Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor - en grunnleggende innføring (for en noob)


Tabris
 Share

Recommended Posts

Som med all annen hundetrening, er det jo forskjellige meninger på hva som er best for å få en god sporhund. Både med metoder og tanker. Og man må ta det som passer seg, sin hund og sitt mål. Godbitspor er ikke eneste måten å få nøyaktig hund eksempel.

Havnet i en diskusjon for et par år siden med en som hadde sett lyset når det kommer til spor, og som satt på fasiten tydeligvis. Med en ganske belærende måte å fortelle meg hvordan man trente spor. Da jeg kommenterte at det var nok forskjellige tanker rundt emnet og at folk gjorde forskjellig, så fikk jeg krast tilbake "Nei det er det ikke!!".

Et tips til ferske folk, er å henge med dyktige ekvipasjer i sporet og kom dere på kurs hos flinke folk som har bred erfaring og åpen tankegang. Man lærer mye av å gå bak og se også.

En annen ting er å ikke være redd for å mislykkes. Kommer ikke hunden igjennom, nei vel. Sporet eller forholdene var litt for vanskelige. Og gjør noe enklere neste gang. Og ikke vær redd for å teste hundens evner. Noen av Vidas treningsspor er testspor for gode hunder for andre. Det handler bare om sin egen fantasi, hundens nivå og egne ønsker og begrensninger.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som med all annen hundetrening, er det jo forskjellige meninger på hva som er best for å få en god sporhund. Både med metoder og tanker. Og man må ta det som passer seg, sin hund og sitt mål. Godbitsp

Nei hilsen hun med corgi

Holdte på å si at folket måtte finne seg en granskog med lite snø, men blir kanskje litt vanskelig for troms og finnmarkinger, vet bare hvor lite sånn skog vi har i Nordland

Jeg drar opp denne igjen!

Hvordan starter dere å lære inn pinneplukking/markering? Jeg har tenkt at Tidi skal apportere pinnene, da dette kommer veldig naturlig for henne. Hun løper nesten alltid rundt med en pinne i munnen på tur, eller ute generelt :lol:

Legger dere bare en pinne i sporet plutselig? Lærer det avlevering først uten for sporet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar opp denne igjen!

Hvordan starter dere å lære inn pinneplukking/markering? Jeg har tenkt at Tidi skal apportere pinnene, da dette kommer veldig naturlig for henne. Hun løper nesten alltid rundt med en pinne i munnen på tur, eller ute generelt :lol:

Legger dere bare en pinne i sporet plutselig? Lærer det avlevering først uten for sporet?

Jeg var på sporkurs med Geo da han var 4,5 mnd gammel. På spor nummer tre eller fire la instruktøren ut en pinne uten at jeg visste at den lå der. Geo stoppet og plukket den opp av seg selv, og fikk spontan og overrasket jubel fra meg, og kom derfor løpende tilbake til meg med pinnen i munnen. Sånn lærte han å markere på og avlevere pinner. Skikkelig hjelpsomt. :lol: Men jeg syns det kan være en grei måte å bare teste om og hvordan hunden reagerer på det. Hvis hunden går rett over har det ikke skjedd noe skade, hvis hunden markerer vet du hva slags utgangspunkt du har å jobbe med.

Vi kom til en periode hvor jeg måtte ta pinnene ut av sporet for å minne ham på at de er kule og skal plukkes opp. Rett og slett lekte litt med pinnene, kastet dem i gress så han måtte søke dem opp osv. Jeg har også variert litt hvor mye jeg har belønnet pinneplukkinga. En periode var han ekstremt sporsugen og måtte ha nokså intens belønning for å få motivasjon til å plukke pinnene. Så ble det litt for sterkt igjen og jeg måtte roe ned belønninga for å få litt mer fokus på sporet igjen. Belønner gjerne litt med selve pinnen også - leker litt med den, kaster den litt osv før han får et par godbiter og vi går videre.

Men det kommer jo an på hvordan hunden er. Tinka ga blaffen i pinner (det var jo bare heft i sporet), så med henne la jeg ut korte gresspor med pinner hver tredje meter. Etter en periode med slike spor og mye pinneleking kunne hun vurdere å plukke pinner i sporet. Med Geo hadde det vært helt unødvendig å holde på med slikt. Jeg har på ingen måte fasiten, men jeg tenker at det kan være greit å bare prøve, og så ta det etter hvert som man ser hva man trenger å jobbe med. Er litt vanskelig å gi helt generelle råd på det, nettopp fordi hunder er fryktelig forskjellige.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Hvilke type pinner er det? Helt normale pinner? :lol: Jeg gjorde nemlig det en gang, etter at hun hadde gått et par spor, så lå jeg ut en pinne i det ene sporet. En helt vanlig pinne som var kanskje 5-10 cm lang og litt tjukk. Hun bare gikk rett over den. Men kanskje jeg kan prøve igjen :)

Hva mener du med se hvilket utgangspunkt man har? Bestemmer du hvilken type markering du ønsker utifra hva hunden gjør når den møter på pinnen? Skal jeg rose om hun bare stopper opp og lukter på den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Hvilke type pinner er det? Helt normale pinner? :lol: Jeg gjorde nemlig det en gang, etter at hun hadde gått et par spor, så lå jeg ut en pinne i det ene sporet. En helt vanlig pinne som var kanskje 5-10 cm lang og litt tjukk. Hun bare gikk rett over den. Men kanskje jeg kan prøve igjen :)

Hva mener du med se hvilket utgangspunkt man har? Bestemmer du hvilken type markering du ønsker utifra hva hunden gjør når den møter på pinnen? Skal jeg rose om hun bare stopper opp og lukter på den?

Vanlige pinner fra ulike typer trær. Kapper dem så de er 10-15 cm lange. Bruker en liten hagesaks, så tjukkelsen begrenser seg naturlig. Fingertykkelse omtrent. Prøver å ikke ha dem for tynne, da. Eller - noen ganger bruker jeg korte og tynne pinner. Man kan bruke fyrstikker liksom, men det er noe man utfordrer hunden med på sikt, ikke noe man starter innlæringen med. :lol:

Med å se hvilket utgangspunkt man har mener jeg nettopp det. :P Hvis man tester hunden og den reagerer som Geo gjorde - med å øyeblikkelig plukke opp pinnen og levere den tilbake - trenger man ikke bruke masse tid på å lære avlevering liksom. Har man derimot en hund som bare snuser på pinnen kan det være greit å fokusere litt mer på det. Hvis hun bare stopper og lukter på pinnen skal du rose ja. Da har hun vært flink jente og markert at her er det et eller annet utenom det vanlige. Å få bekreftelse fra deg kan trigge henne til å plukke opp pinnen, hvis ikke kan du bare gå bort til henne mens du roser og begynne å leke litt med pinnen. Fekte litt med den, kaste den ut i lyngen så hun søker den opp og plukker den opp osv. Du kan også ta en sånn "lekeøkt" utenfor sporet før hun får pinne i sporet, så hun kobler det når hun kommer til pinnen. Det er ikke akkurat rocket science. Det du vil ha er en hund som på eget initiativ markerer på pinner som har menneskelukt på seg. Det er fristende å bremse ned når du nærmer deg stedet du vet at pinnen er, men det er ikke en vane som bør bli for inngrodd. I klasse C, B og A aner du ikke hvor pinnene ligger og da må hun kunne markere dem selv om dere går i vanlig tempo. Så vil man ha en markering av et eller annet slag. Akkurat hvordan hunden markerer spiller egentlig ikke så stor rolle, her bruker man personlige preferanser eller gjør det som er mest naturlig for hunden. Men poenget er at du vil at pinnene skal være dritkule og superviktige å finne. Da må du sørge for at hunden forbinder dem med noe artig og bra, så det er verdt det for hunden å legge energi i å finne dem - ikke bare dure på i sporet liksom. Det kan hende dere støter på problemer etter hvert, og det er i grunnen enklere å komme med konkrete innspill til hvordan man kan løse dem. Først må man jo nesten bare komme i gang og se hvordan hunden reagerer på pinnene. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller du kan lære pinneplukking separat hvis hunden bare såvidt enser pinnen i sporet (slik er Strider), ta det som en slags "feltsøk"-øvelse utenom på tur. Plukk opp en pinne og gå med den litt, sett Tidi ned - la henne se deg kaste ut pinnen oppi en masse andre pinner og la henne hente den. En annen variant (som jeg bruker en del uansett, bare for å underholde biskene) hvis du går en tur-retur tur, mist pinner der du går på vei utover, forsøk å huske hvor de var, og se om Tidi finner dem når dere går tilbake igjen. Her blir skogen lett litt kjedelig for Strider og Shy, så jeg "mister" en del pinner og gjenstander på tur - og hjemveien blir da ultrakul - da leter man etter mistede ting!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinner ja......

Vi har endelig fått gått sesongens første spor. Ett jordespor og ett i skogen. Taco går spor hun, og alt annet dri... hun litt i.

Vi har ikke vært flinke til å leke med pinner utenom sporet- det er jo så kjedelig, når vi har så mye annet å trene på :P Vi har trent bittelitt på dekk markering, men hun er en naturlig apportør, så jeg tror ikke vi tar bryet med dekkmarkering.

Jeg vet hun bare går over gjenstander i sporet, eller hun gjorde iallefall det i fjor, men hun har nå (på de to sporene hun har gått i år) begynt å fatte interesse for snusbokser med godis, og i det siste sporet stoppet hun og spiste godbiten under pinnen. Vi lekte med pinnen og hadde det gøy (?), men jeg ser hun egentlig helst bare vil fortsette å gå sporet.

Bare snøen forsvinner her jeg bor, så skal jeg gjøre som beskrevet over her, kaste pinne i høyt gress osv, og håpe det gjør susen.

Leke i slutten er ingen vits, Må ha godbitdepo, slik at hun stopper og jeg får "lurt" henne vekk fra sporet idet hun er ferdig med å spise. For når sporet er "vekk" så kan hun leke ;)

Håper det kommer "få opp interessen for gjenstander i sporet" tips i tråden her :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke kommet så langt som til å begynne å trene pinner selv enda, men har fått tips om å trene pinnene separat. Gjøre pinner supergøy og få inn en dekkmarkering - eller apportering - utenom sporet. Drille dette såpass mye, og gjøre det såpass gøy - at markeringen da (forhåpentligvis) kobles av seg selv når hunden finner en slik pinne i sporet plutselig.

Blir spennende å se hvordan det går her. Har pinner, men har ikke begynt enda for jeg har ikke bestemt meg for hva slags type markering jeg skal ha. Dekkmarkering, frys eller apport. Skal jeg ha sistnevnte så krever det vel mer arbeid for han skal jo ikke tygge på pinnene, og vi har ikke kommet så langt i apportreningen enda.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller du kan lære pinneplukking separat hvis hunden bare såvidt enser pinnen i sporet (slik er Strider), ta det som en slags "feltsøk"-øvelse utenom på tur. Plukk opp en pinne og gå med den litt, sett Tidi ned - la henne se deg kaste ut pinnen oppi en masse andre pinner og la henne hente den. En annen variant (som jeg bruker en del uansett, bare for å underholde biskene) hvis du går en tur-retur tur, mist pinner der du går på vei utover, forsøk å huske hvor de var, og se om Tidi finner dem når dere går tilbake igjen. Her blir skogen lett litt kjedelig for Strider og Shy, så jeg "mister" en del pinner og gjenstander på tur - og hjemveien blir da ultrakul - da leter man etter mistede ting!

Takk for svar! Men hvordan ser du forskjell på disse pinnene :lol: ? Det sliter jeg med. Jeg har lekt en slik lek nemlig, men da var konglegreiner. Syntes det var så vanskelig å kjenne igjen om det var riktig pinne :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke kommet så langt som til å begynne å trene pinner selv enda, men har fått tips om å trene pinnene separat. Gjøre pinner supergøy og få inn en dekkmarkering - eller apportering - utenom sporet. Drille dette såpass mye, og gjøre det såpass gøy - at markeringen da (forhåpentligvis) kobles av seg selv når hunden finner en slik pinne i sporet plutselig.

Blir spennende å se hvordan det går her. Har pinner, men har ikke begynt enda for jeg har ikke bestemt meg for hva slags type markering jeg skal ha. Dekkmarkering, frys eller apport. Skal jeg ha sistnevnte så krever det vel mer arbeid for han skal jo ikke tygge på pinnene, og vi har ikke kommet så langt i apportreningen enda.

Ikke overtenk sånn. :lol: Det er ikke en lydighetskonkurranse, om pinnen har et par tyggemerker når den leveres går det helt fint. Det er bare å sette i gang. :)

Takk for svar! Men hvordan ser du forskjell på disse pinnene :lol: ? Det sliter jeg med. Jeg har lekt en slik lek nemlig, men da var konglegreiner. Syntes det var så vanskelig å kjenne igjen om det var riktig pinne :lol:

Når du kapper pinner selv får de tydelig skjæreflate i begge ender. Umulig å ikke kjenne igjen. :) Jeg bruker bare en enkel liten beskjæringssaks, det holder i lange baner og er ikke så stort å dra på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke overtenk sånn. :lol: Det er ikke en lydighetskonkurranse, om pinnen har et par tyggemerker når den leveres går det helt fint. Det er bare å sette i gang. :)

Men jeg skal gå lydighet også, så hvis jeg skal trene inn apport, så må det være uten tygg uansett. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg skal gå lydighet også, så hvis jeg skal trene inn apport, så må det være uten tygg uansett. :D

Min kan sitte med apportbukk i munnen i ca. tre sekunder uten å tygge eller kødde seg til. Det spiller ingen rolle. Å plukke opp og levere pinner i sporet er en helt annen øvelse, en helt annen setting. (Min tygger forøvrig ikke på pinnene i sporet selv om han gjør det med apportbukken.) Jeg vet ikke om hunden din tygger på ball/leker når han henter dem? Hvis nei: Supert, da har du allerede en setting hvor han ikke tygger på noe selv om han har det i munnen. Hvis ja: Det blir jo samme greia som å tygge på sporpinnene. Er du redd for at tygging på ball skal overføres til tygging på apportbukk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kan sitte med apportbukk i munnen i ca. tre sekunder uten å tygge eller kødde seg til. Det spiller ingen rolle. Å plukke opp og levere pinner i sporet er en helt annen øvelse, en helt annen setting. (Min tygger forøvrig ikke på pinnene i sporet selv om han gjør det med apportbukken.) Jeg vet ikke om hunden din tygger på ball/leker når han henter dem? Hvis nei: Supert, da har du allerede en setting hvor han ikke tygger på noe selv om han har det i munnen. Hvis ja: Det blir jo samme greia som å tygge på sporpinnene. Er du redd for at tygging på ball skal overføres til tygging på apportbukk?

Jeg har knapt begynt med apportrening, og tar det svært gradvis nettopp for å ikke få problemet med tygging. Jeg ser for meg at tygging på sporpinner også kan føre til større sjanse for tygging på apportbukk.

Han tygger på egne leker, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinneplukking er noe helt annet enn apporttrening, ja. Du trenger ikke formalisere det på noe måte, og hunden trenger ikke plukke opp engang... det holder med en markering.

Jeg har brukt plukking (kontra markering) fordi det falt seg så lett og naturlig. Da startet jeg innlæringen av pinneplukkingen andre steder enn i sporet.. på ulike steder og underlag og ulike vanskelighetsgrader. Først plukke pinne fra hånda, deretter fra bakken, deretter søke seg frem til pinnen delvis og helt skjult. Jeg hadde ingen spesiell avlevering, det eneste kriteriet var at pinnen skulle plukkes opp og vises/leveres i hånda.

Uansett om du velger markering eller plukking:

Det er lurt å bruke pinnene aktivt som "sekundær forsterker", ved feks å plassere dem like etter vinkler eller vanskelige strekker (rett etter en bekk, tue, osv). Ikke bare der selvsagt, for det er viktig å variere, men bruk de aktivt for å lære hunden at det lønner seg å være nøye.

Det er selvsagt lurt å belønne funn og plukking av pinner, så hvis du har en hund som spiser eller leker i sporet så kan du med fordel ta deg tid til lek/godis etter pinneplukk. For andre hunder er det en mye større belønning å få gå videre ... ideelt sett så vil jeg belønne i selve sporet og ikke bare i slutten, siden målet også er å finne alle gjenstandene, men det kan være være vanskelig å finne balansen der.

:-) Blir spennende å høre fortsettelsen

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, jeg kan jo bare starte med å legge en pinne i sporet, bare for å se hvordan han reagerer. Som Ingvild nevnte.

Når han går spor så er han mer interessert i sporet enn i godbitene, så jeg tror nesten at en liten godbit og så å få fortsette å gå spor vil være den beste belønningen.

Nå ble jeg gira - tror jeg skal legge et spor med pinne i helga, bare for å se. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble nesten litt gira på å prøve spor her, av å lese denne tråden. Hvor legger dere spor? Tenker at jorder må være fint å starte på, men bør man da høre med eier først? Hvordan merker dere sporet, så dere vet hvor det går?

Har gått litt godbitspor i hagen hos foreldrene mine, men da er jo lukta mi overalt uansett, så tror nok helst hun fulgte godbitene da, ikke lukta av meg. Så vil selvfølgelig finne et sted hvor jeg ikke allerede har tråkket rundt mye..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble nesten litt gira på å prøve spor her, av å lese denne tråden. Hvor legger dere spor? Tenker at jorder må være fint å starte på, men bør man da høre med eier først? Hvordan merker dere sporet, så dere vet hvor det går?

Har gått litt godbitspor i hagen hos foreldrene mine, men da er jo lukta mi overalt uansett, så tror nok helst hun fulgte godbitene da, ikke lukta av meg. Så vil selvfølgelig finne et sted hvor jeg ikke allerede har tråkket rundt mye..

De første sporene la jeg på en fotballbane (grusbane). Bor like ved en skole, så det var veldig enkelt. Da var sporet kort, i tillegg til at jeg så godbitene, så var lett å se hvor sporet var.

Har lagt noen spor i skogen rundtomkring. De er fortsatt så korte at jeg klarer å huske hvor jeg har gått (ca 100 meter), men legger merke til noen "landemerker" på veien, spesielt der hvor jeg svinger (en litt stor stein, en papirbit som ligger i veien, et spesielt tre osv). Når jeg legger i skogen så passer jeg på å ikke legge i stier og veier hvor vi går ofte tur, slik at han ikke skal finne frem "på vanen".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble nesten litt gira på å prøve spor her, av å lese denne tråden. Hvor legger dere spor? Tenker at jorder må være fint å starte på, men bør man da høre med eier først? Hvordan merker dere sporet, så dere vet hvor det går?

Har gått litt godbitspor i hagen hos foreldrene mine, men da er jo lukta mi overalt uansett, så tror nok helst hun fulgte godbitene da, ikke lukta av meg. Så vil selvfølgelig finne et sted hvor jeg ikke allerede har tråkket rundt mye..

Om du går på kortklippet gress om morgenen kan man stort sett se fotavtrykkene pga fuktigheten. Jeg synes ihvertfall det er veldig greit for da trenger man ikke å merke sporet noe mer :)

Jeg har lagt endel spor på markene mellom Hordnesskogen og skytebanen på Stend. Hvor i Bg bor du? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du går på kortklippet gress om morgenen kan man stort sett se fotavtrykkene pga fuktigheten. Jeg synes ihvertfall det er veldig greit for da trenger man ikke å merke sporet noe mer :)

Jeg har lagt endel spor på markene mellom Hordnesskogen og skytebanen på Stend. Hvor i Bg bor du? :)

Bor i Eikangervåg (glemt å endre sted her på sonen). Masse jorder og skog her, har en løype jeg tenker kan være fin for å prøve noe spor, hvis ikke det kommer sauer der etterhvert.. Skal nok alltids finne noen greie steder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor i Eikangervåg (glemt å endre sted her på sonen). Masse jorder og skog her, har en løype jeg tenker kan være fin for å prøve noe spor, hvis ikke det kommer sauer der etterhvert.. Skal nok alltids finne noen greie steder!

Ah, der er jeg ikke så kjent :P

Men på Hjortland i Åsane er det ihverfall greit sporterreng, om du er i den retningen av og til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Drar opp denne tråden igjen, jeg.

Tenkte jeg skulle legge nytt spor for Ozu på lørdag. Siden han har en uvane med og rase igjennom sporet så tenkte jeg og la det ligge en times tid denne gangen. Han har aldri gått spor som har ligget lenger enn 20-30 min, så trenger og øke vanskelighetsgraden.

Jeg har redusert godbit i sporet til ca hvert tredje steg (ikke nøyaktig det selvsagt, for ikke og lage et mønster på det), og tenkte og kanskje forsøke og droppe godbiter i det hele tatt i sporet. På det korte ID-sporkurset vi var på så var det i hvert fall null behov for godbiter i sporet, det er ikke motivasjonen hans for å gå spor det står på.

Men jeg hadde jo tenkt og legge en liten haug pølser i enden av sporet som belønning og sporavslutning. Selve sporet så jeg for meg et par hundre meter med vinkler og svinger i skogen.

Spørsmålet mitt er hvor langt fra han vil ta lukten av pølse-jackpoten på overvær? Vil det gå bedre om jeg legger noen tørre godbiter med mindre lukt ved sporslutt, også evt ha med meg pølser som jeg kjapt legger på bakken ved sporslutt i stedet for i tillegg?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drar opp denne tråden igjen, jeg.

Tenkte jeg skulle legge nytt spor for Ozu på lørdag. Siden han har en uvane med og rase igjennom sporet så tenkte jeg og la det ligge en times tid denne gangen. Han har aldri gått spor som har ligget lenger enn 20-30 min, så trenger og øke vanskelighetsgraden.

Jeg har redusert godbit i sporet til ca hvert tredje steg (ikke nøyaktig det selvsagt, for ikke og lage et mønster på det), og tenkte og kanskje forsøke og droppe godbiter i det hele tatt i sporet. På det korte ID-sporkurset vi var på så var det i hvert fall null behov for godbiter i sporet, det er ikke motivasjonen hans for å gå spor det står på.

Men jeg hadde jo tenkt og legge en liten haug pølser i enden av sporet som belønning og sporavslutning. Selve sporet så jeg for meg et par hundre meter med vinkler og svinger i skogen.

Spørsmålet mitt er hvor langt fra han vil ta lukten av pølse-jackpoten på overvær? Vil det gå bedre om jeg legger noen tørre godbiter med mindre lukt ved sporslutt, også evt ha med meg pølser som jeg kjapt legger på bakken ved sporslutt i stedet for i tillegg?

Jeg ville lagt en liten haug med de godbitene han liker aller mest - eller eventuelt en favorittleke som du plukker opp og leker med når han finner den :) Tror ikke det har noe å si om han lukter pølsebitene når han nærmer seg, for han vil jo uansett få en større fert når han nærmer seg det han sporer på (feks elg eller menneske).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet mitt er hvor langt fra han vil ta lukten av pølse-jackpoten på overvær? Vil det gå bedre om jeg legger noen tørre godbiter med mindre lukt ved sporslutt, også evt ha med meg pølser som jeg kjapt legger på bakken ved sporslutt i stedet for i tillegg?

Om du skal legge mat i enden av sporet, ville jeg lagt dem i en lufttett boks dersom sporet skal ligge litt. Jeg har erfart at maten fort blir invadert av maur og alskens annet levende *ler*, og samtidig reduserer du jo også evt mye lukt på overvær.

Evt kan du jo gå for siste variant - men alt som ligger i enden av sporet vil jo avgi lukt på ett eller annet vis, så det beste er jo om du greier å legge slutten slik at du får medvind (jeg vet - det er ikke så lett å kontrollere været :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg må passe på vindretningen, selv om det ikke alltid er like lett og vite hvor vinden kommer fra. :P

Bryr meg ikke så mye om maur og slikt når det bare er snakk om en times tid, blir vel bare ekstra aroma. :P Men tror jeg legger litt tørre biter også sper jeg på med pølser fra lomma når han når slutten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...