Gå til innhold
Hundesonen.no

Om jeg skulle hatt en annen rase...


jma
 Share

Recommended Posts

Jeg er veldig glad i rasen min, men noen ganger frister det litt å prøve en annen rase en gang,

som ikke har så mye vokt, og ikke er fult så skeptisk til fremmede.

Det er ikke sikkert jeg kommer til å skaffe meg noe annet enn presa med det første (eller noen gang, haha..),

men det er jo litt morsomt å fundere på hvilken annen rase som kunne passe meg og mitt bruk.

Jeg liker hunder som har en god av og på knapp, rolig inne, men alltid klar for action, dvs lydighetstrening,

weightpulling, forskjellig type fysisk trening. Jeg vil med andre ord ha en rase som er lett å motivere,

så den bør vel ha en god dose byttedrift.

De egenskapene jeg setter veldig pris på hos presaen da, det er lojaliteten, at de knytter seg veldig til eieren sin,

og veldig sjeldent stikker av. Så disse egenskapene vil jeg gjerne ha.

Litt vokt går helt fint, men kunne tenkt meg en hund som er hakket mer sosial med fremmede,

eller som bare ikke bryr seg.

Det må også være en type hund som kan stå litt i hundegård og være litt hjemme alene,

uten at det er noe problem. Og det må være en bullehund eller molosser, for det er enkelt og greit en sånn type hund jeg vil ha.

Og den må ikke være for liten.

De rasene jeg har tenkt på er amerikansk bulldog (standar type eller hybrid) og bullterrier.

Men jeg vet egentlig ikke så mye om bullterrieren. Leste endel om den for en del år siden,

og ble vel egentlig litt skremt vekk fra rasen,

fordi det virket som om den er utrolig krevende i valpe-unghund perioden.

Noen som kjenner godt til disse rasene som kan si litt om dem i forhold til hva jeg ser etter?

Eller noen andre forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har amerikansk bulldog (og alaska husky), og alt etter hva jeg har erfart, og hørt av andre er amerikansk bulldog ganske sta, men alikevel enkle å trene. Min am.bull Amigo, er ganske rolig inne og ganske aktiv ute, selv om han ikke er noe stor fan av turer.
Han kan lett gå løs i hage, park og hundepark. Vi skal begynne å trene weightpulling med han når han blir litt eldre for jeg vil ha en fysisk og mentalt sterk hund. Amerikanske bulldoger er også veldig smarte, så utfordringer er viktig.

Jeg tror en amerikansk bulldog ville passet deg bra, for de har ganske mye av egenskapene du søker, men alikevel er det jo alltid opp til eieren om hvordan hunden blir ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bra amerikansk bulldog er en fantastisk hund. Å finne en frisk en med bra temperament og gode bruksegenskaper er en utfordring. De er all over the place, de er virkelig det, og sist jeg var i miljøet så var det så mye dårlige nerver at det var trist. :(

En viss hundeaggresjon må du regne med, iallfall på hannene, men det finnes de som er veldig sosiale også.

Jeg har skrevet mye om rasen her inne, du kan jo evt søke fram noen innlegg.

Jeg har en minibull, det virker som du tenker på standard? Så det blir jo ikke det samme, selv om de i teorien kun skilles på størrelsen. Erfaringen er også begrenset til min egen. Mye terrier altså, veldig reaktiv. Savner litt det trege og "dumme" bulle-lynnet om du skjønner? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det veldig sjelden jeg anbefaler staff, men det innlegget beskriver en staff :) Jeg vurderte selv bt kontra staff, og ettersom jeg har blitt bitt av treningsbasillen er jeg veldig glad jeg endte opp med staff. Jeg elsker bt, men min erfaring tilsier at de er staere og vanskeligere og motivere. En staff har minimalt med vokt, og elsker alt på 2 ben! Jeg vil kalle Aïda en liten duracellkanin ute, mens inne er hun et herlig rolig vesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lurt på dette selv, gjør det enda, egentlig!

Tror at Cane Corso, Presa, Dogo , Am bulldog og Boerboel er noenlunde samme ulla. Men at man kan være heldig å få individer som er mer omgjengelige enn andre. Min Otto (Cane Corso) var ikke omgjengelig overfor fremmede, mens kullsøsteren hans er VELDIG omgjengelig. Pappan hans er med på sykehjemsbesøk og hilser på beboerne, mens morfaren ikke kan omgås fremmede. Så de er ulike, og det er en sjans å ta å anskaffe sånn sett. Det er samme eier på morfar og far, og hun har hatt begge siden de var små.

Mulig at Bordeaux dogge og Engelsk mastiff er noe mildere?

Limer inn dette om amerikansk bulldog fra en dansk nettside:

http://hundenyheder.dk/raceportraet-amerikansk-bulldog/

Am bulldog var en av de rasene som ble forbudt i Danmark i 2010. Cane Corso, som jeg anser som ganske lik, ble ikke det. Vet ikke hvorfor. Men at det er omtrent samme ulla som det vi kjenner fra før, med et sterkt vaktinstinkt, skepsis mot fremmede osv...ja, det tror jeg.

Hun som har pappan, morfar, farmor og tante til mine er veldig glad i Cane Corso. Men hun har også lurt litt på denne rasen:

http://no.wikipedia.org/wiki/Grosser_schweizer_Sennenhund

De er molossere, men er mer omgjengelige overfor andre enn f.eks Cane Corso er. Selv om også de har vakt/vokterinstinkt. En kan ikke sammenligne disse med Berner Sennen, til det er de for ulike, og Grosseren er mer molossertype med vakt/vokterinstinker.

Her har du også Fb-gruppa for rasen, der får du nok mer info.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, amerikansk bulldog er ikke som de typiske vokterne. :)

Ikke?

I så fall kan den være aktuell for meg også senere.

Kan du beskrive den litt? Jeg tenker litt på vaktinstinkt her og generell omgjengelighet.

Jeg er litt nysgjerrig på den rasen, og har sett den som aktuell. Men etter flere bittepisoder, både i fjor og i år, så har jeg nesten utelukket den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også inntrykk av at ambull har mye mindre vokt enn det cane corso, presa og boerboel har. Jeg tror også at standar ambull er mye mer aktiv/lettere å motivere i treningssammenheng. Så det er derfor jeg tenker på ambullen.

Det er viktig for meg at det er litt fart i hunden (eh.. mye fart egentlig :D ) Så hvis det skal være mer fart og mindre vokt enn presaen så må det nok bli bullterrier, amerikansk bulldog eller staff ja.

Jeg tenker på standar bullterrier ja, synes mini blir for liten. Staff er også egentlig mindre enn hva jeg ønsker, men jeg er jo veldig fasinert av de litt mer atletiske staffene.

Hvis jeg skal ha amerikansk bulldog, så vet jeg hvor jeg skulle henvendt meg. Har fulgt med på miljøet fra sidelinjen på nettet en god stund, og har forstått at det er en del dårlig mentalitet og sykdom på rasen. Også en del mangel på papirer og useriøs avel. :/ Men jeg liker veldig godt hundene til Bingen.

Litt hundeaggresjon er jeg også vant med, så det går fint :D

Skal jeg ha en vokter, så blir det aldri noe annet enn en presa <3 jeg er håpløst forelska i rasen min :D Og jeg kommer helt sikkert til å skaffe meg flere presaer. Men som sagt, noen ganger savner jeg en litt mer sosial hund som krever litt mindre når det kommer til dette med vokting og miljøtrening/sosialisering.

Ja, jeg er litt redd for at bullterrier blir litt for mye terrier. Men så har jeg jo aldri eid en terrier før, så kanskje det hadde gått helt fint, haha :D jeg vet ikke helt egentlig.

Grunnen til at ambull er ulovlig og ikke cc er vel fordi dem ikke har snøring :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også inntrykk av at ambull har mye mindre vokt enn det cane corso, presa og boerboel har. Jeg tror også at standar ambull er mye mer aktiv/lettere å motivere i treningssammenheng. Så det er derfor jeg tenker på ambullen.

Det er viktig for meg at det er litt fart i hunden (eh.. mye fart egentlig :D ) Så hvis det skal være mer fart og mindre vokt enn presaen så må det nok bli bullterrier, amerikansk bulldog eller staff ja.

Jeg tenker på standar bullterrier ja, synes mini blir for liten. Staff er også egentlig mindre enn hva jeg ønsker, men jeg er jo veldig fasinert av de litt mer atletiske staffene.

Hvis jeg skal ha amerikansk bulldog, så vet jeg hvor jeg skulle henvendt meg. Har fulgt med på miljøet fra sidelinjen på nettet en god stund, og har forstått at det er en del dårlig mentalitet og sykdom på rasen. Også en del mangel på papirer og useriøs avel. :/ Men jeg liker veldig godt hundene til Bingen.

Litt hundeaggresjon er jeg også vant med, så det går fint :D

Skal jeg ha en vokter, så blir det aldri noe annet enn en presa <3 jeg er håpløst forelska i rasen min :D Og jeg kommer helt sikkert til å skaffe meg flere presaer. Men som sagt, noen ganger savner jeg en litt mer sosial hund som krever litt mindre når det kommer til dette med vokting og miljøtrening/sosialisering.

Ja, jeg er litt redd for at bullterrier blir litt for mye terrier. Men så har jeg jo aldri eid en terrier før, så kanskje det hadde gått helt fint, haha :D jeg vet ikke helt egentlig.

Grunnen til at ambull er ulovlig og ikke cc er vel fordi dem ikke har snøring :P

Skjønner veldig godt dette! Jeg liker også så godt min rase! Men det er greit med en hund som krever litt mindre sånn sett, ja!

Maja min er ikke så krevende, hun har alltid vært veldig omgjengelig. Vi har vært på camping stort sett hele sommeren. Fordi mannen min driver med skyting på høyt nivå, er vi på campingturer gjennom lange og hyppige perioder da, der hun må forholde seg til omgivelsene. Har vært det i mange år. Det har ikke vært noe problem med henne. Hun kjenner igjen "naboene" etter noen timer, og reagerer ikke på at de kommer og går. Likevel må jeg passe på henne i forhold til unger, og hun reagerer mye om det er "ukjente" som går der de "ikke skal gå". Så hun tilpasser seg campinglivet i den grad det er nødvendig, og vi MÅ ha hunder som kan det.

Som hund nr to ble det Labrador her. Fordi den har mange av egenskapene som jeg liker, f.eks det at den er nært eier, er lojal, er lettlært, har fart i seg...den er alt en Cane Corso er, bortsett fra vakt/vokt. For meg var det veldig greit. To med vakt, jazzer hverandre opp på tur sammen, mens nå er det kun Maja som agerer om det er noe mens Laffen går pent.

Deilig det også! :)) Slipper å ha mer enn 40 kilo hund å holde styr på :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan se om. Jeg får skrevet litt mer i kveld. Men har skrevet endel gjennom årene her inne på forumet, mye dukker nok opp om man søker på amerikansk bulldog med meg for forfatter. :)

Jeg må jo også si at det er en stund siden jeg var aktiv i miljøet, så jeg har ikke like god oversikt lenger som jeg hadde.

Bingen er veldig flinke, Scotty er en av mine all time favoritter. :) Men de avler hunder som ikke er for alle. Tviler ikke på du håndterer en, men siden tråden leses av mange. :)

De har mye jaktlyst, det kan være litt pes å leve med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan se om. Jeg får skrevet litt mer i kveld. Men har skrevet endel gjennom årene her inne på forumet, mye dukker nok opp om man søker på amerikansk bulldog med meg for forfatter. :)

Jeg må jo også si at det er en stund siden jeg var aktiv i miljøet, så jeg har ikke like god oversikt lenger som jeg hadde.

Bingen er veldig flinke, Scotty er en av mine all time favoritter. :) Men de avler hunder som ikke er for alle. Tviler ikke på du håndterer en, men siden tråden leses av mange. :)

De har mye jaktlyst, det kan være litt pes å leve med.

Skal se litt mer på det jeg også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å finne en frisk en med bra temperament og gode bruksegenskaper er en utfordring. De er all over the place, de er virkelig det, og sist jeg var i miljøet så var det så mye dårlige nerver at det var trist. :(

En viss hundeaggresjon må du regne med, iallfall på hannene, men det finnes de som er veldig sosiale også.

Kjapt spørsmål: Jeg var i kontakt med Redneck Bulldogs og han jeg prata med sa noe om at han så an tempr på hundene og valpene. Som oppdretter måtte man regne med å avlive enkelte valper opp igjennom årene nettopp pga de er født med dårlig tempr.

Vet du noe om det? Gjør alle det? Er det noen man absolutt IKKE burde kjøpe av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, alle gjør ikke det. Det er en relativt utbredt praksis i USA blant de som avler heftige jakt og/eller brukshunder. Rasen er ikke homogen og når man avler på mye trøkk så kan det dukke opp litt av hvert. De avliver de som ikke egner seg som selskapshunder eller jakt/bruks i stedet for å sende dem ut i samfunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxer er fine hunder, men jeg er ikke så gla i disse korte snutene.

Ca de bou kan jeg veldig lite om, har aldri møtt rasen før. Men jeg innbiller meg at de ikke har så mye motor som de andre rasene?

Ingen som kan si litt mer om bullterrier da?? :)

OT men jeg synes det er bra at noen oppdrettere faktisk tar temperament så seriøst at de kanskje avliver en valp som har et veldig dårlig temperament... Det gangner jo rasen veldig, selv om det er kynisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Putle (igjen, minibull) er iallfall ikke vanskelig å motivere! Hun digger ball og henger i pølse så lenge som hun har mulighet. Veldig ivrig på den og gir seg aldri. Hun girer seg fort opp, jeg har enda ikke sjangs til å bruk det til noe fornuftig annet enn latmannslufting, men den dagen jeg har det så får jeg til mye. Hun er en omplasseringshund, om jeg fikk henne da hun var valp så hadde det vært noe helt annet selvsagt. Så leke og kamplyst tror jeg generelt ligger høyt i bullehundene, iallfall de som ikke er mastiffer.

Hun har ikke noe vokt. Glad i, eller likegyldig til folk (hun har mye stress og har ofte ikke tid til å hilse utendørs), en kosegris uten like, og hadde vippet seg over på rygg for hvem som helst som gidder å ta på henne.

Men hun er veldig "utover", hun skal følge med på alt som skjer rundt henne, hun er veldig lite sentrert rundt meg. Det handler mye om henne ser jeg for meg, ikke rasen, og jeg tror dette vil bedres over tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ca de bou kan jeg veldig lite om, har aldri møtt rasen før. Men jeg innbiller meg at de ikke har så mye motor som de andre rasene?

Det er nok litt individuelt, men jeg valgte CDB fordi jeg ville ha en hund som kunne være med på alt, og som ikke måtte taes hensyn til i varmt vær, feks. Og Pippa måtte jeg jobbe MYE med for at hun skulle roe seg nok til å kunne ligge og slappe av inne, feks. Hun går fra 0-100 fortere enn en Ferrari, men etter mye jobbing er hun mye mer kontrollert enn det hun var.

1376478_10151908644925860_265954143_n.jp

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...