Gå til innhold
Hundesonen.no

Homeopati, behandling og "medisin"


Malamuten
 Share

Recommended Posts

  • Svar 245
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis man setter seg inn i hvordan homeopatmedisin lages, så forstår man at den er akkurat like vitenskaplig og logisk som håndspåleggelse, helbredelse over telefon og regndans. At det er en gammel teo

Mange ting homeopati "virker" på er jo tilstander som går over av seg selv eller har naturlige svingninger, så det er nok tilfelle på endel vil jeg gjette på.

Det er veldig interessant å høre at du sitter med denne oppfatningen, jeg har nemlig inntrykk av det motsatte. Folk stiller alle mulige spørsmål ved evidensbasert medisin, og er skeptiske til å bruke

Artikkelen er stengt for innsyn om du ikke har abonnement...

Hmmm. Merkelig. Jeg har ikke abonnement nemlig. Fikk samme melding da jeg klikket på linken men ikke da jeg leste den etter at noen hadde delt den på facebook. Ikke alt er relevant for diskusjonen, men her er den i alle fall:

Flisespikkeri vs. magefølelse

KOMMENTAR: Naturvitskaplege forskingsresultat er ikkje ein buffet der du kan velja og vraka det du vil, skriv Ingebjørn Bleidvin.

Lurar du på kvifor legane er så gretne på alternativmedisinarar? Eller kvifor klimaforskarane er så sjokkerte over at den nye landbruksministeren ler av klimaendringane?

Les dette.

Som student var eg assistent på eit forskingsprosjekt på kreft. Eg var heilt, heilt nedst i hierarkiet, og jobben min gjekk hovudsakleg ut på å dobbelsjekka data.

For kvar einaste cellegiftkur pasientane fekk, og det kunne vera ganske mange, skulle ein registrera eit titals blodprøvar i for- og etterkant, anslå kor sterke biverknadene var og loggføra alle infeksjonar og ei rekke andre opplysningar.

Ettersom det ikkje er mogeleg å logga seg inn på systema til norske sjukehus utanfrå, måtte eg fysisk reisa rundt til dei fleste sjukehus mellom Tromsø og Kristiansand, få datatilgang og setja meg inn i journalsystemet.

Og dette var altså rein dobbelsjekking. Alle data hadde blitt samvittigheitsfullt registrert av forskarar og anna helsepersonell i fyrste omgang.

Ein ting var enkle ting som blodprosenten, som ligg i ein oversiktleg database sortert på dato. Verre var det med blodoverføringar, kvalme og diare. Slikt vert ofte berre nemnt i forbifarten i pasienten sin løpande journal, og den kan vera lang.

Ofte måtte eg skumma gjennom eit hundretals sider med betraktningar om allmenntilstand, avføring og appetitt frå eit utal ulike sjukepleiarar og legar for å vera sikker på at alt relevant hadde kome med.

Deretter var det å byrja omatt med neste pasient, godt over fire hundre stykk.

Då eg omsider var ferdig, starta heile apparatet av statistikarar og overlegar med å kverna gjennom tala, for å sjå om ein eigentleg hadde funne ut noko som helst.

Forsking er tregt og tungvint og ekstremt pirkete. Magefølelse er ikkje gangbar valuta.

Då Havforskingsinsttituttet skulle undersøkja om seismikkskyting utanfor Lofoten/Vesterålen hadde skadeeffektar på fisket, nøya dei seg ikkje med å cruisa rundt på havet og leika seg med ekkolodd.

Dei henta opp fisken, spretta buken, grov rundt i mageinnhaldet og delte det inn etter andel botndyr, krill og fisk. Alt for å sjå om seismikken gav endringar i fisken sin diett. Dette er flisespikkeri på eliteserienivå.

Forsking er også dyrt. Over seksti tusen personar jobbar med forsking og utvikling i Norge, og me brukar nær ti tusen kroner pr. innbyggjar på forsking kvart år.

For kvar nye medisin dei store legemiddelselskapa får godkjent av det amerikanske legemiddelverket, har dei i snitt brukt oppunder seks milliardar dollar gjennom tolv år med utvikling og forsking.

Berre å få forskinga kvalitetssjekka og publisert, kan kosta skjorta og ta evigheiter. Slik må det vera for å avdekkja slurv, svindel og tabbar, noko det har vore skuffande mykje av opp gjennom vitskapshistoria.

Forsking er tregt og tungvint og ekstremt pirkete. Magefølelse er ikkje gangbar valuta

Eit av verdas mest anerkjente vitskaplege tidsskrift, Nature, har utgifter på mellom tretti og førti tusen dollar for kvar artikkel dei publiserer.

Det er dette som er bakteppet når skulemedisinarar møter homøopatar og andre eventyrforteljarar.

Du har brukt vekevis på prosjektsøknaden din til Norges forskingsråd, fått tildelt halvparten av det du bad om, blitt kryssforhøyrt av Datatilsynet om sikkerheita til pasientopplysningar, forsikra Regional Etisk Komite om at du ikkje skal gjera noko moralsk forkasteleg, forska i to år og venta seks månader på å få artikkelen godkjent for publisering.

Så møter du ein «kvantemedisinar» som lever av å selja spinndyre, elektroniske healing-duppedingsar som angiveleg skal kunna kurera kva det måtte vera. Det er forståeleg om du føler deg litt snurt.

Slik er det også når klimaforskar møter klimafornektarar. Den nye landbruksministeren frå Frp, Sylvi Listhaug, må gjerne meina at norsk landbruk er bygd opp som eit kommunistisk system. Det er i stor grad hennar funksjon å danna seg slike oppfatningar og freista å setja tankane sine ut i livet.

Det er noko heilt anna når ho avfeiar klimakrisa som «propaganda», og meiner det heile er «først og fremst en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter».

Når polarforskarane sit i mørkret og hakkar tenner i Antarktis i seks månader, er det ikkje skadefryd over Sylvi Listhaug sin stadig aukande bensinrekning som får dei opp om morgonen.

Det er heller ikkje eit brennande hat mot Statoil som får nokon til å sitja med nasen gravlagt i fiskeinvollar i timevis.

Listhaug hoverer over tusenvis av samvittigheitsfulle menneske som har lagt ned millionar av arbeidstimar i eit forsøk på å forstå verda rundt oss.

Ho har i tillegg fått seg eit problem som vil følga ho kvar einaste dag som statsråd. Naturvitskaplege forskingsresultat er ikkje ein buffet der du kan velja og vraka det du vil. Alt er jobba fram med same metodar etter same retningslinjer.

Ein kan ikkje trekka i tvil heile klimafeltet utan at resten av naturvitskapane følger med i dragsuget; biologi, zoologi, geofysikk, meteorologi og så vidare.

Når Listhaug dei komande åra byrjar ein setning med «Forsking viser att...» kjem ho til å mangla truverd. Kvifor trur ho på akkurat denne forskinga og ikkje all den andre?

Eit års tid etter mine tusenvis av journalsider og tusenvis av reisekilometer, kom resultatet av forskinga. Det gjaldt ikkje ein ny, revolusjonerande medisin som vil redda liv i åra framover. Det var beint fram ei samanlikning av to ulike kombinasjonar cellegift, for å sjå kva som gav minst biverknader.

Konklusjonen var på halvanna linje: «Dei to kombinasjonane gav omtrent like overlevingstal. Kombinasjon nummer ein hadde berre litt mindre bivirkningar enn nummer to.»

Meir var det ikkje, men det var nok. Me veit noko me ikkje visste før.

Eg har, på mitt svært beskjedne vis, bidrege til å auka menneskeslekta sin kunnskap om verda. Akkurat den magekjensla er ikkje så verst.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingne bivirkning nei. Problemet er som jeg har sagt over, at man støtter en millionindustri som utnytter folk i sårbare posisjoner og toleransen for et slikt "åpent sinn" kan føre til at folk i villrede oppsøker alternativmedisin istedenfor ordentlig medisin

Ja.. Etter ett år med skolemedisin prøvde jeg homøopat-medisin på denne hunden, hvorfor det, tror du? 150 kr til homøpati er ingenting mot hva jeg har betalt til veterinær og skolemedisin - så kan du legge på spesialfor fra suspekte forprodusenter, tilfeldigvis solgt på veterinærkontor..

Hvor mange er det egentlig som bare prøver alternativ medisin og ikke det du kaller ordentlig medisin? En håndfull mennesker? For ALLE jeg kjenner som har prøvd alternativ medisin, det være seg til folk eller dyr, gjør begge deler. De aller fleste prøver alternativ medisin når "ordentlig" medisin ikke funker tilstrekkelig. Den fordumminga av de som prøver alternativ medisin er bare for dum..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hvor mange er det egentlig som bare prøver alternativ medisin og ikke det du kaller ordentlig medisin? En håndfull mennesker? For ALLE jeg kjenner som har prøvd alternativ medisin, det være seg til folk eller dyr, gjør begge deler. De aller fleste prøver alternativ medisin når "ordentlig" medisin ikke funker tilstrekkelig. Den fordumminga av de som prøver alternativ medisin er bare for dum..

Det er nok av dem dessverre og jeg har nær familie som langt på vei går i den kategorien uten at jeg gidder utbrodere. Like mye gjelder dette folk som kunne hatt hjelp av psykiatri som fysisk sykdom. Med tanke på hva samtale kan bety i psykiatri er det vel helt på sin plass å "fordumme" de som tror at noe som minner mest om en håndspåleggelse kan erstatte bevisstgjøring og kunnskap. Fantasi om en enkel løsning istedet for å ta tak i problemene. Galskap og dyr velvære for noe som ikke engang funker i 24 timer. Mange ville nok hatt bedre faktiske og langvarige resultater av ett spa eller en kveld på byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

At du kjenner noen sånne, betyr ikke at alle som prøver alternativ medisin fornekter skolemedisin, Snusken. Det var poenget mitt.

Har da heller aldri ment noe om "alle". Men at det er en betydelig udefinerbar mengde helt klart. Når man kjenner "noen sånne" så får man og ett innblikk dems verden. Anbefaler deg å besøke alternativmessen, der er de samlet uten at jeg kjenner dem. ;)

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo mer jeg hører fra Marjan om diett og idealting inne i kroppen jo mer overrasket blir jeg over at jeg i det hele tatt lever :P

Basert på hva jeg vet om kroppen og naturen, vil jeg påstå at livet er svært sårbart, ikke bare for døden, men også for mental eller fysisk ubalanse. F.eks. vil ikke kroppen min kunne trene mange harde økter på kort tid uten å bli utsatt for skade, og dette gjelder ikke bare for meg, men er en naturlov å regne. Derimot kan man både trene opp kroppen til å tåle mer, spiser riktig mat og få nok hvile, slik at du alt i alt vil kunne øke mengden trening uten å oppleve skade.

Kroppens bestanddeler er svært sårbare, og vil hele tiden være utsatt for både indre og ytre belastninger som potensielt kan sette kroppen ut av spill. Men kroppen er også bygget slik, som en helhet, takket være dens evolusjon og historie, at den alltid vil søke mot stabilitet. Huldra nevner homeostasis, et svært viktig begrep i denne sammenhengen, og det finnes vel ikke medisinsk og fysiologisk viten som ikke bygger på disse ideene i dag.

Jeg tror tvert imot mange av oss lever litt i skyggeland her. Vi lever lenger, takket være teknologi og ny viten om medisin og hygiene, og har hele tiden tilgang på kalorier, vi er mette og fornøyde, i hvert fall i vårt lille velferdssamfunn her i nord. Men lever vi bedre? Er vi friskere? Jeg er ikke så sikker. Mange er heldige, mange er også flinke til å ta vare på seg selv, men dessverre er mange mindre heldige, og mindre flinke til å ta vare på seg selv.

Jeg er opptatt av disse tingene fordi jeg er opptatt av natur, evolusjon, og mennesket. Jeg trodde det var interesser du hadde også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe helt annet enn homeopati, men også et fenomen som ikke er forklart av farmakologien i dag, i hvert fall ikke full ut forklart: hormesis. Å utsette kroppen for små doser av toksiner og andre stressfaktorer, har i noen tilfeller positive virkninger. Dette kalles hormesis. Det klassiske eksempelet er naturligvis fysisk trening, som utsetter kroppen for mye stress, men som til syvende og sist har positive virkninger.

Mer her: http://gettingstronger.org/hormesis/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basert på hva jeg vet om kroppen og naturen, vil jeg påstå at livet er svært sårbart, ikke bare for døden, men også for mental eller fysisk ubalanse. F.eks. vil ikke kroppen min kunne trene mange harde økter på kort tid uten å bli utsatt for skade, og dette gjelder ikke bare for meg, men er en naturlov å regne. Derimot kan man både trene opp kroppen til å tåle mer, spiser riktig mat og få nok hvile, slik at du alt i alt vil kunne øke mengden trening uten å oppleve skade.

Kroppens bestanddeler er svært sårbare, og vil hele tiden være utsatt for både indre og ytre belastninger som potensielt kan sette kroppen ut av spill. Men kroppen er også bygget slik, som en helhet, takket være dens evolusjon og historie, at den alltid vil søke mot stabilitet. Huldra nevner homeostasis, et svært viktig begrep i denne sammenhengen, og det finnes vel ikke medisinsk og fysiologisk viten som ikke bygger på disse ideene i dag.

Jeg tror tvert imot mange av oss lever litt i skyggeland her. Vi lever lenger, takket være teknologi og ny viten om medisin og hygiene, og har hele tiden tilgang på kalorier, vi er mette og fornøyde, i hvert fall i vårt lille velferdssamfunn her i nord. Men lever vi bedre? Er vi friskere? Jeg er ikke så sikker. Mange er heldige, mange er også flinke til å ta vare på seg selv, men dessverre er mange mindre heldige, og mindre flinke til å ta vare på seg selv.

Jeg er opptatt av disse tingene fordi jeg er opptatt av natur, evolusjon, og mennesket. Jeg trodde det var interesser du hadde også.

Med hypokondriske tendenser ville jeg blitt lagt inn på psykiatrisk enhet før vi hadde sagt homeostasis om jeg skulle tenkt på alt jeg putter inn kjeften er bra/dårlig... Når folk klarer å leve på nudler, vann og spagetti ala capri et helt studie, og gå fjellturer, feste og leve livet - tenker jeg det ikke kan være krise om man spiser mel eller potetgull innimellom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hypokondriske tendenser ville jeg blitt lagt inn på psykiatrisk enhet før vi hadde sagt homeostasis om jeg skulle tenkt på alt jeg putter inn kjeften er bra/dårlig... Når folk klarer å leve på nudler, vann og spagetti ala capri et helt studie, og gå fjellturer, feste og leve livet - tenker jeg det ikke kan være krise om man spiser mel eller potetgull innimellom :)

Jeg tenker vel egentlig at kroppen er en fantastisk innretning som på en så utmerket måte tåler (nesten) alt vi utsetter den for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker vel egentlig at kroppen er en fantastisk innretning som på en så utmerket måte tåler (nesten) alt vi utsetter den for.

Så lenge man er ung i alle fall. Dårlig livsstil treffer deg midt i fleisen når du runder femti, sies det. Og når jeg ser meg omkring på venner og kolleger så virker det som det er noe i det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen kan leve sunt hele livet sitt og dø ung, andre blir 90 år selv om de både røyker, drikker og spiser usunt. Men den fasiten sitter man ikke på i en alder av 20-30 år, om man ikke har kvelda allerede da. Det handler vel også om gener, og hva slags utgangspunkt de gir oss. Og det kan være at den jobben man gjør eller ikke gjør i forhold til kosthold og helse, kommer med renter når vi blir eldre. Og kan være avgjørende mellom en god alderdom, eller en dårlig en.

Mer enn fedmerelaterte sykdommer antas å ha sammenheng med kosthold. Og personlig trur jeg at vi etter hvert kommer til å få en del kunnskaper om det med årene som kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer enn fedmerelaterte sykdommer antas å ha sammenheng med kosthold. Og personlig trur jeg at vi etter hvert kommer til å få en del kunnskaper om det med årene som kommer.

Jeg håper det i hvert fall, og at det blir mer fokus på kosthold og forebygging. Det er mye som tyder på at det er en økning i kroniske sykdommer/livsstilsykommer, og at hva vi spiser har sin del av skylden. Fedmerelaterte sykdommer er bare en ting. Du er ikke nødvendigvis sunn bare fordi du ikke er tjukk.

Jeg har ikke lest den enda, men Niels Christian Geelmuyden sin nye bok bør kanskje bli folkelesning:

- Du spiser gift

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper det i hvert fall, og at det blir mer fokus på kosthold og forebygging. Det er mye som tyder på at det er en økning i kroniske sykdommer/livsstilsykommer, og at hva vi spiser har sin del av skylden. Fedmerelaterte sykdommer er bare en ting. Du er ikke nødvendigvis sunn bare fordi du ikke er tjukk.

Jeg har ikke lest den enda, men Niels Christian Geelmuyden sin nye bok bør kanskje bli folkelesning:

- Du spiser gift

Mats-Eric Nilsson tar opp ganske mange interessante ting i "Den hemlige kocken". Ikke minst hvor gjennomsyret av juks matvareindustrien er. Men også dette med E stoffer, at det foreligger ekstremt lite forskning på hva slags skadevirkninger E stoffer har når man lager cocktails av de, som det ofte gjøres.

Men selv om vi får en god del kunnskap om flere kostholdsrelaterte sykdommer, så må det gjøres noe i flere ledd for å få bukt med de også. Man ser jo på fedmeproblematikken at kunnskap er ikke nok til at folk skal endre vaner. Så det burde vært satt av midler til hvordan man skal snu trenden med livstilsykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei? Men homøopati fungerer ikke fordi det er ikke vitenskapelig bevist at det funker. Var det ikke sånn det var?

Nei... Ingen her som mener det vel? Det er veldig lite sannsynlig at det virker fordi; ikke fordi det ikke er vitenskapelig bevist, men fordi prinsippenene det bygger på snur oppned på alt vi allerede vet om hvordan verden fungerer.

Dette er jeg klinkende enig i, og det du ellers skriver er svært fornuftig. Jeg har forøvrig ikke sagt at det ikke skader å prøve, så det er ikke riktig at "alle" sier dette. Jeg ville vært svært skeptisk til å om noen nære venner eller familie faktisk prøver dette, og ville sagt det til de. Jeg ville aldri gått til homeopat selv.

Min kritikk har handlet om hva et "vitenskapelig bevis" er. Det er ikke et vitenskapelig bevis at homeopati bryter med all kjent viten og biokjemiske prinsipper, for eksempel. Det er et argument imot homeopati, et argument jeg selv aksepterer, men ikke et vitenskapelig bevis. Homeopati er ikke "motbevist". Dessverre, kanskje, hvis vi tar slike problemstillinger som du viser til ovenfor med i betraktningen.

Helt riktig, men endrer det hva jeg skrev (som riktig nok var formulert svært spørrende)? Må en prosess være vilje- eller meningsstyrt for å opprettholde likevekt? Det er ikke et argument for teleologi, at organismer søker mot et mål, å hevde at organisme f.eks. har en evne til selvoppholdelse? Ta genetikk, det er ingen intensjon eller vilje bak gener, men de vil tendere mot å kopiere seg selv? Det samme kan vel sies om f.eks. gaia-hypotesen, som etter hvert er ganske akseptert? Det er ingen intensjon eller vilje bak prosessen, men en selvregulerende mekanisme som holder klima og atmosfærens sammensetning på et relativt stabilt nivå. (Ingenting av dette er et argument for homeopati, nå er jeg kun interessert i selvregulerende mekanismer, både biologiske og andre, i seg selv. Jeg er ikke biolog, og min kjennskap til faget kommer i hovedsak gjennom populærvitenskap, ikke lærebøker, så jeg er helt sikkert upresis i måten jeg skriver på.)

Om hva et bevis er er vel en annen diskusjon :) Vitenskap kan aldri bevise noe, men motbevise. Homeoåati er jo ikke motbevist, men når det etter mye forskning ikke er noenting som tilsier at det har virkning utover placebo, bør jo det si ganske mye. og at som sagt, om det virker er alt annet vi vet bare feil. Og det er vanskelig at det er feil, (selvom det er mulig), da hele verden bygger på de prinsippene, også de vi lager teknologi av. Fysikk og kjemi osv

Vi vet ikke hvordan paracetamol virker heller, blir du skeptisk av det?

Både ja og nei; på grunn av kjemiske endringer i kroppen, som gir kroppen beskjed om at den ikke er i homeostase (likevekt), søker kroppen å endre dette slik at den igjen kommer i balanse. Dette skjer med positiv og negativ feedback, og vi har uttallige systemer som skal holde orden på dette.

Jeg vet ikke hva det er, men uansett, det var ikke hovedpoenget mitt; homeopati er jo noe som ikke har neon som helst dokumenterbar effekt, og da blir hvordan det liksom skal virke mer interessant.

Ja.. Etter ett år med skolemedisin prøvde jeg homøopat-medisin på denne hunden, hvorfor det, tror du? 150 kr til homøpati er ingenting mot hva jeg har betalt til veterinær og skolemedisin - så kan du legge på spesialfor fra suspekte forprodusenter, tilfeldigvis solgt på veterinærkontor..

Hvor mange er det egentlig som bare prøver alternativ medisin og ikke det du kaller ordentlig medisin? En håndfull mennesker? For ALLE jeg kjenner som har prøvd alternativ medisin, det være seg til folk eller dyr, gjør begge deler. De aller fleste prøver alternativ medisin når "ordentlig" medisin ikke funker tilstrekkelig. Den fordumminga av de som prøver alternativ medisin er bare for dum..

Det er nok et mindretall, men det skjer og det er ille nok. Ikke bare fordi det kan gå utover en selv, men det finnes folk som ikke har tatt med seg barna sine til ordentlig lege. Det er det jeg mener er farlig når man lar seg være så åpen, at det er fullt ut akseptabelt at slike nehandlingsmetoder blir sett på som fungerende. De fungerer ikke, og det finnes nok av hysteriske folk som rett og slett er så skeptiske til den grusomme skolemedisinen og alle sine kjemikalier osv, at de vil ha naturlig bla bla.

Btw, er det ingen av dem som tror homeopati her funker, som faktisk stusser over hvordan det i det hele tatt går AN? Å gi noe uten virkestoff, hvordan i alle dager kan det ha noen effekt? Det er som å gi ingenting. Jeg for min del begriper ikke hvordan folk fremdeles kan tro det funker.

Vet dere hva mange homeopater sier når de blir konfrontert med argumentet om at virkestoffet er totalt vannet ut? Jo, det skal jeg si dere - vanner husker virkestoffet! Vel... Hva med alle de andre tingene vannet har vært i kontakt med i løpet av millioner av års omløp på jorda? Er de liksom glemt, eller....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper det i hvert fall, og at det blir mer fokus på kosthold og forebygging. Det er mye som tyder på at det er en økning i kroniske sykdommer/livsstilsykommer, og at hva vi spiser har sin del av skylden. Fedmerelaterte sykdommer er bare en ting. Du er ikke nødvendigvis sunn bare fordi du ikke er tjukk.

Jeg har ikke lest den enda, men Niels Christian Geelmuyden sin nye bok bør kanskje bli folkelesning:

- Du spiser gift

Interessant om den boka btw

http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2013/10/06/geelmuyden-forstar-ikke-det-han-skriver-om

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg må nå flire. "70 kilder i boka = kvalitetsstempel". Jau du dæven, når jeg skreiv mastern min hadde jeg vel en 40-50 kilder, nøye utvalgt fordi de utelukkende støttet mine påstander. Alle de 40-50 andre kildene jeg leste mens jeg skreiv mastern som IKKE støttet mine syn er elegant utelatt og oversett :) Kildekritikk er en fin hest osv :P

Forøvrig enig i dette med at planter selv kan skape giftstoffer. Hypokondrien min slo seg litt vrang her for litt siden når jeg leste om fuktige somre som skaper økt muggsopp-dannelse i korn. Og det er jo giftstoff. Sliter enda litt med å slappe av når jeg setter tennene i noe som kommer fra mel, særlig kruskakli. Heller noe som er skikkelig dynka i anti-sopp-middel da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mats-Eric Nilsson tar opp ganske mange interessante ting i "Den hemlige kocken". Ikke minst hvor gjennomsyret av juks matvareindustrien er. Men også dette med E stoffer, at det foreligger ekstremt lite forskning på hva slags skadevirkninger E stoffer har når man lager cocktails av de, som det ofte gjøres.

Men selv om vi får en god del kunnskap om flere kostholdsrelaterte sykdommer, så må det gjøres noe i flere ledd for å få bukt med de også. Man ser jo på fedmeproblematikken at kunnskap er ikke nok til at folk skal endre vaner. Så det burde vært satt av midler til hvordan man skal snu trenden med livstilsykdommer.

Den boken er lest :)

Interessant, men Grønlund sier jo selv at han ikke er noen matekspert, så hvor mye skal vi høre på han? Han refererer kun til sentrale instanser, som Geelmuyden kritiserer i boken sin. Mye politikk her, ikke bare forskning. Debatt og kritikk er bra, og helt nødvendig :)

Men at økologisk mat er en ren bløff, er en latterlig påstand.

Hehe, jeg må nå flire. "70 kilder i boka = kvalitetsstempel". Jau du dæven, når jeg skreiv mastern min hadde jeg vel en 40-50 kilder, nøye utvalgt fordi de utelukkende støttet mine påstander. Alle de 40-50 andre kildene jeg leste mens jeg skreiv mastern som IKKE støttet mine syn er elegant utelatt og oversett :) Kildekritikk er en fin hest osv :P

Nå stod det 70 sider med kildehenvendelser, ikke 70 kilder. Det går vel fint 20-30 kildehenvisninger inn på en side? Vesentlig forskjell :) Men det sier selvsagt ingenting i seg selv, det har du rett i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp. Vi kan i tillegg legge til Karl Popper sin definisjon på vitenskap: falsifiserbar. Vil alle skeptikere være fornøyd hvis jeg sier, basert på Poppers definisjon, at homeopati ikke er vitenskap? :)

Nå ble det for filosofisk for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Filosofi er bra for deg! :P

Poppers grunntanke er altså at det som skiller vitenskapelige teorier fra ikke-vitenskapelige er at de vitenskapelige prinsipielt skal kunne falsifiseres, det vil si at teoriene skal kunne si hva som ikke skal kunne skje dersom teoriene skal være sanne. En vitenskapelig lovmessighet kan aldri verifiseres med aldri så mange positive iakttagelser.

Et enkelt eksempel:

En teori sier at alle ravner er svarte.
Etter den induktive teori er denne teori følge av mange iakttagelser av svarte ravner.
Den verifiseres hver gang en svart ravn dukker opp.
Men den falsifiseres så fort en eneste hvit ravn påtreffes.

Følgelig er falsifiseringkriteriet det avgjørende ettersom aldri så mange verifiseringer ikke utelukker at en falsifisering kan skje. Kravet til en vitenskapelig teori er altså at den skal kunne si hva som ikke skal kunne skje dersom teorien skal være sann.

http://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Popper

Men nå har det skjedd mye i vitenskapsfilosofien siden Poppers dager, er ikke alle filosofer som tar dette for god fisk :)

EDIT: The (pseudo)science of homeopathy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...