Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har bare tatt mine på fanget fra de var små, slik at de ligger/sitter med ryggen mot brystet mitt. Holder labben fast hvis de begynner å dra, og gir godbit når de slapper av. Klipper og gir godbit for hver klo i begynnelsen. Etterhvert minsker jeg godbiter til hver labb, og nå er vi nede i en godbit etter at alle labbene er tatt. Nico ligger helt rolig og slapper av, mammakos må vite... Mamma kan ikke gjøre noe feil i Nicos øyne. Han trenger nesten ikke klippes heller da, så jeg bare justerer litt på kantene av klørne slik at han ikke skal glemme at kloklipp ikke er farlig hvis vi plutselig begynner å trenge det. Nico holder sine klør korte ved å leke villmann på betongen. I Usa brukte de dremel på Nico, og han synes fortsatt det er helt ok. Molly tolererer det, ligger i ro, men slapper ikke av på samme måten som Nico. Jezzy er en kamp. Men jeg gjør på samme måte, holder henne med ryggen mot brystet mitt, og holder labben fast til hun slapper av (slutter å stritte imot, er vel kanskje ordene jeg skulle brukt på Jezzy), klipp og godbit. Jezzy får fortsatt mer godbiter enn de andre. Tror ikke jeg får dremle klørne til Jezzy noen gang, hun blir fra seg av redsel bare jeg skruer den på. Molly kanskje, hun godtar det meste, men viser tydelig at dette ikke er oe hun ville valgt å gjøre... Hehe

Nå har jeg valper på tre uker og har klippet klørne tre ganger på dem. Jeg tenker å ta frem kloklipperen og "klippe" oftere enn det trengs slik at de virkelig blir vant til det. Forhåpentligvis får de nye eierne en litt lettere jobb da, selv om jeg ikke har noe bevis på at det er sånn at valper som har trent på dette, ikke plutselig finner ut at det er skummelt. Synes det er viktig å ta seg god tid. Og hvis de styrer veldig og viser redsel, kanskje bare ta en klo til å begynne med, og øke på til man til slutt får ta alle labbene i en "sitting"?

  • Like 2
  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg elsker OT, det er mitt favoritt-tema (spesielt når det er om Casper)

Jeg liker heller ikke uttrykket "dilling". Det betegner noe negativt. Jeg ser ingenting negativt med å gjøre hunden trygg og gi den positive assosiasjoner til kloklipp.

Masse masse masse mengdeklipping. Ha klotanga fremme hele tiden, småklipp klør i ny og ned "hele tiden". Gjør det til en dagligdags ting og gjør det til en så stor selvfølge at det ikke er noe issue n

Posted Images

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg vet ikke helt om denne tråden kan tilføre meg noe nytt, men skader ikke å prøve iallefall! :)

Tingen er at Casper absolutt ikke liker å klippe klør. Det var helt ok det første halve året, da kunne han ligge og sove, men så klippet jeg feil. Og så klippet jeg feil igjen. Og igjen... og resultatet er da som vist på videoen under, en hund som hater klotangen!

Han lar meg klippe, og står relativt rolig... (eller, når jeg klipper forpotene sitter han bamse, men det er jo greit). Men han rykker til innimellom, og noen ganger må jeg være litt streng, og si nei, når han gjør det. Og da føler jeg at jeg på en måte skremmer ham til å stå stille? Selv om jeg ikke er sur, bare bestemt. Veldig sjeldent jeg klipper feil nå, og jeg er virkelig superforsiktig, tar heller alt for lite enn å svikte tilitten hans enda engang på dette området.

Jeg får klippet klør, det går ganske greit, men det er ikke noen kosestund, og lettelsen er stor når vi er ferdig (vet ikke om det er lettelse, eller glede over at det vanker dentastix eller noe annet godt).

Men hva vil dere si er den beste fremgangsmåten? Er det bare å være fast, og ikke la ham bestemme, eller bør jeg gå over til dilling? Jeg er nok mer der at "dette må du bare finne deg i, så slutt å tull", men vet ikke om det vil være mer hensiktsmessig å f.eks belønne etter hver eneste klo?

Som sagt (tror jeg) er ikke kloklipp noe stort problem her (Casper er god han, og finner seg i det meste), og jeg får det gjort uten de store problemene, men hadde jo vært fint om det hadde vært litt mer lystbetont for ham :)

Dette er reaksjonen når jeg tar frem klosaksen, VM i demping:

(sånn litt ot så synes jeg det er så interessant hvordan smilet hans kan si så forskjellige ting. For det er helt klart stor forskjell på gledes-smilingen hans, og smiske-smilingen som han har her. Glimtet i øyet er liksom ikke der. Også må jeg legge til, for sikkerhetsskyld, at jeg ikke pleier å "pine" ham sånn altså, men det måtte bare filmes.)

Vel, kast klotanga og kjøp deg en som er brukanes til å klippe klør med......... Det der er jo klotanga fra h........ burde vært forbudt solgt, alt med sånn stoppert burde være forbudt solg. Klotenger som det der klemmer jo sammen neglen før den faktisk klipper så det er jo ikke rart han synes den er ekkel.

Kjøp en giljotin eller en klotang som ser ut som en avbiter - much better, bedre kontroll og lettere å bare klippe litt og litt.

Skrevet

Igjen så lurer jeg på hvorfor man kaller det å gjøre hunden trygg og avslappet under kloklipp for "dilling"?

Jeg kaller IKKE det å gjøre hunden trygg og avslappa å dille, altså. :) Det jeg anser for å være dilling, er å gjøre situasjonen mer omfattende eller styrete enn den trenger å være. Feks at en bruker flere enn en person under seansen om bikkja egentlig fint kan ligge rolig på egenhånd, at den ikke trenger "trøst" og godis for hvert klipp og at en lar hunden bestemme når kloklippinga er ferdig ved å la den trekke til seg poten eller gå sin vei osv.

Vi snakker samme språk! :) Dersom hunden ikke har noe problem med å klippe klør er det jo ikke noe problem å klippe klør. Klipp i vei, ferdig med det. Men dersom derimot hunden synes det er ubehagelig, ekkelt, skummelt, vondt, eller bare tror det er vondt, DA kan man gjøre en treningssituasjon ut av klippingen, og man bør gå frem på en gjennomtenkt måte. Om du har lært hunden din å ta det piano under klipping fra den er valp - helt topp. Dersom den ikke liker det, bør man jo ikke prøve å gjøre situasjonen verre, men bedre.

I går klippet jeg Isacs negler (inspirert av videoen over her!) og han holdt på å gå bananas fordi vi ikke hadde noen godbiter. Han blir oppriktig redd av å holdes fast uten noen form for belønning eller motivasjon, så jeg ga opp hele greia og ventet til vi hadde snacks i dag. Mye bedre!

Skrevet

Vel, kast klotanga og kjøp deg en som er brukanes til å klippe klør med.... Det der er jo klotanga fra h.... burde vært forbudt solgt, alt med sånn stoppert burde være forbudt solg. Klotenger som det der klemmer jo sammen neglen før den faktisk klipper så det er jo ikke rart han synes den er ekkel.

Kjøp en giljotin eller en klotang som ser ut som en avbiter - much better, bedre kontroll og lettere å bare klippe litt og litt.

Jeg kunne ikke vært mer uenig! Miller's er den beste tangen jeg vet av (jeg regner med det er det den er, Lola?), og stopperen bruker man jo ansett ikke, men vipper den til side. Jeg har aldri vært borti en skarpere tang enn Miller's. Den er hur enkel som helst å høve av tynne flak med, og den blir jo aldri sløv heller. Mine har begynt å ruste og var forsatt fine å bruke.

.

Giljotin er det absolutt verste.

Smaken er tydeligvis som baken. :lol:

  • Like 4
Skrevet

Den eneste som fikk til kloklipp var favorittveterinæren vår som har slutta :cry:

Æ LIKA IKKJE KLEPP KLØR > :(

Det jeg rett og slett hadde gjort, var å kontakte denne personen, fortelle ham situasjonen og spurt veeeeldig pent om han kunne være så snill og hjelpe selv om han har sluttet. De aller fleste sier vel ikke nei til det. Jeg vet at jeg ikke hadde klart å stå imot å hjelpe om folk virkelig trengte hjelp fra meg.

Skrevet

Det jeg rett og slett hadde gjort, var å kontakte denne personen, fortelle ham situasjonen og spurt veeeeldig pent om han kunne være så snill og hjelpe selv om han har sluttet. De aller fleste sier vel ikke nei til det. Jeg vet at jeg ikke hadde klart å stå imot å hjelpe om folk virkelig trengte hjelp fra meg.

Sant nok, men når han har sluttet å være veterinær og heller begynt på en forskerstilling ved sykehuset, er det kanskje litt creepy å ringe hjem til en ukjent person i en storby og be han klippe klørne til bikkja mi? :P
Skrevet

Millers kloklipper spørsmål!

Hvilken vei klipper man med den? Er den ikke veldig smal? Skal man klippe med den sidelengs eller?

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Nå vet jeg ikke hva du mener med vei, men jeg klipper både av tuppen, på siden, nedenfra og oppå klør uten problemer. Det har ikke noe for tanga å si hvilken vei den peker mot klørne, dvs at jeg tar den i hånda og klipper, jeg sjekker ikke om den er rett vei.

Millers kloklipper spørsmål!

Hvilken vei klipper man med den? Er den ikke veldig smal? Skal man klippe med den sidelengs eller?

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Skrevet

Vel, kast klotanga og kjøp deg en som er brukanes til å klippe klør med.... Det der er jo klotanga fra h.... burde vært forbudt solgt, alt med sånn stoppert burde være forbudt solg. Klotenger som det der klemmer jo sammen neglen før den faktisk klipper så det er jo ikke rart han synes den er ekkel.

Kjøp en giljotin eller en klotang som ser ut som en avbiter - much better, bedre kontroll og lettere å bare klippe litt og litt.

Jeg kunne ikke vært mer uenig! Miller's er den beste tangen jeg vet av (jeg regner med det er det den er, Lola?), og stopperen bruker man jo ansett ikke, men vipper den til side. Jeg har aldri vært borti en skarpere tang enn Miller's. Den er hur enkel som helst å høve av tynne flak med, og den blir jo aldri sløv heller. Mine har begynt å ruste og var forsatt fine å bruke.

.

Giljotin er det absolutt verste.

Smaken er tydeligvis som baken. :lol:

Jupp, det er Millers jeg har, og den er jeg veldig fornøyd med :) (Stopperen tar jeg ikke hensyn til, klipper aldri så langt inn om gangen).

Jeg tror ikke den klemmer sammen neglen altså, for den er veldig skarp, og jeg får tatt av tynne flak. Jeg trooor heller ikke det er selve klippingen han synes er ubehagelig (bortsett fra de gangene jeg klipper ham til blods), er nok mer det han forbinder med kloklipping og at noen er borti klørne hans. Synes ikke det er vanskelig å bare klippe litt og litt med denne, den er veldig nøyaktig, men nå har jeg aldri prøvd giljotin, så jeg kan egentlig ikke sammenligne.

Skrevet

Vi må være to, enda så liten Khela er. Hun er ganske panisk fordi jeg brukte en litt sløv saks de første gangene (og dumma meg skjønte jo ikke det med en gang, trodde hun bare var vrang og uvant med det i starten) og klemte derfor klørne. Kjøpte Millers og starta tilvenning av kloklipp helt på nytt. Det gikk veldig bra etterhvert, meeen så klippa jeg for langt i sommer, så nå er det ******* på jord igjen. Kloklipp er noe av det verste jeg vet :cry:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...