figuranten. I starten kan det være greit bare å slippe båndet og ikke begynne å fikle med og klipse av båndet, da har hunden gjerne glemt hva den hadde fått i nesen. På denne måten lærer hunden seg også å bruke nesen og å følge opp fert.

Man kan også gå med hunden løs og bare la den løpe når den får figuranten i nesen. Jeg bruker å variere mellom å ha den løs og i bånd. Det er samtidig en god øvelse for fører å lære seg og se når hunden får noe i nesen og time det å slippe hunden løs rett. Ofte ser man at hundene tar seg en skikkelig nesedrag og gjerne løfter opp på snuten/hodet når den får figuranten i nesen.

Du vil ødelegge noe med å begynne slik du beskrev. Mye handler om at hunden skal lære seg å løpe selvstendig ut til et fremmed menneske i skogen og leke så bustene fyker til fører kommer og henter den eller kaller den inn. Å legge inn slik leketrening er gull verdt for senere runderingstrening. Hunden skal ikke ha lyst å forlate figuranten når du kommer :) Har hunden en knakende god lek med figurant i alle mulige former og figurant i alle mulige stillinger, er det lagt et veldig godt grunnlag for runderinga! Dette er egentlig veldig greit å bruke tid på på vinteren, ikke bare i skogen, men også på bane og i ulik type miljø, gjerne miljøsøk hvor hunden får erfare at figuranter kan være overalt. Oppi noe, nedi noe, over bakken, bak noe, under noe osv. Figurant = LEK!

I tillegg kan du øve mye på å kalle inn hunden i alle mulige situasjoner. I runderinga skal figuranten være det O`store, men hunden skal også ha lyst å komme inn til deg på midtlinja og stoppe hos deg når du gir signal om det. Skogslydighet er viktig. Tren også på å gå fri ved fot i skogen med en figurant foran deg.

Ååååhhhh, rundering er så GØY :ChristmasTree:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar @Poter :)

Bør jeg bare vente med å trene på det til kurset da, så jeg får det inn riktig :) ?

Neida, det er mye du kan gjøre selv før kurset :) Sånn som det å leke med figurant både i skogen og andre steder, er ting som er veldig greit å gjøre. Å gå overværssøk kan du også gjøre, men kan være greit å ha noen med deg første gang sånn at du får litt veiledning.

Melding kan du forresten også begynne å trene inn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det veldig viktig med en hund som liker å leke med andre folk? Min eldste har ikke noen særlig stor motivasjon til å leke med andre folk (iallefall ikke i skogen. Gidder ikke å gire seg opp whatsoever, selvom han fks i lp og ag er veeldig lett å fyre opp :lol: ), selvom han ikke har noen sosiale problemer med folk. Med meg er det derimot ikke noe problem. Trenger dette være noe problem sålenge han lærer at jobben hans er å finne folk, ta fastbittet og etter hvert melde med løsbitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det veldig viktig med en hund som liker å leke med andre folk? Min eldste har ikke noen særlig stor motivasjon til å leke med andre folk (iallefall ikke i skogen. Gidder ikke å gire seg opp whatsoever, selvom han fks i lp og ag er veeldig lett å fyre opp  :lol: ), selvom han ikke har noen sosiale problemer med folk. Med meg er det derimot ikke noe problem. Trenger dette være noe problem sålenge han lærer at jobben hans er å finne folk, ta fastbittet og etter hvert melde med løsbitt? 

Du kan jo heller bruke mat om det er hans største motivasjon. Men figuranten skal være så ufattelig kul! Sååååååååå kul!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo heller bruke mat om det er hans største motivasjon. Men figuranten skal være så ufattelig kul! Sååååååååå kul!

Nei, det bryr han seg heller ikke så mye om :P Han er normalt sett utrolig gira på jakt og kamplek, men ikke i skogen med andre folk :P Raringen.. Han løper jo og finner folk og leker halvhjerta, men det er i 3 gir eller max 4 gir liksom.. Hun andre har 1 gir og det er 6 gir :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det veldig viktig med en hund som liker å leke med andre folk? Min eldste har ikke noen særlig stor motivasjon til å leke med andre folk (iallefall ikke i skogen. Gidder ikke å gire seg opp whatsoever, selvom han fks i lp og ag er veeldig lett å fyre opp :lol: ), selvom han ikke har noen sosiale problemer med folk. Med meg er det derimot ikke noe problem. Trenger dette være noe problem sålenge han lærer at jobben hans er å finne folk, ta fastbittet og etter hvert melde med løsbitt?

Det er en stor fordel at de synes at figuranter er ålreite dyr, så dersom du har noen ønsker om å satse på rundering, hadde jeg lagt ned arbeid i at han har lyst å ha kontakt med figurantene. Hvordan de belønner han er jo opp til han å bestemme, og så må du lære deg å instruere figurantene i gjøre slik eller sånn. For Vida er det å gå gnage fra en hel pølse ut av hendene på folk det ultimate. Om hunden din vil ha en ball i munnen mens de klør han på rumpa, så er det jo det de skal gjøre.

Hvis han synes belønning ellers er greit, bare ikke i skogen, så hadde jeg nok lagt en del arbeid i "løpe til folk for belønning" andre steder, dersom du ønsker å satse litt på rundering.

Nå har jeg rundert med to hunder som ikke synes figuranter er ålreite dyr. Og erfaringsmessig er at det gjør ting ofte litt tyngre og får litt tregere framgang. Men det er mulig. Hvor langt man kommer med en slik hund vet jeg ikke, men det er mulig å trene med de i hvert fall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en stor fordel at de synes at figuranter er ålreite dyr, så dersom du har noen ønsker om å satse på rundering, hadde jeg lagt ned arbeid i at han har lyst å ha kontakt med figurantene. Hvordan de belønner han er jo opp til han å bestemme, og så må du lære deg å instruere figurantene i gjøre slik eller sånn. For Vida er det å gå gnage fra en hel pølse ut av hendene på folk det ultimate. Om hunden din vil ha en ball i munnen mens de klør han på rumpa, så er det jo det de skal gjøre.

Hvis han synes belønning ellers er greit, bare ikke i skogen, så hadde jeg nok lagt en del arbeid i "løpe til folk for belønning" andre steder, dersom du ønsker å satse litt på rundering.

Nå har jeg rundert med to hunder som ikke synes figuranter er ålreite dyr. Og erfaringsmessig er at det gjør ting ofte litt tyngre og får litt tregere framgang. Men det er mulig. Hvor langt man kommer med en slik hund vet jeg ikke, men det er mulig å trene med de i hvert fall...

Takk for utfyllende svar!

Det med å løpe ut til andre utenom skogen skal jeg teste ut. Så får vi se om det er andre folk som er problemet eller "andre folk i skogen" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det veldig viktig med en hund som liker å leke med andre folk? Min eldste har ikke noen særlig stor motivasjon til å leke med andre folk (iallefall ikke i skogen. Gidder ikke å gire seg opp whatsoever, selvom han fks i lp og ag er veeldig lett å fyre opp :lol: ), selvom han ikke har noen sosiale problemer med folk. Med meg er det derimot ikke noe problem. Trenger dette være noe problem sålenge han lærer at jobben hans er å finne folk, ta fastbittet og etter hvert melde med løsbitt?

Noen mener at en god runderingshund må elske å leke med figuranten, at det gir større utholdenhet og driv i hunden. Selv tenker jeg at så lenge hunden elsker å bli forsterket av figuranten, uansett om det er kos, godbit, leking eller what so ever, så lenge hunden VIL til figuranten og vil være der, så kommer man langt.

Jeg har sett noen få løpe ut til figuranten sammen med hunden og belønne der, men det fungerte ikke noe særlig på sikt, så det beste er at hunden din lærer seg å elske å bli belønnet av figuranten. Den skal jo tross alt ha motivasjon for å finne figuranten etter å ha løpt lenge og vel i skogen, så da bør belønningen for å ha gjort det, ha høy verdi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...