Gå til innhold
Hundesonen.no

Ukeadressas dilemma uke 41


ToneS
 Share

  

41 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      26
    • Nei
      15


Recommended Posts

Syns det er vanskelig, for det er klart det er problematisk for lærere som skal følge en læreplan om det støtt og stadig er borte barn på ferie. Det er også vanskelig når barn som henger etter blir hengende enda mer etter. Det skal ikke mer enn noen dagers sykdom til for å henge etter i et fag man sliter litt med. Men samtidig så ser jeg jo og at det blir feil å bare la de skolesterke barna få ferie, mens de andre ikke får. Hvilke signaler sender det? "du er for dum, så du får ikke fri. :aww: " Og jeg ser ønsket og "behovet" for en samlet familieferie, uansett destinasjon, for familier som av diverse grunner ikke klarer å få til en felles ferie i skolens ferier.

Nei, jeg klarer faktisk ikke stemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne pollen ble umulig å svare på. Det er da utrolig arrogant å bestille sydentur før man har forhørt seg med skolen om det er mulig å ta barna ut. I Osloskolen har rektor anledning til å innvilge el

Er dårlig økonomi virkelig en så god grunn? Er det så viktig å få reist til syden?

Så nå er det sånn at de som jobber i turnus aldri har ferie i løpet av de 175 fridagene skolen har? Alle har krav på x antall uker i løpet av sommerferien, samme hvilken turnus de har, i hht ferielove

Tja, når foreldrene har dårlig økonomi og når det er noen tusen billigere (vanligvis) å dra utenom skoleferiene, så syntes jeg det er en god grunn. Barn som har foreldre med dårlig økonomi fortjener ikke å oppleve mindre enn det barn med foreldre med god økonomi. Og er det feriereiser utenom skoleferier så syntes jeg ikke en uke har så vanvittig mye å si.

Det er ikke SÅ viktig å få reist til syden, men det handler om å oppleve og få seg ordentlig fri. Er vel ett fett om de drar på en hytte eller til syden, fri fra skolen blir det uansett.

Så syden er viktigere enn skole? Eller kanskje man må lære seg å spare?

Ja, det er ett fett om de reiser til hytta eller syden, men det er ikke ett fett om de velger bort skole til fordel for ferie.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne pollen ble umulig å svare på. Det er da utrolig arrogant å bestille sydentur før man har forhørt seg med skolen om det er mulig å ta barna ut. I Osloskolen har rektor anledning til å innvilge elevene permisjon inntil ti dager i året. Fordi svært mange barn med utenlandsk bakgrunn kommer flere uker for sent tilbake etter sommeren og svært mange barn med norsk bakgrunn må på veldig viktige sydenturer året rundt, skal det mye til å få innvilget permisjon for å dra til syden. Ugyldig fravær utover to uker utløser utskrivelse fra skolen. Eleven mister skoleplassen sin og er ikke garantert å få plass ved samme skole når h*n kommer tilbake. Barnetrygd etc blir stoppet. Det er et politisk ønske å få ned alt dette unødvendige fraværet.

Har eleven vært svært syk, eller har en lidelse som kan bedres i et varmt klima, kan man få innvilget permisjon fordi det da vil bli sett på som en behandlingsreise. En liten bekreftelse fra legen kan være lurt, men de fleste skoler er rimelig forståelsesfulle.

Det er ikke noe argument at foreldrene har valgt karrierer som medfører turnus, ukurante ferier, etc. Som alenemor i full turnus i ti år, ser jeg ikke helt sammenhengen mellom å jobbe julaften og å ta barnet ut av skolen (privat digresjon).

Man skulle tro at en elev som sliter og jobber og møter nederlag etter nederlag, har et vel så stort behov for å bade en uke midt på vinteren som en elev som surfer seg gjennom skolen. Dermed faller det argumentet på stengrunn, også. En dyslektiker kan også gjøre lekser i syden.

Til Kanger: Vet du, jeg tror barn som har trygge, gode sommerninner, er de som har de beste feriene. Om det betyr å reise med båt en time til bestemor, eller til pappa i Lofoten, eller som min eldste, på hytta på Larkollen (enten med meg eller mormor når jeg jobbet), er det gjenkjennelsen og de gode dagene som gjorde det til en ferie :)

Når fikk vi egentlig behov for å reise til syden? For ti år siden, fem, i fjor? Har barna våre behov for å reise, eller er det vi voksne?

Nei, det er ikke bra å ta barna ut av skolen for å dra til syden, fordi man selv trenger en sydentur. De aller fleste arbeidsgivere pleier å være forståelsesfulle og la arbeidstakere med barn i skolealder få ta ut det meste av sin ferie i skolens ferier. De fleste som ikke har barn ønsker jo å reise når det er billig, eller er også fleksible på når de tar ut ferie.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare bare å spare av nesten ingenting.

Nå hadde jeg egentlig tenkt å la økonomiske argument ligge, men altså. Hvis du sparer det en utenomsesongentur ville kostet denne høsten, lar pengene bli på konto og gjør det samme året etter, har du penger nok til en sesongtur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hadde jeg egentlig tenkt å la økonomiske argument ligge, men altså. Hvis du sparer det en utenomsesongentur ville kostet denne høsten, lar pengene bli på konto og gjør det samme året etter, har du penger nok til en sesongtur.

Det er sant. Og de 3 utenlandsturene jeg har vært på i barndommen har jo vært spart opp til i lang tid, altså flere år, det er dog ikke alltid at det er nok engang, dermed ble EN av disse tre turene lagt utenom ferie. Det er også mye som skulle klaffe for vår del som bønder uten ekstra jobb. Avløser, lønn til avløser, passe på at det ikke ville bli noen kalvinger i den perioden ferien er tillagt, også må vi ikke glemme alt en bonde skal gjøre mtp jordene/avlingen/siloen i løpet av sommeren. Våren og høsten er ofte vanskelige pga kalving og kvartalsbetalinger. Vinterferier og påskeferier er det safeste, men det er fortsatt mye som skal i orden før det i det hele tatt er mulig.

Økonomisk sett burde vi jo kun dratt på setra vår (og hovedsaklig var det jo der vi "ferierte", 6 km unna vårt eget hjem). Selv ikke det er like lett mest pga avløser. Eller ikke dratt i det hele tatt.

Dette er et litt sårt tema merker jeg. Ikke fordi jeg ikke har vært på mange ferier, jeg savner det ikke og har ikke hatt en vond barndom pga dette, foreldrene mine har vært flinke til å finne på billige/gratis ting å gjøre med oss de, som vi har gode minner fra. Men at folk ser så enkelt på andres økonomi kjenner jeg er litt..jah.. Litt forståelse hadde jo ikke skadet heller. Det er ganske vondt å se en fortvilet 63-åring titt og ofte ene og alene fordi den økonomiske kabalen ikke alltid går helt opp, uten å kunne hjelpe nevneverdig mye.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant. Og de 3 utenlandsturene jeg har vært på i barndommen har jo vært spart opp til i lang tid, altså flere år, det er dog ikke alltid at det er nok engang, dermed ble EN av disse tre turene lagt utenom ferie. Det er også mye som skulle klaffe for vår del som bønder uten ekstra jobb. Avløser, lønn til avløser, passe på at det ikke ville bli noen kalvinger i den perioden ferien er tillagt, også må vi ikke glemme alt en bonde skal gjøre mtp jordene/avlingen/siloen i løpet av sommeren. Våren og høsten er ofte vanskelige pga kalving og kvartalsbetalinger. Vinterferier og påskeferier er det safeste, men det er fortsatt mye som skal i orden før det i det hele tatt er mulig.

Økonomisk sett burde vi jo kun dratt på setra vår (og hovedsaklig var det jo der vi "ferierte", 6 km unna vårt eget hjem). Selv ikke det er like lett mest pga avløser. Eller ikke dratt i det hele tatt.

Dette er et litt sårt tema merker jeg. Ikke fordi jeg ikke har vært på mange ferier, jeg savner det ikke og har ikke hatt en vond barndom pga dette, foreldrene mine har vært flinke til å finne på billige/gratis ting å gjøre med oss de, som vi har gode minner fra. Men at folk ser så enkelt på andres økonomi kjenner jeg er litt..jah.. Litt forståelse hadde jo ikke skadet heller. Det er ganske vondt å se en fortvilet 63-åring titt og ofte ene og alene fordi den økonomiske kabalen ikke alltid går helt opp, uten å kunne hjelpe nevneverdig mye.

Jeg har vært alene med mine to barn, studert, jobbet turnus, jobbet ekstra, jobbet lite, jobbet mye. Den eldste er nå 29 og den yngste 19. For ti år siden reiste vi på vår aller første utenlandstur. Den yngste og jeg. Rutefly til Budapest, tog til Kroatia, tog tilbake til Budapest. Leide oss inn på billige hotell og B&B. Alt hadde jeg bestilt og ordnet på forhånd og turen ble ikke dyr. Vi var borte fire uker midt i sommerferien. Jeg hadde jobbet mye ekstra gjennom vinteren og opparbeidet meg avspasering. Jeg har bare jobbet som lærer i sju år. Norwegian legger ut billettene i Januar. Da kan man finne ut hvor det er billige flighter i ferien. Skoleferien er åtte uker. Det er en haug med billige destinasjoner på flere datoer. Så finner man kurante og rimelige boalternativer i Heraklion, Pula eller London (litt utenfor er billigere). Sånn har vi reist og opplevd masse, etter at økonomien ble litt bedre (fast jobb og feriepenger er fint), men den som tror at en offentlig ansatt aleneforsørger noen gang blir rik, tar feil :) Sånn klarte vi det. Ikke at det er sikkert at det passer for alle å reise sånn, men man må ikke reise på firestjernes Vingreiser i to uker for å få utenlandsferie!

Akkurat bøndenes utfordringer vet jeg ikke noe om, men altså, å dra til syden med hele familien er kanskje ikke kompatibelt med å være bonde. Det vet jeg ikke noe om. Regner med at barn som vokser opp på gård har mange gode ferieminner, likevel :)

De voksnes behov for ferie, er da ikke noe argument for å ta barna ut av skolen, uansett hvordan man vrir og vender på det. Da har jeg større forståelse for familien fra Afghanistan som har spart og ventet i ti år på å besøke hjemlandet og vet at det kanskje er ti år til neste gang og dermed trekker besøket litt ut i begge retninger. Besteforeldre som aldri har sett barnebarna, slektninger som har opplevd store tragedier og savn og lengsel i årevis. Hvem er vi til å dømme?

Hvor 63åringen kommer inn i bildet, ser jeg ikke. Er det en du kjenner? Har du snakket om vedkommende før? Beklager om det er noe jeg burde visst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-002.html#2-13

§ 2-1. Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring.

Denne paragrafen er bla bakgrunnen for at man kan ha hjemmeskole og privatskole. Istedetfor å sende barna til den offentlige skolen.

Kan ja, kan. Å gi barna en annen tilsvarende skolegang til er jo ikke noe argument for å ta de ut i ferie. ;)

Du må jo gjerne sende på privatskole da om du mener det fornenkler din ferieavvikling. Er sikkert noen som lar seg betale for å legge opp skoleåret etter deg og dine preferanser.

Har fortsatt ingen relevans til å ta barna UT av undervisning for å dra på ferie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette handler ikke om sydentur for meg, men om en ferie, sammen, som en familie. Og noen familier har vanskelig for å få ferie samtidig i fellesferien, så ja, jeg syns det er greit. Å ha ferie, og kunne være sammen med familien ser jeg på som viktig, og jeg har aldri opplevd fravær pga ferie som et problem da jeg gikk på skole, heller ikke for meg som måtte sitte igjen på skolebenken mens andre fikk dra på ferie midt i skoleåret.

Det er selvfølgelig opp til foreldrene å ta vurderingen om ferie vs. fravær fra skole er greit, om de vil klare å følge læreplanen til tross for fravær.

Men! Jeg syns dette er greit igjennom barneskole og ungdomsskolen, på vgs begynner det å bli vanskeligere å følge med og fraværet kan telle mye for en senere arbeidsgiver. Når det er sagt, så har jeg som kronisk syk hatt mye fravær og aldri hatt problem med å lese meg opp og følge de andre. Selv ikke da jeg begynte på skolen 4mnd etter alle de andre...

Jeg synd faktisk verdien av å kunne ha ferie sammen som en familie, om det så er sydentur eller til en rønne på fjellet, er så høy, at jeg finner det som en god nok grunn.

Selv har jeg aldri blitt tatt ut av skolen for ferie, men jeg har også vært heldig og hatt en familie som har kunnet være sammen i fellesferier, helger, kunne spise middag sammen daglig og finne på helt enkle ting sammen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg nekter å gjøre dette til en personlig diskusjon. Skal jeg tro argumentene for å ta ungene ut av skolen i skoletiden, så bør jeg åpenbart skamme meg som ikke har latt de oppleve noe så super-viktig som en utenlandsferie - og jeg gjør ikke det, jeg. Så jeg henger meg på Line:

Så syden er viktigere enn skole? Eller kanskje man må lære seg å spare?

Ja, det er ett fett om de reiser til hytta eller syden, men det er ikke ett fett om de velger bort skole til fordel for ferie.

Man kan fint ha ferie sammen selv om man må ta den i løpet av 8 uker sommerferie, 1 uke høstferie, halvannen ukes juleferie, 1 uke vinterferie eller halvannen uke påskeferie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare bare å spare av nesten ingenting.

Ja, hadde det vært så enkelt så hadde vel alle vært på ferie i fellesferiene.

Var ikke dette litt sneversynt?

Tja, jeg er i alle fall opplært under begrepet sette tæring etter næring jeg, og nei (siden man skal ta det ned på det personlige planet), jeg er ikke bortskjemt med utenlandsferier gjennom oppveksten. Campingtur til Finland et år og en sydentur.

Forøvrig, Monica: fravær, orden og oppførsel i ungdomsskolen kan lett være med på å avgjøre om du får deg lærlingeplass eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig er det vel slik at de på St Olav ikke setter opp rutineoperasjoner i skoleferiene, nettopp pga lavere bemanning. Det vil vel si at også leger kan ha jule-, vinter-, og påskeferie, om enn ikke hvert år.

Tja, vi hadde 4 − 5 juleaftener på rad uten felles "fri"...

Og jeg har født tre av ungene uten mann tilstede fordi han var "pålagt" vakt/jobb selv om kona lå på føden.

Så jeg tror at det å være lærer er en helt annen verden.

Så å snakke om hva andre yrkesgrupper kan og ikke ikke helt lurt når man ikke har oversikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er lærer ja, men jeg har både venner og nær familie som jobber på St Olav. Sier du at det er feil det jeg skrev lengre bak, at det er satt opp rutineoperasjoner i skoleferiene?

Og ja, jeg er lærer. Dvs at med mindre jeg tar fri uten lønn så er jeg alltid nødt til å reise når flybillettene er dyrest om jeg skal på ferie. Klager jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg tror at det å være lærer er en helt annen verden.

Så å snakke om hva andre yrkesgrupper kan og ikke ikke helt lurt når man ikke har oversikt.

Må bare kommentere denne, for det virker som at mange tror det å være lærer betyr at man jobber korte dager, og har lange ferier...

En lærer har ikke mer ferie enn andre. De har like mye ferie som andre, resten av tiden er avspasering for arbeid utført resten av året. Jeg kommer fra lærerhjem, så vet hvor mye jobbing det er etter de går fra skolen, og jeg tror det er vanskelig å forestille seg for en som ikke er lærer selv. Det er også jobbing de fleste feriene, ikke fri. En lærer har et komprimert år, slik at arbeidstimer som normalt fordeles over x-antall dager, fordeles over ferre dager.

Jeg ser selvfølgelig også fordelene med slike arbeidstider, både i forhold til familien i det daglige, og i forhold til planlegging av familiens ferier.

Jeg er enig med deg. Jeg ser verdien i felles ferie med familien, og forstår også at ikke alle har mulighet til å gjennomføre det i løpet av fellesferien. Det handler ikke om at man driter i skolen, men det handler om prioritere familie og samhold.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er lærer ja, men jeg har både venner og nær familie som jobber på St Olav. Sier du at det er feil det jeg skrev lengre bak, at det er satt opp rutineoperasjoner i skoleferiene?

Hva hjelper det, enn alle andre med turnusarbeid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? At rutineoperasjoner ikke settes opp i skoleferiene er såvidt jeg vet for å kunne redusere bemanningen - sånn at de har ferie sammen med ungene sine.

Det er vel ikke bare leger på St. Olavs som går turnus, er mitt poeng. OK, så det er enklere for legene der å ta ferie (mener du, eller lurer du på) - hva med alle andres turnus? F.eks samboeren mins, det er ikke sånn at de lar færre fly fly for at folk skal kunne ha ferie med ungene sine, og selv om det er spesielle ruter et par 3-4 dager i jula må man være like mye på jobb. For ikke å snakke om i sommerferien, påskeferien...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke bare leger på St. Olavs som går turnus, er mitt poeng. OK, så det er enklere for legene der å ta ferie (mener du, eller lurer du på) - hva med alle andres turnus? F.eks samboeren mins, det er ikke sånn at de lar færre fly fly for at folk skal kunne ha ferie med ungene sine, og selv om det er spesielle ruter et par 3-4 dager i jula må man være like mye på jobb. For ikke å snakke om i sommerferien, påskeferien...

Da skjønte jeg hva du mente. Nei, det er sånn det er - alle yrker har sine fordeler og ulemper. Det er noe man er inneforstått med når man velger det yrket. Da henger det ikke helt på greip at man bruker det som unnskyldning for å gi ungene ekstraferie. Som sagt - de har 175 feriedager pr år fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De mest traumatiske ferieminnene jeg har fra barndommen, var faktisk disse "fellesturene" der familien skulle være samlet og ha det så hyggelig sammen. Biltur til Danmark, biltur til Sverige *grøss*. :lol: :lol:.

De beste minnene stammer fra helgene på småbruket til farmor og farfar, med høyonn og kjøring med hest, pass av sauer, melking av kyr... og helgene vi var hos mormor og morfar, og man fikk være med morfar i "værste" og spikke, sake og høvle, eller være med mormor i hagen, plukke bær, likte på blomster, leke i bekken med selvlagde barkebåter... eller når man var hjemme og syklet til stranda, fisket krabber med blåskjell, fanget tanglopper, lå på en luftmadrass og duvet i bølgene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ramler sammen å innrømmer en gedigen tabbe*

Gubben bestilte ferie i julen før han hadde sjekket hvordan ferien så ut... Resultat: to "inneklemte" dager som vi mister på skolen. Torsdag og fredag etter nyttår blir borte. Jeg har så himla dårlig samvittighet, men velger å reise likevel. Hadde vi snakket om en hel uke, så hadde jeg ikke reist. Kan det tilgis begging.gif

Jeg ser definitivt argumentene, men det bør være mer fleksibilitet. Bestemor på 100 er det ikke sikkert du får besøk før en ferie, til tross for at hun brått blir alvorlig syk etter høstferien og ligger for døden.. neida, du må vente til hun dør og du er i sorg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser definitivt argumentene, men det bør være mer fleksibilitet. Bestemor på 100 er det ikke sikkert du får besøk før en ferie, til tross for at hun brått blir alvorlig syk etter høstferien og ligger for døden.. neida, du må vente til hun dør og du er i sorg.

Som sagt kan skolen gi permisjon i inntil ti dager (tilsvarende de ansattes velferdspermisjon). Dette er ikke noe man har krav på, men som eleven kan få. Jeg er rimelig sikker på at rektor ville innvilget permisjon for å besøke en dødssyk bestemor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skjønte jeg hva du mente. Nei, det er sånn det er - alle yrker har sine fordeler og ulemper. Det er noe man er inneforstått med når man velger det yrket. Da henger det ikke helt på greip at man bruker det som unnskyldning for å gi ungene ekstraferie. Som sagt - de har 175 feriedager pr år fra før.

Hoi, så når man veøger yrke så sier man i fra seg all rett til familieferier?

Synes det er mye "jeg skal mene noe om andres familieliv" - la andre gjøre som det passer dem best, så lenge de følger lover og ikke innebærer barnemishandling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoi, så når man veøger yrke så sier man i fra seg all rett til familieferier?

Synes det er mye "jeg skal mene noe om andres familieliv" - la andre gjøre som det passer dem best, så lenge de følger lover og ikke innebærer barnemishandling :)

Jeg mener ikke så mye om andres familieliv. Jeg mener noe om å ta barna ut av skolen for å reise til syden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...