Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 245
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis man setter seg inn i hvordan homeopatmedisin lages, så forstår man at den er akkurat like vitenskaplig og logisk som håndspåleggelse, helbredelse over telefon og regndans. At det er en gammel teo

Mange ting homeopati "virker" på er jo tilstander som går over av seg selv eller har naturlige svingninger, så det er nok tilfelle på endel vil jeg gjette på.

Det er veldig interessant å høre at du sitter med denne oppfatningen, jeg har nemlig inntrykk av det motsatte. Folk stiller alle mulige spørsmål ved evidensbasert medisin, og er skeptiske til å bruke

Skrevet

Artikkelen er stengt for innsyn om du ikke har abonnement...

Hmmm. Merkelig. Jeg har ikke abonnement nemlig. Fikk samme melding da jeg klikket på linken men ikke da jeg leste den etter at noen hadde delt den på facebook. Ikke alt er relevant for diskusjonen, men her er den i alle fall:

Flisespikkeri vs. magefølelse

KOMMENTAR: Naturvitskaplege forskingsresultat er ikkje ein buffet der du kan velja og vraka det du vil, skriv Ingebjørn Bleidvin.

Lurar du på kvifor legane er så gretne på alternativmedisinarar? Eller kvifor klimaforskarane er så sjokkerte over at den nye landbruksministeren ler av klimaendringane?

Les dette.

Som student var eg assistent på eit forskingsprosjekt på kreft. Eg var heilt, heilt nedst i hierarkiet, og jobben min gjekk hovudsakleg ut på å dobbelsjekka data.

For kvar einaste cellegiftkur pasientane fekk, og det kunne vera ganske mange, skulle ein registrera eit titals blodprøvar i for- og etterkant, anslå kor sterke biverknadene var og loggføra alle infeksjonar og ei rekke andre opplysningar.

Ettersom det ikkje er mogeleg å logga seg inn på systema til norske sjukehus utanfrå, måtte eg fysisk reisa rundt til dei fleste sjukehus mellom Tromsø og Kristiansand, få datatilgang og setja meg inn i journalsystemet.

Og dette var altså rein dobbelsjekking. Alle data hadde blitt samvittigheitsfullt registrert av forskarar og anna helsepersonell i fyrste omgang.

Ein ting var enkle ting som blodprosenten, som ligg i ein oversiktleg database sortert på dato. Verre var det med blodoverføringar, kvalme og diare. Slikt vert ofte berre nemnt i forbifarten i pasienten sin løpande journal, og den kan vera lang.

Ofte måtte eg skumma gjennom eit hundretals sider med betraktningar om allmenntilstand, avføring og appetitt frå eit utal ulike sjukepleiarar og legar for å vera sikker på at alt relevant hadde kome med.

Deretter var det å byrja omatt med neste pasient, godt over fire hundre stykk.

Då eg omsider var ferdig, starta heile apparatet av statistikarar og overlegar med å kverna gjennom tala, for å sjå om ein eigentleg hadde funne ut noko som helst.

Forsking er tregt og tungvint og ekstremt pirkete. Magefølelse er ikkje gangbar valuta.

Då Havforskingsinsttituttet skulle undersøkja om seismikkskyting utanfor Lofoten/Vesterålen hadde skadeeffektar på fisket, nøya dei seg ikkje med å cruisa rundt på havet og leika seg med ekkolodd.

Dei henta opp fisken, spretta buken, grov rundt i mageinnhaldet og delte det inn etter andel botndyr, krill og fisk. Alt for å sjå om seismikken gav endringar i fisken sin diett. Dette er flisespikkeri på eliteserienivå.

Forsking er også dyrt. Over seksti tusen personar jobbar med forsking og utvikling i Norge, og me brukar nær ti tusen kroner pr. innbyggjar på forsking kvart år.

For kvar nye medisin dei store legemiddelselskapa får godkjent av det amerikanske legemiddelverket, har dei i snitt brukt oppunder seks milliardar dollar gjennom tolv år med utvikling og forsking.

Berre å få forskinga kvalitetssjekka og publisert, kan kosta skjorta og ta evigheiter. Slik må det vera for å avdekkja slurv, svindel og tabbar, noko det har vore skuffande mykje av opp gjennom vitskapshistoria.

Forsking er tregt og tungvint og ekstremt pirkete. Magefølelse er ikkje gangbar valuta

Eit av verdas mest anerkjente vitskaplege tidsskrift, Nature, har utgifter på mellom tretti og førti tusen dollar for kvar artikkel dei publiserer.

Det er dette som er bakteppet når skulemedisinarar møter homøopatar og andre eventyrforteljarar.

Du har brukt vekevis på prosjektsøknaden din til Norges forskingsråd, fått tildelt halvparten av det du bad om, blitt kryssforhøyrt av Datatilsynet om sikkerheita til pasientopplysningar, forsikra Regional Etisk Komite om at du ikkje skal gjera noko moralsk forkasteleg, forska i to år og venta seks månader på å få artikkelen godkjent for publisering.

Så møter du ein «kvantemedisinar» som lever av å selja spinndyre, elektroniske healing-duppedingsar som angiveleg skal kunna kurera kva det måtte vera. Det er forståeleg om du føler deg litt snurt.

Slik er det også når klimaforskar møter klimafornektarar. Den nye landbruksministeren frå Frp, Sylvi Listhaug, må gjerne meina at norsk landbruk er bygd opp som eit kommunistisk system. Det er i stor grad hennar funksjon å danna seg slike oppfatningar og freista å setja tankane sine ut i livet.

Det er noko heilt anna når ho avfeiar klimakrisa som «propaganda», og meiner det heile er «først og fremst en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter».

Når polarforskarane sit i mørkret og hakkar tenner i Antarktis i seks månader, er det ikkje skadefryd over Sylvi Listhaug sin stadig aukande bensinrekning som får dei opp om morgonen.

Det er heller ikkje eit brennande hat mot Statoil som får nokon til å sitja med nasen gravlagt i fiskeinvollar i timevis.

Listhaug hoverer over tusenvis av samvittigheitsfulle menneske som har lagt ned millionar av arbeidstimar i eit forsøk på å forstå verda rundt oss.

Ho har i tillegg fått seg eit problem som vil følga ho kvar einaste dag som statsråd. Naturvitskaplege forskingsresultat er ikkje ein buffet der du kan velja og vraka det du vil. Alt er jobba fram med same metodar etter same retningslinjer.

Ein kan ikkje trekka i tvil heile klimafeltet utan at resten av naturvitskapane følger med i dragsuget; biologi, zoologi, geofysikk, meteorologi og så vidare.

Når Listhaug dei komande åra byrjar ein setning med «Forsking viser att...» kjem ho til å mangla truverd. Kvifor trur ho på akkurat denne forskinga og ikkje all den andre?

Eit års tid etter mine tusenvis av journalsider og tusenvis av reisekilometer, kom resultatet av forskinga. Det gjaldt ikkje ein ny, revolusjonerande medisin som vil redda liv i åra framover. Det var beint fram ei samanlikning av to ulike kombinasjonar cellegift, for å sjå kva som gav minst biverknader.

Konklusjonen var på halvanna linje: «Dei to kombinasjonane gav omtrent like overlevingstal. Kombinasjon nummer ein hadde berre litt mindre bivirkningar enn nummer to.»

Meir var det ikkje, men det var nok. Me veit noko me ikkje visste før.

Eg har, på mitt svært beskjedne vis, bidrege til å auka menneskeslekta sin kunnskap om verda. Akkurat den magekjensla er ikkje så verst.

  • Like 3
Skrevet

Det er ingne bivirkning nei. Problemet er som jeg har sagt over, at man støtter en millionindustri som utnytter folk i sårbare posisjoner og toleransen for et slikt "åpent sinn" kan føre til at folk i villrede oppsøker alternativmedisin istedenfor ordentlig medisin

Ja.. Etter ett år med skolemedisin prøvde jeg homøopat-medisin på denne hunden, hvorfor det, tror du? 150 kr til homøpati er ingenting mot hva jeg har betalt til veterinær og skolemedisin - så kan du legge på spesialfor fra suspekte forprodusenter, tilfeldigvis solgt på veterinærkontor..

Hvor mange er det egentlig som bare prøver alternativ medisin og ikke det du kaller ordentlig medisin? En håndfull mennesker? For ALLE jeg kjenner som har prøvd alternativ medisin, det være seg til folk eller dyr, gjør begge deler. De aller fleste prøver alternativ medisin når "ordentlig" medisin ikke funker tilstrekkelig. Den fordumminga av de som prøver alternativ medisin er bare for dum..

Guest Kåre Lise
Skrevet

Hvor mange er det egentlig som bare prøver alternativ medisin og ikke det du kaller ordentlig medisin? En håndfull mennesker? For ALLE jeg kjenner som har prøvd alternativ medisin, det være seg til folk eller dyr, gjør begge deler. De aller fleste prøver alternativ medisin når "ordentlig" medisin ikke funker tilstrekkelig. Den fordumminga av de som prøver alternativ medisin er bare for dum..

Det er nok av dem dessverre og jeg har nær familie som langt på vei går i den kategorien uten at jeg gidder utbrodere. Like mye gjelder dette folk som kunne hatt hjelp av psykiatri som fysisk sykdom. Med tanke på hva samtale kan bety i psykiatri er det vel helt på sin plass å "fordumme" de som tror at noe som minner mest om en håndspåleggelse kan erstatte bevisstgjøring og kunnskap. Fantasi om en enkel løsning istedet for å ta tak i problemene. Galskap og dyr velvære for noe som ikke engang funker i 24 timer. Mange ville nok hatt bedre faktiske og langvarige resultater av ett spa eller en kveld på byen.

Skrevet

At du kjenner noen sånne, betyr ikke at alle som prøver alternativ medisin fornekter skolemedisin, Snusken. Det var poenget mitt.

Guest Kåre Lise
Skrevet (endret)

At du kjenner noen sånne, betyr ikke at alle som prøver alternativ medisin fornekter skolemedisin, Snusken. Det var poenget mitt.

Har da heller aldri ment noe om "alle". Men at det er en betydelig udefinerbar mengde helt klart. Når man kjenner "noen sånne" så får man og ett innblikk dems verden. Anbefaler deg å besøke alternativmessen, der er de samlet uten at jeg kjenner dem. ;)

Endret av Kåre Lise
Skrevet

Jo mer jeg hører fra Marjan om diett og idealting inne i kroppen jo mer overrasket blir jeg over at jeg i det hele tatt lever :P

Basert på hva jeg vet om kroppen og naturen, vil jeg påstå at livet er svært sårbart, ikke bare for døden, men også for mental eller fysisk ubalanse. F.eks. vil ikke kroppen min kunne trene mange harde økter på kort tid uten å bli utsatt for skade, og dette gjelder ikke bare for meg, men er en naturlov å regne. Derimot kan man både trene opp kroppen til å tåle mer, spiser riktig mat og få nok hvile, slik at du alt i alt vil kunne øke mengden trening uten å oppleve skade.

Kroppens bestanddeler er svært sårbare, og vil hele tiden være utsatt for både indre og ytre belastninger som potensielt kan sette kroppen ut av spill. Men kroppen er også bygget slik, som en helhet, takket være dens evolusjon og historie, at den alltid vil søke mot stabilitet. Huldra nevner homeostasis, et svært viktig begrep i denne sammenhengen, og det finnes vel ikke medisinsk og fysiologisk viten som ikke bygger på disse ideene i dag.

Jeg tror tvert imot mange av oss lever litt i skyggeland her. Vi lever lenger, takket være teknologi og ny viten om medisin og hygiene, og har hele tiden tilgang på kalorier, vi er mette og fornøyde, i hvert fall i vårt lille velferdssamfunn her i nord. Men lever vi bedre? Er vi friskere? Jeg er ikke så sikker. Mange er heldige, mange er også flinke til å ta vare på seg selv, men dessverre er mange mindre heldige, og mindre flinke til å ta vare på seg selv.

Jeg er opptatt av disse tingene fordi jeg er opptatt av natur, evolusjon, og mennesket. Jeg trodde det var interesser du hadde også.

Skrevet

Noe helt annet enn homeopati, men også et fenomen som ikke er forklart av farmakologien i dag, i hvert fall ikke full ut forklart: hormesis. Å utsette kroppen for små doser av toksiner og andre stressfaktorer, har i noen tilfeller positive virkninger. Dette kalles hormesis. Det klassiske eksempelet er naturligvis fysisk trening, som utsetter kroppen for mye stress, men som til syvende og sist har positive virkninger.

Mer her: http://gettingstronger.org/hormesis/

Skrevet

Basert på hva jeg vet om kroppen og naturen, vil jeg påstå at livet er svært sårbart, ikke bare for døden, men også for mental eller fysisk ubalanse. F.eks. vil ikke kroppen min kunne trene mange harde økter på kort tid uten å bli utsatt for skade, og dette gjelder ikke bare for meg, men er en naturlov å regne. Derimot kan man både trene opp kroppen til å tåle mer, spiser riktig mat og få nok hvile, slik at du alt i alt vil kunne øke mengden trening uten å oppleve skade.

Kroppens bestanddeler er svært sårbare, og vil hele tiden være utsatt for både indre og ytre belastninger som potensielt kan sette kroppen ut av spill. Men kroppen er også bygget slik, som en helhet, takket være dens evolusjon og historie, at den alltid vil søke mot stabilitet. Huldra nevner homeostasis, et svært viktig begrep i denne sammenhengen, og det finnes vel ikke medisinsk og fysiologisk viten som ikke bygger på disse ideene i dag.

Jeg tror tvert imot mange av oss lever litt i skyggeland her. Vi lever lenger, takket være teknologi og ny viten om medisin og hygiene, og har hele tiden tilgang på kalorier, vi er mette og fornøyde, i hvert fall i vårt lille velferdssamfunn her i nord. Men lever vi bedre? Er vi friskere? Jeg er ikke så sikker. Mange er heldige, mange er også flinke til å ta vare på seg selv, men dessverre er mange mindre heldige, og mindre flinke til å ta vare på seg selv.

Jeg er opptatt av disse tingene fordi jeg er opptatt av natur, evolusjon, og mennesket. Jeg trodde det var interesser du hadde også.

Med hypokondriske tendenser ville jeg blitt lagt inn på psykiatrisk enhet før vi hadde sagt homeostasis om jeg skulle tenkt på alt jeg putter inn kjeften er bra/dårlig... Når folk klarer å leve på nudler, vann og spagetti ala capri et helt studie, og gå fjellturer, feste og leve livet - tenker jeg det ikke kan være krise om man spiser mel eller potetgull innimellom :)

Skrevet

Med hypokondriske tendenser ville jeg blitt lagt inn på psykiatrisk enhet før vi hadde sagt homeostasis om jeg skulle tenkt på alt jeg putter inn kjeften er bra/dårlig... Når folk klarer å leve på nudler, vann og spagetti ala capri et helt studie, og gå fjellturer, feste og leve livet - tenker jeg det ikke kan være krise om man spiser mel eller potetgull innimellom :)

Jeg tenker vel egentlig at kroppen er en fantastisk innretning som på en så utmerket måte tåler (nesten) alt vi utsetter den for.

Skrevet

Jeg tenker vel egentlig at kroppen er en fantastisk innretning som på en så utmerket måte tåler (nesten) alt vi utsetter den for.

Paradokset er at den tåler enorm mye, samtidig som den er veldig sårbar.

Skrevet

Jeg tenker vel egentlig at kroppen er en fantastisk innretning som på en så utmerket måte tåler (nesten) alt vi utsetter den for.

Så lenge man er ung i alle fall. Dårlig livsstil treffer deg midt i fleisen når du runder femti, sies det. Og når jeg ser meg omkring på venner og kolleger så virker det som det er noe i det.

  • Like 1
Skrevet

Noen kan leve sunt hele livet sitt og dø ung, andre blir 90 år selv om de både røyker, drikker og spiser usunt. Men den fasiten sitter man ikke på i en alder av 20-30 år, om man ikke har kvelda allerede da. Det handler vel også om gener, og hva slags utgangspunkt de gir oss. Og det kan være at den jobben man gjør eller ikke gjør i forhold til kosthold og helse, kommer med renter når vi blir eldre. Og kan være avgjørende mellom en god alderdom, eller en dårlig en.

Mer enn fedmerelaterte sykdommer antas å ha sammenheng med kosthold. Og personlig trur jeg at vi etter hvert kommer til å få en del kunnskaper om det med årene som kommer.

Skrevet

Mer enn fedmerelaterte sykdommer antas å ha sammenheng med kosthold. Og personlig trur jeg at vi etter hvert kommer til å få en del kunnskaper om det med årene som kommer.

Jeg håper det i hvert fall, og at det blir mer fokus på kosthold og forebygging. Det er mye som tyder på at det er en økning i kroniske sykdommer/livsstilsykommer, og at hva vi spiser har sin del av skylden. Fedmerelaterte sykdommer er bare en ting. Du er ikke nødvendigvis sunn bare fordi du ikke er tjukk.

Jeg har ikke lest den enda, men Niels Christian Geelmuyden sin nye bok bør kanskje bli folkelesning:

- Du spiser gift

Skrevet

Jeg håper det i hvert fall, og at det blir mer fokus på kosthold og forebygging. Det er mye som tyder på at det er en økning i kroniske sykdommer/livsstilsykommer, og at hva vi spiser har sin del av skylden. Fedmerelaterte sykdommer er bare en ting. Du er ikke nødvendigvis sunn bare fordi du ikke er tjukk.

Jeg har ikke lest den enda, men Niels Christian Geelmuyden sin nye bok bør kanskje bli folkelesning:

- Du spiser gift

Mats-Eric Nilsson tar opp ganske mange interessante ting i "Den hemlige kocken". Ikke minst hvor gjennomsyret av juks matvareindustrien er. Men også dette med E stoffer, at det foreligger ekstremt lite forskning på hva slags skadevirkninger E stoffer har når man lager cocktails av de, som det ofte gjøres.

Men selv om vi får en god del kunnskap om flere kostholdsrelaterte sykdommer, så må det gjøres noe i flere ledd for å få bukt med de også. Man ser jo på fedmeproblematikken at kunnskap er ikke nok til at folk skal endre vaner. Så det burde vært satt av midler til hvordan man skal snu trenden med livstilsykdommer.

Skrevet

Nei? Men homøopati fungerer ikke fordi det er ikke vitenskapelig bevist at det funker. Var det ikke sånn det var?

Nei... Ingen her som mener det vel? Det er veldig lite sannsynlig at det virker fordi; ikke fordi det ikke er vitenskapelig bevist, men fordi prinsippenene det bygger på snur oppned på alt vi allerede vet om hvordan verden fungerer.

Dette er jeg klinkende enig i, og det du ellers skriver er svært fornuftig. Jeg har forøvrig ikke sagt at det ikke skader å prøve, så det er ikke riktig at "alle" sier dette. Jeg ville vært svært skeptisk til å om noen nære venner eller familie faktisk prøver dette, og ville sagt det til de. Jeg ville aldri gått til homeopat selv.

Min kritikk har handlet om hva et "vitenskapelig bevis" er. Det er ikke et vitenskapelig bevis at homeopati bryter med all kjent viten og biokjemiske prinsipper, for eksempel. Det er et argument imot homeopati, et argument jeg selv aksepterer, men ikke et vitenskapelig bevis. Homeopati er ikke "motbevist". Dessverre, kanskje, hvis vi tar slike problemstillinger som du viser til ovenfor med i betraktningen.

Helt riktig, men endrer det hva jeg skrev (som riktig nok var formulert svært spørrende)? Må en prosess være vilje- eller meningsstyrt for å opprettholde likevekt? Det er ikke et argument for teleologi, at organismer søker mot et mål, å hevde at organisme f.eks. har en evne til selvoppholdelse? Ta genetikk, det er ingen intensjon eller vilje bak gener, men de vil tendere mot å kopiere seg selv? Det samme kan vel sies om f.eks. gaia-hypotesen, som etter hvert er ganske akseptert? Det er ingen intensjon eller vilje bak prosessen, men en selvregulerende mekanisme som holder klima og atmosfærens sammensetning på et relativt stabilt nivå. (Ingenting av dette er et argument for homeopati, nå er jeg kun interessert i selvregulerende mekanismer, både biologiske og andre, i seg selv. Jeg er ikke biolog, og min kjennskap til faget kommer i hovedsak gjennom populærvitenskap, ikke lærebøker, så jeg er helt sikkert upresis i måten jeg skriver på.)

Om hva et bevis er er vel en annen diskusjon :) Vitenskap kan aldri bevise noe, men motbevise. Homeoåati er jo ikke motbevist, men når det etter mye forskning ikke er noenting som tilsier at det har virkning utover placebo, bør jo det si ganske mye. og at som sagt, om det virker er alt annet vi vet bare feil. Og det er vanskelig at det er feil, (selvom det er mulig), da hele verden bygger på de prinsippene, også de vi lager teknologi av. Fysikk og kjemi osv

Vi vet ikke hvordan paracetamol virker heller, blir du skeptisk av det?

Både ja og nei; på grunn av kjemiske endringer i kroppen, som gir kroppen beskjed om at den ikke er i homeostase (likevekt), søker kroppen å endre dette slik at den igjen kommer i balanse. Dette skjer med positiv og negativ feedback, og vi har uttallige systemer som skal holde orden på dette.

Jeg vet ikke hva det er, men uansett, det var ikke hovedpoenget mitt; homeopati er jo noe som ikke har neon som helst dokumenterbar effekt, og da blir hvordan det liksom skal virke mer interessant.

Ja.. Etter ett år med skolemedisin prøvde jeg homøopat-medisin på denne hunden, hvorfor det, tror du? 150 kr til homøpati er ingenting mot hva jeg har betalt til veterinær og skolemedisin - så kan du legge på spesialfor fra suspekte forprodusenter, tilfeldigvis solgt på veterinærkontor..

Hvor mange er det egentlig som bare prøver alternativ medisin og ikke det du kaller ordentlig medisin? En håndfull mennesker? For ALLE jeg kjenner som har prøvd alternativ medisin, det være seg til folk eller dyr, gjør begge deler. De aller fleste prøver alternativ medisin når "ordentlig" medisin ikke funker tilstrekkelig. Den fordumminga av de som prøver alternativ medisin er bare for dum..

Det er nok et mindretall, men det skjer og det er ille nok. Ikke bare fordi det kan gå utover en selv, men det finnes folk som ikke har tatt med seg barna sine til ordentlig lege. Det er det jeg mener er farlig når man lar seg være så åpen, at det er fullt ut akseptabelt at slike nehandlingsmetoder blir sett på som fungerende. De fungerer ikke, og det finnes nok av hysteriske folk som rett og slett er så skeptiske til den grusomme skolemedisinen og alle sine kjemikalier osv, at de vil ha naturlig bla bla.

Btw, er det ingen av dem som tror homeopati her funker, som faktisk stusser over hvordan det i det hele tatt går AN? Å gi noe uten virkestoff, hvordan i alle dager kan det ha noen effekt? Det er som å gi ingenting. Jeg for min del begriper ikke hvordan folk fremdeles kan tro det funker.

Vet dere hva mange homeopater sier når de blir konfrontert med argumentet om at virkestoffet er totalt vannet ut? Jo, det skal jeg si dere - vanner husker virkestoffet! Vel... Hva med alle de andre tingene vannet har vært i kontakt med i løpet av millioner av års omløp på jorda? Er de liksom glemt, eller....?

Skrevet

Jeg håper det i hvert fall, og at det blir mer fokus på kosthold og forebygging. Det er mye som tyder på at det er en økning i kroniske sykdommer/livsstilsykommer, og at hva vi spiser har sin del av skylden. Fedmerelaterte sykdommer er bare en ting. Du er ikke nødvendigvis sunn bare fordi du ikke er tjukk.

Jeg har ikke lest den enda, men Niels Christian Geelmuyden sin nye bok bør kanskje bli folkelesning:

- Du spiser gift

Interessant om den boka btw

http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2013/10/06/geelmuyden-forstar-ikke-det-han-skriver-om

Skrevet

Hehe, jeg må nå flire. "70 kilder i boka = kvalitetsstempel". Jau du dæven, når jeg skreiv mastern min hadde jeg vel en 40-50 kilder, nøye utvalgt fordi de utelukkende støttet mine påstander. Alle de 40-50 andre kildene jeg leste mens jeg skreiv mastern som IKKE støttet mine syn er elegant utelatt og oversett :) Kildekritikk er en fin hest osv :P

Forøvrig enig i dette med at planter selv kan skape giftstoffer. Hypokondrien min slo seg litt vrang her for litt siden når jeg leste om fuktige somre som skaper økt muggsopp-dannelse i korn. Og det er jo giftstoff. Sliter enda litt med å slappe av når jeg setter tennene i noe som kommer fra mel, særlig kruskakli. Heller noe som er skikkelig dynka i anti-sopp-middel da :P

Skrevet

Mats-Eric Nilsson tar opp ganske mange interessante ting i "Den hemlige kocken". Ikke minst hvor gjennomsyret av juks matvareindustrien er. Men også dette med E stoffer, at det foreligger ekstremt lite forskning på hva slags skadevirkninger E stoffer har når man lager cocktails av de, som det ofte gjøres.

Men selv om vi får en god del kunnskap om flere kostholdsrelaterte sykdommer, så må det gjøres noe i flere ledd for å få bukt med de også. Man ser jo på fedmeproblematikken at kunnskap er ikke nok til at folk skal endre vaner. Så det burde vært satt av midler til hvordan man skal snu trenden med livstilsykdommer.

Den boken er lest :)

Interessant, men Grønlund sier jo selv at han ikke er noen matekspert, så hvor mye skal vi høre på han? Han refererer kun til sentrale instanser, som Geelmuyden kritiserer i boken sin. Mye politikk her, ikke bare forskning. Debatt og kritikk er bra, og helt nødvendig :)

Men at økologisk mat er en ren bløff, er en latterlig påstand.

Hehe, jeg må nå flire. "70 kilder i boka = kvalitetsstempel". Jau du dæven, når jeg skreiv mastern min hadde jeg vel en 40-50 kilder, nøye utvalgt fordi de utelukkende støttet mine påstander. Alle de 40-50 andre kildene jeg leste mens jeg skreiv mastern som IKKE støttet mine syn er elegant utelatt og oversett :) Kildekritikk er en fin hest osv :P

Nå stod det 70 sider med kildehenvendelser, ikke 70 kilder. Det går vel fint 20-30 kildehenvisninger inn på en side? Vesentlig forskjell :) Men det sier selvsagt ingenting i seg selv, det har du rett i.

Skrevet

Vitenskap kan aldri bevise noe, men motbevise.

Nettopp. Vi kan i tillegg legge til Karl Popper sin definisjon på vitenskap: falsifiserbar. Vil alle skeptikere være fornøyd hvis jeg sier, basert på Poppers definisjon, at homeopati ikke er vitenskap? :)

Skrevet

Nettopp. Vi kan i tillegg legge til Karl Popper sin definisjon på vitenskap: falsifiserbar. Vil alle skeptikere være fornøyd hvis jeg sier, basert på Poppers definisjon, at homeopati ikke er vitenskap? :)

Nå ble det for filosofisk for meg :P

Skrevet

Filosofi er bra for deg! :P

Poppers grunntanke er altså at det som skiller vitenskapelige teorier fra ikke-vitenskapelige er at de vitenskapelige prinsipielt skal kunne falsifiseres, det vil si at teoriene skal kunne si hva som ikke skal kunne skje dersom teoriene skal være sanne. En vitenskapelig lovmessighet kan aldri verifiseres med aldri så mange positive iakttagelser.

Et enkelt eksempel:

En teori sier at alle ravner er svarte.
Etter den induktive teori er denne teori følge av mange iakttagelser av svarte ravner.
Den verifiseres hver gang en svart ravn dukker opp.
Men den falsifiseres så fort en eneste hvit ravn påtreffes.

Følgelig er falsifiseringkriteriet det avgjørende ettersom aldri så mange verifiseringer ikke utelukker at en falsifisering kan skje. Kravet til en vitenskapelig teori er altså at den skal kunne si hva som ikke skal kunne skje dersom teorien skal være sann.

http://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Popper

Men nå har det skjedd mye i vitenskapsfilosofien siden Poppers dager, er ikke alle filosofer som tar dette for god fisk :)

EDIT: The (pseudo)science of homeopathy

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...