Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor - en grunnleggende innføring (for en noob)


Recommended Posts

Skrevet

Som med all annen hundetrening, er det jo forskjellige meninger på hva som er best for å få en god sporhund. Både med metoder og tanker. Og man må ta det som passer seg, sin hund og sitt mål. Godbitspor er ikke eneste måten å få nøyaktig hund eksempel.

Havnet i en diskusjon for et par år siden med en som hadde sett lyset når det kommer til spor, og som satt på fasiten tydeligvis. Med en ganske belærende måte å fortelle meg hvordan man trente spor. Da jeg kommenterte at det var nok forskjellige tanker rundt emnet og at folk gjorde forskjellig, så fikk jeg krast tilbake "Nei det er det ikke!!".

Et tips til ferske folk, er å henge med dyktige ekvipasjer i sporet og kom dere på kurs hos flinke folk som har bred erfaring og åpen tankegang. Man lærer mye av å gå bak og se også.

En annen ting er å ikke være redd for å mislykkes. Kommer ikke hunden igjennom, nei vel. Sporet eller forholdene var litt for vanskelige. Og gjør noe enklere neste gang. Og ikke vær redd for å teste hundens evner. Noen av Vidas treningsspor er testspor for gode hunder for andre. Det handler bare om sin egen fantasi, hundens nivå og egne ønsker og begrensninger.

  • Like 5
  • 3 months later...
  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som med all annen hundetrening, er det jo forskjellige meninger på hva som er best for å få en god sporhund. Både med metoder og tanker. Og man må ta det som passer seg, sin hund og sitt mål. Godbitsp

Nei hilsen hun med corgi

Holdte på å si at folket måtte finne seg en granskog med lite snø, men blir kanskje litt vanskelig for troms og finnmarkinger, vet bare hvor lite sånn skog vi har i Nordland

Skrevet

Jeg drar opp denne igjen!

Hvordan starter dere å lære inn pinneplukking/markering? Jeg har tenkt at Tidi skal apportere pinnene, da dette kommer veldig naturlig for henne. Hun løper nesten alltid rundt med en pinne i munnen på tur, eller ute generelt :lol:

Legger dere bare en pinne i sporet plutselig? Lærer det avlevering først uten for sporet?

Skrevet

Jeg drar opp denne igjen!

Hvordan starter dere å lære inn pinneplukking/markering? Jeg har tenkt at Tidi skal apportere pinnene, da dette kommer veldig naturlig for henne. Hun løper nesten alltid rundt med en pinne i munnen på tur, eller ute generelt :lol:

Legger dere bare en pinne i sporet plutselig? Lærer det avlevering først uten for sporet?

Jeg var på sporkurs med Geo da han var 4,5 mnd gammel. På spor nummer tre eller fire la instruktøren ut en pinne uten at jeg visste at den lå der. Geo stoppet og plukket den opp av seg selv, og fikk spontan og overrasket jubel fra meg, og kom derfor løpende tilbake til meg med pinnen i munnen. Sånn lærte han å markere på og avlevere pinner. Skikkelig hjelpsomt. :lol: Men jeg syns det kan være en grei måte å bare teste om og hvordan hunden reagerer på det. Hvis hunden går rett over har det ikke skjedd noe skade, hvis hunden markerer vet du hva slags utgangspunkt du har å jobbe med.

Vi kom til en periode hvor jeg måtte ta pinnene ut av sporet for å minne ham på at de er kule og skal plukkes opp. Rett og slett lekte litt med pinnene, kastet dem i gress så han måtte søke dem opp osv. Jeg har også variert litt hvor mye jeg har belønnet pinneplukkinga. En periode var han ekstremt sporsugen og måtte ha nokså intens belønning for å få motivasjon til å plukke pinnene. Så ble det litt for sterkt igjen og jeg måtte roe ned belønninga for å få litt mer fokus på sporet igjen. Belønner gjerne litt med selve pinnen også - leker litt med den, kaster den litt osv før han får et par godbiter og vi går videre.

Men det kommer jo an på hvordan hunden er. Tinka ga blaffen i pinner (det var jo bare heft i sporet), så med henne la jeg ut korte gresspor med pinner hver tredje meter. Etter en periode med slike spor og mye pinneleking kunne hun vurdere å plukke pinner i sporet. Med Geo hadde det vært helt unødvendig å holde på med slikt. Jeg har på ingen måte fasiten, men jeg tenker at det kan være greit å bare prøve, og så ta det etter hvert som man ser hva man trenger å jobbe med. Er litt vanskelig å gi helt generelle råd på det, nettopp fordi hunder er fryktelig forskjellige.

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar :) Hvilke type pinner er det? Helt normale pinner? :lol: Jeg gjorde nemlig det en gang, etter at hun hadde gått et par spor, så lå jeg ut en pinne i det ene sporet. En helt vanlig pinne som var kanskje 5-10 cm lang og litt tjukk. Hun bare gikk rett over den. Men kanskje jeg kan prøve igjen :)

Hva mener du med se hvilket utgangspunkt man har? Bestemmer du hvilken type markering du ønsker utifra hva hunden gjør når den møter på pinnen? Skal jeg rose om hun bare stopper opp og lukter på den?

Skrevet

Takk for svar :) Hvilke type pinner er det? Helt normale pinner? :lol: Jeg gjorde nemlig det en gang, etter at hun hadde gått et par spor, så lå jeg ut en pinne i det ene sporet. En helt vanlig pinne som var kanskje 5-10 cm lang og litt tjukk. Hun bare gikk rett over den. Men kanskje jeg kan prøve igjen :)

Hva mener du med se hvilket utgangspunkt man har? Bestemmer du hvilken type markering du ønsker utifra hva hunden gjør når den møter på pinnen? Skal jeg rose om hun bare stopper opp og lukter på den?

Vanlige pinner fra ulike typer trær. Kapper dem så de er 10-15 cm lange. Bruker en liten hagesaks, så tjukkelsen begrenser seg naturlig. Fingertykkelse omtrent. Prøver å ikke ha dem for tynne, da. Eller - noen ganger bruker jeg korte og tynne pinner. Man kan bruke fyrstikker liksom, men det er noe man utfordrer hunden med på sikt, ikke noe man starter innlæringen med. :lol:

Med å se hvilket utgangspunkt man har mener jeg nettopp det. :P Hvis man tester hunden og den reagerer som Geo gjorde - med å øyeblikkelig plukke opp pinnen og levere den tilbake - trenger man ikke bruke masse tid på å lære avlevering liksom. Har man derimot en hund som bare snuser på pinnen kan det være greit å fokusere litt mer på det. Hvis hun bare stopper og lukter på pinnen skal du rose ja. Da har hun vært flink jente og markert at her er det et eller annet utenom det vanlige. Å få bekreftelse fra deg kan trigge henne til å plukke opp pinnen, hvis ikke kan du bare gå bort til henne mens du roser og begynne å leke litt med pinnen. Fekte litt med den, kaste den ut i lyngen så hun søker den opp og plukker den opp osv. Du kan også ta en sånn "lekeøkt" utenfor sporet før hun får pinne i sporet, så hun kobler det når hun kommer til pinnen. Det er ikke akkurat rocket science. Det du vil ha er en hund som på eget initiativ markerer på pinner som har menneskelukt på seg. Det er fristende å bremse ned når du nærmer deg stedet du vet at pinnen er, men det er ikke en vane som bør bli for inngrodd. I klasse C, B og A aner du ikke hvor pinnene ligger og da må hun kunne markere dem selv om dere går i vanlig tempo. Så vil man ha en markering av et eller annet slag. Akkurat hvordan hunden markerer spiller egentlig ikke så stor rolle, her bruker man personlige preferanser eller gjør det som er mest naturlig for hunden. Men poenget er at du vil at pinnene skal være dritkule og superviktige å finne. Da må du sørge for at hunden forbinder dem med noe artig og bra, så det er verdt det for hunden å legge energi i å finne dem - ikke bare dure på i sporet liksom. Det kan hende dere støter på problemer etter hvert, og det er i grunnen enklere å komme med konkrete innspill til hvordan man kan løse dem. Først må man jo nesten bare komme i gang og se hvordan hunden reagerer på pinnene. :)

  • Like 1
Skrevet

Eller du kan lære pinneplukking separat hvis hunden bare såvidt enser pinnen i sporet (slik er Strider), ta det som en slags "feltsøk"-øvelse utenom på tur. Plukk opp en pinne og gå med den litt, sett Tidi ned - la henne se deg kaste ut pinnen oppi en masse andre pinner og la henne hente den. En annen variant (som jeg bruker en del uansett, bare for å underholde biskene) hvis du går en tur-retur tur, mist pinner der du går på vei utover, forsøk å huske hvor de var, og se om Tidi finner dem når dere går tilbake igjen. Her blir skogen lett litt kjedelig for Strider og Shy, så jeg "mister" en del pinner og gjenstander på tur - og hjemveien blir da ultrakul - da leter man etter mistede ting!

  • Like 3
Skrevet

Pinner ja......

Vi har endelig fått gått sesongens første spor. Ett jordespor og ett i skogen. Taco går spor hun, og alt annet dri... hun litt i.

Vi har ikke vært flinke til å leke med pinner utenom sporet- det er jo så kjedelig, når vi har så mye annet å trene på :P Vi har trent bittelitt på dekk markering, men hun er en naturlig apportør, så jeg tror ikke vi tar bryet med dekkmarkering.

Jeg vet hun bare går over gjenstander i sporet, eller hun gjorde iallefall det i fjor, men hun har nå (på de to sporene hun har gått i år) begynt å fatte interesse for snusbokser med godis, og i det siste sporet stoppet hun og spiste godbiten under pinnen. Vi lekte med pinnen og hadde det gøy (?), men jeg ser hun egentlig helst bare vil fortsette å gå sporet.

Bare snøen forsvinner her jeg bor, så skal jeg gjøre som beskrevet over her, kaste pinne i høyt gress osv, og håpe det gjør susen.

Leke i slutten er ingen vits, Må ha godbitdepo, slik at hun stopper og jeg får "lurt" henne vekk fra sporet idet hun er ferdig med å spise. For når sporet er "vekk" så kan hun leke ;)

Håper det kommer "få opp interessen for gjenstander i sporet" tips i tråden her :thumbsup:

Skrevet

Jeg har ikke kommet så langt som til å begynne å trene pinner selv enda, men har fått tips om å trene pinnene separat. Gjøre pinner supergøy og få inn en dekkmarkering - eller apportering - utenom sporet. Drille dette såpass mye, og gjøre det såpass gøy - at markeringen da (forhåpentligvis) kobles av seg selv når hunden finner en slik pinne i sporet plutselig.

Blir spennende å se hvordan det går her. Har pinner, men har ikke begynt enda for jeg har ikke bestemt meg for hva slags type markering jeg skal ha. Dekkmarkering, frys eller apport. Skal jeg ha sistnevnte så krever det vel mer arbeid for han skal jo ikke tygge på pinnene, og vi har ikke kommet så langt i apportreningen enda.

  • Like 1
Skrevet

Eller du kan lære pinneplukking separat hvis hunden bare såvidt enser pinnen i sporet (slik er Strider), ta det som en slags "feltsøk"-øvelse utenom på tur. Plukk opp en pinne og gå med den litt, sett Tidi ned - la henne se deg kaste ut pinnen oppi en masse andre pinner og la henne hente den. En annen variant (som jeg bruker en del uansett, bare for å underholde biskene) hvis du går en tur-retur tur, mist pinner der du går på vei utover, forsøk å huske hvor de var, og se om Tidi finner dem når dere går tilbake igjen. Her blir skogen lett litt kjedelig for Strider og Shy, så jeg "mister" en del pinner og gjenstander på tur - og hjemveien blir da ultrakul - da leter man etter mistede ting!

Takk for svar! Men hvordan ser du forskjell på disse pinnene :lol: ? Det sliter jeg med. Jeg har lekt en slik lek nemlig, men da var konglegreiner. Syntes det var så vanskelig å kjenne igjen om det var riktig pinne :lol:

Skrevet

Jeg har ikke kommet så langt som til å begynne å trene pinner selv enda, men har fått tips om å trene pinnene separat. Gjøre pinner supergøy og få inn en dekkmarkering - eller apportering - utenom sporet. Drille dette såpass mye, og gjøre det såpass gøy - at markeringen da (forhåpentligvis) kobles av seg selv når hunden finner en slik pinne i sporet plutselig.

Blir spennende å se hvordan det går her. Har pinner, men har ikke begynt enda for jeg har ikke bestemt meg for hva slags type markering jeg skal ha. Dekkmarkering, frys eller apport. Skal jeg ha sistnevnte så krever det vel mer arbeid for han skal jo ikke tygge på pinnene, og vi har ikke kommet så langt i apportreningen enda.

Ikke overtenk sånn. :lol: Det er ikke en lydighetskonkurranse, om pinnen har et par tyggemerker når den leveres går det helt fint. Det er bare å sette i gang. :)

Takk for svar! Men hvordan ser du forskjell på disse pinnene :lol: ? Det sliter jeg med. Jeg har lekt en slik lek nemlig, men da var konglegreiner. Syntes det var så vanskelig å kjenne igjen om det var riktig pinne :lol:

Når du kapper pinner selv får de tydelig skjæreflate i begge ender. Umulig å ikke kjenne igjen. :) Jeg bruker bare en enkel liten beskjæringssaks, det holder i lange baner og er ikke så stort å dra på.

  • Like 1
Skrevet

Ikke overtenk sånn. :lol: Det er ikke en lydighetskonkurranse, om pinnen har et par tyggemerker når den leveres går det helt fint. Det er bare å sette i gang. :)

Men jeg skal gå lydighet også, så hvis jeg skal trene inn apport, så må det være uten tygg uansett. :D

Skrevet

Men jeg skal gå lydighet også, så hvis jeg skal trene inn apport, så må det være uten tygg uansett. :D

Min kan sitte med apportbukk i munnen i ca. tre sekunder uten å tygge eller kødde seg til. Det spiller ingen rolle. Å plukke opp og levere pinner i sporet er en helt annen øvelse, en helt annen setting. (Min tygger forøvrig ikke på pinnene i sporet selv om han gjør det med apportbukken.) Jeg vet ikke om hunden din tygger på ball/leker når han henter dem? Hvis nei: Supert, da har du allerede en setting hvor han ikke tygger på noe selv om han har det i munnen. Hvis ja: Det blir jo samme greia som å tygge på sporpinnene. Er du redd for at tygging på ball skal overføres til tygging på apportbukk?

Skrevet

Min kan sitte med apportbukk i munnen i ca. tre sekunder uten å tygge eller kødde seg til. Det spiller ingen rolle. Å plukke opp og levere pinner i sporet er en helt annen øvelse, en helt annen setting. (Min tygger forøvrig ikke på pinnene i sporet selv om han gjør det med apportbukken.) Jeg vet ikke om hunden din tygger på ball/leker når han henter dem? Hvis nei: Supert, da har du allerede en setting hvor han ikke tygger på noe selv om han har det i munnen. Hvis ja: Det blir jo samme greia som å tygge på sporpinnene. Er du redd for at tygging på ball skal overføres til tygging på apportbukk?

Jeg har knapt begynt med apportrening, og tar det svært gradvis nettopp for å ikke få problemet med tygging. Jeg ser for meg at tygging på sporpinner også kan føre til større sjanse for tygging på apportbukk.

Han tygger på egne leker, ja.

Skrevet

Pinneplukking er noe helt annet enn apporttrening, ja. Du trenger ikke formalisere det på noe måte, og hunden trenger ikke plukke opp engang... det holder med en markering.

Jeg har brukt plukking (kontra markering) fordi det falt seg så lett og naturlig. Da startet jeg innlæringen av pinneplukkingen andre steder enn i sporet.. på ulike steder og underlag og ulike vanskelighetsgrader. Først plukke pinne fra hånda, deretter fra bakken, deretter søke seg frem til pinnen delvis og helt skjult. Jeg hadde ingen spesiell avlevering, det eneste kriteriet var at pinnen skulle plukkes opp og vises/leveres i hånda.

Uansett om du velger markering eller plukking:

Det er lurt å bruke pinnene aktivt som "sekundær forsterker", ved feks å plassere dem like etter vinkler eller vanskelige strekker (rett etter en bekk, tue, osv). Ikke bare der selvsagt, for det er viktig å variere, men bruk de aktivt for å lære hunden at det lønner seg å være nøye.

Det er selvsagt lurt å belønne funn og plukking av pinner, så hvis du har en hund som spiser eller leker i sporet så kan du med fordel ta deg tid til lek/godis etter pinneplukk. For andre hunder er det en mye større belønning å få gå videre ... ideelt sett så vil jeg belønne i selve sporet og ikke bare i slutten, siden målet også er å finne alle gjenstandene, men det kan være være vanskelig å finne balansen der.

:-) Blir spennende å høre fortsettelsen

  • Like 2
Skrevet

Hm, jeg kan jo bare starte med å legge en pinne i sporet, bare for å se hvordan han reagerer. Som Ingvild nevnte.

Når han går spor så er han mer interessert i sporet enn i godbitene, så jeg tror nesten at en liten godbit og så å få fortsette å gå spor vil være den beste belønningen.

Nå ble jeg gira - tror jeg skal legge et spor med pinne i helga, bare for å se. :D

  • Like 1
Skrevet

Ble nesten litt gira på å prøve spor her, av å lese denne tråden. Hvor legger dere spor? Tenker at jorder må være fint å starte på, men bør man da høre med eier først? Hvordan merker dere sporet, så dere vet hvor det går?

Har gått litt godbitspor i hagen hos foreldrene mine, men da er jo lukta mi overalt uansett, så tror nok helst hun fulgte godbitene da, ikke lukta av meg. Så vil selvfølgelig finne et sted hvor jeg ikke allerede har tråkket rundt mye..

Skrevet

Ble nesten litt gira på å prøve spor her, av å lese denne tråden. Hvor legger dere spor? Tenker at jorder må være fint å starte på, men bør man da høre med eier først? Hvordan merker dere sporet, så dere vet hvor det går?

Har gått litt godbitspor i hagen hos foreldrene mine, men da er jo lukta mi overalt uansett, så tror nok helst hun fulgte godbitene da, ikke lukta av meg. Så vil selvfølgelig finne et sted hvor jeg ikke allerede har tråkket rundt mye..

De første sporene la jeg på en fotballbane (grusbane). Bor like ved en skole, så det var veldig enkelt. Da var sporet kort, i tillegg til at jeg så godbitene, så var lett å se hvor sporet var.

Har lagt noen spor i skogen rundtomkring. De er fortsatt så korte at jeg klarer å huske hvor jeg har gått (ca 100 meter), men legger merke til noen "landemerker" på veien, spesielt der hvor jeg svinger (en litt stor stein, en papirbit som ligger i veien, et spesielt tre osv). Når jeg legger i skogen så passer jeg på å ikke legge i stier og veier hvor vi går ofte tur, slik at han ikke skal finne frem "på vanen".

  • Like 1
Skrevet

Ble nesten litt gira på å prøve spor her, av å lese denne tråden. Hvor legger dere spor? Tenker at jorder må være fint å starte på, men bør man da høre med eier først? Hvordan merker dere sporet, så dere vet hvor det går?

Har gått litt godbitspor i hagen hos foreldrene mine, men da er jo lukta mi overalt uansett, så tror nok helst hun fulgte godbitene da, ikke lukta av meg. Så vil selvfølgelig finne et sted hvor jeg ikke allerede har tråkket rundt mye..

Om du går på kortklippet gress om morgenen kan man stort sett se fotavtrykkene pga fuktigheten. Jeg synes ihvertfall det er veldig greit for da trenger man ikke å merke sporet noe mer :)

Jeg har lagt endel spor på markene mellom Hordnesskogen og skytebanen på Stend. Hvor i Bg bor du? :)

Skrevet

Om du går på kortklippet gress om morgenen kan man stort sett se fotavtrykkene pga fuktigheten. Jeg synes ihvertfall det er veldig greit for da trenger man ikke å merke sporet noe mer :)

Jeg har lagt endel spor på markene mellom Hordnesskogen og skytebanen på Stend. Hvor i Bg bor du? :)

Bor i Eikangervåg (glemt å endre sted her på sonen). Masse jorder og skog her, har en løype jeg tenker kan være fin for å prøve noe spor, hvis ikke det kommer sauer der etterhvert.. Skal nok alltids finne noen greie steder!

Skrevet

Bor i Eikangervåg (glemt å endre sted her på sonen). Masse jorder og skog her, har en løype jeg tenker kan være fin for å prøve noe spor, hvis ikke det kommer sauer der etterhvert.. Skal nok alltids finne noen greie steder!

Ah, der er jeg ikke så kjent :P

Men på Hjortland i Åsane er det ihverfall greit sporterreng, om du er i den retningen av og til :)

  • 2 months later...
Skrevet

Drar opp denne tråden igjen, jeg.

Tenkte jeg skulle legge nytt spor for Ozu på lørdag. Siden han har en uvane med og rase igjennom sporet så tenkte jeg og la det ligge en times tid denne gangen. Han har aldri gått spor som har ligget lenger enn 20-30 min, så trenger og øke vanskelighetsgraden.

Jeg har redusert godbit i sporet til ca hvert tredje steg (ikke nøyaktig det selvsagt, for ikke og lage et mønster på det), og tenkte og kanskje forsøke og droppe godbiter i det hele tatt i sporet. På det korte ID-sporkurset vi var på så var det i hvert fall null behov for godbiter i sporet, det er ikke motivasjonen hans for å gå spor det står på.

Men jeg hadde jo tenkt og legge en liten haug pølser i enden av sporet som belønning og sporavslutning. Selve sporet så jeg for meg et par hundre meter med vinkler og svinger i skogen.

Spørsmålet mitt er hvor langt fra han vil ta lukten av pølse-jackpoten på overvær? Vil det gå bedre om jeg legger noen tørre godbiter med mindre lukt ved sporslutt, også evt ha med meg pølser som jeg kjapt legger på bakken ved sporslutt i stedet for i tillegg?

  • Like 1
Skrevet

Drar opp denne tråden igjen, jeg.

Tenkte jeg skulle legge nytt spor for Ozu på lørdag. Siden han har en uvane med og rase igjennom sporet så tenkte jeg og la det ligge en times tid denne gangen. Han har aldri gått spor som har ligget lenger enn 20-30 min, så trenger og øke vanskelighetsgraden.

Jeg har redusert godbit i sporet til ca hvert tredje steg (ikke nøyaktig det selvsagt, for ikke og lage et mønster på det), og tenkte og kanskje forsøke og droppe godbiter i det hele tatt i sporet. På det korte ID-sporkurset vi var på så var det i hvert fall null behov for godbiter i sporet, det er ikke motivasjonen hans for å gå spor det står på.

Men jeg hadde jo tenkt og legge en liten haug pølser i enden av sporet som belønning og sporavslutning. Selve sporet så jeg for meg et par hundre meter med vinkler og svinger i skogen.

Spørsmålet mitt er hvor langt fra han vil ta lukten av pølse-jackpoten på overvær? Vil det gå bedre om jeg legger noen tørre godbiter med mindre lukt ved sporslutt, også evt ha med meg pølser som jeg kjapt legger på bakken ved sporslutt i stedet for i tillegg?

Jeg ville lagt en liten haug med de godbitene han liker aller mest - eller eventuelt en favorittleke som du plukker opp og leker med når han finner den :) Tror ikke det har noe å si om han lukter pølsebitene når han nærmer seg, for han vil jo uansett få en større fert når han nærmer seg det han sporer på (feks elg eller menneske).

Skrevet

Spørsmålet mitt er hvor langt fra han vil ta lukten av pølse-jackpoten på overvær? Vil det gå bedre om jeg legger noen tørre godbiter med mindre lukt ved sporslutt, også evt ha med meg pølser som jeg kjapt legger på bakken ved sporslutt i stedet for i tillegg?

Om du skal legge mat i enden av sporet, ville jeg lagt dem i en lufttett boks dersom sporet skal ligge litt. Jeg har erfart at maten fort blir invadert av maur og alskens annet levende *ler*, og samtidig reduserer du jo også evt mye lukt på overvær.

Evt kan du jo gå for siste variant - men alt som ligger i enden av sporet vil jo avgi lukt på ett eller annet vis, så det beste er jo om du greier å legge slutten slik at du får medvind (jeg vet - det er ikke så lett å kontrollere været :)).

Skrevet

Ja, jeg må passe på vindretningen, selv om det ikke alltid er like lett og vite hvor vinden kommer fra. :P

Bryr meg ikke så mye om maur og slikt når det bare er snakk om en times tid, blir vel bare ekstra aroma. :P Men tror jeg legger litt tørre biter også sper jeg på med pølser fra lomma når han når slutten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...