Gå til innhold
Hundesonen.no

Homeopati, behandling og "medisin"


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Hva har desperasjon og manglende effekt av vanlig medisin med det urokkelige faktum at homeopati er luft og nothingness. Uansett hvor mye samvittighetssmørning du trøkker ut av deg, endrer det ikke hvordan universet er bygget opp. Det følger fysiske regler.

Samvittighetssmørning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 245
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis man setter seg inn i hvordan homeopatmedisin lages, så forstår man at den er akkurat like vitenskaplig og logisk som håndspåleggelse, helbredelse over telefon og regndans. At det er en gammel teo

Mange ting homeopati "virker" på er jo tilstander som går over av seg selv eller har naturlige svingninger, så det er nok tilfelle på endel vil jeg gjette på.

Det er veldig interessant å høre at du sitter med denne oppfatningen, jeg har nemlig inntrykk av det motsatte. Folk stiller alle mulige spørsmål ved evidensbasert medisin, og er skeptiske til å bruke

Hva har desperasjon og manglende effekt av vanlig medisin med det urokkelige faktum at homeopati er luft og nothingness. Uansett hvor mye samvittighetssmørning du trøkker ut av deg, endrer det ikke hvordan universet er bygget opp. Det følger fysiske regler.

Merkelig arroganse. Verden er fysisk, men at den følger fysiske regler vet vi ingenting om. Vi kan beskrive noen regler som kan forklare noen fenomener, that's it. Vitenskapens viktigste dyd er ydmykhet over hvor lite vi vet.

Syns diskusjonen er temmelig meningsløs om man ikke forholder seg åpen og har respekt for hva andre mener og gjør. Det er godt kjent at Dawkins ikke er det støyt bedre enn de kristne fundamentalistene han forsøker å omvende... for å trekke en parallell.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å være åpen for ting man ikke vet så mye om, og å være mer enn middels kritisk til ting man faktisk vet noe om. Og når man har bygget opp grunnleggende teorier som forklarer hvordan den fysiske verden fungerer, og det kommer en alternativ metode som hevder å fungere på en måte som ville revet ned de grunnleggende teoriene - og som ikke kan bevises under tester - ja, da handler det ikke lenger om å være åpen. Men om å bruke en kombinasjon av sunn fornuft og den kunnskap man faktisk sitter på.

Det blir som om jeg plutselig skulle påstått at jeg kan gjøre folk bedre om jeg vifter hundeleken min foran ansiktet til de syke. For naboen og kusinen til fetteren til svigers ble plutselig frisk da jeg gjorde det. Og hvis noen skulle finne på å ikke ta meg seriøst eller til og med le litt av det hele, ja da er de arrogante, fanatiske og slett ikke åpne og ydmyke.

Ellers er jeg helt enig med deg angående Dawkins.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å være åpen for ting man ikke vet så mye om, og å være mer enn middels kritisk til ting man faktisk vet noe om. Og når man har bygget opp grunnleggende teorier som forklarer hvordan den fysiske verden fungerer, og det kommer en alternativ metode som hevder å fungere på en måte som ville revet ned de grunnleggende teoriene - og som ikke kan bevises under tester - ja, da handler det ikke lenger om å være åpen. Men om å bruke en kombinasjon av sunn fornuft og den kunnskap man faktisk sitter på.

Men saken er at vitenskapen faktisk ikke kan falsifisere en rekke alternative praksiser, og da har man null - 0 - grunnlag for å være skråsikker i sin skepsis.

Skepsis er vitenskapens andre dyd, og skeptisk skal vi selvsagt være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig arroganse. Verden er fysisk, men at den følger fysiske regler vet vi ingenting om. Vi kan beskrive noen regler som kan forklare noen fenomener, that's it. Vitenskapens viktigste dyd er ydmykhet over hvor lite vi vet.

Syns diskusjonen er temmelig meningsløs om man ikke forholder seg åpen og har respekt for hva andre mener og gjør. Det er godt kjent at Dawkins ikke er det støyt bedre enn de kristne fundamentalistene han forsøker å omvende... for å trekke en parallell.

Det er her du er filosof som nekter å sette verden i et sett regler, mens jeg er ingeniør og alt jeg ser har en radius, hellning, kraft, masse og hastighet. Du får ha din mening om det, men det rokker enda ikke på faktafaen: der finnes ingen holdepunkter for homeopatisk medisin med mindre vi åpner for at opp er ned og jorda er hexagon og så videre :) Jeg veit filosofene er glade i å se for seg mye rart, men det er jo noe i ordet "se for seg" *imaginært* og ikke observere i *virkeligheten* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er her du er filosof som nekter å sette verden i et sett regler, mens jeg er ingeniør og alt jeg ser har en radius, hellning, kraft, masse og hastighet. Du får ha din mening om det, men det rokker enda ikke på faktafaen: der finnes ingen holdepunkter for homeopatisk medisin med mindre vi åpner for at opp er ned og jorda er hexagon og så videre :) Jeg veit filosofene er glade i å se for seg mye rart, men det er jo noe i ordet "se for seg" *imaginært* og ikke observere i *virkeligheten* :)

Det er ingen som benekter at en ingeniør må bruke de verktøy som er tilgjengelig, noe annet ville vært håpløs, men hverken Newton eller Einsteins teorier er ontologiske størrelser — det vet vi i hvert fall ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men saken er at vitenskapen faktisk ikke kan falsifisere en rekke alternative praksiser, og da har man null - 0 - grunnlag for å være skråsikker i sin skepsis.

Skepsis er vitenskapens andre dyd, og skeptisk skal vi selvsagt være.

Ok, så la oss forholde oss kun til fakta, og ikke arroganse eller morsomheter. Det vi kan si om homeopati er følgende:

1. Ingen studier (såvidt jeg vet) har vist noen effekt av homeopatisk medisin.

2. Prinsippet homeopati bygger på strider mot grunnleggende teorier av hvordan vi vet den fysiske verden fungerer.

Punkt to betyr at hvis homeopati faktisk, beviselig og vitenskaplig, fungerer, så er det svært revolusjonerende. Det vil snu opp-ned på hele vår forståelse av hvordan den fysiske verden fungerer, og vil rokke ved svært grunnleggende teorier som har vist seg å stemme etter gjentatte studier og forskning de siste hundre år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men saken er at vitenskapen faktisk ikke kan falsifisere en rekke alternative praksiser, og da har man null - 0 - grunnlag for å være skråsikker i sin skepsis.

Skepsis er vitenskapens andre dyd, og skeptisk skal vi selvsagt være.

Så Marjan - hvor skråsikker er du på at jeg ikke kan heale noen ved å vifte hundeleken min foran ansiktet på pasienten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge disse punktene gir godt grunnlag til å være skeptisk til homeopati, og jeg er like skeptisk som dere to. Det gir ikke grunnlag til å avfeie hele skiten, dessverre.

Revolusjonerende funn har skjedd i vitenskapen før, mange ganger, uten at jeg tror homeopati vil lede til et slikt funn... Det er forøvrig heller ikke nytt at tidligere avfeide teorier senere har vist seg å ikke være så gale likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vitenskapens viktigste dyd er ydmykhet over hvor lite vi vet.

Det er helt sentralt og jeg kunne ikke vært mer enig.

Jeg tror vi alle kan enes i at vi ikke bør komme med absolutter, enten man kommer fra den ene eller andre grenen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og med det melder jeg meg ut, filosofi er ikke min greie og jeg orker ikke sløse tid med å være politisk korrekt ;)

Så utrolig synd, Kanger. Det er like mye kunnskap og muligheter til å lære i de humanistiske (og samfunnsvitenskapelige) fagene som det er i realfagene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ydmykhet over hvor lite vi vet bør aldri brukes som en begrunnelse for at alle mulige alternative behandlingsformer kan fungere - fordi vi vet jo så lite. Det er der jeg føler tankefeilen ligger.

Jeg mener personlig at den beste måten vi har å tillegne oss kunnskap etter er den vitenskapelige metoden. Den er ikke ufeilbarlig, og i dens natur så etterprøves den hele tiden.

Såvidt jeg vet har man ikke sett noen andre resultater med homeopatisk medisin enn man gjør med placebo, og dermed kommer jeg til den konklusjonen at jeg ikke tror det fungerer.

Men jeg mener alikevel at det er viktig at folk må få tro på hva det er de ønsker samtidig som jeg ser en etisk problemstilling som man ikke bør feie under teppet. Det er alltid fint med diskusjoner rundt tema.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig synd, Kanger. Det er like mye kunnskap og muligheter til å lære i de humanistiske (og samfunnsvitenskapelige) fagene som det er i realfagene.

Jeg har en master i religion, etikk og samfunn. Og det var etter den utdannelsen jeg gikk fra å være religiøs til å bli ateist (men jeg er milevis fra fanatikere som Dawkins og gjengen).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig synd, Kanger. Det er like mye kunnskap og muligheter til å lære i de humanistiske (og samfunnsvitenskapelige) fagene som det er i realfagene.

For meg er det å åpne for at det kan finnes så substansielt andre måter å forstå fysiske lover og regler som man bygger hele sitt verdenssyn på, at det er å kreve av meg å endre fra islam til hinduisme, eller be noen som er homofil bli heteorofil. Det røkker i kroppen fordi det "bare ikke går an", omtrent som når du ser ned fra et høyt hus og tenker "tenk om jeg hadde hoppet".

Jeg er åpen for at enkelte teoremer i vitenskapen kan være feil, vi har hatt mye framgang på mange felt særlig i min gren geofysikken. Ofte finner man ut at shit, vi har gjort dette helt feil. Vi har brukt feil teori, og alt ser annerledes ut etter den nye.

Men det er forskjell på å legge til en eksponentialfaktor og endre resultatet i en integrasjon, versus å legge til nye fysiske lover som endrer verdenssynet totalt. For at homeopati skal "være funksjonelt" krever det man er så åpen for endring at man like gjerne kan være åpen for at jorda kanskje egentlig er flat. Forstår du hva jeg mener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, enten/eller. Er du, eller er du ikke, skråsikker på at jeg ikke kan heale noen ved å vifte hundeleken min i ansiktet deres?

Ja, det er jeg sikker på at du ikke kan.

Men ydmykhet over hvor lite vi vet bør aldri brukes som en begrunnelse for at alle mulige alternative behandlingsformer kan fungere - fordi vi vet jo så lite. Det er der jeg føler tankefeilen ligger.

Dette har ikke blitt hevdet, tankefeilen gjør du i så fall selv og projiserer den på andre. Jeg svarte til Kanger, som sa: "Uansett [hva du mener] endrer det ikke hvordan universet er bygget opp. Det følger fysiske regler." Det første er selvsagt riktig, en mening endrer ikke hvordan universet er bygget opp. Det andre har hun ikke grunnlag for å si, vitenskapen har ikke det endelige svaret på det. Hun kommer med et absolutt, som argument imot alternativ medisin. Men så lenge en alternativ behandlingform ikke er falsifisert, kan vi ikke vite om praksisen virker på en måte vi med dagens kunnskap ikke har grunnlag til å få empirisk viten om. Vi kan ikke ut ifra hva vi ikke vet om en praksis slutte at praksisen ikke virker, det gir ikke mening hverken logisk eller empirisk.

For meg er det å åpne for at det kan finnes så substansielt andre måter å forstå fysiske lover og regler som man bygger hele sitt verdenssyn på, at det er å kreve av meg å endre fra islam til hinduisme.

Godt du innrømmer at vitenskap er en religion for deg :P

Det er det forøvrig ikke for meg. Religioner (og kanskje matematikk) opererer med absolutter, det gjør ikke vitenskapen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg lærte så mye om de historiske og sosiologiske opphavene til de ulike religionene, samt også lærte meg evnen til å tenke kritisk.

Kjempefint for deg, men jeg forstod ikke helt relevansen til mitt innlegg til Kanger.

For meg er det å åpne for at det kan finnes så substansielt andre måter å forstå fysiske lover og regler som man bygger hele sitt verdenssyn på, at det er å kreve av meg å endre fra islam til hinduisme, eller be noen som er homofil bli heteorofil. Det røkker i kroppen fordi det "bare ikke går an", omtrent som når du ser ned fra et høyt hus og tenker "tenk om jeg hadde hoppet".

Jeg er åpen for at enkelte teoremer i vitenskapen kan være feil, vi har hatt mye framgang på mange felt særlig i min gren geofysikken. Ofte finner man ut at shit, vi har gjort dette helt feil. Vi har brukt feil teori, og alt ser annerledes ut etter den nye.

Men det er forskjell på å legge til en eksponentialfaktor og endre resultatet i en integrasjon, versus å legge til nye fysiske lover som endrer verdenssynet totalt. For at homeopati skal "være funksjonelt" krever det man er så åpen for endring at man like gjerne kan være åpen for at jorda kanskje egentlig er flat. Forstår du hva jeg mener?

Jeg forstår hva du mener, men jeg tror ikke det er det som er poenget til Marjan.

Det er ingen paradokser mellom de forskjellige akademiske retningene, men det er andre måter å se ting på. Det er alltid nyttig å lære andre måter å se ting på, det utvider horisonten og gir bedre kunnskap. En rikere vitenskap.

Siden du har studert på universitet så vet du at vitenskapen aldri beviser noen ting. Vitenskapelige teorier er så nære kunnskap som vi kan få, men om vi definerer de som fakta så bryter vi med noe av det den vitenskapelige metode hviler på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jeg sikker på at du ikke kan.

På samme måte som jeg er sikker på at homeopati ikke virker, vil jeg da tro.

Angående tankefeilen, så er ingenting bedre enn om jeg har misforstått. Jeg fikk nemlig det inntrykket at den setningen ble brukt i denne tråden som et argument for at homeopati kan fungere.

Selv om vitenskap ikke operer med absolutter, så trekker den klare slutninger - noe den må gjøre for å komme noen vei. Selv om vi ikke vet alt, så kan vi ikke holde døren åpen for at alt annet likevel kan være riktig og kan fungere. Hvorfor skulle vi hatt kvalitetssikring, metodekrav og f.eks krav til utdanning for leger og ingeniører hvis man ikke kan trekke klare linjer og slutninger basert på det vi vet til nå?

Selvsagt er vitenskapen åpen for at teorier kan være feil og at ny viten fremkommer - men frem til denne nye vitenen faktisk er fremlagt på en vitenskaplig måte, så må vi gå utfra at verden henger sammen slik den gjør, at legepraksisen fungerer slik den gjør - og at prinsipper som går mot alt det vi vet faktisk ikke fungerer. Det kan vi gå ut fra uten å være arrogante eller lite ydmyke.

Mari: Det var vel mest en kommentar til at humanistiske/samfunnsfaglige retninger også er like viktige og valide som realfaglige. Noe jeg er helt enig med deg i. Det åpnet mest for å gi litt bakgrunnsinfo til mitt ståsted i debatten. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...