Liver/tan vs Black/tan

[Guest Stella]

Takk for svar, da var det ikke så enkelt som jeg håpet på da

Jeg veit at det finnes blå pudler som er dilutet sorte, og at de bruker grå og sølv mer eller mindre om hverandre. Sølv er ikke en godkjent farge i Norge da, så i Norge er de visst grå, selv om de er sølv i f.eks Sverige. Så jeg veit egentlig ikke hva som er forskjellen på de to. Hvor grå de blir kommer vel an på disse blekegenene de ikke kjenner til.

Det er noe av det samme på de aprikose, som kan blekes til krem (som ikke er en godkjent farge) eller så lyse at de ser hvite ut. Der må man se de som valper for å vite om de er hvite eller veldig lyse krem. Tror jeg. E-fargene har jeg ikke fokusert noe større på, det er ikke så aktuelt for mitt vedkommende enda.

Det hender det blir født flerfargede pudler i kull med ensfargede foreldre, de fargene nedarves jo recessivt. Det er også oppdrettere som avler frem flerfargede pudler med vilje, selv om det ikke er godkjente farger i FCI, og valpene blir enten registrert med avlssperre eller ikke registrert i NKK/FCI i det hele tatt, alt ettersom hva foreldrene er.

Kanskje man bare skulle holde seg til sort. Det er mye enklere, selv om de også kan bli avbleket så de nesten ser grå ut etterhvert som de blir voksne..

De "blå" pudlene er ikke dilute, altså ekte blå, de er svarte med ett gen for sølv og kalles blå. Dessverre veldig forvirrende.

På puddel er det flere blekegener som "ødelegger" fargene. Det som er best kartlagt, og som brukes bevisst, er genet for sølv. Dette genet påvirker svart (og brunt) og gir ulike grader av bleking avhengig av om hunden har ett eller to gen for sølv.

Det som gjør avl på brunt vanskelig er de andre, ikke så godt kartlagte, blekegenene som ødelegger fargen. For å gjøre det enda vanskeligere så er disse også "usynlige" på svarte hunder, de bleker kun de brune. Så bruker man svarte hunder i den brune avlen kan man få inn slik bleking uten å men det. Det er flere teorier på disse blekegenene, noen mener de er "ukjente" gener, altså slike som enda ikke er kartlagt, og som oppfører seg polygent i arvegangen. Andre mener det er bleking på C-locus, såkalt chinchilla.

Jeg har jo selv brun dvergpuddel, og planen var å avle på henne, i hvert fall ett kull, og forsøke å få bedre brune over tid. Men nå ble det ingen kull på henne, så planen ble lagt på is. Det jeg gjorde var å prøve å sette meg inn i dette med fargen, og fant ut at det er skikkelig vanskelig å få avlet god farge på de små pudlene. Det er ikke så mye å velge i blant de brune, og setter man krav til skikkelig helsesjekk (inkl. HD/AD-røntging) og godt gemytt i tillegg til god farge og utstillingsresultater er utvalget forsvinnende lite. Og bruker man svart er man tilbake på at svarte kan bære disse blekende genene skjult. Jo, også er dette med farge på de brune litt vrient fordi de ofte kun stilles til de er 2 år (da falmer fargen ganske fort), eller farges så de fortsetter å se vakkert brune ut så de kan stilles lenger...

Uansett hvilke gener det dreier seg om så er cluet å selektivt avle på hunder med bra farge, holdbar farge. Ikke som 2-åringer, men som 4-åringer. Det skjer mye med fargen mellom 2 og 4 år, så det er nyttig å vente til hunden er over 4 år før man bedømmer fargen. Min brune var knallbrun ved 2 års alder, men nå ved 4,5 år er hun brungrå. Hun holdt lenge, men ikke hele veien. De man klarer å sile ut før 2-års alder er de som blir helt beige, de falmer utrolig fort og har blass farge lenge før de er 2 år.

Sorry, nå babler jeg. Dette er et tema jeg er veldig engasjert i, for brun er utrolig vakkert og det irriterer meg grenseløst at fargen er så dårlig. Tenk å ha brune pudler som beholdt brunfargen livet ut! Noen linjer storpudler har dette nå, så jeg vet det går! Så jeg håper du vil jobbe med dette, vi trenger oppdrettere som bevisst jobber med farge/pels også. Full pakke liksom... Får du til godt brune mellomer med stødig gemytt og god helse står jeg høyt på "vil ha!!"-lista!