Gå til innhold
Hundesonen.no

Ukeadressas dilemma uke 42


  

24 stemmer

  1. 1.

    • Svarer oppmuntrende. Hvem vet vel hva som skjer når vi dør?
      4
    • Forteller ham at du tviler på om slikt er mulig.
      2
    • Ingenting. Jeg har ikke noe med hvordan han takler tapet av kona.
      18


Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde ikke klart å oppmuntre, siden det er noe som er langt fra hva jeg tror selv. Men, jeg har ikke noe med hvordan andre takler det på. Med mindre de ber om råd/hjelp/tips fra meg så har jeg ikke noe med å si hvordan de skal takle sorgen sin på.

Det er utrolig, utrolig vanskelig å miste noen man elsker og er glad i, og man takler sorg på forskjellige måter.

Det eneste jeg hadde oppnådd ved å fortelle mine meninger er å surne/miste forholdet jeg har til den personen.

edit: jeg er i en lignende situasjon atm og jeg bare jatter med og smiler når vi kommer inn på det temaet.

Skrevet

Det blir som når jeg leser innlegg på Nitrogruppa der fortvilte eiere har tatt kontakt med klarsynte for å få vite hvor hunden deres befinner seg. Jeg sitter på henda mine. Får fryktelig lyst å skrive noe, men tar meg i det. Det ville jeg nok gjort i denne situasjonen også. La de tro på hva de vil, selv om jeg bare syns det er idiotisk.

Skrevet

Jeg leide jo i 14 år hos noen som var svært alternative og drev aktivt med healing og mye slikt. De fortalte titt og ofte at datra var på besøk (døde i en ulykke noen år tidligere), og jeg følte liksom ikke at jeg kunne stå og si at jeg ikke trodde på dem - så jeg bare nikket og smilte - men hadde aldri oppfølgingsspørsmål, for å si det sånn. Ikke at det var nødvendig heller - jeg fikk alltid fullt referat :).

Skrevet

Jeg hadde nok vært veldig nøytral til det. Latt han fortelle om det, uten å hverken oppmuntre, eller dra fram ting om det er bullshit eller ikke.

Skrevet

Jeg svarte "ingenting", og jeg prøver å gjøre som Siri når noen forteller om sånt, nikke og smile, men jeg tror smilet er en anelse anstrengt :P

Skrevet

Jeg svarte "ingenting", og jeg prøver å gjøre som Siri når noen forteller om sånt, nikke og smile, men jeg tror smilet er en anelse anstrengt :P

Jeg tror vel egentlig det lyser skepsis av hele meg, jeg, så slike samtaler blir sjelden lange :lol:.

Det verste var vel da mamma hadde kontakt med en slik klarsynt dame i Sverige.... min MOR, liksom... :innocent:

Skrevet

Jeg tror vel egentlig det lyser skepsis av hele meg, jeg, så slike samtaler blir sjelden lange :lol:.

Det verste var vel da mamma hadde kontakt med en slik klarsynt dame i Sverige.... min MOR, liksom... :innocent:

Du.. Eksen foreslo å gå til en sånn "heksedoktor" (hans ord) med Nora.. Jeg trenger ikke engang å ha med Nora for at han skal helbrede henne.. Det er både sjokkerende og overraskende at han ikke er mer skeptisk til sånt enn jeg er :lol:

Skrevet

Du.. Eksen foreslo å gå til en sånn "heksedoktor" (hans ord) med Nora.. Jeg trenger ikke engang å ha med Nora for at han skal helbrede henne.. Det er både sjokkerende og overraskende at han ikke er mer skeptisk til sånt enn jeg er :lol:

:lol: :lol:

Skrevet

Jeg blir ekstremt provosert av mennesker som profitterer på andres sorg og ulykke, og hadde formidla på en pen måte at jeg stiller meg svært tvilende til at dette er mulig. I stedet ville jeg åpna opp for at vi sammen kan snakke om og bearbeide følelsene hans i sorgprosessen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...