Gå til innhold
Hundesonen.no

Ukeadressas dilemma uke 42


ToneS
 Share

  

24 stemmer

  1. 1.

    • Svarer oppmuntrende. Hvem vet vel hva som skjer når vi dør?
      4
    • Forteller ham at du tviler på om slikt er mulig.
      2
    • Ingenting. Jeg har ikke noe med hvordan han takler tapet av kona.
      18


Recommended Posts

Jeg hadde ikke klart å oppmuntre, siden det er noe som er langt fra hva jeg tror selv. Men, jeg har ikke noe med hvordan andre takler det på. Med mindre de ber om råd/hjelp/tips fra meg så har jeg ikke noe med å si hvordan de skal takle sorgen sin på.

Det er utrolig, utrolig vanskelig å miste noen man elsker og er glad i, og man takler sorg på forskjellige måter.

Det eneste jeg hadde oppnådd ved å fortelle mine meninger er å surne/miste forholdet jeg har til den personen.

edit: jeg er i en lignende situasjon atm og jeg bare jatter med og smiler når vi kommer inn på det temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir som når jeg leser innlegg på Nitrogruppa der fortvilte eiere har tatt kontakt med klarsynte for å få vite hvor hunden deres befinner seg. Jeg sitter på henda mine. Får fryktelig lyst å skrive noe, men tar meg i det. Det ville jeg nok gjort i denne situasjonen også. La de tro på hva de vil, selv om jeg bare syns det er idiotisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leide jo i 14 år hos noen som var svært alternative og drev aktivt med healing og mye slikt. De fortalte titt og ofte at datra var på besøk (døde i en ulykke noen år tidligere), og jeg følte liksom ikke at jeg kunne stå og si at jeg ikke trodde på dem - så jeg bare nikket og smilte - men hadde aldri oppfølgingsspørsmål, for å si det sånn. Ikke at det var nødvendig heller - jeg fikk alltid fullt referat :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarte "ingenting", og jeg prøver å gjøre som Siri når noen forteller om sånt, nikke og smile, men jeg tror smilet er en anelse anstrengt :P

Jeg tror vel egentlig det lyser skepsis av hele meg, jeg, så slike samtaler blir sjelden lange :lol:.

Det verste var vel da mamma hadde kontakt med en slik klarsynt dame i Sverige.... min MOR, liksom... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vel egentlig det lyser skepsis av hele meg, jeg, så slike samtaler blir sjelden lange :lol:.

Det verste var vel da mamma hadde kontakt med en slik klarsynt dame i Sverige.... min MOR, liksom... :innocent:

Du.. Eksen foreslo å gå til en sånn "heksedoktor" (hans ord) med Nora.. Jeg trenger ikke engang å ha med Nora for at han skal helbrede henne.. Det er både sjokkerende og overraskende at han ikke er mer skeptisk til sånt enn jeg er :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du.. Eksen foreslo å gå til en sånn "heksedoktor" (hans ord) med Nora.. Jeg trenger ikke engang å ha med Nora for at han skal helbrede henne.. Det er både sjokkerende og overraskende at han ikke er mer skeptisk til sånt enn jeg er :lol:

:lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir ekstremt provosert av mennesker som profitterer på andres sorg og ulykke, og hadde formidla på en pen måte at jeg stiller meg svært tvilende til at dette er mulig. I stedet ville jeg åpna opp for at vi sammen kan snakke om og bearbeide følelsene hans i sorgprosessen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...