Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hos Lancashire Heeler ser man ofte at liver/tan fargede hunder har dårligere med pels rundt øynene, klør og tredeputer er gjerne dårligere enn hos b/t. Man ser også ofte at l/t hundene er mer reserverte.

I England ble tidligere alle l/t innen rasen avlivet ved fødsel. Man påstod at det var pga at de var for like rever, men det er vel ikke så mange som kjøpte den unnskyldningen. Sverige godkjente l/t som farge før Enland (som er rasen hjemland) gjorde det.

Noen som vet hvordan dette er på f.eks Dobermann?
Eller hva som kan være årsaken til at man ofte ser dette hos heeleren?

Skal selvsagt stå black/tan i emnefeltet da ...

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ikke minst beviser det atter en gang at myter og synsing blir knallharde fakta, fordi person X er denogden innen rasen.. Her er det jo bevist at det slett ikke er dilute av brunt, men et ressesivt gen

Isabella dober kommer ikke av brun mot brun i seg selv, men at begge foreldre bærer et dilute i tillegg. Foreldre uansett farge uten det ekstra dilutegenet kan aldri få isabella avkom. Så isabella dob

Ja, spesielt din. Trodde jeg skulle bli spist opp av han, i Drammen.

Skrevet

Hvor vanlig er det med leverfarge på Lancashire heeler? Det er ikke sånn at alle leverfargede heelere er i slekt, da? Har aldri hørt om helseproblemer spesifikt forbundet med leverfarge på andre raser, men derimot med blått. Men også der er det sånn at det er noen linjer og raser som plages av pelsavfall, andre ikke.

Skrevet

Så vidt jeg kan se, så er de ikke i slekt. Men, for å få lever så må begge foreldrene være bærere av fargegenet.
De er ikke syklige, slik som f.esk blå dobermann. De har ikke mer håravfall heller, men lite pels rundt øynene. Og da, som nevnt, dårligere klør og tredeputer, svakere enn hva man ser hos b/t. Men ellers, når det kommer til helsen, er det ikke noe forskjell.

Skrevet

Det kan jo være at den brune fargen "henger sammen " med andre egenskaper som du nevne? Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men noen genere har sterkere tilknyttning til hverandre og drar gjerne med seg andre gener.

Jeg ser ofte det på min rase, også på brun men også på for eksempel hvite. At det er veldig vanlige at brune får en type hodeform, til tross for at søsken og foreldre ikke er i nærheten av å ligne. Samma med pels, veldig vanlig at de brune har en litt kortere og striere pels enn andre farger. Og veldig uvanlig at for eksempel merle eller hvit har samme gode pelskvalitet som de sorte.

Skrevet

Slik som på puddel også. Der opplever man at de hvite har annen pelstype enn f.eks svart og brun.
At ikke den tanken slo meg at det kunne være så "enkelt". Det er ikke så lenge siden jeg snakket med et par puddeloppdrettere ang dette med pelskvaliteten på de ulike fargene.

Fant ut nå at liver/tan med liver/tan dilutes (usikker på norsk ord for akkurat det gitt, diluterer kanskje?) fargen, og skulle dette forekomme i en annen generasjon, diluterer det videre og man kan ende opp med gyldne heelere. Blå/tan forekommer om diluteringen skje hos blac/tan, men det skjer veldig veldig sjelden hos rasen.

En sjelden gang blir det også født tricolour. Man mener det henger igjen fra corgien, som er etn del av opphavet til rasen.

goldenpuppies.jpg

TriColourPuppy.jpg

Noen ganger dukker det også opp en langhår
koiramme_hanna_01.JPG

Skrevet

Hmmm på min rase har vi akkurat de samme farge "greiene". Vi avler svart og brun-rød om hverandre, har også dilute. Cream fins også som en ikke godkjent farge, men har ingen sammenheng med dilute. (WK avler på cream også).

Man ser ingen forsjell på gemyttet. Rød/brun ser gjerne mindre behåret ut som ung pga lys pigmentering i huden (før de er 1 år så er det gjerne helt hudfarget), men ser man nøye etter så er det lik behåring. Med mindre det er snakk om dermodex, men da er man over på sykdom (og kan forekomme på alle farger).

Så nei, aldri hørt en sammenheng mellom farge og gemytt på min rase.

Også på min rase kan det brått dukke opp langhåret og hvitt der ikke hvitt skal forekomme.

Brått dukket det opp krave og hvit sokk i dette kullet

580379_10151484846654702_1895367415_n.jp

Eller langhåret som i mitt kull

8298_10152693777230072_429043073_n.jpg

Skrevet

Jeg vil ha en heeler, ihvertfall! Og den kan gjerne være brun! :D Flere bilder! (sorry for ot)

Er to ledige liver/tan i Nederland nå. Gutter da.

Men heeler da, de som er så reserverte og sure mot fremmede :P

Skrevet

Slik som på puddel også. Der opplever man at de hvite har annen pelstype enn f.eks svart og brun.

At ikke den tanken slo meg at det kunne være så "enkelt". Det er ikke så lenge siden jeg snakket med et par puddeloppdrettere ang dette med pelskvaliteten på de ulike fargene.

Fant ut nå at liver/tan med liver/tan dilutes (usikker på norsk ord for akkurat det gitt, diluterer kanskje?) fargen, og skulle dette forekomme i en annen generasjon, diluterer det videre og man kan ende opp med gyldne heelere. Blå/tan forekommer om diluteringen skje hos blac/tan, men det skjer veldig veldig sjelden hos rasen.

En sjelden gang blir det også født tricolour. Man mener det henger igjen fra corgien, som er etn del av opphavet til rasen.

goldenpuppies.jpg

Min rase har også dilute, noe som slår ut både på brun, sort og også i i kombinasjon med merle. Så jeg mener, som Jeanette nevner, at de gule ikke har noe med dilute å gjøre i det hele tatt, men er en egen farge. Som for eksempel de hvite/gyldne er på min rase.

Der kan sorte hunder bære med seg både brunt og gult i generasjoner uten at det slår ut før kanskje 5-6 gen. lenger ut.

Men kan det ha noe å gjøre med at de som bærer dilute, også bærer gen for gult? at disse har noen av de samme hundene mange generasjoner bakover ?

Skrevet

SR524_fs.jpg
To finner

IMG_6413_fs.jpg
En svenske

phoca_thumb_l_wendy01.jpg
En nederlender

phoca_thumb_l_line03.jpg
En importert brite og en importert svenske (svensken på bildet holdt på å spise Camilla)

Nok bilder Camilla?

  • Like 1
Skrevet

Min rase har også dilute, noe som slår ut både på brun, sort og også i i kombinasjon med merle. Så jeg mener, som Jeanette nevner, at de gule ikke har noe med dilute å gjøre i det hele tatt, men er en egen farge. Som for eksempel de hvite/gyldne er på min rase.

Der kan sorte hunder bære med seg både brunt og gult i generasjoner uten at det slår ut før kanskje 5-6 gen. lenger ut.

Men kan det ha noe å gjøre med at de som bærer dilute, også bærer gen for gult? at disse har noen av de samme hundene mange generasjoner bakover ?

Alle heelere har til syvende og sist de samme hundene bak seg, men, de har kun sett gult der det har vært parring brunt med brunt. De mener at det ikke skal være bærere av gult, men at det gule er pga dilutering.

A mating of Liver and Tan to Liver and Tan dilutes the colur and should this follow in another generation further dilution follows. This has produced solid yellow (golden) Lancashire Heelers.

Skrevet

Nå har jeg skrevet lengre opp her at det forekommer på black/tan også, men da som blått, men at det er sjelden dette skjer.

Jeg har min tvil om at de som har skrevet det jeg kopierte litt lengere opp benytter feil begrep opp mot fargevarianter ...

Skrevet

Nå har jeg skrevet lengre opp her at det forekommer på black/tan også, men da som blått, men at det er sjelden dette skjer.

Jeg har min tvil om at de som har skrevet det jeg kopierte litt lengere opp benytter feil begrep opp mot fargevarianter ...

Aner ikke hvilken kilde du har brukt, men da er det sikkert brukt rett.

Cream - regnet som Non extension

Blue/fawn - homozygotes recessive

Men tilbake til grunnspørsmålet ditt: på AK med like mye fargevariasjoner er det ikke noen atferd forsjeller på grunnlag av farge.

Skrevet

Aner ikke hvilken kilde du har brukt, men da er det sikkert brukt rett.

Cream - regnet som Non extension

Blue/fawn - homozygotes recessive

Men tilbake til grunnspørsmålet ditt: på AK med like mye fargevariasjoner er det ikke noen atferd forsjeller på grunnlag av farge.

Infoen er fra de som anses å ha mest kunnskaper om rasen.

Takk for svar :)

Skrevet

Slik som på puddel også. Der opplever man at de hvite har annen pelstype enn f.eks svart og brun.

At ikke den tanken slo meg at det kunne være så "enkelt". Det er ikke så lenge siden jeg snakket med et par puddeloppdrettere ang dette med pelskvaliteten på de ulike fargene.

Fant ut nå at liver/tan med liver/tan dilutes (usikker på norsk ord for akkurat det gitt, diluterer kanskje?) fargen, og skulle dette forekomme i en annen generasjon, diluterer det videre og man kan ende opp med gyldne heelere. Blå/tan forekommer om diluteringen skje hos blac/tan, men det skjer veldig veldig sjelden hos rasen.

En sjelden gang blir det også født tricolour. Man mener det henger igjen fra corgien, som er etn del av opphavet til rasen.

goldenpuppies.jpg

De gule hundene på bildet over er ikke "brune", dvs de har svart pigment og er svartbaserte. Disse kan ikke være resultat av brun + brun paring. Gule (for de er gule de hundene på bildet over, antageligvis dominant gule (ay a-) pga tendens til ål og svarte hårtopper på valpene) hunder med brun base får lyst pigment (lys nese, gule øyne og hudfargede våtkanter/lepper).

Skrevet

Det dreier seg ikke om brun/brun parring og at resultatet blir gult.
Som jeg skrev lengre opp: A mating of Liver and Tan to Liver and Tan dilutes the colur and should this follow in another generation further dilution follows. This has produced solid yellow (golden) Lancashire Heelers.

Jeg går ut i fra at de ikke skriver dette just for fun, men at de faktisk har grunnlag for å skrive det de skriver, men har nå åpnet sprøsmålet rundt dette blandt oppdrettere av rasen for å høre om de har sett noen rød tråd gjennom det hele.

edit: sitter og sjekker linjer hvor gult har forekommet, er kun registrert 7 som man kjenner til. Har enda ikke funnet en rød tråd, men tenker at dersom enkelte hunder er bærere av et gult gen, da må jo dette genet være veldig "svakt" (kjenner ikke riktig terminologi for dette), siden det så veldig sjelden forekommer.

Skrevet

Brun er jo etter det jeg vet ikke en dilute, men en egen farge, så at den skal kunne svekkes uten innblandinger av andre gener høres rart ut (dilute=utvasking/bleking). Sannsynligvis er gult på heeler et meget sjeldent ressesivt gen, som tilfeldigvis er mer vanlig på brune linjer enn sorte.

Hvilke farger kommer om man parrer gult med b/t vs l/t? Og gult mot gult? Eller er det kanskje ikke foretatt slike (kontroll)parringer?

Skrevet

Brun er egen farge ja, men blander man det så utvaskes det etter hva jeg har forstått hos enkelte raser. Hos dobermann får man isabella, og man har sett på heelere at disse får noe lysere farge, men det synes ikke så godt hos disse da de har annen pelstype enn dobermann. Det som det her er snakk om, er at brun og brun har ført til dilute, og når det så i en annen generasjon etter disse har blitt foretatt brun med brun, så har det blitt gult. Det er derfor de ikke snakker om at rasen også har et gen som gir gult.

Jeg vet at det er foretatt en parring på en gul heeler. Denne ble parret med b/t, det ble kun b/t i kullet. Gult mot gult vet jeg ikke om er gjort. Men hadde helt klart vært interessant å vite, og i så fall hva resultatet ble.

I databasen til rasen er det 7 individer som står oppført med "annen" som farge. 2 av disse står som gule, en står som rød og de fire andre er blitt registrert som liver/tan, og når jeg vil ha svar, så er selvsagt ikke de som kan svare meg på fargene på de fem andre hundene tilgjengelig :P

Men, på disse fire hundene er det en linje som går igjen hos alle, så det hadde vært interessant å vite mer om de var tricolor eller gule. For dersom disse er gule, så virker det jo absolutt mer sannsynlig at det er et gult gen som ligger der et sted enn at det skal være fordi brunt en gang er parret med brunt og så et par generasjonen senere ble brunt parret med brun osv. De to som står oppført som gule i databasen, er kullsøsken.

Skrevet

Når det gjelder bepelsing rundt øyne og på nesebrusk, så tror jeg det er mye i det JeanetteH sier: Den lyse huden skinner lettere igjennom på disse mindre bepelsede områdene hos liver-tan-heelerene (brune) enn det den gjør på de som er sort-tan (svarte),- som har svart nesebrusk og er svarte rundt øynene. Heeleren er jo også lite homogen når det gjelder pelskvalitet,- både lengde, mengde og ellers. Dette spiller også inn i hvor synlig huden på disse områdene blir.

Hvordan det er med kvalitet på klør og tredeputer på brune heelere, vet jeg ikke, men dersom det er som du sier, så finnes nok en arvelig komponent. Man må ha to bærere av brunt for å få brune heelervalper, og hvorvidt en slik "svakhet" ligger på individene brukt i avl og som også er bærere av brunt, eller om det helt bestemt er knyttet opp mot det brune genet er vanskelig å si uten å ha gjort forskning på dette. Forskning på sammenheng mellom sykdom og fargegen er gjort på andre raser.

Jeg har vanskelig for å tro at det finnes belegg for å hevde at det forekommer mer reserverthet hos brune heelere enn hos svarte. Rasen er lite homogen og det foretas ikke systematisk mentaltesting av individene. Når genetica, basert på MH-testing av litt over 80 individer (lite antall) viser at rasen scorer relativt høyt på reserverthet, så må man anta at de fleste testede individene er sort-tan,- all den stund dette er den dominerende fargen.

I min omgang med heelere, kan jeg heller ikke si at jeg har merket noen forskjell basert på farge. De brune heelerene jeg kjenner er alle sosiale, mens de sorte (som teller langt flere individer) fordeler seg på både sosiale og reserverte,-til og med engstelige som min egen. Det virker imidlertid som om det er en tendens i avlen til å bruke mer sosiale individer, og dette vil jo sakte men sikkert endre hvordan heelergemyttet generelt er. Men endrer man på noe, så endrer man plutselig på andre ting også. Det er en annen diskusjon.

Jeg har ikke hørt om at det har kommet gylne heelervalper, men ser ikke bort fra at dette har skjedd. Dersom de er gule (solid golden?),- som på bildet du har postet, så regner jeg med at det er et sjeldent reccesivt gen, slik tulip er inne på. En diluted farge skal være "utvasket" og diluted brun blir gjerne det som kalles "fawn" i andre raser. Det gjøres brun-brun-paringer både hos heeler og i andre raser,- dobermann f.eks, og dette gir normalt helbrune kull.

Skrevet

Isabella dober kommer ikke av brun mot brun i seg selv, men at begge foreldre bærer et dilute i tillegg. Foreldre uansett farge uten det ekstra dilutegenet kan aldri få isabella avkom. Så isabella dober kommer fra parringer av blå+brun(F1), slik at disse avkommene (oftest sorte) kan bære på dilute for både sort og brunt (F2), og når man da parrer disse sammen igjen kan man få isabella (F3), blå og brun. Blå og brune F3 er garantert bærere av det ekstra diluten, og om man parrer disse får man nesten bare isabella avkom.

Siden gul mot b/t ble kun b/t, er gult et ressesivt gen, og må komme fra begge foreldrene for at avkommet skal bli gult, uavhengig av om foreldrene er blå, sort eller brune.

Edit: isabella er altså en dobbelt bleking om man vil og vil ha samme farge på snute som pelsen (slik som blå som er bleking av sort). En gul/gylden heeler har sort snute, ergo er det kun en "variant" av sort.

  • Like 2
Skrevet

Når det gjelder bepelsing rundt øyne og på nesebrusk, så tror jeg det er mye i det JeanetteH sier: Den lyse huden skinner lettere igjennom på disse mindre bepelsede områdene hos liver-tan-heelerene (brune) enn det den gjør på de som er sort-tan (svarte),- som har svart nesebrusk og er svarte rundt øynene. Heeleren er jo også lite homogen når det gjelder pelskvalitet,- både lengde, mengde og ellers. Dette spiller også inn i hvor synlig huden på disse områdene blir.

Hvordan det er med kvalitet på klør og tredeputer på brune heelere, vet jeg ikke, men dersom det er som du sier, så finnes nok en arvelig komponent. Man må ha to bærere av brunt for å få brune heelervalper, og hvorvidt en slik "svakhet" ligger på individene brukt i avl og som også er bærere av brunt, eller om det helt bestemt er knyttet opp mot det brune genet er vanskelig å si uten å ha gjort forskning på dette. Forskning på sammenheng mellom sykdom og fargegen er gjort på andre raser.

Jeg har vanskelig for å tro at det finnes belegg for å hevde at det forekommer mer reserverthet hos brune heelere enn hos svarte. Rasen er lite homogen og det foretas ikke systematisk mentaltesting av individene. Når genetica, basert på MH-testing av litt over 80 individer (lite antall) viser at rasen scorer relativt høyt på reserverthet, så må man anta at de fleste testede individene er sort-tan,- all den stund dette er den dominerende fargen.

I min omgang med heelere, kan jeg heller ikke si at jeg har merket noen forskjell basert på farge. De brune heelerene jeg kjenner er alle sosiale, mens de sorte (som teller langt flere individer) fordeler seg på både sosiale og reserverte,-til og med engstelige som min egen. Det virker imidlertid som om det er en tendens i avlen til å bruke mer sosiale individer, og dette vil jo sakte men sikkert endre hvordan heelergemyttet generelt er. Men endrer man på noe, så endrer man plutselig på andre ting også. Det er en annen diskusjon.

Jeg har ikke hørt om at det har kommet gylne heelervalper, men ser ikke bort fra at dette har skjedd. Dersom de er gule (solid golden?),- som på bildet du har postet, så regner jeg med at det er et sjeldent reccesivt gen, slik tulip er inne på. En diluted farge skal være "utvasket" og diluted brun blir gjerne det som kalles "fawn" i andre raser. Det gjøres brun-brun-paringer både hos heeler og i andre raser,- dobermann f.eks, og dette gir normalt helbrune kull.

Har nå fått svar fra et par oppdrettere som mener at brune ofte har mindre hår rundt øynene, ikke det at pelsen er lysere.

Arvegangen for brunt hos rasen kjenner jeg.

Av alle de heelere jeg har truffet, har jeg med et par unntak kun truffet trivelige individer. Trist at du har så dårlig erfaring med rasen og dens gemytt.

Jeg hadde heller ikke hørt om gule valper, før jeg leste om det på rasesidene, og bildet taler vel sitt også vil jeg tro, selv om du ikke har hørt om det.

Som nevnt har jeg stilt spørsmålet til de som kjenner rasen way bedre enn meg og som også har skrevet hva jeg har sitert lengre opp.

At brun/brun parringer forekommer vet jeg da, har vel aldri skrevet noe annet heller. Nå forekommer det vel ikke så alt for mange brun/brun parringer med heeleren. Det er gjort en slik parring for ikke så lenge siden i Sverige. Der fikk en av valpene stumphale.

Jeg vet hva dilute er, jeg har nå også skrevet dette tidligere i tråden ;) Isabella eller fawn, samme greia det, men er i hovedsak vant med isabella fra et par dobermannoppdrettere jeg kjenner.

Tulip: Takk :) Da vet jeg hva jeg skal se etter for å finne ut hvem linjer og hvem hunder som kan være bærere av dette genet. Og opplyse de som har nedtegnet det på rasesiden om at det ikke dreier seg om dilute som de har skrevet.

Utrolig hva man lærer :)

Fargegenetikk har aldri vært min sterke side, med mindre det drier seg om å finne linjer som gir de og de fargene, hvitt og langhår (på annen rase enn heeleren da, men nå skal jeg oppdatere meg på heeleren også).

Men, sånn fra starten av holder det at bare én er bærer av genet? Jeg tenker at om f.eks Mio er bærer av gult, så parres han med ei tispe som ikke er bærer. Men avkommene kan allikvel arve genet? Og, om han så parres med ei anna tispe, som heller ikke er bærer, så kan dette avkommet også bli bærer? Og parrer man disse, så er jo begge bærere og da kan det bli gult. Eller er jeg helt på viddene?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...