Gå til innhold
Hundesonen.no

Liver/tan vs Black/tan


Justisia
 Share

Recommended Posts

Men, sånn fra starten av holder det at bare én er bærer av genet? Jeg tenker at om f.eks Mio er bærer av gult, så parres han med ei tispe som ikke er bærer. Men avkommene kan allikvel arve genet? Og, om han så parres med ei anna tispe, som heller ikke er bærer, så kan dette avkommet også bli bærer? Og parrer man disse, så er jo begge bærere og da kan det bli gult. Eller er jeg helt på viddene?

Korrekt tenkt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ikke minst beviser det atter en gang at myter og synsing blir knallharde fakta, fordi person X er denogden innen rasen.. Her er det jo bevist at det slett ikke er dilute av brunt, men et ressesivt gen

Isabella dober kommer ikke av brun mot brun i seg selv, men at begge foreldre bærer et dilute i tillegg. Foreldre uansett farge uten det ekstra dilutegenet kan aldri få isabella avkom. Så isabella dob

Ja, spesielt din. Trodde jeg skulle bli spist opp av han, i Drammen.

Har nå fått svar fra et par oppdrettere som mener at brune ofte har mindre hår rundt øynene, ikke det at pelsen er lysere.

Det er ikke pelsen som er lysere, men pigmentene i huden på andre brune raser som jeg kjenner til. Det tar gjerne ett år (en sommer) før den mørkner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke pelsen som er lysere, men pigmentene i huden på andre brune raser som jeg kjenner til. Det tar gjerne ett år (en sommer) før den mørkner.

På dvergpinscher ser man oftere dårligere behåring rundt øyne og hals på bt kontra røde. Ser også det du sier, at hunder som er dårlig pigmentert kan se ut som de har dårligere behåring. Dette er oftere hos de røde.

Så det kan vel godt stemme det Justisia sier ang behåring og farge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det er foretatt en parring på en gul heeler. Denne ble parret med b/t, det ble kun b/t i kullet. Gult mot gult vet jeg ikke om er gjort. Men hadde helt klart vært interessant å vite, og i så fall hva resultatet ble.

Glemte å nevne igår, alle disse valpene bærer gult. Så om de parres mot lever (som er fargen som har flest gule gener, virker det som) vil det dukke opp en hel del gule valper. Om du kan markere de i databasen (for eget bruk elns) og følge parringer framover, vil du fort kunne plukke ut hvilke hunder/linjer som bærer gult.

Om gult er meget uønsket burde egentlig alle disse valpene parres minst en gang med hunder som har gult i slekta, slik at det kartlegges...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mtp farge og egenskaper opp mot fargegenet, så er det kjent at hos rotter ligger ofte bløder-genet og aggresjon sammen med fargen blue. Noe som jo er uheldig. Det kan også ha noe med avlen å gjøre, men det sies iallefall at det følger fargen, selv om ikke alle har det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mtp farge og egenskaper opp mot fargegenet, så er det kjent at hos rotter ligger ofte bløder-genet og aggresjon sammen med fargen blue. Noe som jo er uheldig. Det kan også ha noe med avlen å gjøre, men det sies iallefall at det følger fargen, selv om ikke alle har det..

Tilavlede egenskaper, sannsynligvis. Å være bløder er smertefullt... Og for å få blå har det nok vært tettavlet på endel individer som ikke burde gått i avl, dvs både slektskap og sykdom har ikke blitt tatt hensyn til.

Og iom at ikke alle blå er blødere, er det nok kjønnsbunden arv som på mennesker. Og man kan avle seg bort fra det om man går inn for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte å nevne igår, alle disse valpene bærer gult. Så om de parres mot lever (som er fargen som har flest gule gener, virker det som) vil det dukke opp en hel del gule valper. Om du kan markere de i databasen (for eget bruk elns) og følge parringer framover, vil du fort kunne plukke ut hvilke hunder/linjer som bærer gult.

Om gult er meget uønsket burde egentlig alle disse valpene parres minst en gang med hunder som har gult i slekta, slik at det kartlegges...

Spennende med disse gule heelerene.

Dette er hva en av rasens spesialdommere skriver om emnet. Det har altså blitt født gule valper etter sorte foreldre i Sverige, og disse kan spores tilbake til gitte individer.

Färgen hos Lancashire Heeler
Lancashire Heeler finns idag i två färger: dels är det den absolut vanligaste färgen som heter black and tan och dels är det den något ovanligare färgen som är liver and tan. Black and tan är den färg där hunden bär mest svart färg men har tecken av rostbrun karaktär i ansiktet, fjärilstecken på bröstet samt på benen och under svansen. Den som är liver and tan har samma typ av teckning men där är det svarta ersatt av en brun färg, med fördel mörkt brun och tanteckningen finns då kvar på samma sätt som på den som är black and tan.

Det har funnits fler färger men idag är det bara dessa två färger som är godkända. Det har dock funnits andra färger som ex blue and tan, fawn and tan och den som vi kallar gul, dvs gold.

I dagsläget finns det rätt många liver and tan hundar i Sverige men det har funnits och finns en hel del diskussion om den färgen. Under mina många resor till England med många samtal med uppfödare så har många, i min uppfattning, skrönor kommit fram om denna mytomspunna färg. En del av dem har sagt att orsaken till att färgen har varit så sparsamt förekommande i England skulle vara att bönderna avlivade de valpar som bar den bruna färgen. Svaret på varför man gjorde det har varit att de bruna ansågs vara svagare och vekare och en del har sagt att när den leverbruna arbetade på gårdarna så var det allt för lätt att ta miste på den och en räv.Man har till och med hävdat att bruna hundar ofta har ett mjukare temperament och därför inte hävdar sig i ex arbetet som gårdshund. Andra har sagt att det bruna anlaget skulle vara behäftat med den mutation som orsakar anlaget för PLL, linsluxation. Snart kommer vi dock att få veta om det stämmer eftersom ett test för PLL nu finns framtaget!

En annan stor diskussion som pågått länge är den om huruvida man kan para liver med liver, dvs två bruna hundar med varandra. De jag känner i England har konsekvent hävdat att det bör man inte göra. Även där har teorierna varit skiftande men de flesta har sagt att färgen kan bli blaskig. Nu har vår första leverfärgade parning i Sverige ägt rum och valpar har fötts alla är friska och pigga så långt och alla är bruna. Det har nämligen påpekats att det fanns stor risk för att det kunde födas gula valpar i en sådan kombination. I England vet jag också om en kombination där två bruna hundar parade sig och där föddes det också friska valpar.

Är det då en risk om det kommer fram gula valpar eller valpar av andra färger? Personligen tycker jag inte att det är en katastrof om vi får fram de gamla färgerna igen och ryktet säger också att man nu eventuellt kommer att öppna stamboksregistret igen för Heeler i England och då kommer det att komma in nya individer och bredda genpoolen. Då kan det bli en ökning av heeler med andra färger. Men det viktigaste är att komma ihåg att idag är det endast två färger som är godkända och det är black and tan och liver and tan.

Vi har i Sverige haft en kull där två gula heeler föddes. Det var i en kombination med två black and tan föräldrar, Embages Merry Marx och Embages Comical Cate. Det föddes en gul hane och en gul tik. Den här gula färgen tros härröra från en hund vid namn Broadfield Chainy. Tittar man då i stamtavlan av ovanstående svenska kombination så kan man se att det faktiskt stämmer för där finns The Tramp of the Embages med i båda hundarnas stamtavla och där bakom alltså Broadfield Chainy bakom båda föräldradjuren.

Jag har också hört av en del färgkunniga att man kan se på vissa LH att de har en ljusgul färg i sin tanfärg och att de då skulle kunna producera gult. Det finns dock inget säkert belägg för det.

Mer historia och information kommer snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har i Sverige haft en kull där två gula heeler föddes. Det var i en kombination med två black and tan föräldrar, Embages Merry Marx och Embages Comical Cate. Det föddes en gul hane och en gul tik. Den här gula färgen tros härröra från en hund vid namn Broadfield Chainy. Tittar man då i stamtavlan av ovanstående svenska kombination så kan man se att det faktiskt stämmer för där finns The Tramp of the Embages med i båda hundarnas stamtavla och där bakom alltså Broadfield Chainy bakom båda föräldradjuren.

Se der ja, et opphav til fargen er iallefall funnet. Det betyr at alle hans avkom kan bære gult (om han selv er gul vil absolutt alle avkom bære gult), og gi det videre til sine avkom, og når to slike krysses senere dukker det opp :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme hund jeg kom frem til i går det, så det var artig å se at det faktisk er gjort nedtegnelser på det.

Ikke minst beviser det atter en gang at myter og synsing blir knallharde fakta, fordi person X er denogden innen rasen.. Her er det jo bevist at det slett ikke er dilute av brunt, men et ressesivt gen som kanskje ikke er så sjeldent som man skal ha det til...

Blir litt som den svenske GD oppdretteren som påstår at ene harlekinen deres ikke har merlegenet, og derfor bare kan gi svarte/harl valper, aldri merle. Kommer det merle valper er det fra partneren, selv om den er sort. Jatta jatta, heeeeeeeelt sikkert.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte å nevne igår, alle disse valpene bærer gult. Så om de parres mot lever (som er fargen som har flest gule gener, virker det som) vil det dukke opp en hel del gule valper. Om du kan markere de i databasen (for eget bruk elns) og følge parringer framover, vil du fort kunne plukke ut hvilke hunder/linjer som bærer gult.

Om gult er meget uønsket burde egentlig alle disse valpene parres minst en gang med hunder som har gult i slekta, slik at det kartlegges...

Eller bare genteste de potensielle bærerne av gult, så slipper man å bevist avle etter en uønsket farge...

Det vil jo kunne være fristende for noen å avle videre på de evnentuelle gules søsken, og da har man det gående. Det er uansett heller ikke gitt at en får gule valper dersom to bærere krysses, særlig ikke i raser med små kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller bare genteste de potensielle bærerne av gult, så slipper man å bevist avle etter en uønsket farge...

De har neppe gentest, iom at "de som er noe innen rasen" mener det er dilutering som gir gule hunder.. Nå er det jo redundant uansett, iom fornuftige hoder faktisk har funnet "kilden" til gule valper, noe som endrer utgangspunktet for det svaret du siterte ;)

Dessverre er ikke gentester universelle, selv om det er de samme genene og allelene i alle raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydelig at man bør prøve sitt beste på å ikke doble den hannen da, dette bør taes opp i klubbene og offentliggjøres, iom at han gir både stumphale og gult som er uønsket/feil iflg rasestandarden.

Får absolutt håpe dette blir bragt på bane slik at oppdrettere gjøres oppmerksom på det og faktisk tenker over det i avlen sin. Men, jeg tror det er mange oppdrettere (uavhengig av rase) som faktisk ikke tenker over slikt og som ikke sjekker så grundig annet enn det man kan "se" (HD, AA, PLL osv). En ting som er noe problematisk med "min" rase er det at rasen er liten og at enkelte har for mye fokus på hannhunders tiltler fremfor å se på hva som ligger bak, og man ender med at genpolen stadig reduseres.

Jeg tror ingen vil forsøke seg på å avle frem gule heelere (man kan jo aldri vite), men, er jo greit å vite hvor det kommer fra dersom det skulle dukke opp. Men, jeg lurer på hvor lang tid det ville tatt for å fremme det gule genet jeg. Tenker sånn typ som med revene hvor de avlet kun på de mest sosiale for å få mer sosiale rever (har vel vært linket til på sonen en gang i tiden mener jeg å huske).

Det er svært få som parrer brunt mot brunt blandt heeleren sier en av rasens mest erfarne, og nå fikk vi jo i Sverige en med stumphale, som nevnt etter hannhunden som gir gult.

Gentesting tror jeg neppe det blir med mindre det dukker opp gule valper titt og ofte. Og det har nok ikke skjedd for ofte, men sjansen er jo der for at det kan ha forekommet mer enn man ser av databasen til rasen da. At valper med fargefeil, pelsfeil etc blir avlivet er jo ikke ukjent. De brune ble jo avlivet siden de lignet rev: "Until 1999 Liver and Tan Lancashire Heelers were not recognised by The Kennel Club at all although, as we know, they are a natural and regularly occurring colour. They were often culled by the farmers as they were thought likely to be shot, resembling a fox from a distance. That is why many people think that the only true colour is Black and Tan.

Incidences of Liver and Tan declined for a while as there are a limited number of Lancashire Heelers that carry the Liver and Tan gene."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har neppe gentest, iom at "de som er noe innen rasen" mener det er dilutering som gir gule hunder.. Nå er det jo redundant uansett, iom fornuftige hoder faktisk har funnet "kilden" til gule valper, noe som endrer utgangspunktet for det svaret du siterte ;)

Dessverre er ikke gentester universelle, selv om det er de samme genene og allelene i alle raser.

Det er mange meninger og (over)tro om farger, det gjør ikke alt sant ;) mange raseentusiaster har en tendens å tro at en farge og dens nedrarving, er spesifik for rasen, men det er svært sjelden tilfellet. Høres ut som vanlig recessiv gul, som ikke har noe med den brune fargen. Dog sies det i flere raser at det brune fargen blir dårligere av brunt + brunt i flere ledd.

Er det samme allel, er det samme test.

Artig at det kunne spores til et individ :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som vanlig recessiv gul, som ikke har noe med den brune fargen. Dog sies det i flere raser at det brune fargen blir dårligere av brunt + brunt i flere ledd.

Det er jo hva som er blitt konkludert med i denne tråden ;) At det ikke har noe med den brune fargen å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Låner tråden litt, siden dere er inne på dette med dårlige brunfarger. På puddel så er det ikke helt uvanlig å se avbleket brun, eller avbleket sort, for den saks skyld, og det er så vidt jeg har forstått ikke mulig å genteste for bleking av f.eks brunt. Jeg prøver å forstå arvegangen i det da, i og med at jeg planlegger brune valper selv, og gjerne skulle hatt en brun brun, ikke en avbleket brun.

Vi kan genteste puddelen hos VetGen for B og E locus. Leah f.eks er testet for B-locus, jeg testet ikke for E-locus uvisst av hvilken grunn nå, det virket logisk da, men jeg har glemt det nå :P Men hun er ihvertfall en Bb, sort med anlegg for brunt. Moren er en BBEE, faren er ikke gentestet så vidt jeg veit, men han er sort med anlegg for brunt (det må han nødvendigvis ha, i og med at Leah har anlegg for brunt :P Han har vel også brune avkom, så han er ikke dominant sort).

Masse blabla, men: Problemet er at man visstnok ikke kan genteste for blekegenet, men når jeg kikker nedover på denne siden, så står det jo at genstest for D-locus, da burde det jo være mulig å teste for blekegen? Jeg lurte også på, hvis jeg skulle teste henne for andre farger enn B-locuset om jeg ikke bare skulle ta med en at-locus-test, i og med at flerfargede pudler er uønsket. Det skal ikke være mulig for henne å ha anlegg for b&t eller particolor, men hvis jeg først skal kjøre en test til, så hvorfor ikke :P

Nå er vel ikke de potensielle fedrene gentestet, så jeg veit jo ikke hva de gir, men de avbleka pudlene blir jo gjerne ikke avbleket før de er en 2-3 år gamle, så det hadde vært sabla kjekt om jeg kunne genteste evt valper for blekegener når de er en 3-4 uker gamle. Men så blir jeg litt usikker når folk som gentester sier at man ikke kan genteste for blekegener, når det står der at man kan.. Sååh.. Selv om det ikke står i første linken at man kan genteste for blekegener, men test for blekegener er tilgjengelig på andre linken, da bør det være mulig å teste for bleking?

Noen som skjønner hva jeg spør om? hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Låner tråden litt, siden dere er inne på dette med dårlige brunfarger. På puddel så er det ikke helt uvanlig å se avbleket brun, eller avbleket sort, for den saks skyld, og det er så vidt jeg har forstått ikke mulig å genteste for bleking av f.eks brunt. Jeg prøver å forstå arvegangen i det da, i og med at jeg planlegger brune valper selv, og gjerne skulle hatt en brun brun, ikke en avbleket brun.

Vi kan genteste puddelen hos VetGen for B og E locus. Leah f.eks er testet for B-locus, jeg testet ikke for E-locus uvisst av hvilken grunn nå, det virket logisk da, men jeg har glemt det nå :P Men hun er ihvertfall en Bb, sort med anlegg for brunt. Moren er en BBEE, faren er ikke gentestet så vidt jeg veit, men han er sort med anlegg for brunt (det må han nødvendigvis ha, i og med at Leah har anlegg for brunt :P Han har vel også brune avkom, så han er ikke dominant sort).

Masse blabla, men: Problemet er at man visstnok ikke kan genteste for blekegenet, men når jeg kikker nedover på denne siden, så står det jo at genstest for D-locus, da burde det jo være mulig å teste for blekegen? Jeg lurte også på, hvis jeg skulle teste henne for andre farger enn B-locuset om jeg ikke bare skulle ta med en at-locus-test, i og med at flerfargede pudler er uønsket. Det skal ikke være mulig for henne å ha anlegg for b&t eller particolor, men hvis jeg først skal kjøre en test til, så hvorfor ikke :P

Nå er vel ikke de potensielle fedrene gentestet, så jeg veit jo ikke hva de gir, men de avbleka pudlene blir jo gjerne ikke avbleket før de er en 2-3 år gamle, så det hadde vært sabla kjekt om jeg kunne genteste evt valper for blekegener når de er en 3-4 uker gamle. Men så blir jeg litt usikker når folk som gentester sier at man ikke kan genteste for blekegener, når det står der at man kan.. Sååh.. Selv om det ikke står i første linken at man kan genteste for blekegener, men test for blekegener er tilgjengelig på andre linken, da bør det være mulig å teste for bleking?

Noen som skjønner hva jeg spør om? hehe

D står for dilute, og kjennetegnes ved at valpene er født lyse (grå/blå hvis svart "grunnfarge"). Fargen nedarvet recessivt og kan testes for. Man kjenner dessverre ikke til hvilke gen(er) som gir bleking over tid, og kan derfor ikke testes for.

Mitt i trykk er at flerfargede pudler er såpass uvanlig, at det ikke er nødvendig å teste for uten mistanke. Uten test av hannen er det uansett begrenset hvor mye det hjelper på forutsigbarheten. Men klart, det skader ikke (utenom lommeboka;) ). Det beste rådet er vel å bruke en brun hannhund som har beholdt god farge.

For puddelspesifik fargegenetikk, sjekk http://homepage.usask.ca/~schmutz/poodle.html

Black that is inherited as a dominant is caused by having at least one copy of the KB allele plus at least one copy of the E or EM allele. This is the black that occurs in Poodles, such as Pixie. However Pixie has not retained the intense black coloration of the black dog shown above. She has an allele at some other gene that influenced that intensity of pigment.

"Blue" is used as the name for diluted black in Poodles and many other dog breeds. It is used by geneticists for "born blue", not the gradual change to grey that occurs in some Poodles which is called "grey". Apparently "silver" is a common term in Poodles that may be used to describe the color but not the genetic cause.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

D står for dilute, og kjennetegnes ved at valpene er født lyse (grå/blå hvis svart "grunnfarge"). Fargen nedarvet recessivt og kan testes for. Man kjenner dessverre ikke til hvilke gen(er) som gir bleking over tid, og kan derfor ikke testes for.

Mitt i trykk er at flerfargede pudler er såpass uvanlig, at det ikke er nødvendig å teste for uten mistanke. Uten test av hannen er det uansett begrenset hvor mye det hjelper på forutsigbarheten. Men klart, det skader ikke (utenom lommeboka;) ). Det beste rådet er vel å bruke en brun hannhund som har beholdt god farge.

For puddelspesifik fargegenetikk, sjekk http://homepage.usask.ca/~schmutz/poodle.html

Black that is inherited as a dominant is caused by having at least one copy of the KB allele plus at least one copy of the E or EM allele. This is the black that occurs in Poodles, such as Pixie. However Pixie has not retained the intense black coloration of the black dog shown above. She has an allele at some other gene that influenced that intensity of pigment.

"Blue" is used as the name for diluted black in Poodles and many other dog breeds. It is used by geneticists for "born blue", not the gradual change to grey that occurs in some Poodles which is called "grey". Apparently "silver" is a common term in Poodles that may be used to describe the color but not the genetic cause.

Takk for svar, da var det ikke så enkelt som jeg håpet på da :hmm:

Jeg veit at det finnes blå pudler som er dilutet sorte, og at de bruker grå og sølv mer eller mindre om hverandre. Sølv er ikke en godkjent farge i Norge da, så i Norge er de visst grå, selv om de er sølv i f.eks Sverige. Så jeg veit egentlig ikke hva som er forskjellen på de to. Hvor grå de blir kommer vel an på disse blekegenene de ikke kjenner til.

Det er noe av det samme på de aprikose, som kan blekes til krem (som ikke er en godkjent farge) eller så lyse at de ser hvite ut. Der må man se de som valper for å vite om de er hvite eller veldig lyse krem. Tror jeg. E-fargene har jeg ikke fokusert noe større på, det er ikke så aktuelt for mitt vedkommende enda.

Det hender det blir født flerfargede pudler i kull med ensfargede foreldre, de fargene nedarves jo recessivt. Det er også oppdrettere som avler frem flerfargede pudler med vilje, selv om det ikke er godkjente farger i FCI, og valpene blir enten registrert med avlssperre eller ikke registrert i NKK/FCI i det hele tatt, alt ettersom hva foreldrene er.

Kanskje man bare skulle holde seg til sort. Det er mye enklere, selv om de også kan bli avbleket så de nesten ser grå ut etterhvert som de blir voksne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...