Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan venne hunden til kloklipp


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Jeg har bare tatt mine på fanget fra de var små, slik at de ligger/sitter med ryggen mot brystet mitt. Holder labben fast hvis de begynner å dra, og gir godbit når de slapper av. Klipper og gir godbit for hver klo i begynnelsen. Etterhvert minsker jeg godbiter til hver labb, og nå er vi nede i en godbit etter at alle labbene er tatt. Nico ligger helt rolig og slapper av, mammakos må vite... Mamma kan ikke gjøre noe feil i Nicos øyne. Han trenger nesten ikke klippes heller da, så jeg bare justerer litt på kantene av klørne slik at han ikke skal glemme at kloklipp ikke er farlig hvis vi plutselig begynner å trenge det. Nico holder sine klør korte ved å leke villmann på betongen. I Usa brukte de dremel på Nico, og han synes fortsatt det er helt ok. Molly tolererer det, ligger i ro, men slapper ikke av på samme måten som Nico. Jezzy er en kamp. Men jeg gjør på samme måte, holder henne med ryggen mot brystet mitt, og holder labben fast til hun slapper av (slutter å stritte imot, er vel kanskje ordene jeg skulle brukt på Jezzy), klipp og godbit. Jezzy får fortsatt mer godbiter enn de andre. Tror ikke jeg får dremle klørne til Jezzy noen gang, hun blir fra seg av redsel bare jeg skruer den på. Molly kanskje, hun godtar det meste, men viser tydelig at dette ikke er oe hun ville valgt å gjøre... Hehe

Nå har jeg valper på tre uker og har klippet klørne tre ganger på dem. Jeg tenker å ta frem kloklipperen og "klippe" oftere enn det trengs slik at de virkelig blir vant til det. Forhåpentligvis får de nye eierne en litt lettere jobb da, selv om jeg ikke har noe bevis på at det er sånn at valper som har trent på dette, ikke plutselig finner ut at det er skummelt. Synes det er viktig å ta seg god tid. Og hvis de styrer veldig og viser redsel, kanskje bare ta en klo til å begynne med, og øke på til man til slutt får ta alle labbene i en "sitting"?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg elsker OT, det er mitt favoritt-tema (spesielt når det er om Casper)

Jeg liker heller ikke uttrykket "dilling". Det betegner noe negativt. Jeg ser ingenting negativt med å gjøre hunden trygg og gi den positive assosiasjoner til kloklipp.

Masse masse masse mengdeklipping. Ha klotanga fremme hele tiden, småklipp klør i ny og ned "hele tiden". Gjør det til en dagligdags ting og gjør det til en så stor selvfølge at det ikke er noe issue n

Posted Images

Guest Belgerpia

Jeg vet ikke helt om denne tråden kan tilføre meg noe nytt, men skader ikke å prøve iallefall! :)

Tingen er at Casper absolutt ikke liker å klippe klør. Det var helt ok det første halve året, da kunne han ligge og sove, men så klippet jeg feil. Og så klippet jeg feil igjen. Og igjen... og resultatet er da som vist på videoen under, en hund som hater klotangen!

Han lar meg klippe, og står relativt rolig... (eller, når jeg klipper forpotene sitter han bamse, men det er jo greit). Men han rykker til innimellom, og noen ganger må jeg være litt streng, og si nei, når han gjør det. Og da føler jeg at jeg på en måte skremmer ham til å stå stille? Selv om jeg ikke er sur, bare bestemt. Veldig sjeldent jeg klipper feil nå, og jeg er virkelig superforsiktig, tar heller alt for lite enn å svikte tilitten hans enda engang på dette området.

Jeg får klippet klør, det går ganske greit, men det er ikke noen kosestund, og lettelsen er stor når vi er ferdig (vet ikke om det er lettelse, eller glede over at det vanker dentastix eller noe annet godt).

Men hva vil dere si er den beste fremgangsmåten? Er det bare å være fast, og ikke la ham bestemme, eller bør jeg gå over til dilling? Jeg er nok mer der at "dette må du bare finne deg i, så slutt å tull", men vet ikke om det vil være mer hensiktsmessig å f.eks belønne etter hver eneste klo?

Som sagt (tror jeg) er ikke kloklipp noe stort problem her (Casper er god han, og finner seg i det meste), og jeg får det gjort uten de store problemene, men hadde jo vært fint om det hadde vært litt mer lystbetont for ham :)

Dette er reaksjonen når jeg tar frem klosaksen, VM i demping:

(sånn litt ot så synes jeg det er så interessant hvordan smilet hans kan si så forskjellige ting. For det er helt klart stor forskjell på gledes-smilingen hans, og smiske-smilingen som han har her. Glimtet i øyet er liksom ikke der. Også må jeg legge til, for sikkerhetsskyld, at jeg ikke pleier å "pine" ham sånn altså, men det måtte bare filmes.)

Vel, kast klotanga og kjøp deg en som er brukanes til å klippe klør med......... Det der er jo klotanga fra h........ burde vært forbudt solgt, alt med sånn stoppert burde være forbudt solg. Klotenger som det der klemmer jo sammen neglen før den faktisk klipper så det er jo ikke rart han synes den er ekkel.

Kjøp en giljotin eller en klotang som ser ut som en avbiter - much better, bedre kontroll og lettere å bare klippe litt og litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen så lurer jeg på hvorfor man kaller det å gjøre hunden trygg og avslappet under kloklipp for "dilling"?

Jeg kaller IKKE det å gjøre hunden trygg og avslappa å dille, altså. :) Det jeg anser for å være dilling, er å gjøre situasjonen mer omfattende eller styrete enn den trenger å være. Feks at en bruker flere enn en person under seansen om bikkja egentlig fint kan ligge rolig på egenhånd, at den ikke trenger "trøst" og godis for hvert klipp og at en lar hunden bestemme når kloklippinga er ferdig ved å la den trekke til seg poten eller gå sin vei osv.

Vi snakker samme språk! :) Dersom hunden ikke har noe problem med å klippe klør er det jo ikke noe problem å klippe klør. Klipp i vei, ferdig med det. Men dersom derimot hunden synes det er ubehagelig, ekkelt, skummelt, vondt, eller bare tror det er vondt, DA kan man gjøre en treningssituasjon ut av klippingen, og man bør gå frem på en gjennomtenkt måte. Om du har lært hunden din å ta det piano under klipping fra den er valp - helt topp. Dersom den ikke liker det, bør man jo ikke prøve å gjøre situasjonen verre, men bedre.

I går klippet jeg Isacs negler (inspirert av videoen over her!) og han holdt på å gå bananas fordi vi ikke hadde noen godbiter. Han blir oppriktig redd av å holdes fast uten noen form for belønning eller motivasjon, så jeg ga opp hele greia og ventet til vi hadde snacks i dag. Mye bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, kast klotanga og kjøp deg en som er brukanes til å klippe klør med.... Det der er jo klotanga fra h.... burde vært forbudt solgt, alt med sånn stoppert burde være forbudt solg. Klotenger som det der klemmer jo sammen neglen før den faktisk klipper så det er jo ikke rart han synes den er ekkel.

Kjøp en giljotin eller en klotang som ser ut som en avbiter - much better, bedre kontroll og lettere å bare klippe litt og litt.

Jeg kunne ikke vært mer uenig! Miller's er den beste tangen jeg vet av (jeg regner med det er det den er, Lola?), og stopperen bruker man jo ansett ikke, men vipper den til side. Jeg har aldri vært borti en skarpere tang enn Miller's. Den er hur enkel som helst å høve av tynne flak med, og den blir jo aldri sløv heller. Mine har begynt å ruste og var forsatt fine å bruke.

.

Giljotin er det absolutt verste.

Smaken er tydeligvis som baken. :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eneste som fikk til kloklipp var favorittveterinæren vår som har slutta :cry:

Æ LIKA IKKJE KLEPP KLØR > :(

Det jeg rett og slett hadde gjort, var å kontakte denne personen, fortelle ham situasjonen og spurt veeeeldig pent om han kunne være så snill og hjelpe selv om han har sluttet. De aller fleste sier vel ikke nei til det. Jeg vet at jeg ikke hadde klart å stå imot å hjelpe om folk virkelig trengte hjelp fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg rett og slett hadde gjort, var å kontakte denne personen, fortelle ham situasjonen og spurt veeeeldig pent om han kunne være så snill og hjelpe selv om han har sluttet. De aller fleste sier vel ikke nei til det. Jeg vet at jeg ikke hadde klart å stå imot å hjelpe om folk virkelig trengte hjelp fra meg.

Sant nok, men når han har sluttet å være veterinær og heller begynt på en forskerstilling ved sykehuset, er det kanskje litt creepy å ringe hjem til en ukjent person i en storby og be han klippe klørne til bikkja mi? :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Millers kloklipper spørsmål!

Hvilken vei klipper man med den? Er den ikke veldig smal? Skal man klippe med den sidelengs eller?

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Nå vet jeg ikke hva du mener med vei, men jeg klipper både av tuppen, på siden, nedenfra og oppå klør uten problemer. Det har ikke noe for tanga å si hvilken vei den peker mot klørne, dvs at jeg tar den i hånda og klipper, jeg sjekker ikke om den er rett vei.

Millers kloklipper spørsmål!

Hvilken vei klipper man med den? Er den ikke veldig smal? Skal man klippe med den sidelengs eller?

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, kast klotanga og kjøp deg en som er brukanes til å klippe klør med.... Det der er jo klotanga fra h.... burde vært forbudt solgt, alt med sånn stoppert burde være forbudt solg. Klotenger som det der klemmer jo sammen neglen før den faktisk klipper så det er jo ikke rart han synes den er ekkel.

Kjøp en giljotin eller en klotang som ser ut som en avbiter - much better, bedre kontroll og lettere å bare klippe litt og litt.

Jeg kunne ikke vært mer uenig! Miller's er den beste tangen jeg vet av (jeg regner med det er det den er, Lola?), og stopperen bruker man jo ansett ikke, men vipper den til side. Jeg har aldri vært borti en skarpere tang enn Miller's. Den er hur enkel som helst å høve av tynne flak med, og den blir jo aldri sløv heller. Mine har begynt å ruste og var forsatt fine å bruke.

.

Giljotin er det absolutt verste.

Smaken er tydeligvis som baken. :lol:

Jupp, det er Millers jeg har, og den er jeg veldig fornøyd med :) (Stopperen tar jeg ikke hensyn til, klipper aldri så langt inn om gangen).

Jeg tror ikke den klemmer sammen neglen altså, for den er veldig skarp, og jeg får tatt av tynne flak. Jeg trooor heller ikke det er selve klippingen han synes er ubehagelig (bortsett fra de gangene jeg klipper ham til blods), er nok mer det han forbinder med kloklipping og at noen er borti klørne hans. Synes ikke det er vanskelig å bare klippe litt og litt med denne, den er veldig nøyaktig, men nå har jeg aldri prøvd giljotin, så jeg kan egentlig ikke sammenligne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi må være to, enda så liten Khela er. Hun er ganske panisk fordi jeg brukte en litt sløv saks de første gangene (og dumma meg skjønte jo ikke det med en gang, trodde hun bare var vrang og uvant med det i starten) og klemte derfor klørne. Kjøpte Millers og starta tilvenning av kloklipp helt på nytt. Det gikk veldig bra etterhvert, meeen så klippa jeg for langt i sommer, så nå er det ******* på jord igjen. Kloklipp er noe av det verste jeg vet :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...