Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan venne hunden til kloklipp


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Jeg har bare tatt mine på fanget fra de var små, slik at de ligger/sitter med ryggen mot brystet mitt. Holder labben fast hvis de begynner å dra, og gir godbit når de slapper av. Klipper og gir godbit for hver klo i begynnelsen. Etterhvert minsker jeg godbiter til hver labb, og nå er vi nede i en godbit etter at alle labbene er tatt. Nico ligger helt rolig og slapper av, mammakos må vite... Mamma kan ikke gjøre noe feil i Nicos øyne. Han trenger nesten ikke klippes heller da, så jeg bare justerer litt på kantene av klørne slik at han ikke skal glemme at kloklipp ikke er farlig hvis vi plutselig begynner å trenge det. Nico holder sine klør korte ved å leke villmann på betongen. I Usa brukte de dremel på Nico, og han synes fortsatt det er helt ok. Molly tolererer det, ligger i ro, men slapper ikke av på samme måten som Nico. Jezzy er en kamp. Men jeg gjør på samme måte, holder henne med ryggen mot brystet mitt, og holder labben fast til hun slapper av (slutter å stritte imot, er vel kanskje ordene jeg skulle brukt på Jezzy), klipp og godbit. Jezzy får fortsatt mer godbiter enn de andre. Tror ikke jeg får dremle klørne til Jezzy noen gang, hun blir fra seg av redsel bare jeg skruer den på. Molly kanskje, hun godtar det meste, men viser tydelig at dette ikke er oe hun ville valgt å gjøre... Hehe

Nå har jeg valper på tre uker og har klippet klørne tre ganger på dem. Jeg tenker å ta frem kloklipperen og "klippe" oftere enn det trengs slik at de virkelig blir vant til det. Forhåpentligvis får de nye eierne en litt lettere jobb da, selv om jeg ikke har noe bevis på at det er sånn at valper som har trent på dette, ikke plutselig finner ut at det er skummelt. Synes det er viktig å ta seg god tid. Og hvis de styrer veldig og viser redsel, kanskje bare ta en klo til å begynne med, og øke på til man til slutt får ta alle labbene i en "sitting"?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg elsker OT, det er mitt favoritt-tema (spesielt når det er om Casper)

Jeg liker heller ikke uttrykket "dilling". Det betegner noe negativt. Jeg ser ingenting negativt med å gjøre hunden trygg og gi den positive assosiasjoner til kloklipp.

Masse masse masse mengdeklipping. Ha klotanga fremme hele tiden, småklipp klør i ny og ned "hele tiden". Gjør det til en dagligdags ting og gjør det til en så stor selvfølge at det ikke er noe issue n

Posted Images

Guest Belgerpia

Jeg vet ikke helt om denne tråden kan tilføre meg noe nytt, men skader ikke å prøve iallefall! :)

Tingen er at Casper absolutt ikke liker å klippe klør. Det var helt ok det første halve året, da kunne han ligge og sove, men så klippet jeg feil. Og så klippet jeg feil igjen. Og igjen... og resultatet er da som vist på videoen under, en hund som hater klotangen!

Han lar meg klippe, og står relativt rolig... (eller, når jeg klipper forpotene sitter han bamse, men det er jo greit). Men han rykker til innimellom, og noen ganger må jeg være litt streng, og si nei, når han gjør det. Og da føler jeg at jeg på en måte skremmer ham til å stå stille? Selv om jeg ikke er sur, bare bestemt. Veldig sjeldent jeg klipper feil nå, og jeg er virkelig superforsiktig, tar heller alt for lite enn å svikte tilitten hans enda engang på dette området.

Jeg får klippet klør, det går ganske greit, men det er ikke noen kosestund, og lettelsen er stor når vi er ferdig (vet ikke om det er lettelse, eller glede over at det vanker dentastix eller noe annet godt).

Men hva vil dere si er den beste fremgangsmåten? Er det bare å være fast, og ikke la ham bestemme, eller bør jeg gå over til dilling? Jeg er nok mer der at "dette må du bare finne deg i, så slutt å tull", men vet ikke om det vil være mer hensiktsmessig å f.eks belønne etter hver eneste klo?

Som sagt (tror jeg) er ikke kloklipp noe stort problem her (Casper er god han, og finner seg i det meste), og jeg får det gjort uten de store problemene, men hadde jo vært fint om det hadde vært litt mer lystbetont for ham :)

Dette er reaksjonen når jeg tar frem klosaksen, VM i demping:

(sånn litt ot så synes jeg det er så interessant hvordan smilet hans kan si så forskjellige ting. For det er helt klart stor forskjell på gledes-smilingen hans, og smiske-smilingen som han har her. Glimtet i øyet er liksom ikke der. Også må jeg legge til, for sikkerhetsskyld, at jeg ikke pleier å "pine" ham sånn altså, men det måtte bare filmes.)

Vel, kast klotanga og kjøp deg en som er brukanes til å klippe klør med......... Det der er jo klotanga fra h........ burde vært forbudt solgt, alt med sånn stoppert burde være forbudt solg. Klotenger som det der klemmer jo sammen neglen før den faktisk klipper så det er jo ikke rart han synes den er ekkel.

Kjøp en giljotin eller en klotang som ser ut som en avbiter - much better, bedre kontroll og lettere å bare klippe litt og litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen så lurer jeg på hvorfor man kaller det å gjøre hunden trygg og avslappet under kloklipp for "dilling"?

Jeg kaller IKKE det å gjøre hunden trygg og avslappa å dille, altså. :) Det jeg anser for å være dilling, er å gjøre situasjonen mer omfattende eller styrete enn den trenger å være. Feks at en bruker flere enn en person under seansen om bikkja egentlig fint kan ligge rolig på egenhånd, at den ikke trenger "trøst" og godis for hvert klipp og at en lar hunden bestemme når kloklippinga er ferdig ved å la den trekke til seg poten eller gå sin vei osv.

Vi snakker samme språk! :) Dersom hunden ikke har noe problem med å klippe klør er det jo ikke noe problem å klippe klør. Klipp i vei, ferdig med det. Men dersom derimot hunden synes det er ubehagelig, ekkelt, skummelt, vondt, eller bare tror det er vondt, DA kan man gjøre en treningssituasjon ut av klippingen, og man bør gå frem på en gjennomtenkt måte. Om du har lært hunden din å ta det piano under klipping fra den er valp - helt topp. Dersom den ikke liker det, bør man jo ikke prøve å gjøre situasjonen verre, men bedre.

I går klippet jeg Isacs negler (inspirert av videoen over her!) og han holdt på å gå bananas fordi vi ikke hadde noen godbiter. Han blir oppriktig redd av å holdes fast uten noen form for belønning eller motivasjon, så jeg ga opp hele greia og ventet til vi hadde snacks i dag. Mye bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, kast klotanga og kjøp deg en som er brukanes til å klippe klør med.... Det der er jo klotanga fra h.... burde vært forbudt solgt, alt med sånn stoppert burde være forbudt solg. Klotenger som det der klemmer jo sammen neglen før den faktisk klipper så det er jo ikke rart han synes den er ekkel.

Kjøp en giljotin eller en klotang som ser ut som en avbiter - much better, bedre kontroll og lettere å bare klippe litt og litt.

Jeg kunne ikke vært mer uenig! Miller's er den beste tangen jeg vet av (jeg regner med det er det den er, Lola?), og stopperen bruker man jo ansett ikke, men vipper den til side. Jeg har aldri vært borti en skarpere tang enn Miller's. Den er hur enkel som helst å høve av tynne flak med, og den blir jo aldri sløv heller. Mine har begynt å ruste og var forsatt fine å bruke.

.

Giljotin er det absolutt verste.

Smaken er tydeligvis som baken. :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eneste som fikk til kloklipp var favorittveterinæren vår som har slutta :cry:

Æ LIKA IKKJE KLEPP KLØR > :(

Det jeg rett og slett hadde gjort, var å kontakte denne personen, fortelle ham situasjonen og spurt veeeeldig pent om han kunne være så snill og hjelpe selv om han har sluttet. De aller fleste sier vel ikke nei til det. Jeg vet at jeg ikke hadde klart å stå imot å hjelpe om folk virkelig trengte hjelp fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg rett og slett hadde gjort, var å kontakte denne personen, fortelle ham situasjonen og spurt veeeeldig pent om han kunne være så snill og hjelpe selv om han har sluttet. De aller fleste sier vel ikke nei til det. Jeg vet at jeg ikke hadde klart å stå imot å hjelpe om folk virkelig trengte hjelp fra meg.

Sant nok, men når han har sluttet å være veterinær og heller begynt på en forskerstilling ved sykehuset, er det kanskje litt creepy å ringe hjem til en ukjent person i en storby og be han klippe klørne til bikkja mi? :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Millers kloklipper spørsmål!

Hvilken vei klipper man med den? Er den ikke veldig smal? Skal man klippe med den sidelengs eller?

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Nå vet jeg ikke hva du mener med vei, men jeg klipper både av tuppen, på siden, nedenfra og oppå klør uten problemer. Det har ikke noe for tanga å si hvilken vei den peker mot klørne, dvs at jeg tar den i hånda og klipper, jeg sjekker ikke om den er rett vei.

Millers kloklipper spørsmål!

Hvilken vei klipper man med den? Er den ikke veldig smal? Skal man klippe med den sidelengs eller?

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, kast klotanga og kjøp deg en som er brukanes til å klippe klør med.... Det der er jo klotanga fra h.... burde vært forbudt solgt, alt med sånn stoppert burde være forbudt solg. Klotenger som det der klemmer jo sammen neglen før den faktisk klipper så det er jo ikke rart han synes den er ekkel.

Kjøp en giljotin eller en klotang som ser ut som en avbiter - much better, bedre kontroll og lettere å bare klippe litt og litt.

Jeg kunne ikke vært mer uenig! Miller's er den beste tangen jeg vet av (jeg regner med det er det den er, Lola?), og stopperen bruker man jo ansett ikke, men vipper den til side. Jeg har aldri vært borti en skarpere tang enn Miller's. Den er hur enkel som helst å høve av tynne flak med, og den blir jo aldri sløv heller. Mine har begynt å ruste og var forsatt fine å bruke.

.

Giljotin er det absolutt verste.

Smaken er tydeligvis som baken. :lol:

Jupp, det er Millers jeg har, og den er jeg veldig fornøyd med :) (Stopperen tar jeg ikke hensyn til, klipper aldri så langt inn om gangen).

Jeg tror ikke den klemmer sammen neglen altså, for den er veldig skarp, og jeg får tatt av tynne flak. Jeg trooor heller ikke det er selve klippingen han synes er ubehagelig (bortsett fra de gangene jeg klipper ham til blods), er nok mer det han forbinder med kloklipping og at noen er borti klørne hans. Synes ikke det er vanskelig å bare klippe litt og litt med denne, den er veldig nøyaktig, men nå har jeg aldri prøvd giljotin, så jeg kan egentlig ikke sammenligne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi må være to, enda så liten Khela er. Hun er ganske panisk fordi jeg brukte en litt sløv saks de første gangene (og dumma meg skjønte jo ikke det med en gang, trodde hun bare var vrang og uvant med det i starten) og klemte derfor klørne. Kjøpte Millers og starta tilvenning av kloklipp helt på nytt. Det gikk veldig bra etterhvert, meeen så klippa jeg for langt i sommer, så nå er det ******* på jord igjen. Kloklipp er noe av det verste jeg vet :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...