Gå til innhold
Hundesonen.no

allergivennlig alternativ til Cairnterrieren?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!!

Nå er det slik at samboeren min er allergisk mot hjerterasen min. Så jeg er interessert i å vite om det er noen der ute som har et godt alternativ som er en allergivennlig rase.

Jeg prøver fortsatt å få overtalt han til å ta medisin så jeg kan få cairnterrier igjen, men han er litt vrang.

Jeg vet at han tåler portis, så jeg har sett på raser med tilsvarende pels. Altså røytefrie.

Det jeg ser etter er en liten til middels størrelse hund. Jeg må ha en hund som er litt som terrieren, tåle rolige dager fint, men med en flott PÅ-knapp på fjellturer og trening. I hovedsak driver jeg med fjelltur, lydighet og spor.

En vanlig ROLIG dag vil bestå av 20 min tur morgen og kveld + 1,5 t lengre tur på dagen.

Pelsstell er en ubetydelig faktor da jeg er vant til mange timer på bordet med napperase.

Jeg synes portiser er litt for store og hyperaktive. Så litt mindre både i størrelse og energinivå ville vært fint!!

Har sett på Pumi, men vet lite om de.

Noen med forslag?

Skrevet

Bichon-rasene er jo både røytefrie og allergivennlige, men det er jo kanskje en litt annen rasekategori enn du ser for deg? Snuserne er jo også røytefrie - de regnes ikke som allergivennlige sånn sett, men svært mange allergikere tåler dem likevel. Uansett må man jo prøve ut litt.

Skrevet

Jeg har alltid vært svak for snuserne, men stemmer det at de ikke røyter? De sier jo at Cairnterrieren ikke røyter, men de røyter litt synes jeg... jeg burde funnet meg noen snusere i Bergen. Mellom snuser hadde jo vært perfekt.

Er vanskelig å teste allergien hans da han ikke får umiddelbar reaksjon, han må ha hunden i hus et par timer før det skjer noe.

Edit; er ikke så fan av bichon rasene desverre.

Skrevet

Er jo flere terriere som regnes som allergivennlige? Bedlington, Kerry Blue, Wheaten?

Vet at denne ikke er noen terrier, men Tibetansk Terrier kan jo være verdt en kikk og.

Skrevet

Irish Softcoated Wheaten Terrier og Kerry Blue Terrier er allergivennlige.

Wheaten terrieren har en mer lettstelt hverdagspels enn kerryen,

bare ta kontakt hvis du lurer på noe ang. rasen :)

De krever middels med mosjon, de tåler late dager samt hardere turer som de fleste terrierne gjør.

Wheaten er en mild terrier og veldig trivelige familiehunder, de som får vokse opp med barn er som oftest

veldig glad i barna, og elsker å leke og omgås med de. De krever en del gjennombørsting til de har byttet til voksenpelsen,

etter det krever de gjennombørsting en gang i uken :)

Skrevet

Hva med dvergpuddel eller mellompuddel? :) De er jo ikke en terrier-rase, men de henger med på alt det du beskriver iallefall :) Og min har en veldig god av-knapp inne, men er full fart ute på tur! Elsker å gå tur i skogen og snuse rundt :) Dessuten er de jo veldig glad i å lære nye ting og ivrig på treninger.

Skrevet

Jeg har alltid vært svak for snuserne, men stemmer det at de ikke røyter? De sier jo at Cairnterrieren ikke røyter, men de røyter litt synes jeg... jeg burde funnet meg noen snusere i Bergen. Mellom snuser hadde jo vært perfekt.

Er vanskelig å teste allergien hans da han ikke får umiddelbar reaksjon, han må ha hunden i hus et par timer før det skjer noe.

Edit; er ikke så fan av bichon rasene desverre.

Nei, de røyter ikke så lenge man steller pelsen. Stelles pelsen rullerende, dvs at man napper litt hver uke, så er den også i utstillingskondisjon hele tiden.

Dere bor i Bergen? Jeg har noen kjenninger der jeg kan sette dere i kontakt med om ønskelig. Da kan dere kanskje få låne en hund en helg eller noe sånn at dere finner ut av det :)

  • Like 1
Skrevet

Allergi er ikke til å spøke med, så jeg ville definitivt valgt en hund med pelstype dere fra før vet han tåler. Altså type portis pels...

Det er forferdelig plagsomt å leve med allergi, og det er sjeldent medisiner hjelper 100%. Er man allergisk, og lever sammen med allergenene daglig, kan det oppleves som å gå rundt og være konstant småsyk, forkjølet, og "influensaete".

Skrevet

Takk for mange gode tilbakemeldinger, jeg har allerede hatt en runde med mannen her hjemme og han er positiv til følgende raser:

Wheaten, Kerry Blue og Mellomschnauzer av de dere nevner.

Fra før har vi også snakket om

Pumi, Spansk vannspaniel,

De rasene jeg personlig er interessert i å høre mer om er

tibetansk terrier (denne var utrolig tøff, røyter den?)

pyreneisk gjeterhund

mellomschnauzer

wheaten terrier

sleng gjerne på flere forslag! Jeg har egentlig bestemt meg for å være veldig åpensinnet.

Line, vi skal gå noen runder, men tar deg gjerne opp på det tilbudet etterhvert om det blir aktuelt:)

Skrevet

Bichon (både frise og havanais egentlig) har jo nesten sånn pels som portis. Frise er faktisk mer terrier i enn havanais, samtidig som de har mye felles. Jeg ville tatt en seriøst kikk på bichon frise. De minner mer om en cairn enn puddel og andre raser som er foreslått sånn i mine øyne.

Skrevet

Mange pumier lever som rene familiehunder virker det som, og er fornøyde med en hverdag som TS skisserer + litt hjernetrim men det får den jo hvis du trener lydighet og spor. Man trenger jo ikke velge den valpen i valpekassa som ser ut til å kreve mest :)

Synes absolutt du burde sjekke ut pumien mer hvis det er en rase du kunne tenke deg :)

Skrevet

Ta en kikk på australsk terrier! Samme størrelse som Cairn, kanskje enda litt lettere i kroppen (min subjektive mening) og har glattere pels i ansiktet. Ca samme pelsstell så vidt jeg vet. Allergifri kan man kanskje ikke kalle dem, men det er ofte at allergikere ikke reagerer på dem. Det er ikke så mange av dem i Norge, og det gjør dem desto kulere!

Skrevet

Takk for mange gode tilbakemeldinger, jeg har allerede hatt en runde med mannen her hjemme og han er positiv til følgende raser:

Wheaten, Kerry Blue og Mellomschnauzer av de dere nevner.

Fra før har vi også snakket om

Pumi, Spansk vannspaniel,

De rasene jeg personlig er interessert i å høre mer om er

tibetansk terrier (denne var utrolig tøff, røyter den?)

pyreneisk gjeterhund

mellomschnauzer

wheaten terrier

sleng gjerne på flere forslag! Jeg har egentlig bestemt meg for å være veldig åpensinnet.

Line, vi skal gå noen runder, men tar deg gjerne opp på det tilbudet etterhvert om det blir aktuelt:)

Nei, den Tibetanske terrieren har hår og ikke pels på samme måte som de fleste raser, så blir som Portis og alle Bichon-rasene f.eks. :)

Skrevet

Hei!
Håper dere finner ut av det. :) Lykke til og la oss få vite kva dere endte opp med og korleis det går..
Russisk
Tsvetnaya Bolonka kan være en god rase. Den er nylig registrert i NKK.
Eg kan så klart anbefale Schnauzer (dverg eller mellom) da eg har medlemmer i familien som er allergisk men heldigvis går det ganske bra i forhold til det. :)


Skrevet

Takk for mange gode tilbakemeldinger, jeg har allerede hatt en runde med mannen her hjemme og han er positiv til følgende raser:

Wheaten, Kerry Blue og Mellomschnauzer av de dere nevner.

Fra før har vi også snakket om

Pumi, Spansk vannspaniel,

De rasene jeg personlig er interessert i å høre mer om er

tibetansk terrier (denne var utrolig tøff, røyter den?)

pyreneisk gjeterhund

mellomschnauzer

wheaten terrier

sleng gjerne på flere forslag! Jeg har egentlig bestemt meg for å være veldig åpensinnet.

Line, vi skal gå noen runder, men tar deg gjerne opp på det tilbudet etterhvert om det blir aktuelt:)

Sakser bare det jeg har skrevet om rasen fra hjemmesiden min;

Omtales oftest som wheaten terrier, wheaten eller softis.

Wheaten er en gammel irsk rase som kan spores over 200år tilbake i tid.

Wheaten er i slekt med både kerry blue og irsk terrier.

Wheaten er en høybent terrier, og en av de største terrierne.

Opprinnelig ble rasen brukt som gårdshunder, ofte eid av fattige gårdseiere.

De ble brukt til det meste, blant annet å jakte på rotter og skadedyr på gården.

Dagens wheaten er en allsidig familiehund, de er veldig morsomme hunder, og de passer i de fleste familier.

De elsker turer i skog og mark, og er også morsomme agilityhunder. Lydighet og triks er også noe de kan ha glede av, og også spor og blodspor.

De er kjent for å elske alle som kommer på besøk, og er venner med alle.

Wheaten er en relativt sunn rase, det er lite HD(hofteleddsdysplasi) på rasen, det har vært noen få tilfeller av PNP og PLN(nyresykdom),

men dette forekommer sjelden. Alle avlsdyr anbefales røntget fri for HD.

En wheatenvalp blir oftest født mørkebrun, ofte med svart maske, dette lysner etter hvert som pelsen vokser helt frem til 18mnd-24mnd. Alder.

Wheaten krever en del pelsstell, de er kjent for å ha en pels som ikke røyter. Man sier ofte at den tiden man vil bruke på å støvsuge hundehår

etter en hund som røyter, må man heller bruke på å kamme wheaten terrieren. De har en pels som må klippes, og dette bør gjøres hver 3-4.måned,

litt etter hva slags pelstype hunden har. Det finnes en del forskjellige varianter av wheaten terrierens pels, noen er tykke og noen er tynne i pelsen,

og mange midt imellom, det kan være vanskelig å se akkurat hvordan pelsen vil bli på en 8 ukers gammel valp,

men man kan som oftest se om den blir mer irsk eller amerikansk.

Skrevet

Har en venninne med wheaten, som hun kjøpte nettopp med tanke på allergi (ønsket ikke en puddeltype eller en veldig liten rase). Hunden er nå seks år og hun reagerer veldig lite på den, bortsett fra når hun klipper den, så den biten er det jeg som ordner. Hun reagerer også veldig på cairn/schnauzer/annen tilsvarende pels. Og når jeg kommer med røytedyrene mine, så må hun ta ganske store doser medisin, både tabletter og nesespray, hvis ikke blir hun ikke bare tett, men får høy feber blant annet (hun vil ha dem på besøk altså). Ville virkelig anbefalt en bløtpelset, røytefri rase, og gjerne wheaten. Mitt inntrykk av kerryen er at den er mye mer terrier enn wheaten terrieren, så jeg ville nå helst anbefalt sistnevnte.

Skrevet

Tusen takk for mange flotte svar! Jeg har aboslutt fått noe å jobbe med her, det setter jeg stor pris på :)

Russisk Tsvetnaya Bolonka skal sjekkes ut, har aldri hørt om før, spennende.

Australsk terrier har jeg jo litt erfaring med fra før, ikke dumt forslag :)

  • Like 1
Skrevet

Uansett rase er det viktig å utsette allergikeren for den for å finne ut om man reagerer - samme hva andre har opplevd før. Allergi er veldig forskjellig og man reagerer forskjellig. Det hjelper jo dere fint lite at svært mange allergikere ikke reagerer på xxxxx (fyll inn random rase) om samboeren din gjør det..

Skrevet

Australsk terrier har jeg jo litt erfaring med fra før, ikke dumt forslag :)

Da har du jo en engasjert og hyggelig oppdretter ikke så veldig langt unna, kennel Santomay i Norheimsund. Kanskje oppdretter kan låne dere en hund for en helg så kan dere få sett om samboeren reagerer på pelsen :)

Lykke til med rasevalg!

  • Like 1
Skrevet

Må si meg enig med at wheaten terrier må være rasen. her had en selv. eneste grun til at vi ikke har det nå, er pels stell. Han var en aktiv gla gutt :)

Skrevet

Russisk Tsvetnaya Bolonka skal sjekkes ut, har aldri hørt om før, spennende.[/

Bolonka regnes ikke som en egen rase i Norge. Så hvordan oppdrettere driver på her i landet stiller jeg meg skeptisk til, følger de i det hele tatt med noen stamtavle og stilles de ut i utlandet, da, evt.? De er også under str. små/small, på str. med Malteser så en miniatyrhund. :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...