Gå til innhold
Hundesonen.no

Ukeadressas dilemma uke 42


  

24 stemmer

  1. 1.

    • Svarer oppmuntrende. Hvem vet vel hva som skjer når vi dør?
      4
    • Forteller ham at du tviler på om slikt er mulig.
      2
    • Ingenting. Jeg har ikke noe med hvordan han takler tapet av kona.
      18


Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde ikke klart å oppmuntre, siden det er noe som er langt fra hva jeg tror selv. Men, jeg har ikke noe med hvordan andre takler det på. Med mindre de ber om råd/hjelp/tips fra meg så har jeg ikke noe med å si hvordan de skal takle sorgen sin på.

Det er utrolig, utrolig vanskelig å miste noen man elsker og er glad i, og man takler sorg på forskjellige måter.

Det eneste jeg hadde oppnådd ved å fortelle mine meninger er å surne/miste forholdet jeg har til den personen.

edit: jeg er i en lignende situasjon atm og jeg bare jatter med og smiler når vi kommer inn på det temaet.

Skrevet

Det blir som når jeg leser innlegg på Nitrogruppa der fortvilte eiere har tatt kontakt med klarsynte for å få vite hvor hunden deres befinner seg. Jeg sitter på henda mine. Får fryktelig lyst å skrive noe, men tar meg i det. Det ville jeg nok gjort i denne situasjonen også. La de tro på hva de vil, selv om jeg bare syns det er idiotisk.

Skrevet

Jeg leide jo i 14 år hos noen som var svært alternative og drev aktivt med healing og mye slikt. De fortalte titt og ofte at datra var på besøk (døde i en ulykke noen år tidligere), og jeg følte liksom ikke at jeg kunne stå og si at jeg ikke trodde på dem - så jeg bare nikket og smilte - men hadde aldri oppfølgingsspørsmål, for å si det sånn. Ikke at det var nødvendig heller - jeg fikk alltid fullt referat :).

Skrevet

Jeg hadde nok vært veldig nøytral til det. Latt han fortelle om det, uten å hverken oppmuntre, eller dra fram ting om det er bullshit eller ikke.

Skrevet

Jeg svarte "ingenting", og jeg prøver å gjøre som Siri når noen forteller om sånt, nikke og smile, men jeg tror smilet er en anelse anstrengt :P

Skrevet

Jeg svarte "ingenting", og jeg prøver å gjøre som Siri når noen forteller om sånt, nikke og smile, men jeg tror smilet er en anelse anstrengt :P

Jeg tror vel egentlig det lyser skepsis av hele meg, jeg, så slike samtaler blir sjelden lange :lol:.

Det verste var vel da mamma hadde kontakt med en slik klarsynt dame i Sverige.... min MOR, liksom... :innocent:

Skrevet

Jeg tror vel egentlig det lyser skepsis av hele meg, jeg, så slike samtaler blir sjelden lange :lol:.

Det verste var vel da mamma hadde kontakt med en slik klarsynt dame i Sverige.... min MOR, liksom... :innocent:

Du.. Eksen foreslo å gå til en sånn "heksedoktor" (hans ord) med Nora.. Jeg trenger ikke engang å ha med Nora for at han skal helbrede henne.. Det er både sjokkerende og overraskende at han ikke er mer skeptisk til sånt enn jeg er :lol:

Skrevet

Du.. Eksen foreslo å gå til en sånn "heksedoktor" (hans ord) med Nora.. Jeg trenger ikke engang å ha med Nora for at han skal helbrede henne.. Det er både sjokkerende og overraskende at han ikke er mer skeptisk til sånt enn jeg er :lol:

:lol: :lol:

Skrevet

Jeg blir ekstremt provosert av mennesker som profitterer på andres sorg og ulykke, og hadde formidla på en pen måte at jeg stiller meg svært tvilende til at dette er mulig. I stedet ville jeg åpna opp for at vi sammen kan snakke om og bearbeide følelsene hans i sorgprosessen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...