Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor - en grunnleggende innføring (for en noob)


Tabris
 Share

Recommended Posts

Som med all annen hundetrening, er det jo forskjellige meninger på hva som er best for å få en god sporhund. Både med metoder og tanker. Og man må ta det som passer seg, sin hund og sitt mål. Godbitspor er ikke eneste måten å få nøyaktig hund eksempel.

Havnet i en diskusjon for et par år siden med en som hadde sett lyset når det kommer til spor, og som satt på fasiten tydeligvis. Med en ganske belærende måte å fortelle meg hvordan man trente spor. Da jeg kommenterte at det var nok forskjellige tanker rundt emnet og at folk gjorde forskjellig, så fikk jeg krast tilbake "Nei det er det ikke!!".

Et tips til ferske folk, er å henge med dyktige ekvipasjer i sporet og kom dere på kurs hos flinke folk som har bred erfaring og åpen tankegang. Man lærer mye av å gå bak og se også.

En annen ting er å ikke være redd for å mislykkes. Kommer ikke hunden igjennom, nei vel. Sporet eller forholdene var litt for vanskelige. Og gjør noe enklere neste gang. Og ikke vær redd for å teste hundens evner. Noen av Vidas treningsspor er testspor for gode hunder for andre. Det handler bare om sin egen fantasi, hundens nivå og egne ønsker og begrensninger.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som med all annen hundetrening, er det jo forskjellige meninger på hva som er best for å få en god sporhund. Både med metoder og tanker. Og man må ta det som passer seg, sin hund og sitt mål. Godbitsp

Nei hilsen hun med corgi

Holdte på å si at folket måtte finne seg en granskog med lite snø, men blir kanskje litt vanskelig for troms og finnmarkinger, vet bare hvor lite sånn skog vi har i Nordland

Jeg drar opp denne igjen!

Hvordan starter dere å lære inn pinneplukking/markering? Jeg har tenkt at Tidi skal apportere pinnene, da dette kommer veldig naturlig for henne. Hun løper nesten alltid rundt med en pinne i munnen på tur, eller ute generelt :lol:

Legger dere bare en pinne i sporet plutselig? Lærer det avlevering først uten for sporet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar opp denne igjen!

Hvordan starter dere å lære inn pinneplukking/markering? Jeg har tenkt at Tidi skal apportere pinnene, da dette kommer veldig naturlig for henne. Hun løper nesten alltid rundt med en pinne i munnen på tur, eller ute generelt :lol:

Legger dere bare en pinne i sporet plutselig? Lærer det avlevering først uten for sporet?

Jeg var på sporkurs med Geo da han var 4,5 mnd gammel. På spor nummer tre eller fire la instruktøren ut en pinne uten at jeg visste at den lå der. Geo stoppet og plukket den opp av seg selv, og fikk spontan og overrasket jubel fra meg, og kom derfor løpende tilbake til meg med pinnen i munnen. Sånn lærte han å markere på og avlevere pinner. Skikkelig hjelpsomt. :lol: Men jeg syns det kan være en grei måte å bare teste om og hvordan hunden reagerer på det. Hvis hunden går rett over har det ikke skjedd noe skade, hvis hunden markerer vet du hva slags utgangspunkt du har å jobbe med.

Vi kom til en periode hvor jeg måtte ta pinnene ut av sporet for å minne ham på at de er kule og skal plukkes opp. Rett og slett lekte litt med pinnene, kastet dem i gress så han måtte søke dem opp osv. Jeg har også variert litt hvor mye jeg har belønnet pinneplukkinga. En periode var han ekstremt sporsugen og måtte ha nokså intens belønning for å få motivasjon til å plukke pinnene. Så ble det litt for sterkt igjen og jeg måtte roe ned belønninga for å få litt mer fokus på sporet igjen. Belønner gjerne litt med selve pinnen også - leker litt med den, kaster den litt osv før han får et par godbiter og vi går videre.

Men det kommer jo an på hvordan hunden er. Tinka ga blaffen i pinner (det var jo bare heft i sporet), så med henne la jeg ut korte gresspor med pinner hver tredje meter. Etter en periode med slike spor og mye pinneleking kunne hun vurdere å plukke pinner i sporet. Med Geo hadde det vært helt unødvendig å holde på med slikt. Jeg har på ingen måte fasiten, men jeg tenker at det kan være greit å bare prøve, og så ta det etter hvert som man ser hva man trenger å jobbe med. Er litt vanskelig å gi helt generelle råd på det, nettopp fordi hunder er fryktelig forskjellige.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Hvilke type pinner er det? Helt normale pinner? :lol: Jeg gjorde nemlig det en gang, etter at hun hadde gått et par spor, så lå jeg ut en pinne i det ene sporet. En helt vanlig pinne som var kanskje 5-10 cm lang og litt tjukk. Hun bare gikk rett over den. Men kanskje jeg kan prøve igjen :)

Hva mener du med se hvilket utgangspunkt man har? Bestemmer du hvilken type markering du ønsker utifra hva hunden gjør når den møter på pinnen? Skal jeg rose om hun bare stopper opp og lukter på den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Hvilke type pinner er det? Helt normale pinner? :lol: Jeg gjorde nemlig det en gang, etter at hun hadde gått et par spor, så lå jeg ut en pinne i det ene sporet. En helt vanlig pinne som var kanskje 5-10 cm lang og litt tjukk. Hun bare gikk rett over den. Men kanskje jeg kan prøve igjen :)

Hva mener du med se hvilket utgangspunkt man har? Bestemmer du hvilken type markering du ønsker utifra hva hunden gjør når den møter på pinnen? Skal jeg rose om hun bare stopper opp og lukter på den?

Vanlige pinner fra ulike typer trær. Kapper dem så de er 10-15 cm lange. Bruker en liten hagesaks, så tjukkelsen begrenser seg naturlig. Fingertykkelse omtrent. Prøver å ikke ha dem for tynne, da. Eller - noen ganger bruker jeg korte og tynne pinner. Man kan bruke fyrstikker liksom, men det er noe man utfordrer hunden med på sikt, ikke noe man starter innlæringen med. :lol:

Med å se hvilket utgangspunkt man har mener jeg nettopp det. :P Hvis man tester hunden og den reagerer som Geo gjorde - med å øyeblikkelig plukke opp pinnen og levere den tilbake - trenger man ikke bruke masse tid på å lære avlevering liksom. Har man derimot en hund som bare snuser på pinnen kan det være greit å fokusere litt mer på det. Hvis hun bare stopper og lukter på pinnen skal du rose ja. Da har hun vært flink jente og markert at her er det et eller annet utenom det vanlige. Å få bekreftelse fra deg kan trigge henne til å plukke opp pinnen, hvis ikke kan du bare gå bort til henne mens du roser og begynne å leke litt med pinnen. Fekte litt med den, kaste den ut i lyngen så hun søker den opp og plukker den opp osv. Du kan også ta en sånn "lekeøkt" utenfor sporet før hun får pinne i sporet, så hun kobler det når hun kommer til pinnen. Det er ikke akkurat rocket science. Det du vil ha er en hund som på eget initiativ markerer på pinner som har menneskelukt på seg. Det er fristende å bremse ned når du nærmer deg stedet du vet at pinnen er, men det er ikke en vane som bør bli for inngrodd. I klasse C, B og A aner du ikke hvor pinnene ligger og da må hun kunne markere dem selv om dere går i vanlig tempo. Så vil man ha en markering av et eller annet slag. Akkurat hvordan hunden markerer spiller egentlig ikke så stor rolle, her bruker man personlige preferanser eller gjør det som er mest naturlig for hunden. Men poenget er at du vil at pinnene skal være dritkule og superviktige å finne. Da må du sørge for at hunden forbinder dem med noe artig og bra, så det er verdt det for hunden å legge energi i å finne dem - ikke bare dure på i sporet liksom. Det kan hende dere støter på problemer etter hvert, og det er i grunnen enklere å komme med konkrete innspill til hvordan man kan løse dem. Først må man jo nesten bare komme i gang og se hvordan hunden reagerer på pinnene. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller du kan lære pinneplukking separat hvis hunden bare såvidt enser pinnen i sporet (slik er Strider), ta det som en slags "feltsøk"-øvelse utenom på tur. Plukk opp en pinne og gå med den litt, sett Tidi ned - la henne se deg kaste ut pinnen oppi en masse andre pinner og la henne hente den. En annen variant (som jeg bruker en del uansett, bare for å underholde biskene) hvis du går en tur-retur tur, mist pinner der du går på vei utover, forsøk å huske hvor de var, og se om Tidi finner dem når dere går tilbake igjen. Her blir skogen lett litt kjedelig for Strider og Shy, så jeg "mister" en del pinner og gjenstander på tur - og hjemveien blir da ultrakul - da leter man etter mistede ting!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinner ja......

Vi har endelig fått gått sesongens første spor. Ett jordespor og ett i skogen. Taco går spor hun, og alt annet dri... hun litt i.

Vi har ikke vært flinke til å leke med pinner utenom sporet- det er jo så kjedelig, når vi har så mye annet å trene på :P Vi har trent bittelitt på dekk markering, men hun er en naturlig apportør, så jeg tror ikke vi tar bryet med dekkmarkering.

Jeg vet hun bare går over gjenstander i sporet, eller hun gjorde iallefall det i fjor, men hun har nå (på de to sporene hun har gått i år) begynt å fatte interesse for snusbokser med godis, og i det siste sporet stoppet hun og spiste godbiten under pinnen. Vi lekte med pinnen og hadde det gøy (?), men jeg ser hun egentlig helst bare vil fortsette å gå sporet.

Bare snøen forsvinner her jeg bor, så skal jeg gjøre som beskrevet over her, kaste pinne i høyt gress osv, og håpe det gjør susen.

Leke i slutten er ingen vits, Må ha godbitdepo, slik at hun stopper og jeg får "lurt" henne vekk fra sporet idet hun er ferdig med å spise. For når sporet er "vekk" så kan hun leke ;)

Håper det kommer "få opp interessen for gjenstander i sporet" tips i tråden her :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke kommet så langt som til å begynne å trene pinner selv enda, men har fått tips om å trene pinnene separat. Gjøre pinner supergøy og få inn en dekkmarkering - eller apportering - utenom sporet. Drille dette såpass mye, og gjøre det såpass gøy - at markeringen da (forhåpentligvis) kobles av seg selv når hunden finner en slik pinne i sporet plutselig.

Blir spennende å se hvordan det går her. Har pinner, men har ikke begynt enda for jeg har ikke bestemt meg for hva slags type markering jeg skal ha. Dekkmarkering, frys eller apport. Skal jeg ha sistnevnte så krever det vel mer arbeid for han skal jo ikke tygge på pinnene, og vi har ikke kommet så langt i apportreningen enda.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller du kan lære pinneplukking separat hvis hunden bare såvidt enser pinnen i sporet (slik er Strider), ta det som en slags "feltsøk"-øvelse utenom på tur. Plukk opp en pinne og gå med den litt, sett Tidi ned - la henne se deg kaste ut pinnen oppi en masse andre pinner og la henne hente den. En annen variant (som jeg bruker en del uansett, bare for å underholde biskene) hvis du går en tur-retur tur, mist pinner der du går på vei utover, forsøk å huske hvor de var, og se om Tidi finner dem når dere går tilbake igjen. Her blir skogen lett litt kjedelig for Strider og Shy, så jeg "mister" en del pinner og gjenstander på tur - og hjemveien blir da ultrakul - da leter man etter mistede ting!

Takk for svar! Men hvordan ser du forskjell på disse pinnene :lol: ? Det sliter jeg med. Jeg har lekt en slik lek nemlig, men da var konglegreiner. Syntes det var så vanskelig å kjenne igjen om det var riktig pinne :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke kommet så langt som til å begynne å trene pinner selv enda, men har fått tips om å trene pinnene separat. Gjøre pinner supergøy og få inn en dekkmarkering - eller apportering - utenom sporet. Drille dette såpass mye, og gjøre det såpass gøy - at markeringen da (forhåpentligvis) kobles av seg selv når hunden finner en slik pinne i sporet plutselig.

Blir spennende å se hvordan det går her. Har pinner, men har ikke begynt enda for jeg har ikke bestemt meg for hva slags type markering jeg skal ha. Dekkmarkering, frys eller apport. Skal jeg ha sistnevnte så krever det vel mer arbeid for han skal jo ikke tygge på pinnene, og vi har ikke kommet så langt i apportreningen enda.

Ikke overtenk sånn. :lol: Det er ikke en lydighetskonkurranse, om pinnen har et par tyggemerker når den leveres går det helt fint. Det er bare å sette i gang. :)

Takk for svar! Men hvordan ser du forskjell på disse pinnene :lol: ? Det sliter jeg med. Jeg har lekt en slik lek nemlig, men da var konglegreiner. Syntes det var så vanskelig å kjenne igjen om det var riktig pinne :lol:

Når du kapper pinner selv får de tydelig skjæreflate i begge ender. Umulig å ikke kjenne igjen. :) Jeg bruker bare en enkel liten beskjæringssaks, det holder i lange baner og er ikke så stort å dra på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke overtenk sånn. :lol: Det er ikke en lydighetskonkurranse, om pinnen har et par tyggemerker når den leveres går det helt fint. Det er bare å sette i gang. :)

Men jeg skal gå lydighet også, så hvis jeg skal trene inn apport, så må det være uten tygg uansett. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg skal gå lydighet også, så hvis jeg skal trene inn apport, så må det være uten tygg uansett. :D

Min kan sitte med apportbukk i munnen i ca. tre sekunder uten å tygge eller kødde seg til. Det spiller ingen rolle. Å plukke opp og levere pinner i sporet er en helt annen øvelse, en helt annen setting. (Min tygger forøvrig ikke på pinnene i sporet selv om han gjør det med apportbukken.) Jeg vet ikke om hunden din tygger på ball/leker når han henter dem? Hvis nei: Supert, da har du allerede en setting hvor han ikke tygger på noe selv om han har det i munnen. Hvis ja: Det blir jo samme greia som å tygge på sporpinnene. Er du redd for at tygging på ball skal overføres til tygging på apportbukk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kan sitte med apportbukk i munnen i ca. tre sekunder uten å tygge eller kødde seg til. Det spiller ingen rolle. Å plukke opp og levere pinner i sporet er en helt annen øvelse, en helt annen setting. (Min tygger forøvrig ikke på pinnene i sporet selv om han gjør det med apportbukken.) Jeg vet ikke om hunden din tygger på ball/leker når han henter dem? Hvis nei: Supert, da har du allerede en setting hvor han ikke tygger på noe selv om han har det i munnen. Hvis ja: Det blir jo samme greia som å tygge på sporpinnene. Er du redd for at tygging på ball skal overføres til tygging på apportbukk?

Jeg har knapt begynt med apportrening, og tar det svært gradvis nettopp for å ikke få problemet med tygging. Jeg ser for meg at tygging på sporpinner også kan føre til større sjanse for tygging på apportbukk.

Han tygger på egne leker, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinneplukking er noe helt annet enn apporttrening, ja. Du trenger ikke formalisere det på noe måte, og hunden trenger ikke plukke opp engang... det holder med en markering.

Jeg har brukt plukking (kontra markering) fordi det falt seg så lett og naturlig. Da startet jeg innlæringen av pinneplukkingen andre steder enn i sporet.. på ulike steder og underlag og ulike vanskelighetsgrader. Først plukke pinne fra hånda, deretter fra bakken, deretter søke seg frem til pinnen delvis og helt skjult. Jeg hadde ingen spesiell avlevering, det eneste kriteriet var at pinnen skulle plukkes opp og vises/leveres i hånda.

Uansett om du velger markering eller plukking:

Det er lurt å bruke pinnene aktivt som "sekundær forsterker", ved feks å plassere dem like etter vinkler eller vanskelige strekker (rett etter en bekk, tue, osv). Ikke bare der selvsagt, for det er viktig å variere, men bruk de aktivt for å lære hunden at det lønner seg å være nøye.

Det er selvsagt lurt å belønne funn og plukking av pinner, så hvis du har en hund som spiser eller leker i sporet så kan du med fordel ta deg tid til lek/godis etter pinneplukk. For andre hunder er det en mye større belønning å få gå videre ... ideelt sett så vil jeg belønne i selve sporet og ikke bare i slutten, siden målet også er å finne alle gjenstandene, men det kan være være vanskelig å finne balansen der.

:-) Blir spennende å høre fortsettelsen

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, jeg kan jo bare starte med å legge en pinne i sporet, bare for å se hvordan han reagerer. Som Ingvild nevnte.

Når han går spor så er han mer interessert i sporet enn i godbitene, så jeg tror nesten at en liten godbit og så å få fortsette å gå spor vil være den beste belønningen.

Nå ble jeg gira - tror jeg skal legge et spor med pinne i helga, bare for å se. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble nesten litt gira på å prøve spor her, av å lese denne tråden. Hvor legger dere spor? Tenker at jorder må være fint å starte på, men bør man da høre med eier først? Hvordan merker dere sporet, så dere vet hvor det går?

Har gått litt godbitspor i hagen hos foreldrene mine, men da er jo lukta mi overalt uansett, så tror nok helst hun fulgte godbitene da, ikke lukta av meg. Så vil selvfølgelig finne et sted hvor jeg ikke allerede har tråkket rundt mye..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble nesten litt gira på å prøve spor her, av å lese denne tråden. Hvor legger dere spor? Tenker at jorder må være fint å starte på, men bør man da høre med eier først? Hvordan merker dere sporet, så dere vet hvor det går?

Har gått litt godbitspor i hagen hos foreldrene mine, men da er jo lukta mi overalt uansett, så tror nok helst hun fulgte godbitene da, ikke lukta av meg. Så vil selvfølgelig finne et sted hvor jeg ikke allerede har tråkket rundt mye..

De første sporene la jeg på en fotballbane (grusbane). Bor like ved en skole, så det var veldig enkelt. Da var sporet kort, i tillegg til at jeg så godbitene, så var lett å se hvor sporet var.

Har lagt noen spor i skogen rundtomkring. De er fortsatt så korte at jeg klarer å huske hvor jeg har gått (ca 100 meter), men legger merke til noen "landemerker" på veien, spesielt der hvor jeg svinger (en litt stor stein, en papirbit som ligger i veien, et spesielt tre osv). Når jeg legger i skogen så passer jeg på å ikke legge i stier og veier hvor vi går ofte tur, slik at han ikke skal finne frem "på vanen".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble nesten litt gira på å prøve spor her, av å lese denne tråden. Hvor legger dere spor? Tenker at jorder må være fint å starte på, men bør man da høre med eier først? Hvordan merker dere sporet, så dere vet hvor det går?

Har gått litt godbitspor i hagen hos foreldrene mine, men da er jo lukta mi overalt uansett, så tror nok helst hun fulgte godbitene da, ikke lukta av meg. Så vil selvfølgelig finne et sted hvor jeg ikke allerede har tråkket rundt mye..

Om du går på kortklippet gress om morgenen kan man stort sett se fotavtrykkene pga fuktigheten. Jeg synes ihvertfall det er veldig greit for da trenger man ikke å merke sporet noe mer :)

Jeg har lagt endel spor på markene mellom Hordnesskogen og skytebanen på Stend. Hvor i Bg bor du? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du går på kortklippet gress om morgenen kan man stort sett se fotavtrykkene pga fuktigheten. Jeg synes ihvertfall det er veldig greit for da trenger man ikke å merke sporet noe mer :)

Jeg har lagt endel spor på markene mellom Hordnesskogen og skytebanen på Stend. Hvor i Bg bor du? :)

Bor i Eikangervåg (glemt å endre sted her på sonen). Masse jorder og skog her, har en løype jeg tenker kan være fin for å prøve noe spor, hvis ikke det kommer sauer der etterhvert.. Skal nok alltids finne noen greie steder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor i Eikangervåg (glemt å endre sted her på sonen). Masse jorder og skog her, har en løype jeg tenker kan være fin for å prøve noe spor, hvis ikke det kommer sauer der etterhvert.. Skal nok alltids finne noen greie steder!

Ah, der er jeg ikke så kjent :P

Men på Hjortland i Åsane er det ihverfall greit sporterreng, om du er i den retningen av og til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Drar opp denne tråden igjen, jeg.

Tenkte jeg skulle legge nytt spor for Ozu på lørdag. Siden han har en uvane med og rase igjennom sporet så tenkte jeg og la det ligge en times tid denne gangen. Han har aldri gått spor som har ligget lenger enn 20-30 min, så trenger og øke vanskelighetsgraden.

Jeg har redusert godbit i sporet til ca hvert tredje steg (ikke nøyaktig det selvsagt, for ikke og lage et mønster på det), og tenkte og kanskje forsøke og droppe godbiter i det hele tatt i sporet. På det korte ID-sporkurset vi var på så var det i hvert fall null behov for godbiter i sporet, det er ikke motivasjonen hans for å gå spor det står på.

Men jeg hadde jo tenkt og legge en liten haug pølser i enden av sporet som belønning og sporavslutning. Selve sporet så jeg for meg et par hundre meter med vinkler og svinger i skogen.

Spørsmålet mitt er hvor langt fra han vil ta lukten av pølse-jackpoten på overvær? Vil det gå bedre om jeg legger noen tørre godbiter med mindre lukt ved sporslutt, også evt ha med meg pølser som jeg kjapt legger på bakken ved sporslutt i stedet for i tillegg?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drar opp denne tråden igjen, jeg.

Tenkte jeg skulle legge nytt spor for Ozu på lørdag. Siden han har en uvane med og rase igjennom sporet så tenkte jeg og la det ligge en times tid denne gangen. Han har aldri gått spor som har ligget lenger enn 20-30 min, så trenger og øke vanskelighetsgraden.

Jeg har redusert godbit i sporet til ca hvert tredje steg (ikke nøyaktig det selvsagt, for ikke og lage et mønster på det), og tenkte og kanskje forsøke og droppe godbiter i det hele tatt i sporet. På det korte ID-sporkurset vi var på så var det i hvert fall null behov for godbiter i sporet, det er ikke motivasjonen hans for å gå spor det står på.

Men jeg hadde jo tenkt og legge en liten haug pølser i enden av sporet som belønning og sporavslutning. Selve sporet så jeg for meg et par hundre meter med vinkler og svinger i skogen.

Spørsmålet mitt er hvor langt fra han vil ta lukten av pølse-jackpoten på overvær? Vil det gå bedre om jeg legger noen tørre godbiter med mindre lukt ved sporslutt, også evt ha med meg pølser som jeg kjapt legger på bakken ved sporslutt i stedet for i tillegg?

Jeg ville lagt en liten haug med de godbitene han liker aller mest - eller eventuelt en favorittleke som du plukker opp og leker med når han finner den :) Tror ikke det har noe å si om han lukter pølsebitene når han nærmer seg, for han vil jo uansett få en større fert når han nærmer seg det han sporer på (feks elg eller menneske).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet mitt er hvor langt fra han vil ta lukten av pølse-jackpoten på overvær? Vil det gå bedre om jeg legger noen tørre godbiter med mindre lukt ved sporslutt, også evt ha med meg pølser som jeg kjapt legger på bakken ved sporslutt i stedet for i tillegg?

Om du skal legge mat i enden av sporet, ville jeg lagt dem i en lufttett boks dersom sporet skal ligge litt. Jeg har erfart at maten fort blir invadert av maur og alskens annet levende *ler*, og samtidig reduserer du jo også evt mye lukt på overvær.

Evt kan du jo gå for siste variant - men alt som ligger i enden av sporet vil jo avgi lukt på ett eller annet vis, så det beste er jo om du greier å legge slutten slik at du får medvind (jeg vet - det er ikke så lett å kontrollere været :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg må passe på vindretningen, selv om det ikke alltid er like lett og vite hvor vinden kommer fra. :P

Bryr meg ikke så mye om maur og slikt når det bare er snakk om en times tid, blir vel bare ekstra aroma. :P Men tror jeg legger litt tørre biter også sper jeg på med pølser fra lomma når han når slutten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...