Gå til innhold
Hundesonen.no

Liver/tan vs Black/tan


Justisia
 Share

Recommended Posts

Hos Lancashire Heeler ser man ofte at liver/tan fargede hunder har dårligere med pels rundt øynene, klør og tredeputer er gjerne dårligere enn hos b/t. Man ser også ofte at l/t hundene er mer reserverte.

I England ble tidligere alle l/t innen rasen avlivet ved fødsel. Man påstod at det var pga at de var for like rever, men det er vel ikke så mange som kjøpte den unnskyldningen. Sverige godkjente l/t som farge før Enland (som er rasen hjemland) gjorde det.

Noen som vet hvordan dette er på f.eks Dobermann?
Eller hva som kan være årsaken til at man ofte ser dette hos heeleren?

Skal selvsagt stå black/tan i emnefeltet da ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ikke minst beviser det atter en gang at myter og synsing blir knallharde fakta, fordi person X er denogden innen rasen.. Her er det jo bevist at det slett ikke er dilute av brunt, men et ressesivt gen

Isabella dober kommer ikke av brun mot brun i seg selv, men at begge foreldre bærer et dilute i tillegg. Foreldre uansett farge uten det ekstra dilutegenet kan aldri få isabella avkom. Så isabella dob

Ja, spesielt din. Trodde jeg skulle bli spist opp av han, i Drammen.

Hvor vanlig er det med leverfarge på Lancashire heeler? Det er ikke sånn at alle leverfargede heelere er i slekt, da? Har aldri hørt om helseproblemer spesifikt forbundet med leverfarge på andre raser, men derimot med blått. Men også der er det sånn at det er noen linjer og raser som plages av pelsavfall, andre ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg kan se, så er de ikke i slekt. Men, for å få lever så må begge foreldrene være bærere av fargegenet.
De er ikke syklige, slik som f.esk blå dobermann. De har ikke mer håravfall heller, men lite pels rundt øynene. Og da, som nevnt, dårligere klør og tredeputer, svakere enn hva man ser hos b/t. Men ellers, når det kommer til helsen, er det ikke noe forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo være at den brune fargen "henger sammen " med andre egenskaper som du nevne? Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men noen genere har sterkere tilknyttning til hverandre og drar gjerne med seg andre gener.

Jeg ser ofte det på min rase, også på brun men også på for eksempel hvite. At det er veldig vanlige at brune får en type hodeform, til tross for at søsken og foreldre ikke er i nærheten av å ligne. Samma med pels, veldig vanlig at de brune har en litt kortere og striere pels enn andre farger. Og veldig uvanlig at for eksempel merle eller hvit har samme gode pelskvalitet som de sorte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik som på puddel også. Der opplever man at de hvite har annen pelstype enn f.eks svart og brun.
At ikke den tanken slo meg at det kunne være så "enkelt". Det er ikke så lenge siden jeg snakket med et par puddeloppdrettere ang dette med pelskvaliteten på de ulike fargene.

Fant ut nå at liver/tan med liver/tan dilutes (usikker på norsk ord for akkurat det gitt, diluterer kanskje?) fargen, og skulle dette forekomme i en annen generasjon, diluterer det videre og man kan ende opp med gyldne heelere. Blå/tan forekommer om diluteringen skje hos blac/tan, men det skjer veldig veldig sjelden hos rasen.

En sjelden gang blir det også født tricolour. Man mener det henger igjen fra corgien, som er etn del av opphavet til rasen.

goldenpuppies.jpg

TriColourPuppy.jpg

Noen ganger dukker det også opp en langhår
koiramme_hanna_01.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm på min rase har vi akkurat de samme farge "greiene". Vi avler svart og brun-rød om hverandre, har også dilute. Cream fins også som en ikke godkjent farge, men har ingen sammenheng med dilute. (WK avler på cream også).

Man ser ingen forsjell på gemyttet. Rød/brun ser gjerne mindre behåret ut som ung pga lys pigmentering i huden (før de er 1 år så er det gjerne helt hudfarget), men ser man nøye etter så er det lik behåring. Med mindre det er snakk om dermodex, men da er man over på sykdom (og kan forekomme på alle farger).

Så nei, aldri hørt en sammenheng mellom farge og gemytt på min rase.

Også på min rase kan det brått dukke opp langhåret og hvitt der ikke hvitt skal forekomme.

Brått dukket det opp krave og hvit sokk i dette kullet

580379_10151484846654702_1895367415_n.jp

Eller langhåret som i mitt kull

8298_10152693777230072_429043073_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik som på puddel også. Der opplever man at de hvite har annen pelstype enn f.eks svart og brun.

At ikke den tanken slo meg at det kunne være så "enkelt". Det er ikke så lenge siden jeg snakket med et par puddeloppdrettere ang dette med pelskvaliteten på de ulike fargene.

Fant ut nå at liver/tan med liver/tan dilutes (usikker på norsk ord for akkurat det gitt, diluterer kanskje?) fargen, og skulle dette forekomme i en annen generasjon, diluterer det videre og man kan ende opp med gyldne heelere. Blå/tan forekommer om diluteringen skje hos blac/tan, men det skjer veldig veldig sjelden hos rasen.

En sjelden gang blir det også født tricolour. Man mener det henger igjen fra corgien, som er etn del av opphavet til rasen.

goldenpuppies.jpg

Min rase har også dilute, noe som slår ut både på brun, sort og også i i kombinasjon med merle. Så jeg mener, som Jeanette nevner, at de gule ikke har noe med dilute å gjøre i det hele tatt, men er en egen farge. Som for eksempel de hvite/gyldne er på min rase.

Der kan sorte hunder bære med seg både brunt og gult i generasjoner uten at det slår ut før kanskje 5-6 gen. lenger ut.

Men kan det ha noe å gjøre med at de som bærer dilute, også bærer gen for gult? at disse har noen av de samme hundene mange generasjoner bakover ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min rase har også dilute, noe som slår ut både på brun, sort og også i i kombinasjon med merle. Så jeg mener, som Jeanette nevner, at de gule ikke har noe med dilute å gjøre i det hele tatt, men er en egen farge. Som for eksempel de hvite/gyldne er på min rase.

Der kan sorte hunder bære med seg både brunt og gult i generasjoner uten at det slår ut før kanskje 5-6 gen. lenger ut.

Men kan det ha noe å gjøre med at de som bærer dilute, også bærer gen for gult? at disse har noen av de samme hundene mange generasjoner bakover ?

Alle heelere har til syvende og sist de samme hundene bak seg, men, de har kun sett gult der det har vært parring brunt med brunt. De mener at det ikke skal være bærere av gult, men at det gule er pga dilutering.

A mating of Liver and Tan to Liver and Tan dilutes the colur and should this follow in another generation further dilution follows. This has produced solid yellow (golden) Lancashire Heelers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg skrevet lengre opp her at det forekommer på black/tan også, men da som blått, men at det er sjelden dette skjer.

Jeg har min tvil om at de som har skrevet det jeg kopierte litt lengere opp benytter feil begrep opp mot fargevarianter ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg skrevet lengre opp her at det forekommer på black/tan også, men da som blått, men at det er sjelden dette skjer.

Jeg har min tvil om at de som har skrevet det jeg kopierte litt lengere opp benytter feil begrep opp mot fargevarianter ...

Aner ikke hvilken kilde du har brukt, men da er det sikkert brukt rett.

Cream - regnet som Non extension

Blue/fawn - homozygotes recessive

Men tilbake til grunnspørsmålet ditt: på AK med like mye fargevariasjoner er det ikke noen atferd forsjeller på grunnlag av farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke hvilken kilde du har brukt, men da er det sikkert brukt rett.

Cream - regnet som Non extension

Blue/fawn - homozygotes recessive

Men tilbake til grunnspørsmålet ditt: på AK med like mye fargevariasjoner er det ikke noen atferd forsjeller på grunnlag av farge.

Infoen er fra de som anses å ha mest kunnskaper om rasen.

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik som på puddel også. Der opplever man at de hvite har annen pelstype enn f.eks svart og brun.

At ikke den tanken slo meg at det kunne være så "enkelt". Det er ikke så lenge siden jeg snakket med et par puddeloppdrettere ang dette med pelskvaliteten på de ulike fargene.

Fant ut nå at liver/tan med liver/tan dilutes (usikker på norsk ord for akkurat det gitt, diluterer kanskje?) fargen, og skulle dette forekomme i en annen generasjon, diluterer det videre og man kan ende opp med gyldne heelere. Blå/tan forekommer om diluteringen skje hos blac/tan, men det skjer veldig veldig sjelden hos rasen.

En sjelden gang blir det også født tricolour. Man mener det henger igjen fra corgien, som er etn del av opphavet til rasen.

goldenpuppies.jpg

De gule hundene på bildet over er ikke "brune", dvs de har svart pigment og er svartbaserte. Disse kan ikke være resultat av brun + brun paring. Gule (for de er gule de hundene på bildet over, antageligvis dominant gule (ay a-) pga tendens til ål og svarte hårtopper på valpene) hunder med brun base får lyst pigment (lys nese, gule øyne og hudfargede våtkanter/lepper).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dreier seg ikke om brun/brun parring og at resultatet blir gult.
Som jeg skrev lengre opp: A mating of Liver and Tan to Liver and Tan dilutes the colur and should this follow in another generation further dilution follows. This has produced solid yellow (golden) Lancashire Heelers.

Jeg går ut i fra at de ikke skriver dette just for fun, men at de faktisk har grunnlag for å skrive det de skriver, men har nå åpnet sprøsmålet rundt dette blandt oppdrettere av rasen for å høre om de har sett noen rød tråd gjennom det hele.

edit: sitter og sjekker linjer hvor gult har forekommet, er kun registrert 7 som man kjenner til. Har enda ikke funnet en rød tråd, men tenker at dersom enkelte hunder er bærere av et gult gen, da må jo dette genet være veldig "svakt" (kjenner ikke riktig terminologi for dette), siden det så veldig sjelden forekommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brun er jo etter det jeg vet ikke en dilute, men en egen farge, så at den skal kunne svekkes uten innblandinger av andre gener høres rart ut (dilute=utvasking/bleking). Sannsynligvis er gult på heeler et meget sjeldent ressesivt gen, som tilfeldigvis er mer vanlig på brune linjer enn sorte.

Hvilke farger kommer om man parrer gult med b/t vs l/t? Og gult mot gult? Eller er det kanskje ikke foretatt slike (kontroll)parringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brun er egen farge ja, men blander man det så utvaskes det etter hva jeg har forstått hos enkelte raser. Hos dobermann får man isabella, og man har sett på heelere at disse får noe lysere farge, men det synes ikke så godt hos disse da de har annen pelstype enn dobermann. Det som det her er snakk om, er at brun og brun har ført til dilute, og når det så i en annen generasjon etter disse har blitt foretatt brun med brun, så har det blitt gult. Det er derfor de ikke snakker om at rasen også har et gen som gir gult.

Jeg vet at det er foretatt en parring på en gul heeler. Denne ble parret med b/t, det ble kun b/t i kullet. Gult mot gult vet jeg ikke om er gjort. Men hadde helt klart vært interessant å vite, og i så fall hva resultatet ble.

I databasen til rasen er det 7 individer som står oppført med "annen" som farge. 2 av disse står som gule, en står som rød og de fire andre er blitt registrert som liver/tan, og når jeg vil ha svar, så er selvsagt ikke de som kan svare meg på fargene på de fem andre hundene tilgjengelig :P

Men, på disse fire hundene er det en linje som går igjen hos alle, så det hadde vært interessant å vite mer om de var tricolor eller gule. For dersom disse er gule, så virker det jo absolutt mer sannsynlig at det er et gult gen som ligger der et sted enn at det skal være fordi brunt en gang er parret med brunt og så et par generasjonen senere ble brunt parret med brun osv. De to som står oppført som gule i databasen, er kullsøsken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder bepelsing rundt øyne og på nesebrusk, så tror jeg det er mye i det JeanetteH sier: Den lyse huden skinner lettere igjennom på disse mindre bepelsede områdene hos liver-tan-heelerene (brune) enn det den gjør på de som er sort-tan (svarte),- som har svart nesebrusk og er svarte rundt øynene. Heeleren er jo også lite homogen når det gjelder pelskvalitet,- både lengde, mengde og ellers. Dette spiller også inn i hvor synlig huden på disse områdene blir.

Hvordan det er med kvalitet på klør og tredeputer på brune heelere, vet jeg ikke, men dersom det er som du sier, så finnes nok en arvelig komponent. Man må ha to bærere av brunt for å få brune heelervalper, og hvorvidt en slik "svakhet" ligger på individene brukt i avl og som også er bærere av brunt, eller om det helt bestemt er knyttet opp mot det brune genet er vanskelig å si uten å ha gjort forskning på dette. Forskning på sammenheng mellom sykdom og fargegen er gjort på andre raser.

Jeg har vanskelig for å tro at det finnes belegg for å hevde at det forekommer mer reserverthet hos brune heelere enn hos svarte. Rasen er lite homogen og det foretas ikke systematisk mentaltesting av individene. Når genetica, basert på MH-testing av litt over 80 individer (lite antall) viser at rasen scorer relativt høyt på reserverthet, så må man anta at de fleste testede individene er sort-tan,- all den stund dette er den dominerende fargen.

I min omgang med heelere, kan jeg heller ikke si at jeg har merket noen forskjell basert på farge. De brune heelerene jeg kjenner er alle sosiale, mens de sorte (som teller langt flere individer) fordeler seg på både sosiale og reserverte,-til og med engstelige som min egen. Det virker imidlertid som om det er en tendens i avlen til å bruke mer sosiale individer, og dette vil jo sakte men sikkert endre hvordan heelergemyttet generelt er. Men endrer man på noe, så endrer man plutselig på andre ting også. Det er en annen diskusjon.

Jeg har ikke hørt om at det har kommet gylne heelervalper, men ser ikke bort fra at dette har skjedd. Dersom de er gule (solid golden?),- som på bildet du har postet, så regner jeg med at det er et sjeldent reccesivt gen, slik tulip er inne på. En diluted farge skal være "utvasket" og diluted brun blir gjerne det som kalles "fawn" i andre raser. Det gjøres brun-brun-paringer både hos heeler og i andre raser,- dobermann f.eks, og dette gir normalt helbrune kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isabella dober kommer ikke av brun mot brun i seg selv, men at begge foreldre bærer et dilute i tillegg. Foreldre uansett farge uten det ekstra dilutegenet kan aldri få isabella avkom. Så isabella dober kommer fra parringer av blå+brun(F1), slik at disse avkommene (oftest sorte) kan bære på dilute for både sort og brunt (F2), og når man da parrer disse sammen igjen kan man få isabella (F3), blå og brun. Blå og brune F3 er garantert bærere av det ekstra diluten, og om man parrer disse får man nesten bare isabella avkom.

Siden gul mot b/t ble kun b/t, er gult et ressesivt gen, og må komme fra begge foreldrene for at avkommet skal bli gult, uavhengig av om foreldrene er blå, sort eller brune.

Edit: isabella er altså en dobbelt bleking om man vil og vil ha samme farge på snute som pelsen (slik som blå som er bleking av sort). En gul/gylden heeler har sort snute, ergo er det kun en "variant" av sort.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder bepelsing rundt øyne og på nesebrusk, så tror jeg det er mye i det JeanetteH sier: Den lyse huden skinner lettere igjennom på disse mindre bepelsede områdene hos liver-tan-heelerene (brune) enn det den gjør på de som er sort-tan (svarte),- som har svart nesebrusk og er svarte rundt øynene. Heeleren er jo også lite homogen når det gjelder pelskvalitet,- både lengde, mengde og ellers. Dette spiller også inn i hvor synlig huden på disse områdene blir.

Hvordan det er med kvalitet på klør og tredeputer på brune heelere, vet jeg ikke, men dersom det er som du sier, så finnes nok en arvelig komponent. Man må ha to bærere av brunt for å få brune heelervalper, og hvorvidt en slik "svakhet" ligger på individene brukt i avl og som også er bærere av brunt, eller om det helt bestemt er knyttet opp mot det brune genet er vanskelig å si uten å ha gjort forskning på dette. Forskning på sammenheng mellom sykdom og fargegen er gjort på andre raser.

Jeg har vanskelig for å tro at det finnes belegg for å hevde at det forekommer mer reserverthet hos brune heelere enn hos svarte. Rasen er lite homogen og det foretas ikke systematisk mentaltesting av individene. Når genetica, basert på MH-testing av litt over 80 individer (lite antall) viser at rasen scorer relativt høyt på reserverthet, så må man anta at de fleste testede individene er sort-tan,- all den stund dette er den dominerende fargen.

I min omgang med heelere, kan jeg heller ikke si at jeg har merket noen forskjell basert på farge. De brune heelerene jeg kjenner er alle sosiale, mens de sorte (som teller langt flere individer) fordeler seg på både sosiale og reserverte,-til og med engstelige som min egen. Det virker imidlertid som om det er en tendens i avlen til å bruke mer sosiale individer, og dette vil jo sakte men sikkert endre hvordan heelergemyttet generelt er. Men endrer man på noe, så endrer man plutselig på andre ting også. Det er en annen diskusjon.

Jeg har ikke hørt om at det har kommet gylne heelervalper, men ser ikke bort fra at dette har skjedd. Dersom de er gule (solid golden?),- som på bildet du har postet, så regner jeg med at det er et sjeldent reccesivt gen, slik tulip er inne på. En diluted farge skal være "utvasket" og diluted brun blir gjerne det som kalles "fawn" i andre raser. Det gjøres brun-brun-paringer både hos heeler og i andre raser,- dobermann f.eks, og dette gir normalt helbrune kull.

Har nå fått svar fra et par oppdrettere som mener at brune ofte har mindre hår rundt øynene, ikke det at pelsen er lysere.

Arvegangen for brunt hos rasen kjenner jeg.

Av alle de heelere jeg har truffet, har jeg med et par unntak kun truffet trivelige individer. Trist at du har så dårlig erfaring med rasen og dens gemytt.

Jeg hadde heller ikke hørt om gule valper, før jeg leste om det på rasesidene, og bildet taler vel sitt også vil jeg tro, selv om du ikke har hørt om det.

Som nevnt har jeg stilt spørsmålet til de som kjenner rasen way bedre enn meg og som også har skrevet hva jeg har sitert lengre opp.

At brun/brun parringer forekommer vet jeg da, har vel aldri skrevet noe annet heller. Nå forekommer det vel ikke så alt for mange brun/brun parringer med heeleren. Det er gjort en slik parring for ikke så lenge siden i Sverige. Der fikk en av valpene stumphale.

Jeg vet hva dilute er, jeg har nå også skrevet dette tidligere i tråden ;) Isabella eller fawn, samme greia det, men er i hovedsak vant med isabella fra et par dobermannoppdrettere jeg kjenner.

Tulip: Takk :) Da vet jeg hva jeg skal se etter for å finne ut hvem linjer og hvem hunder som kan være bærere av dette genet. Og opplyse de som har nedtegnet det på rasesiden om at det ikke dreier seg om dilute som de har skrevet.

Utrolig hva man lærer :)

Fargegenetikk har aldri vært min sterke side, med mindre det drier seg om å finne linjer som gir de og de fargene, hvitt og langhår (på annen rase enn heeleren da, men nå skal jeg oppdatere meg på heeleren også).

Men, sånn fra starten av holder det at bare én er bærer av genet? Jeg tenker at om f.eks Mio er bærer av gult, så parres han med ei tispe som ikke er bærer. Men avkommene kan allikvel arve genet? Og, om han så parres med ei anna tispe, som heller ikke er bærer, så kan dette avkommet også bli bærer? Og parrer man disse, så er jo begge bærere og da kan det bli gult. Eller er jeg helt på viddene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...