Gå til innhold
Hundesonen.no

Homeopati, behandling og "medisin"


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Det er greit å sette sin lit til vitenskap altså, men om vi ser litt på hvordan sykdommer har blitt "kurert" opp gjennom tidene med rotfeste i vitenskapen de hadde da, så syns jeg det er en anelse ignorant å påstå at vi sitter med alle svarene nå. Jeg mener, frem til sånn ca det 1900 århundret så var the number one behandlingsmetode årelating. Vi har gått ut fra at sykdom kommer av alt fra gudommelige straffer til ubalanse mellom gul galle, sort galle, blod og slim - av den tids lærde. Vi har behandlet ymse mentale sykdommer med alt fra innesperring og opplenking til sjokkbehandling og lobotomering.

Så, selv om jeg ikke nødvendigvis tror at all alternativ behandling faktisk er behandling, så er ihvertfall jeg åpen for at vitenskap foreløpig ikke har alle svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 245
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis man setter seg inn i hvordan homeopatmedisin lages, så forstår man at den er akkurat like vitenskaplig og logisk som håndspåleggelse, helbredelse over telefon og regndans. At det er en gammel teo

Mange ting homeopati "virker" på er jo tilstander som går over av seg selv eller har naturlige svingninger, så det er nok tilfelle på endel vil jeg gjette på.

Det er veldig interessant å høre at du sitter med denne oppfatningen, jeg har nemlig inntrykk av det motsatte. Folk stiller alle mulige spørsmål ved evidensbasert medisin, og er skeptiske til å bruke

Det er greit å sette sin lit til vitenskap altså, men om vi ser litt på hvordan sykdommer har blitt "kurert" opp gjennom tidene med rotfeste i vitenskapen de hadde da, så syns jeg det er en anelse ignorant å påstå at vi sitter med alle svarene nå.

Det tror jeg ingen hverken påstår eller mener.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg ingen hverken påstår eller mener.

Nei, det ville vært veldig uvitenskapelig å påstå! :P

Det vi sier Tone, er at homeopatien bygger på veldig uvitenskapelige prinsipper. Den dagen homeopatene kan forklare hvorfor de selv tror på det på en fornuftig måte, så skal jeg lytte med åpent sinn jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit å sette sin lit til vitenskap altså, men om vi ser litt på hvordan sykdommer har blitt "kurert" opp gjennom tidene med rotfeste i vitenskapen de hadde da, så syns jeg det er en anelse ignorant å påstå at vi sitter med alle svarene nå. Jeg mener, frem til sånn ca det 1900 århundret så var the number one behandlingsmetode årelating. Vi har gått ut fra at sykdom kommer av alt fra gudommelige straffer til ubalanse mellom gul galle, sort galle, blod og slim - av den tids lærde. Vi har behandlet ymse mentale sykdommer med alt fra innesperring og opplenking til sjokkbehandling og lobotomering.

Så, selv om jeg ikke nødvendigvis tror at all alternativ behandling faktisk er behandling, så er ihvertfall jeg åpen for at vitenskap foreløpig ikke har alle svar.

Årelating er jo et ypperlig eksempel på en behandlingsmetode som ikke har rot i det vi idag kaller evidensbasert medisin. Årelating tok til og med livet av mange av mennesker, inkludert George Washington. Noen hadde fått for seg at dette var en ypperlig idé, og årelating ble brukt til "alt". Det kan sammenlignes med homeopati: i de tilfellene hvor pasientene ble bedre (på tross av årelatingen) så ble bedringen tillagt årelatingen, og i de tilfellene hvor pasientene døde så "hadde de dødd likevel." Det tok lang tid før noen fikk satt fokus på at ikke bare hjalp ikke årelatingen, men den tok faktisk livet av pasientene. Alexander Hamilton gjennomførte på begynnelsen av 1800-tallet et forsøk på en rekke syke soldater: soldatene ble delt tilfeldig i tre grupper og ble behandlet av tre forskjellige leger. To av legene behandlet pasientene uten å benytte årelating og den siste gruppen ble behandlet med årelating. De ble ellers behandlet likt/bodde under like forhold. Resultatet talt for seg selv: dødstallene i gruppen som ble behandlet med årelating var mange ganger høyere enn i gruppene hvor årelating ikke ble brukt. Dette var et av de tidlige kontrollerte kliniske forsøkene i det som etter hvert har blitt utviklet til dagens evidensbaserte medisin.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årelating er jo et ypperlig eksempel på en behandlingsmetode som ikke hadde rot i det vi idag kaller evidensbasert medisin. Årelating tok livet av massevis av mennesker, inkludert George Washington. Noen hadde fått for seg at dette var en ypperlig idé, og årelating ble brukt til "alt". Det kan sammenlignes med homeopati: i de tilfellene hvor pasientene ble bedre (på tross av årelatingen) så ble bedringen tillagt årelatingen, og i de tilfellene hvor pasientene døde så "hadde de dødd likevel." Det tok lang tid før noen fikk satt fokus på at ikke bare hjalp ikke årelatingen, men den tok faktisk livet av pasientene. Alexander Hamilton gjennomførte på begynnelsen av 1800-tallet et forsøk på en rekke syke soldater: soldatene ble delt tilfeldig i tre grupper og ble behandlet av tre forskjellige leger. To av legene behandlet pasientene uten å benytte årelating og den siste gruppen ble behandlet med årelating. De ble ellers behandlet likt/bodde under like forhold. Resultatet talt for seg selv: dødstallene i gruppen som ble behandlet med årelating var mange ganger høyere enn i gruppene hvor årelating ikke ble brukt. Dette var et av de tidlige kontrollerte kliniske forsøkene i det som etter hvert har blitt utviklet til dagens evidensbaserte medisin.

Litt inne på det du sier. Vet om i hvert fall to tilfeller hvor hester har kommet inn på veterinærhøgskolen, og blitt avlivet på stedet. I begge tilfellene har eierene oppsøkt alternative behandlere, i stedet for tradisjonelle veterinærer. I det ene tilfellet hadde eieren fått beskjed om at hesten skulle stå med beinet i blomstervann over natten. Hesten hadde åpent brudd den.... Så ikke bare har jeg absolutt NULL tro på homeopati, men jeg ser at det kan direkte være farlig, om man setter all sin lit til alternative metoder.

For meg er det også en vesentlig på forskjell på ting vi ikke kan bevise, og ting som faktisk er tilbakevist. Å tro på homeopati, som er bevist å ikke ha noe annet enn placeboeffekt er i grunn mer søkt enn å tro på gud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit å sette sin lit til vitenskap altså, men om vi ser litt på hvordan sykdommer har blitt "kurert" opp gjennom tidene med rotfeste i vitenskapen de hadde da, så syns jeg det er en anelse ignorant å påstå at vi sitter med alle svarene nå.

*klippe*

Så, selv om jeg ikke nødvendigvis tror at all alternativ behandling faktisk er behandling, så er ihvertfall jeg åpen for at vitenskap foreløpig ikke har alle svar.

Nei? Men homøopati fungerer ikke fordi det er ikke vitenskapelig bevist at det funker. Var det ikke sånn det var?

Jeg mener at den vitenskapelige metode er den beste vi har for å tillegne oss kunnskap om verden rundt oss og hvordan den fungerer. Det betyr ikke at jeg mener den er ufeilbarlig. Vitenskapen har ikke alle svar og den vil aldri ha alle svar. Slik er vitenskapens natur som Pippin og Symra er inne på.

Når homeopati ikke kan vise til hverken resultater eller til teorier som gir noen mening så tror jeg ikke at det fungerer mer enn rent placebo. Selvsagt kan jeg ta feil, jeg har aldri påstått noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope - klarer ikke formulere meg ordentlig.

Men jeg ser ikke skaden i å prøve homeopati, at man prøver det betyr jo ikke at man forkaster all vestlig medisin og nekter å oppsøke lege/vet. (Det bør hvertfall ikke bety det). Har prøvd homeopati på både meg selv og dyr, med varierende resultat. Og helt ærlig, de gangene det blir bedring så gir jeg fullstendig blaffen i om det funker fordi vinden blåser i en bestemt vinkel på grantreet til naboens oldmors bestevenninne, om det er homeopatien, placebo eller om det ville blitt bra uansett - bare det funker. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt inne på det du sier. Vet om i hvert fall to tilfeller hvor hester har kommet inn på veterinærhøgskolen, og blitt avlivet på stedet. I begge tilfellene har eierene oppsøkt alternative behandlere, i stedet for tradisjonelle veterinærer. I det ene tilfellet hadde eieren fått beskjed om at hesten skulle stå med beinet i blomstervann over natten. Hesten hadde åpent brudd den.... Så ikke bare har jeg absolutt NULL tro på homeopati, men jeg ser at det kan direkte være farlig, om man setter all sin lit til alternative metoder.

For meg er det også en vesentlig på forskjell på ting vi ikke kan bevise, og ting som faktisk er tilbakevist. Å tro på homeopati, som er bevist å ikke ha noe annet enn placeboeffekt er i grunn mer søkt enn å tro på gud.

Så grusomt!

Send meg gjerne en pm med mer info hvis du har.

Seriøse behandlere videresender selvsagt til veterinær, som regel bruker kundene begge deler.

På mennesker er det en undersøkelse som viser at 50 % av de som går til fastlege (altså er syke eller plaget) også benytter seg av alternativ behandling. Jeg ønsker meg derfor komeptansekrav og samarbeid mellom veterinær og annen behandler til det beste for pasienten.

(Forøvrig tror jeg på Gud, og bruker homeopati, men homeopati har for min del ikke noe med tro å gjøre.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så grusomt!

Send meg gjerne en pm med mer info hvis du har.

Seriøse behandlere videresender selvsagt til veterinær, som regel bruker kundene begge deler.

På mennesker er det en undersøkelse som viser at 50 % av de som går til fastlege (altså er syke eller plaget) også benytter seg av alternativ behandling. Jeg ønsker meg derfor komeptansekrav og samarbeid mellom veterinær og annen behandler til det beste for pasienten.

(Forøvrig tror jeg på Gud, og bruker homeopati, men homeopati har for min del ikke noe med tro å gjøre.)

Har dessverre ikke mer info. :)

Hva slags kompetansekrav skulle man hatt til homeopater? Hvordan skal man kun skille på de "useriøse" og de "seriøse?"

EDIT: Og sammenligningen med religion brukte jeg fordi i homeopati, i likhet med religion, er det ingen ting som er bygget opp av fakta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre ikke mer info. :)

Hva slags kompetansekrav skulle man hatt til homeopater? Hvordan skal man kun skille på de "useriøse" og de "seriøse?"

EDIT: Og sammenligningen med religion brukte jeg fordi i homeopati, i likhet med religion, er det ingen ting som er bygget opp av fakta.

Homeopati er en ikkevitenskapelig helbredelsesmetode, jeg mener at det blir umulig å snakke om seriøse homeopater.

Urtemedisin er noe helt annet. Ingen kan vel nekte for at det finnes virkestoffer i urter som kan helbrede hvis de brukes riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Homeopati er en ikkevitenskapelig helbredelsesmetode, jeg mener at det blir umulig å snakke om seriøse homeopater.

Urtemedisin er noe helt annet. Ingen kan vel nekte for at det finnes virkestoffer i urter som kan helbrede hvis de brukes riktig.

Det var mitt poeng også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper at dere kan tilgi meg for å legge ut denne videoen, men jeg tror at selv folk som har sansen for alternativ medisin kan se humoren i det.

:teehe:

Homeopati er en ikkevitenskapelig helbredelsesmetode, jeg mener at det blir umulig å snakke om seriøse homeopater.

Kan ikke annet enn å si meg enig i dette altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muligens OT, men jeg har virkelig aldri tenkt tanken på at akupunktur regnes som alternativ behandling :lol: Det har ihvertfall hatt åpenbar effekt på meg og bikkja. Jeg fikk løsnet bihulebetennelsen (helt) på 10 min, bikkja gikk inn på 3 bein og raste ut på alle 4 og vant nordisk mesterskap 5 dager senere. Hun har ikke hatt samme "placebo-effekt" av andre behandlinger både jeg og veterinær har hatt troen på. Jeg synes dette er veldig spennende, jeg! Som biolog har jeg ikke "lov" til å tro på så mye annet enn det som er vitenskapelig bevist, men jeg velger likevel å være åpen for det meste.

Det er vel bevist at akupunktur har en effekt på mange områder? Her trigger man jo kroppen ved å stikke i den liksom - klart det kan virke - det setter jo i verk noe, man GJØR noe, tilfører noe - liksom :).

Urtemedisin er noe helt annet. Ingen kan vel nekte for at det finnes virkestoffer i urter som kan helbrede hvis de brukes riktig.

Urter danner jo i stor grad grunnlaget for mange av medisinene vi har i dag, så selvsagt vil urter kunne ha en effekt i større eller mindre grad :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vitenskapen vet nok til å kunne si at homeopati, sett utfra de prinsipper homeopatien selv setter, og utfra de fysiske teorier vi vet utfra all tidligere forskning, høyst sannsynlig ikke fungerer. Vi vet også at om de fysiske prinsipper som har blit styrket gjennom studier og forskning de siste hundre år faktisk stemmer, så kan ikke homeopati fungere utfra de prinsipper homeopatien begrunnes i.

Kan vi enes om det utsagnet?

Vi kan si med ganske stor sikkerhet at homeopati ikke kan forklares vitenskapelig, ja.

Man kan vise at homeopatien bygger på prinsipper som ikke støttes av det vi vet om hvordan ting virker. Vi bygger absolutt alt på det vi vet om hvordan ting virker, og dette blir fortløpende etterprøvd. Hvis man kan lage et tonn homeopatisk medisin mot katteallergi av ett hår kattepels (for det kan man nemlig), så vil jo det nødvendigvis bety at luften vi puster inn inneholder medisin mot absolutt alt. Når homeopatene blir konfrontert med dette argumentet, så sier de at medisineringen må være bevisst. Man må fokusere på at man får medisin mot katteallergi, det er ikke stoffet i seg selv som er viktig. Beklager hvis jeg fniser av argumenter som at "vi kan ikke bevise at det ikke virker", det hele er jo bare grunnleggende ufornuftig.

Dette er argumenter imot, men det er ikke vitenskapelige beviser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes utøvere med lang utdannelse som innebærer anatomi, fysiologi, sykdomslære, og adferd - og da kunne du i det minste henvise til en slik om de kommer til deg og sier at de vil prøve homeopati i tillegg.

Men det kommer de antageligvis ikke til å gjøre høres det ut som.

Edit: Den var til Nemi, jeg var visst sykt treig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt inne på det du sier. Vet om i hvert fall to tilfeller hvor hester har kommet inn på veterinærhøgskolen, og blitt avlivet på stedet. I begge tilfellene har eierene oppsøkt alternative behandlere, i stedet for tradisjonelle veterinærer. I det ene tilfellet hadde eieren fått beskjed om at hesten skulle stå med beinet i blomstervann over natten. Hesten hadde åpent brudd den.... Så ikke bare har jeg absolutt NULL tro på homeopati, men jeg ser at det kan direkte være farlig, om man setter all sin lit til alternative metoder.

For meg er det også en vesentlig på forskjell på ting vi ikke kan bevise, og ting som faktisk er tilbakevist. Å tro på homeopati, som er bevist å ikke ha noe annet enn placeboeffekt er i grunn mer søkt enn å tro på gud.

Sorry altså, men når man går til homeopat eller hva som helst annet enn veterinær med et dyr med åpent brudd og i tillegg tror på at det hjelper og sette foten i en bøtte med blomstervann(hvordan får man egentlig gjennomført det?) Da er det ikke bare homeopaten det er noe galt med altså.. Problemet her er vell kanskje like mye at man kan drive og tittuelere seg uten noen spesiell eller relevant form for utdanning. De fleste mennesker setter ikke all sin lit til alternative metoder hverken av det ene eller andre slaget, og de fleste alternative behandlere (med eller uten utdanning) ber ikke folk om og sette åpne brudd i blomstervann, de ber de om og gå til lege/dyrlege. At det finnes syke folk i denne gruppen som i alle andre folkegrupper synes jeg er lite relevant egentlig.

Utover det, interessant diskusjon, jeg skjønner hva alle mener og må si at jeg kanskje ikke har veldig mye tro på homeopati nå som jeg vet hva det faktisk er, men samtidig så tenker jeg litt som raksha at viss det kan hjelpe så er det ikke så nøye egentllig, og om så det bare er placebo, hva så? Kroppen har mange funksjoner og jeg tror ikke man skal kimse av hva vi kan sette igang med signaler fra hjernen, selv om jeg skjønner at det ikke er noe som er bevist eller noe som garantert fungerer på alle osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel bevist at akupunktur har en effekt på mange områder? Her trigger man jo kroppen ved å stikke i den liksom - klart det kan virke - det setter jo i verk noe, man GJØR noe, tilfører noe - liksom :).

Urter danner jo i stor grad grunnlaget for mange av medisinene vi har i dag, så selvsagt vil urter kunne ha en effekt i større eller mindre grad :).

Men fortsatt er det såkalte "skeptikere" som Kristian Gundersen som går ut og sammenligner akupunktur med å blåse på et sår. Faktumet er at i veldig mange tilfeller hvor det hevdes å mangle evidens, mangler det forskning. Dette er for eksempel tilfellet med kiropraktikk, som Gundersen også har gått ut mot.

Forøvrig tror jeg det er noe utydelig for noen hva jeg har skrevet etter jeg først svarte Kanger i denne tråden. Jeg argumenterer ikke imot kritisk tenkning, rasjonalitet, eller vitenskapelig metode. Jeg vil selv mene en rekke alternative behandlingsformer er kvakksalveri, og at det er irrasjonelt å oppsøke de. Kritisk teori er min grunnpilar når det kommer til kunnskap, vitenskapelig eller ei. Jeg sier, blant annet, at vi må skille mellom fornuftige argumenter imot noe, og vitenskapelige beviser for noe. Det er en vesentlig forskjell, og i svært mange av disse tilfellene med alternativ medisin, er det kun det første vi har grunnlag for.

I tillegg kan jeg hevde at jeg er kritisk til skolemedisinen, men det er en annen sak, og det betyr ikke at jeg ikke er kritisk til alternativ medisin, tvert imot — det er all grunn til å være mer kritisk til den. I mine studier er vitenskapelig teori og historie, og medisin har vært et felt jeg har vært mye innom (min veileder var spesialisert i "philosophy of medicine", og jeg ble trukket imot disse tingene), det jeg har brukt mest tid på. Hovedproblemet med moderne skolemedisin er symptombehandling og en manglende forståelse for patologi (de to er nært knyttet)... men la oss ikke gå inn på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men fortsatt er det såkalte "skeptikere" som Kristian Gundersen som går ut og sammenligner akupunktur med å blåse på et sår. Faktumet er at i veldig mange tilfeller hvor det hevdes å mangle evidens, mangler det forskning. Dette er for eksempel tilfellet med kiropraktikk, som Gundersen også har gått ut mot.

Det vil jo alltid være noen som betviler det beviselige også. Jeg er generelt småskeptisk til kiropraktikk - ikke fordi jeg ikke tror det virker (jeg har selv fått knekt opp en låsning i nakken samtidig som jeg var til behandling for noe annet - det hjalp jo umiddelbart på muskelsmertene rundt låsningen - ingen skal komme og si til meg at det IKKE hjalp liksom, for det kjente jeg jo - men det resulterte også i at neste virvel fikk en låsning rett etterpå - som ble knekt opp, det forplantet seg til neste virvel som også ble knekt på plass osv osv :)), men fordi jeg tror at man kan slite på leddene om man stadig må knekke opp samme ledd flere ganger. Jeg vet jo også at slike låsninger - i alle fall hos meg - går over av seg selv, helt uten behandling :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil jo alltid være noen som betviler det beviselige også. Jeg er generelt småskeptisk til kiropraktikk - ikke fordi jeg ikke tror det virker (jeg har selv fått knekt opp en låsning i nakken samtidig som jeg var til behandling for noe annet - det hjalp jo umiddelbart på muskelsmertene rundt låsningen - ingen skal komme og si til meg at det IKKE hjalp liksom, for det kjente jeg jo - men det resulterte også i at neste virvel fikk en låsning rett etterpå - som ble knekt opp, det forplantet seg til neste virvel som også ble knekt på plass osv osv :)), men fordi jeg tror at man kan slite på leddene om man stadig må knekke opp samme ledd flere ganger. Jeg vet jo også at slike låsninger - i alle fall hos meg - går over av seg selv, helt uten behandling :).

Jeg har blitt knekt en gang, etter at ryggen min hadde låst seg. Jeg hadde ikke kunne gå normalt på to dager. Etter jeg hadde vært hos kiropraktor gikk jeg og handlet, og følte meg helt fin.

Men jeg er ganske innforstått med at en slik anekdote ikke er bevis for noe som helst :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...