Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi og oppdrett


RDJ
 Share

Recommended Posts

I og med at jeg er på rase nummer to hvor allergiproblemer er utbredt, er dette et tema jeg har fundert endel på. Jeg tenker nå først og fremst i avlssammenheng.

Dersom vi ser på fôrallergi: Vi hører ofte at forskjellige fôrtyper ikke passer alle hunder. Dersom en hund får diaré av en spesifikk fôrtype, men fungerer fint på den neste vi forsøker, vil vi gjerne skylde på fôret. Men når går feilen over til å skyldes hunden? Dersom en hundeeier prøver fôrtype etter fôrtype med like dårlig resultat, og til slutt finner en type som endelig fungerer, så har det nok gått opp for ham/henne et sted på veien at det er hos hunden problemet ligger. Hvor går grensen for om en hund ikke bør avles på?

Dersom man for eksempel er oppdretter av en allergiutsatt rase og selv råfôrer hundene, er det da bra nok at hundene fungerer dette råfôret? Bør man også fôre foreldredyrene på tørrfôr over en periode for å forsikre seg om at de fungerer på dette også? Det er tross alt ikke alle som har mulighet til å råfôre.

Det samme tenker jeg på vedrørende allergi mot typiske "inneting" som husstøvmidd osv. Dersom oppdrettere kun har hundene sine utendørs, og lar tispa ha valpene sine i et eget anlegg tilknyttet hundegården, så vil man gjerne aldri oppdage det dersom tispa faktisk ikke tåler å være innendørs.

Hvor langt bør man egentlig gå for å forsikre seg om at avlsdyrene er friske på dette området? Er det bra nok at hundene fungerer under de forhold man selv gir dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si at sensitivitet og allergi mot korn/tørrfôr er noe unaturlig i det hele tatt, hunder er ikke bygget for det som næringskilde. Når det derimot begynner å bli allergi mot rått kjøtt, DA er det ille. Så ja, jeg ville vurdert å avle på en med kornallergi, men ikke på en med allergi mot rå proteiner.

Midd/støvallergi er vel heller ikke så unaturlig, hunder bodde mer ute og i mer utette hus før, men dette er en mye verre allergi enn fôrallergi, da det er umulig å bli helt kvitt midd/støv. Så jeg tror neppe jeg ville avlet på en med slik allergi, den aktuelle hunden har forhåpentlig friske søsken som kan brukes istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg vil ikke si at sensitivitet og allergi mot korn/tørrfôr er noe unaturlig i det hele tatt, hunder er ikke bygget for det som næringskilde. Når det derimot begynner å bli allergi mot rått kjøtt, DA er det ille. Så ja, jeg ville vurdert å avle på en med kornallergi, men ikke på en med allergi mot rå proteiner.

Midd/støvallergi er vel heller ikke så unaturlig, hunder bodde mer ute og i mer utette hus før, men dette er en mye verre allergi enn fôrallergi, da det er umulig å bli helt kvitt midd/støv. Så jeg tror neppe jeg ville avlet på en med slik allergi, den aktuelle hunden har forhåpentlig friske søsken som kan brukes istedet.

Er ikke så sikker på om jeg ville avlet på søsken heller jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt ikke avlet på hverken den hunden med midd allergi eller dens søsken/foreldre. Kanskje faren hvis det viser seg at han f.eks har 10 andre kull hvor det ikke er noen andre med allergi. Mor er litt vanskeligere å sjekke da de ikke pleier å ha like mange avkom, så hun hadde jeg nok tatt ut av avl uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.. Jeg kan jo se problemstillingen. Hvis det er en rase der allergi er et noget "vanlig" problem, men foreldredyrene aldri utsettes for det de er allergiske mot? Da f.eks hunder som reagerer på husstøv/husmidd, men bor utendørs.. Eller hunder som reagerer på storfe-proteiner, men det vet man ikke, for de har kun gått på et fôr med protein fra lam og fisk? Bør man på en sånn rase som man VET er utsatt for allergier, teste litt forskjellige proteiner og miljøer før avl? Vel.. Man kan vel ikke kreve det av en oppdretter, men hadde det vært mine egne hunder så hadde jeg vel utsatt dem for litt forskjellig for å være sikker..

Men ved hvilken grense skal man ikke avle? Hvis de ikke tåler fisk? Er det naturlig for hunder å spise fisk? Hvis de reagerer innendørs på husstøv/husmidd? Eller kan det være muggsopp i huset de reagerer på? Er det naturlig for alle hunder å bo inne? Kan man la være å utelukke hunder fra avl pga allergi mot husstøv/husmidd hvis de er av en rase som som regel bor ute? (grønlandshunder, malamuter, kaukasisk ovcharka?)

Det er vel litt den problemstillingen som sees på.. Hva skal man sjekke, hva BØR man sjekke, hvis man VET at rasen har/kan ha et problem? Og HVA gjør at man utelukker dem fra avl, i så fall? Hva er ok å IKKE sjekke for? Og hva kan man "la være å bry seg om"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du prøver å si at man skal gi en avlshund mange forskjellige fortyper for å utelukke forallergi?

Generelt utsette avlshunder for alle mulige påkjenninger for å se om du klarer å frempovosere sykdomsutbrudd?

Men det TS sier er vel at selv om en hund ikke viser tegn til allergi så må man finne måter og sjekke det på

Det er da virkelig ikke det TS prøver å si? TS stiller relativt åpne spørsmål om dersom at hvisom at, det står ingenting om hva man skal og ikke skal. Synes det er en legit diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da virkelig ikke det TS prøver å si? TS stiller relativt åpne spørsmål om dersom at hvisom at, det står ingenting om hva man skal og ikke skal. Synes det er en legit diskusjon.

Jo, det er det TS prøver å diskutere, men det er helt greit og en legitim diskusjon. Det som derimot diskuteres er hvorvidt det er greit å bruke allergihunder i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes TS har et bra poeng :)

Jeg synes ikke hunder som MÅ spesialfôres for å fungere, har noe i avl å gjøre. Enkelt og greit. Vel, så råfôrer jeg selv, men jeg kan ikke ha hunder som spruter ut diarre bare de ser en tørrfôrkule. De må kunne tåle og tilpasse seg det de får, og jeg antar at de fleste andre også er fornøyd med at det fungerer slik?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt mye av de samme tankene selv. Jeg synes det er langt flere hunder som sliter med allergi enn leddplager, uten at jeg har noen tall å komme med.

Men det snakkes ikke like høyt om.

Om man sjekker HD, AD og patella og alt er bra, så er vel hunden frisk? Mentale issues eller allergier er da vel ikke noe problem? :rofl:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sier seg nesten selv at man bør ta en allergiprøve om det er misstanke om allergi på hunden/næreslektinger. Spesielt mtp avl. Og i bunn og grunn, så er det ikke værre enn at på raser som er mye rammet av allergi, så får raseklubben kreve allergitest på et av/begge avlsdyrene da?

Jeg har allergihund, og skulle helle ønske at hun hadde hatt hd. Om jeg skulle ha få velge selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det sier seg nesten selv at man bør ta en allergiprøve om det er misstanke om allergi på hunden/næreslektinger. Spesielt mtp avl. Og i bunn og grunn, så er det ikke værre enn at på raser som er mye rammet av allergi, så får raseklubben kreve allergitest på et av/begge avlsdyrene da?

Jeg har allergihund, og skulle helle ønske at hun hadde hatt hd. Om jeg skulle ha få velge selv.

Men er allergitestene så pålitelige at det er noe poeng å teste hunder som ikke har symptomer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg ikke sikker på. Men det er bedre enn ingenting, når det er snakk om en rase som er hardt rammet av allergier.

Ikke nødvendigvis? Om testene gir utslag på hunder som ikke viser symptomer så vil friske hunder ekskluderes fra avl på en rase som trenger nettopp hundene som ikke er allergiske.

Det er viktig at testene er godt kvalitetssikret før man bruker de aktivt som avlsgrunnlag. Med store feilmarginer så er man like langt, i verste fall ender man opp verre enn da man startet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke nødvendigvis? Om testene gir utslag på hunder som ikke viser symptomer så vil friske hunder ekskluderes fra avl på en rase som trenger nettopp hundene som ikke er allergiske.

Det er viktig at testene er godt kvalitetssikret før man bruker de aktivt som avlsgrunnlag. Med store feilmarginer så er man like langt, i verste fall ender man opp verre enn da man startet.

Men jeg sa da ikke at hunder med utslag skal utelukkes i fra avl? Jeg mente at hundene bør ha en kjent ''allergi status'' før de avles på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg sa da ikke at hunder med utslag skal utelukkes i fra avl? Jeg mente at hundene bør ha en kjent ''allergi status'' før de avles på.

Men okai, en hund er symptomfri, men allergitesten gir utslag. Hvem skal man ta hensyn til? Hva vil den allergistatusen si egentlig? Er det en dyktig eier som holder allergener unna? Er testen unøyaktig? Hvor skal grensa gå? Er fiskeallergi ok, mens midd er ikke?

Jeg har ingen svar altså, jeg bare tenker høyt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er allergitestene så pålitelige at det er noe poeng å teste hunder som ikke har symptomer?

Nei, de er ikke 100 % pålitelige.

Så derfor ser man mer på symptomer ofte, enn på tester.

Testene kan bekrefte mistanke som er gitt utfra klinikk. Men er testen negativ og man ser at hunden blir syk hver gang den får det den angivelig tester negativ for, er den likevel allergisk mot det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt uten at jeg vet at det er helt rett at om vi tobente tester oss så vil de aller fleste av oss ha utslag på et eller annet. Akkurat så upålitelig er testene. Derfor tester man ikke før man vet helt sikkert at en hund er allergisk.

Men jeg skal ikke sverge på akkurat dette, men har hørt det flere ganger uttalt av både veterinærer og lest det. Det betyr ikke at allergitester på atopi er verdiløse, men at de kun kan brukes der man allerede vet at man er allergisk. Allergitester for fôrallergi er ikke til å stole på. Det uttaler Dr. Baddaky og det vil nok de fleste veterinærer bekrefte. Derfor man kjører eliminasjonsmetoden ved mistanke om fôrallergi.

Skan allergi inn som et avlskrav så mener jeg at det er mer verdifullt med en veterinærerklæring på hundens tilstand i huden. F.eks før hver parring så skal en veterinær attestere at hundens hud ser fin ut f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du prøver å si at man skal gi en avlshund mange forskjellige fortyper for å utelukke forallergi?

Generelt utsette avlshunder for alle mulige påkjenninger for å se om du klarer å frempovosere sykdomsutbrudd?

Det er ikke det jeg prøver å si.

Rent generelt lurer jeg bare på hva andre folk tenker om dette emnet, da jeg selv har fundert mye på det. For å bli litt mer konkret: Selv har jeg nå wachtelhund, og den svenske wachtelhundklubben har publisert en større rapport om rasens helse. Allergier er viet rimelig stor plass i denne rapporten, og gjennomgående er at det ikke skal avles på hunder med allergi. Dette synes jeg er positivt. Likevel ser jeg at dette er et komplisert problem. En hund som ikke tåler tørrfôr ville jeg sagt at er allergisk (under normale omstendigheter), men enkelte over meg er uenige i dette. Hva skulle man definert som allergi dersom dette skulle blitt en del av en rases avlskrav?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
×
×
  • Opprett ny...