Gå til innhold
Hundesonen.no

Ukeadressas dilemma uke 42


ToneS
 Share

  

24 stemmer

  1. 1.

    • Svarer oppmuntrende. Hvem vet vel hva som skjer når vi dør?
      4
    • Forteller ham at du tviler på om slikt er mulig.
      2
    • Ingenting. Jeg har ikke noe med hvordan han takler tapet av kona.
      18


Recommended Posts

Jeg hadde ikke klart å oppmuntre, siden det er noe som er langt fra hva jeg tror selv. Men, jeg har ikke noe med hvordan andre takler det på. Med mindre de ber om råd/hjelp/tips fra meg så har jeg ikke noe med å si hvordan de skal takle sorgen sin på.

Det er utrolig, utrolig vanskelig å miste noen man elsker og er glad i, og man takler sorg på forskjellige måter.

Det eneste jeg hadde oppnådd ved å fortelle mine meninger er å surne/miste forholdet jeg har til den personen.

edit: jeg er i en lignende situasjon atm og jeg bare jatter med og smiler når vi kommer inn på det temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir som når jeg leser innlegg på Nitrogruppa der fortvilte eiere har tatt kontakt med klarsynte for å få vite hvor hunden deres befinner seg. Jeg sitter på henda mine. Får fryktelig lyst å skrive noe, men tar meg i det. Det ville jeg nok gjort i denne situasjonen også. La de tro på hva de vil, selv om jeg bare syns det er idiotisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leide jo i 14 år hos noen som var svært alternative og drev aktivt med healing og mye slikt. De fortalte titt og ofte at datra var på besøk (døde i en ulykke noen år tidligere), og jeg følte liksom ikke at jeg kunne stå og si at jeg ikke trodde på dem - så jeg bare nikket og smilte - men hadde aldri oppfølgingsspørsmål, for å si det sånn. Ikke at det var nødvendig heller - jeg fikk alltid fullt referat :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarte "ingenting", og jeg prøver å gjøre som Siri når noen forteller om sånt, nikke og smile, men jeg tror smilet er en anelse anstrengt :P

Jeg tror vel egentlig det lyser skepsis av hele meg, jeg, så slike samtaler blir sjelden lange :lol:.

Det verste var vel da mamma hadde kontakt med en slik klarsynt dame i Sverige.... min MOR, liksom... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vel egentlig det lyser skepsis av hele meg, jeg, så slike samtaler blir sjelden lange :lol:.

Det verste var vel da mamma hadde kontakt med en slik klarsynt dame i Sverige.... min MOR, liksom... :innocent:

Du.. Eksen foreslo å gå til en sånn "heksedoktor" (hans ord) med Nora.. Jeg trenger ikke engang å ha med Nora for at han skal helbrede henne.. Det er både sjokkerende og overraskende at han ikke er mer skeptisk til sånt enn jeg er :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du.. Eksen foreslo å gå til en sånn "heksedoktor" (hans ord) med Nora.. Jeg trenger ikke engang å ha med Nora for at han skal helbrede henne.. Det er både sjokkerende og overraskende at han ikke er mer skeptisk til sånt enn jeg er :lol:

:lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir ekstremt provosert av mennesker som profitterer på andres sorg og ulykke, og hadde formidla på en pen måte at jeg stiller meg svært tvilende til at dette er mulig. I stedet ville jeg åpna opp for at vi sammen kan snakke om og bearbeide følelsene hans i sorgprosessen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det negativt å spørre en oppdretter om en kan kjøpe to valper fra samme kull? Virker jeg useriøs da sånn at oppdrtteren ikke velger meg i det hele tatt? Og ja vet om littermate syndrom.
    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...