Cushings syndrom på ung hund

[Sanne]

Det ser ut som det går nedover igjen Skal ikke helt ta sorgene på forskudd, men hun er definitivt slappere, det er det ingen tvil om. Nå sover hun hele tiden igjen, men blir mer enn gjerne med på tur, er glad og fornøyd, bjeffer som normalt på lyder osv. Hun drikker også absurde mengder vann igjen. Fyller på 1 liter 2-3 ganger om dagen Vel har vi mange dyr, men så mye drikker de ikke.
Drikkinga startet for noen dager siden, kanskje for halvannen uke siden eller noe, og ingen forskjell samme om det er normalt temperatur eller varmt ute. På 4 timer i går, så drakk hun seks ganger, så det sier seg jo selv at det er igang igjen.

Løpetiden har kommet, i går begynte hun hovne opp. Såh... Liker ikke det jeg ser, samtidig som hun blir litt daffere av løpetid til vanlig. Men hun blir ikke hundre prosent sovedyr som nå. Dette ligner veldig på forrige runde med sykdom rett og slett. Det eneste som er annerledes nå er at hun virker tilfreds!

Vi har time til veterinær på mandag, så får vi se hva som skjer framover. Men det ekke no kult hvis det er løpetiden som gjør henne så elendig i flere mnd

[SandyEyeCandy]

Vi har time til veterinær på mandag, så får vi se hva som skjer framover. Men det ekke no kult hvis det er løpetiden som gjør henne så elendig i flere mnd

Da kan dere jo i det minste kastrere.

[Sanne]

Da kan dere jo i det minste kastrere.

Ja heldigvis Men jeg hadde virkelig håpa det bare var en engangsgreie. Tviler jo på det, hun var syk i 8 mnd sist, man er vel stort sett ikke det uten grunn... Men ææh, operasjon altså! Og på lundehund i tillegg. Stress! Så nå blir det kryssing framover, at hun ikke fortsetter slappheten altfor lenge!

[Sanne]

Vært til vet nå, tatt prøver! Så får vi se om hun slår ut på samme merkelige greier som sist runde!

Måtte bære henne hjem fra byen, så det er ingen tvil om at vi er tilbake på slik det var sist runde. Tok på å være hos vet ja.

[roxie88]

Vært til vet nå, tatt prøver! Så får vi se om hun slår ut på samme merkelige greier som sist runde!

Måtte bære henne hjem fra byen, så det er ingen tvil om at vi er tilbake på slik det var sist runde. Tok på å være hos vet ja.

Ånei!!! Hva skjer hvis dere kasterer henne nå da? Eller må dere vente til hormonene roer seg?

[Sanne]

Ånei!! Hva skjer hvis dere kasterer henne nå da? Eller må dere vente til hormonene roer seg?

Mm,er teit Jeg aner ikke faktisk. Vi skulle tenke på det i et par uker nå hvertfall, mens vi venter på svar

Men åh så lite jeg har lyst å kastrere henne. Altså det sier seg selv at vi gjør det hvis hun kan bli bedre av det. men enn om det ikke er det som gjør det, og så har vi kastrert henne til ingen nytte. Mulig vi prøver kjemisk først, det er jo også et alternativ liksom!

Og herlighet som jeg gruer meg til nok en runde med overfylte jur. Det var helt forferdelig den tiden det sto på, så mye smerte og ubehag for henne

Men hun er ved godt mot fremdeles da, godjenta! Hun har ikke mistet gnisten enn så lenge!

[SandyEyeCandy]

Mm,er teit Jeg aner ikke faktisk. Vi skulle tenke på det i et par uker nå hvertfall, mens vi venter på svar

Men åh så lite jeg har lyst å kastrere henne. Altså det sier seg selv at vi gjør det hvis hun kan bli bedre av det. men enn om det ikke er det som gjør det, og så har vi kastrert henne til ingen nytte.

Dette skjønner jeg ikke, hun skal vel uansett ikke avles på, så om det er 50% sjanse for at hun blir bra om hun blir kastrert, så er vel det verdt det når hun var så dårlig sist at dere hadde bestilt time for avliving...?

[Sanne]

Dette skjønner jeg ikke, hun skal vel uansett ikke avles på, så om det er 50% sjanse for at hun blir bra om hun blir kastrert, så er vel det verdt det når hun var så dårlig sist at dere hadde bestilt time for avliving...?

Beklager, men virkelig? Var det det du fikk utav den posten Da må jeg ha skrevet voldsomt klønete

Nei jeg kastrerer ikke om det bare er 50 prosent sjanse, da blir hun kjemisk kastrert i første omgang Det har ingenting med avl å gjøre, det handler om den påkjenningen hun må gjennom og det stresset når man vet at lundehunder gjerne får utbrudd av IL (som tross alt kan være dødelig. Og er det ikke dødelig så kan hun fremdeles bli mye mye sykere av det enn det hun er nå, også det over lang tid) ved stress. Og selvfølgelig er kastrering et langt bedre alternativ enn avliving, that goes without saying. Men IL er en forferdelig stygg sykdom om hunden rammes hardt av det.

Når det er sagt, det er liten tvil om hvor problemet ligger, så at hun blir kastrert er jo temmelig åpenbart. Men kult? Nei. Gjør vi det uansett, fordi hun er noe av det mest dyrebare og kjære i livet vårt? Ja selvfølgelig

Vi har kjempet med nebb og klør for den hunden. Så jeg føler det er rimelig åpenbart at vi selvfølgelig gjør alt i vår makt for å få henne frisk igjen

[Raksha]

Bare et heads up at kjemisk kastrering ved chip fører til økt sjanse for livmorbetendelse. Kjemisk kastrering med suprelorin (?) som brukes på hanhunder er ikke (var hvertfall ikke i desember i 2013) godkjent for bruk på tisper.

Ellers har jeg fryktelig lite å si

[Sanne]

Bare et heads up at kjemisk kastrering ved chip fører til økt sjanse for livmorbetendelse. Kjemisk kastrering med suprelorin (?) som brukes på hanhunder er ikke (var hvertfall ikke i desember i 2013) godkjent for bruk på tisper.

Ellers har jeg fryktelig lite å si

åh Det vil jeg hvertfall ikke ha på henne Så da blir det isåfall rett på kastrering med andre ord! Godt det er en liten stund til, så det er mulig å forberede seg mentalt og alt sånt. Det kom rimelig brått på. Var omtrent fra en dag til den andre at hun kollapset igjen liksom, så selv om vi har ventet på det, så ble det litt av et sjokk allikevel.

Alt går vel helst bra til slutt. Hun er sterk og tøff, lillefrøkna Hun er fremdeles en lykkelig liten sak

[SandyEyeCandy]

Sorry, jeg mente overhodet ikke å insinuere at dere ikke gjør absolutt alt dere kan for Shensi, jeg forsto bare ikke argumentasjonen. Jeg har ikke lundehund, så jeg er ikke kjent med den ekstra påkjenninga de kan få ved operasjoner pga IL, men med den som et spøkelse, så skjønner jeg hvorfor dere er ekstra avventende.

Håper bare det er greiere å finne ut av ting denne runden, iogm at dere ikke akkurat lot noen stein ligge usnudd sist.

[Sanne]

Sorry, jeg mente overhodet ikke å insinuere at dere ikke gjør absolutt alt dere kan for Shensi, jeg forsto bare ikke argumentasjonen. Jeg har ikke lundehund, så jeg er ikke kjent med den ekstra påkjenninga de kan få ved operasjoner pga IL, men med den som et spøkelse, så skjønner jeg hvorfor dere er ekstra avventende.

Håper bare det er greiere å finne ut av ting denne runden, iogm at dere ikke akkurat lot noen stein ligge usnudd sist.

Nei jeg trodde absolutt ikke at du mente vi ikke gjorde alt for henne altså, jeg bare er litt skjør og sår når det kommer til Shensi Det har vært så vanvittig mye med henne, så det sliter noe enormt på meg.

Ja med lundehund så er stress alltid skummelt. Jeg etterlater henne feks aldri på dyreklinikken, fordi hun da bare sitter å stresser og hyler i buret. De tåler jo normalt stress, men mye stress kan fort sende dem ut i IL-kjøret. Gamlelundisen fikk IL som følge av epilepsi og stresset rundt det. Nå tror jeg ikke det er noe mindre stress å være konstant utmattet, veldig sår og tander og alle de andre problemene hun hadde sist runde.

Og jeg ser det kan se ut som jeg argumenterer, men det gjør jeg egentlig ikke, så det var litt klønete skrevet fra min side sikkert. Jeg skulle nok formidlet det på en litt annen måte, at all motargumentasjonen kun er bekymring og tanker, ikke en reel vurdering på om vi skal kastrere eller ikke No hard feelings herfra

Sant vel, denne gangen må vi bare klare løse det

[SandyEyeCandy]

Du trenger IKKE å beklage noe, kjære deg, vit at det ikke er noen som ikke bare ønsker dere alt godt med den lille snuppa og at det er helt forståelig at en har nervene litt utenpå kroppen når det er spørsmål om det mest dyrebare en har.

[Sanne]

Alle prøver var fine denne gangen, det er nå i det minste bra

Så nå blir det bare å vente på at løpetiden skal bli ferdig!

[Sanne]

Det er liksom ikke måte på med Shensi, som hun skal plages :/

Løpetiden gled forbi uten større endringer og vi valgte sette implantat. Ingen negative virkninger av den så langt, er et par uker siden nå Hun blir nok kastrert på sikt altså, men vi får nå se åssen dette funker nå.

Men hun sliter sånn med magen stakkar... Hun har jo gjort det av og på i flere år, litt sånn lignende kolikksmerter. Hun får alltid veldig vondt i magen om det går for lang tid mellom måltidene, så i perioder har vi fôret henne 4-12 ganger i døgnet. Men så var det en dag her, for kanskje 1 mnd siden at hun spiste kveldsmat og så fikk hun et ekstremt ille smerteanfall, med påfølgende hyling og panikk. Hun hylte vel uten stopp i ett minutt. Og så slapp det taket etter en stund. Men siden da har hun fått skikkelig matvegring, forståelig nok. Hun har spist godbiter da, og vært i fin form, så vi har ikke stressa noe videre med det. og egentlig bare tenkt at det nok gir seg, bare hun blir sulten nok. Hun hadde også nok å ta av, så ingen krise om hun gikk ned litt.

Men så dro vi til veterinær med henne på onsdag, fordi hun som sagt nektet å spise og begynte bli litt tufs. Der fikk hun tilbud om skånsomt våtfôr, bare for å se om hun spiste det, i forhold til om det bare var vegring mot tørrfôret sitt. Og riktig nok, hun kastet det i seg som en utsultet ulv. Og øyeblikkelig fikk hun skikkelig magesmerter. Så lå hun hjemme hele den dagen, kvelden og natten med kraftige smerter, skalv, spiste ikke og hadde det generelt veldig vondt...
Torsdag bar det inn igjen, da jeg ikke klarte se henne sånn. Smertestillende ble skrevet ut og vi startet opp igjen på antepsin (noe skikkelig gugge i følge Shensi, men det legger seg som plaster i mage/tarm). For første gang var hun veldig lite fornøyd med å være til veterinær, så det er ikke tvil om at hun hadde det ille, for det er hennes favorittplass.

Så nå har hun fått smertestillende og antepsin siden torsdag. Vi tilbyr henne mat hver tredje time gjennom hele døgnet. Torsdag og fredag spiste hun ingenting. Lørdag spiste hun tre av måltidene (ikke mer enn 1-3 t-skjeer). I går spiste hun to måltider, men så har hun plutselig ikke villet ha mer
Hun har spydd 4 ganger i helga og er relativt tufs og sliten. Er jo ikke rart. Hun får raptus med engang hun har fått i seg litt næring da, så det er jo godt å se at det ikke skal så mye til.

Lillegullet mitt. At hun skal plages sånn... Føler hun aldri får mulighet til å være hund, for når formen stiger etter hormontrøbbelet, så setter magen igang liksom. Vi rekker noen få turer i skogen, før hun igjen ikke orker og bare vil ligge under pleddet.
Men allikevel er hun i godt humør og god og snill med lille fosterpusen Truls.. Men det er jo så utrolig urettferdig det hele. Skal inn igjen i dag, så får vi se om det blir videre utredning av magen igjen.
Hun har tidligere hatt full utredning på mage/tarm. da hadde hun noe betennelsestilstander, men ingenting alvorlig. Nå er tilstanden hennes mye verre synes jeg.


Så ja, det er forholdene per nå. Ikke så positivt med andre ord jeg håper jeg en dag kan oppdatere her med at hun er frisk og ikke plages med noe, men jeg er redd det blir en enda kjipere oppdatering...

[Tabris]

Så utrolig trist å høre, Shensi - og dere - har da hatt nok nå! Krysser labber og haler for henne!

[Sanne]

Så utrolig trist å høre, Shensi - og dere - har da hatt nok nå! Krysser labber og haler for henne!

Ja, det er så kjipt... Lille vennen

Kaldt er det også! Så hun er ikke videre imponert, lille frossenpinnen

[SandyEyeCandy]

Herlighet, altså. Nå må den lille kroppen snart få slippe å alltid være dårlig, vel? Håper på magisk magemedisin!

[Sanne]

Herlighet, altså. Nå må den lille kroppen snart få slippe å alltid være dårlig, vel? Håper på magisk magemedisin!

Ja helt enig Jeg håper så inderlig de finner utav noe, for jeg klarer ikke se henne syk stort lengre

[SandyEyeCandy]

Ja helt enig Jeg håper så inderlig de finner utav noe, for jeg klarer ikke se henne syk stort lengre

Nei, det trur jeg de færreste har problemer med å skjønne.

Når en normalt glad og aktiv hund aldri rekker å være hund som du sier, fordi den ene plagen avløser den andre, må en jo prøve å være litt edruelig som eier, sjøl om det er det vanskeligste en kan oppleve som mennesket til en liten skapning...

[mushi]

Har du vurdert hunden livskvalitet med disse smertene? Ser for meg at min lille fikk denne typen oppførsel. Panikk, smerter, redd for å spise, en hund som allerede har vært veldig mye syk...

[Raksha]

[Sanne]

Nei, det trur jeg de færreste har problemer med å skjønne.

Når en normalt glad og aktiv hund aldri rekker å være hund som du sier, fordi den ene plagen avløser den andre, må en jo prøve å være litt edruelig som eier, sjøl om det er det vanskeligste en kan oppleve som mennesket til en liten skapning...

Ja sant.. Men åh så fælt og kjipt

Har du vurdert hunden livskvalitet med disse smertene? Ser for meg at min lille fikk denne typen oppførsel. Panikk, smerter, redd for å spise, en hund som allerede har vært veldig mye syk...

Japp... Og det skrev jeg i to poster. Kanskje det var noe uklart i det lange innlegget, men det er lite aktuelt at hun går rundt sånn mye lengre ja

Er så kjipt

Hun er inne nå. skal hente henne halv 3, så får vi se hva de finner ut av med magen hennes.. Håper på det beste

[Sanne]

Shensi hadde kraftig irritasjon i mage/tarm stakkar Vi venter svar på en prøve og så er det kontroll om 1 uke, så får vi se hva som skjer videre med lillesnuppa! Dette er jo heldigvis mer enn mulig å gjøre bedre for henne, men så er det dette med at hun sliter ofte med magen da, så vi får se hva vi finner ut fram til kontroll. Hun var helt ellevill og lykkelig når hun kom hjem fra klinikken da, det var godt å se!

Hun fikk forøvrig være bak disken på klinikken, så hun skal slippe å bli så stresset av å stå der i bur alene Fine folka

[Sanne]

Og allerede har hun det veldig mye bedre Konstant sulten og på evig matjakt (kortison), ingen tegn til veldige magesmerter. Jeg antar hun har vondt fremdeles altså, men ikke noe jeg klarer å lese på henne. Eneste jeg kan se det på, er at hun blir raskere sliten/ser trøtt ut i øynene.

Men sett bort i fra det, så er hun tilbake igjen! Hun vil med på tur, bjeffer, fotfølger, klovner seg osv. Gode gamle Shensi med andre ord! Jeg bare håper man kan finne en løsning på den magen hennes, hva som gjør at hun får irritasjoner/betennelser etc.


__

Over til noe helt annet! Jeg ser og antar veldig mange tenker hvordan livskvalitet hun har. Og jeg forstår det! Det er til enhver tid i tankene våre, bare sånn at ingen tror vi lar henne gå rundt i konstant elendighet Ja hun har hatt sin dose sykdom og dritt siste året, ja i veldig mange hjem hadde hun vært avlivet for flere mnd siden, nei hun har ikke hatt noe særlig til hundeliv det siste året, nei hun har ikke hatt det bra 80 prosent av tiden engang.

Men! Og dette er viktig! Hun er en usedvanlig lykkelig hund. Ikke sånn "hunder er lykkelige og logrende til siste slutt", men virkelig genuint og gjennomført til enhver tid lykkelig. Hun er alltid glad. Selv i den perioden der hun trakk seg unna oss, så vi glede i henne. Ikke nok i Shensimål, men det var der fremdeles, det lille glimtet i øyet som hun alltid har hatt. Og jeg vet en død hund ikke lider, men en levende Shensi har det så veldig mye bedre. Hun elsker livet, hver eneste dag er fantastisk for henne. Hun våkner opp med et smil, en logrende hale og enorme mengder kjærlighet og lykke hun sprer rundt seg. Om Shensi var menneske så hadde hun vært et sånn type menneske som fant noe positivt i absolutt alt, samme hvor mye motgang hun hadde fått.

Det er ikke bare for vår del at vi fortsetter. Det er for hennes del også, fordi jeg vet hvordan hun er. Å skulle sette den sprøyta på en hund som synes alt er en lek, som til og med synes veterinærklinikken er den fineste plassen på jord, selv om hun har hatt mye ubehag der, allikevel hyler hun i fortvilelse om det tar mer enn 2 minutter før vi kommer inn til behandling fordi hun helt seriøst vil inn på behandlingsrommet, som logrer av seg kroppen for veterinæren sin, som alle kommenterer at er så god, snill og alltid glad. Hvordan setter man den sprøyta på en sånn hund? Når man vet at det er snakk om tid før man finner en løsning på det hormonelle problemet, når vi har noe som roer magen på få dager (kortison i krise og antepsin forebyggende) og hun kan leve et langt godt liv og få være den lille lykkepilla hun har vært fra dag en. Eller så blir ting verre med magen og hun må få slippe. Men vil jeg virkelig avlive henne før jeg ser at ting blir verre? Det er fornuftig å være føre var, men ikke på noe sånt...

Jeg vet ikke... Jeg vil bare ikke angre på en så endelig avgjørelse, fordi jeg får ikke sjansen til å endre det. Jeg har allerede tatt en slik avgjørelse, som jeg fem år etter angrer veldig på. Det er en veldig vond følelse å sitte med, å føle at man har avlivet sin aller beste venn, og så var det kanskje mer som kunne blitt gjort, kanskje hadde ikke hunden det så ille som man selv syntes det så ut til. For hva vet vel jeg om hvor ille Shensi synes det er? Det jeg ser er en hund som har plagdes med sykdom siste året, men som fremdeles er lykkelig og elsker livet til det fulle.


Nei, Shensi skal bli gammel og grå, det må hun! Hun skal jo være læremester for lille Banzai også. Ingen bedre læremester en den ultimate livsnyter vel
Bare se på det lille, vakre, frekke oppsynet hennes

Edit: Herlighet, ble bok det