Gå til innhold
Hundesonen.no

Ukeadressas dilemma uke 42


  

24 stemmer

  1. 1.

    • Svarer oppmuntrende. Hvem vet vel hva som skjer når vi dør?
      4
    • Forteller ham at du tviler på om slikt er mulig.
      2
    • Ingenting. Jeg har ikke noe med hvordan han takler tapet av kona.
      18


Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde ikke klart å oppmuntre, siden det er noe som er langt fra hva jeg tror selv. Men, jeg har ikke noe med hvordan andre takler det på. Med mindre de ber om råd/hjelp/tips fra meg så har jeg ikke noe med å si hvordan de skal takle sorgen sin på.

Det er utrolig, utrolig vanskelig å miste noen man elsker og er glad i, og man takler sorg på forskjellige måter.

Det eneste jeg hadde oppnådd ved å fortelle mine meninger er å surne/miste forholdet jeg har til den personen.

edit: jeg er i en lignende situasjon atm og jeg bare jatter med og smiler når vi kommer inn på det temaet.

Skrevet

Det blir som når jeg leser innlegg på Nitrogruppa der fortvilte eiere har tatt kontakt med klarsynte for å få vite hvor hunden deres befinner seg. Jeg sitter på henda mine. Får fryktelig lyst å skrive noe, men tar meg i det. Det ville jeg nok gjort i denne situasjonen også. La de tro på hva de vil, selv om jeg bare syns det er idiotisk.

Skrevet

Jeg leide jo i 14 år hos noen som var svært alternative og drev aktivt med healing og mye slikt. De fortalte titt og ofte at datra var på besøk (døde i en ulykke noen år tidligere), og jeg følte liksom ikke at jeg kunne stå og si at jeg ikke trodde på dem - så jeg bare nikket og smilte - men hadde aldri oppfølgingsspørsmål, for å si det sånn. Ikke at det var nødvendig heller - jeg fikk alltid fullt referat :).

Skrevet

Jeg hadde nok vært veldig nøytral til det. Latt han fortelle om det, uten å hverken oppmuntre, eller dra fram ting om det er bullshit eller ikke.

Skrevet

Jeg svarte "ingenting", og jeg prøver å gjøre som Siri når noen forteller om sånt, nikke og smile, men jeg tror smilet er en anelse anstrengt :P

Skrevet

Jeg svarte "ingenting", og jeg prøver å gjøre som Siri når noen forteller om sånt, nikke og smile, men jeg tror smilet er en anelse anstrengt :P

Jeg tror vel egentlig det lyser skepsis av hele meg, jeg, så slike samtaler blir sjelden lange :lol:.

Det verste var vel da mamma hadde kontakt med en slik klarsynt dame i Sverige.... min MOR, liksom... :innocent:

Skrevet

Jeg tror vel egentlig det lyser skepsis av hele meg, jeg, så slike samtaler blir sjelden lange :lol:.

Det verste var vel da mamma hadde kontakt med en slik klarsynt dame i Sverige.... min MOR, liksom... :innocent:

Du.. Eksen foreslo å gå til en sånn "heksedoktor" (hans ord) med Nora.. Jeg trenger ikke engang å ha med Nora for at han skal helbrede henne.. Det er både sjokkerende og overraskende at han ikke er mer skeptisk til sånt enn jeg er :lol:

Skrevet

Du.. Eksen foreslo å gå til en sånn "heksedoktor" (hans ord) med Nora.. Jeg trenger ikke engang å ha med Nora for at han skal helbrede henne.. Det er både sjokkerende og overraskende at han ikke er mer skeptisk til sånt enn jeg er :lol:

:lol: :lol:

Skrevet

Jeg blir ekstremt provosert av mennesker som profitterer på andres sorg og ulykke, og hadde formidla på en pen måte at jeg stiller meg svært tvilende til at dette er mulig. I stedet ville jeg åpna opp for at vi sammen kan snakke om og bearbeide følelsene hans i sorgprosessen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...