Gå til innhold
Hundesonen.no

Brennpunkt: "Bare et dyr"


idastef
 Share

Recommended Posts

Lenge leve fornektelsen i Norsk politi. Herregud. Det er skremmende å se politimenn i høye stillinger fornekte vitenskaplig forskning, og direkte motsi forskning som har vist sammenheng mellom vold mot dyr og senere vold mot mennesker. Det får meg bare til å tenke hvilke andre forhold politiet i Norge henger så langt bak i bakevja med... Når en nisje med så alvorlig psykisk syke mennesker blir så nedprioritert er det rett og slett hårreisende. Horribelt.

Det verste er jo som han karen sitter og sier nå: det er i de MEST ALVORLIGE voldshandlingene det er vanlig at de kriminelle har startet med dyremishandling. Og allikevel kjører politiet opp skylappene. Makan :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge leve fornektelsen i Norsk politi. Herregud. Det er skremmende å se politimenn i høye stillinger fornekte vitenskaplig forskning, og direkte motsi forskning som har vist sammenheng mellom vold mot dyr og senere vold mot mennesker. Det får meg bare til å tenke hvilke andre forhold politiet i Norge henger så langt bak i bakevja med... Når en nisje med så alvorlig psykisk syke mennesker blir så nedprioritert er det rett og slett hårreisende. Horribelt.

Det verste er jo som han karen sitter og sier nå: det er i de MEST ALVORLIGE voldshandlingene det er vanlig at de kriminelle har startet med dyremishandling. Og allikevel kjører politiet opp skylappene. Makan :gaah:

For en gangs skyld er vi hundre prosent enige. Politi i Norge, null tillit fra min side!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er helt på trynet. At det eksisterer en sammenheng mellom dyremishandling og menneskemishandling eller annen kriminalitet har alltid virket selvsagt på meg. Bare det å ikke ha empati med et dyr (ikke gjøre voldshandlinger, men bare ignorere dyr eller å ikke "se" individer) er for meg et tegn på at vedkommende mangler noe vesentlig. Noe kan være mangel på kunnskap, og kan sikkert læres, men hos de som faktisk gjør slike ting med viten og vilje er det jo noe alvorlig galt med, og de trenger hjelp. Og straff.

Det er ikke utenkelig (særlig etter denne dokumentaren) at slike mennesker (uten kunnskap og evnt. uten empati) finnes i Politiet, og forsovet i Mattilsynet? Veldig skremmende.

Samtidig bør dyrevelferd settes på agendaen i skolen, der ikke bare velferd er tema, men også atferd og generell kunnskap. Hvis du lærer om hvordan en hund ser på livet og hvordan den lærer, og hvordan du skal omgås den, unngår man en del frykt hos barn/senere voksne, vil jeg tro?

Heia blåblå regjering, håper de tar tak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Ja det er helt på trynet. At det eksisterer en sammenheng mellom dyremishandling og menneskemishandling eller annen kriminalitet har alltid virket selvsagt på meg. Bare det å ikke ha empati med et dyr (ikke gjøre voldshandlinger, men bare ignorere dyr eller å ikke "se" individer) er for meg et tegn på at vedkommende mangler noe vesentlig. Noe kan være mangel på kunnskap, og kan sikkert læres, men hos de som faktisk gjør slike ting med viten og vilje er det jo noe alvorlig galt med, og de trenger hjelp. Og straff.

*klippet*

Heia blåblå regjering, håper de tar tak.

Legg til sammenheng med barndom / oppvekst der så hørte jeg noe blåblått her om økt satsing på å ta tak i barn som er utsatt for omsorgssvikt i form av rus, vold, misbruk og denslags. Flotte fine ord så får vi nå se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deler FB-statusen min med dere etter å ha sett programmet:

Hvis noen synes jeg har i overkant mye å meddele om hundene mine, deres fortreffelighet og hvor høyt jeg elsker dem, så kan dere se på Brennpunkt på NRK nett-TV. Da blir det ganske klart at de av oss som evner å føle kjærlighet og empati overfor både de dyrene vi har skaffa oss sjøl og alle dem vi møter på vår vei, SKYLDER å overøse dem med all den kjærlighet vi kan oppdemme, i et forsøk på å utligne noe av den iboende jævelskapen mennesker utsetter dyr for over hele verden. Fy ****.

Edit: Dette fortsetter å engasjere, og mange sier de ikke klarer å se programmet. Jeg har nesten ikke sovet i natt fordi jeg ser for meg den stakkars katten som kjemper for livet i badekaret og det uhyggelige synet av *****-16-åringen som holder den opp etterpå, men tenker også dette:

Jeg trur ikke det viktigste med sånne programmer er å utstå det jævlige, men å trene opp engasjementet sitt og en kritisk sans overfor hvordan vi som samfunn håndterer situasjoner som bare ikke er riktig, uansett hva det dreier seg om.

At politiledel
sen her glatt ignorerer (den beviselige) koblinga mellom dyremishandling og en karriere innen vold og drap på mennesker seinere er en ting. At de med vilje unnlater å følge opp saker som helt åpenbart er gjort med forsett for å volde mest mulig skade og smerte på dyra involvert, "fordi det ikke foreligger noen anmeldelse", er bare ikke greit. Ikke overraskende mener jeg at vold mot dyr bør behandles likestilt og med like stor juridisk juridisk som annen vold mot uskyldige ute av stand til å forsvare seg sjøl, for dette er i seg sjøl så nedrig. Men om det som må til for at dyredrap og -mishandling skal tas på alvor og settes på den psykiatriske og kriminologiske dagsordenen, er fokus på det dystre framtidsbildet av hva disse gærningene kan komme til å gjøre mot mennesker seinere, så er jeg helt med på det.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Dette fortsetter å engasjere, og mange sier de ikke klarer å se programmet. Jeg har nesten ikke sovet i natt fordi jeg ser for meg den stakkars katten som kjemper for livet i badekaret og det uhyggelige synet av *****-16-åringen som holder den opp etterpå, men tenker også dette:

Jeg trur ikke det viktigste med sånne programmer er å utstå det jævlige, men å trene opp engasjementet sitt og en kritisk sans overfor hvordan vi som samfunn håndterer situasjoner som bare ikke er riktig, uansett hva det dreier seg om.

Jeg klarte heller ikke å se det verste, og hadde lyden på lavt sånn at jeg lett kunne la meg distrahere når det blir for mye. Har også problemer med å sovne etter å ha blitt mint på hvor grusomme folk kan være. Men jeg er enig - man kan ikke ikke vise sannheten på TV bare fordi det er tøft å se på, det er jo nettopp de følelsene man er nødt til å vekke i folk for å skape engasjement. Det er for lett å bare tenke "bare et dyr", som man sikkert kan finne på å tenke dersom man går med skylapper.

Og som du skriver på facebook: MIN hund skal ha det så sykt godt, for å veie opp for alle som har det fælt. Selv om det selvsagt ikke går, så skal jeg i alle fall prøve!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:no::no:

En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr.

Mahatma Gandhi

Amen.

Og det samme gjelder på mikronivå i mine øyne. Du trenger ikke like dyr, men du skal behandle dem pent. Helt ok å ikke like katter eller hunder, men man mishandler dem da for pokker ikke.

Sitter og ser dokumentaren nå, og blir så oppgitt at jeg har lyst til å grine. Jeg får bekreftet gang på gang hvorfor jeg ikke liker mennesker :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge leve fornektelsen i Norsk politi. Herregud. Det er skremmende å se politimenn i høye stillinger fornekte vitenskaplig forskning, og direkte motsi forskning som har vist sammenheng mellom vold mot dyr og senere vold mot mennesker. Det får meg bare til å tenke hvilke andre forhold politiet i Norge henger så langt bak i bakevja med... Når en nisje med så alvorlig psykisk syke mennesker blir så nedprioritert er det rett og slett hårreisende. Horribelt.

Det verste er jo som han karen sitter og sier nå: det er i de MEST ALVORLIGE voldshandlingene det er vanlig at de kriminelle har startet med dyremishandling. Og allikevel kjører politiet opp skylappene. Makan :gaah:

Helt enig, helt utrolig at politiet henger så vanvittig langt etter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spiller de politimennene bare dumme, for å rettferdiggjøre sin egen mangel på moral, eller er de faktisk så tilbakestående? Uansett - disse mennene representerer enheten som skal beskytte oss, og DET er en skremmende tanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...