Gå til innhold
Hundesonen.no

River Fox Sirocco av Kolfix "Mio"


Gro
 Share

Recommended Posts

Mio har vært på valpeshow igjen. Tre tollere som stilte, en tispe og to hanner. Vi ble sist, men fikk en veldig fin kritikk syns jeg da. "Meget god type med fint hode, uttrykk og ører. Gode kroppsproporsjoner. Litt lite forbryst. Noe knapt vinklet bak. For dagen, noe høy bak. Beveger seg bra, men noe trang bak. God pels og farge. Velvist. Bra temperament." Spesielt fornøyd med velvist, for jeg aner jo ikke hva jeg driver med :)

I dag debuterte både hund og eier i lp- ringen. Vi starta på uoffisiell lp-cup i nybegynnerklassen. Øvelsene var tannvisning, fellesdekk, lineføring, dekk fra holdt og innkalling. Det gikk overraskende bra, selv om vi kan bedre på trening, men jeg trodde det skulle gå enda dårligere i en konkurransesituasjon enn det gjorde. Når jeg trente litt før vi gikk i ringen hadde bikkja liksom glemt dekk... Men alle øvelsen gikk bra når det kom til stykket, bortsett fra fellesdekken. Da reiste han seg, men gikk ikke bort til noen heldigvis. Så da får vi trene mer :)

Neste runde i cupen er om en måned, da prøver vi igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Mio har vært på sin aller første telttur!

Vi startet snilt, med en overnatting. For de som er kjente i Nordmarka gikk vi Hakadal-Elvannet-Kroksund-Hakloa og tilbake dagen etter. Veldig fin tur, dyret var strålende fornøyd, men jeg hadde nok overvurdert mine evner som pakk-esel, for planen var egentlig å komme litt lenger innover. Men med en stappfull sekk med et altfor tungt telt, så satte vonde ben og såre skuldre en stopper for det :P

Jeg hadde i utgangspunktet sett for meg å overnatte ved et idyllisk vann under ei gammal furu og gikk forbi flere superidylliske teltplasser underveis, men jeg synes da det var for tidlig å ta kvelden. Typisk nok var det ikke sånne superkoselige plasser der jeg endte til slutt, men det var fint der og. Det mest bisarre var med hele turen var nok, etter å ha labbet langt innover i "svarteste" skauen, så ble jeg holdt våken av musikken fra russetreffet på Tryvann. Jeg tror i hvert fall det var det, selv om jeg var minst ei mil unna.

Mio har litt igjen å lære om teltlivets gleder når det kommer til når man bør sove og sånn. Man kan da ikke sove så lenge man hører alle de spennende fuglene som kvitrer utafor, synes han. Men det gikk seg til utover kvelden og forhåpentligvis lærer han etterhvert :)

Så, til bildebevisene:

10329225_10154142425130724_4587000320561

10273433_10154142425000724_3332600541159

10157362_10154142425230724_2808121868072

1622119_10154142425590724_84967297502532

10330224_10154142425690724_4300149009700

10330224_10154142425470724_1616099400986

10337726_10154142425325724_6767736701776

IMG_3626_zpsdf2deca9.jpg

IMG_3586_zpsf99157a9.jpg

IMG_3561_zps572dcd9e.jpg

IMG_3491_zpsebf5cddd.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

På tide med en ny oppdatering om dyret mitt!

Mio er nå fylt ett år og jeg kan jo ikke si meg annet enn veldig fornøyd med lille bølla. Vi er i ferd med å komme oss igjennom første puberteten, så de siste månedene har antall grå hår blitt litt mindre hos meg. Jeg skal ærlig innrømme at jeg både har klødd meg litt i hodet og vært ganske så frustert, men nå begynner jeg å se lyset i enden av tunnellen. Heldigvis har han alltid vært verdens enkleste og greieste hund så lenge det ikke er andre hunder i nærheten, så helt håpløst har det absolutt ikke hvert!

Han er full av arbeidslyst, meget førerorientert (i hvert fall så lenge det ikke er andre hunder rundt), tar ting veldig kjapt, er stødig og trygg og har etterhvert fått en veldig god avknapp. Det aller mest positive ved han (synes i hvert fall jeg etter å ha vokst opp med en aggressiv bc) er at han er vannvittig snill! Null bråk, uansett situasjon.

Siden sist oppdatering har vi vært med på flere stevner i den tidligere omtalte LP-cupen, som ikke gikk så bra siden han var i "idiot-fasen", på blodsporkurs og på et lite rallylydighetskurs, også har vi trent både blodspor, LP og rally, i tillegg til at vi har vært på masse trivelige turer selvfølgelig.

Høydepunktet i sommer var vel tollerjaktkurset i Hemsedal! Vannvittig gøy! Jeg var helt overbevist om at vi kom til å være de definitivt dårligste siden jeg både hadde ung hund, og hverken han eller jeg visst hva vi drev med, men der overrasket han stort gitt! Mio var skikkelig på jobb, veldig fokusert på meg og oppgavene jeg ga han, og det var helt tydelig at det var dette han var avlet til. Ting som jeg trodde vi måtte lære inn steg for steg med museskritt for at han skulle få en forståelse for oppgaven, bare "kunne" han! Noe som også var veldig interessant var at instruktøren vår har kullbror til Mio, og har trent jakt med han fra dag 1. Vi har først og fremst trent lydighet, og så vidt litt apportering, men det var utrolig hvor lite forskjell det egentlig var på de to allikevel. Så den grunnmuren vi hadde fra lydigheten med kontakt, fvf, bli-øvelser og lek som belønning, var helt uvurderlig! Men ikke for det, selvfølgelig ligger kullbroren hans godt foran oss altså, jeg trodde bare de skulle være myyye lenger foran!

Dessverre så hadde ikke Mio knekt "badekoden" før vi reiste på kurs. Dermed ble vannmarkeringer vanskelig og da ble det en 0.premie på den uoffisielle prøven vi hadde siste dagen. Men han var vannvittig flink på land i hvert fall!

Og sånn ser man ut når man prøver å få hunden sin til å svømme uten å gå uti sjøl...:

10550046_10204521516422608_2429820243770

Litt flere bilder fra Hemsedal, stjælt fra @Soppen (si fra hvis jeg skal ta de vekk) :)

10489891_10154393838225724_5506938656487

10565031_10152481481031072_2574660915246

10527512_10152481474826072_4530374733861

10561784_10152484778736072_7470259436901

Etter Hemsedal tilbragte vi egentlig resten av ferien på fjellet. Først en ukes teltur i Jotunheimen og så på hytter både her og der. Og så, endelig, på ettårsdagen sin, skjønte Mio at man kan svømme, hente dummy og levere! Stor stas med første skikkelige vannmarkering!

10525646_10154460114470724_1687209214399

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner han jo å se voksen ut! Skikkelig fin er han! :)

Og du kommer til å merke fordelene ved å ha trent mest lydighet hittil ifht jakttreningen, for apporterinsøvelsene lærer de som regel lett som en plett, det er lydigheten de fleste faller gjennom på når de starter på prøve :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Mio vokser og gror, og siden han nå er blitt over året har vi tatt røntgen og fått resultatene. Det ble A i alle fire hjørner :bananas:

Ellers så er han fortsatt verdens snilleste hund, vannvittig enkel og grei å ha med å gjøre i hverdagen, men jeg merker jo at jeg har en aktiv hannhund i "rette" alderen. Men vi puster med magen, legger opp treningen etter dette, også har vi det egentlig ganske fint allikevel :)

For tiden går vi på grunnkurs i jakt og vårt store mål er Tollerspesialen 2015 og å få stilt til start på tollingjaktprov, så vi kan konkurrere om tittelen juniortollermester. Det er jo nesten et år til, så vi har god tid på det. Eller så har vi hørt rykter om at det muligens blir en uoffisiell tollingjaktprov i trøndelagen til våren, og hvis så, så kommer vi selvfølgelig susende oppover :)

Også litt bilder. Først fra topptur til Slogen og så litt jakttrening i helga som var.

1904272_10154599728585724_23936197225034

10523213_10154599728775724_1668833207645

Mio sammen med grandonkelen sin:

10670001_10202671662814345_2242508512490

10678747_10202671669254506_9212682362791

12289_10202671673534613_3253311250377617

10665050_10202671677814720_1401978091914

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med 4XA! Han er jo utrolig vakker da :wub: Hvordan var det å gå opp Slogen? Har tenkt til å ta den turen selv en gang :)

Det var en veldig fin tur! Vi starta nesten nede ved fjorden så da blir det over 1500 høydemeter, men veldig greit å gå. Et stykk lang bratt bakke. Hvis man ikke gidder å gå helt nede i fra, kan man bo på Patchellhytta. Da blir det litt færre meter i en jafs. De to stiene møtes i siste skaret omtrent, da er det vel ca 500 høydemeter igjen.

Opp til dette skaret på ca. 1000 (husker ikke nøyaktig altså, så ikke ta alt helt bokstavelig) så var det fin sti. Herfra og oppover er det mye stein og jeg møtte flere som lurte på om han ikke ble sårbent, men det gikk veldig fint. Er ikke sånn veldig "spiss" ur, med store blokker, bare mye stein. De siste 200 høydemeterne (omtrent?) er det klyving. Det er litt utfordrende fordi det er mye sva og ikke så mye hyller oppover, men ikke voldsomt utsatt der vi gikk. Men har man litt høydeskrekk sjøl, og en hund som kanskje ikke er helt god på hvor han setter bena sine og kan finne på å dra i tillegg... Ja, da kan nok de siste metrene bli litt krevende. Men har man vært i høyfjellsterreng med bikkja før, går det aldeles strålende :D Så kjør på, sier jeg bare!

Også er det en vannvittig fin utsikt da!

post-10509-0-05233000-1411072312_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...