Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Glad laks i dag da :) i natt har hun vært i senga, tett opp i ryggen på meg og sovet.

Ting går ikke så bra som jeg håpet. Hun sliter med å vaske seg bak og må ta pauser, hun peser når hun klør seg, får nesten angst når jeg skal ta av og på dekkenet. Så jeg skjønte at jeg kan ikke la hun gå en hel vinter ellet to med det her. 21. Okt er det bursdagsfeiring.

Har derfor "bestilt" tid til avlivning den 22 okt. Den dagen er det dobbel dose smertestillende, lek og morro med pinner og ball, etter det skal jeg møte veterinæren en plass sånn at Lorrie ikke føler angst da hun er redd veterinær kontoret så hun skal slippe å føle på det. Så er det hjem til gården å begrave hun der. Tung avgjørelse men jeg vet at det er rett for Lorrie sin del :(

post-11819-1381313725,9133_thumb.jpg

Skrevet

:hug: :hug: En tung avgjørelse, men også riktig. Føler med deg. 21. er faktisk også min bursdag - mange soniser, både to og firbente, sin dag det. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg blir helt uttafor av disse historiene. Du er så tapper og så flink med henne, all ære til deg for det valget du tar til tross for at du sikkert skulle hatt henne hos deg i 20 år til. :flowers:

Lykke til i dagene framover, de vil bli dyrebare og vemodige, men også noe av det kjæreste du vil ha. :heart:

  • Like 1
Skrevet

Takk for gode ord :) jeg har ikke begynt å føle så mye på det enda men det kommer sikkert mer etterhvert.

I dag kjøpte jeg ett lite lerret og svartmaling og lagde ett Lorrie bilde :) mer gøy for meg enn for hun da vi måtte gjøre det på badet, og hun hater dusjen :P

post-11819-1381332797,0718_thumb.jpg

  • Like 8
Skrevet

Å jeg angrer på at jeg satte dato nå :(

Prata med pappa og de i dag og de mener at jeg forhaster meg, de mener at Lorrie går å legger seg når hun får vondt og at jeg da skal la hun være i fred til hun blir bra. Og jeg vet det bare er tull og en rar mening da Lorrie har så vondt at hun løfter ikke nakken engang, men å si sånt til meg i den tilstanden jeg er i nå er ikke bra :( da blir jeg i tvil om jeg gjør det rette nå eller... for en drittavgjørelse og jeg hater virkelig det her :(

Skrevet

Å jeg angrer på at jeg satte dato nå :(

Prata med pappa og de i dag og de mener at jeg forhaster meg, de mener at Lorrie går å legger seg når hun får vondt og at jeg da skal la hun være i fred til hun blir bra. Og jeg vet det bare er tull og en rar mening da Lorrie har så vondt at hun løfter ikke nakken engang, men å si sånt til meg i den tilstanden jeg er i nå er ikke bra :( da blir jeg i tvil om jeg gjør det rette nå eller... for en drittavgjørelse og jeg hater virkelig det her :(

Å sette dato for avliving er ikke noe man har lyst til som regel så jeg tenker at om du har tatt den avgjørelsen nå, så er det riktig. Du har tatt den avgjørelsen på bakgrunn av forandringer du har sett i hunden.

:hug::hug:

Skrevet

Å jeg angrer på at jeg satte dato nå :(

Prata med pappa og de i dag og de mener at jeg forhaster meg, de mener at Lorrie går å legger seg når hun får vondt og at jeg da skal la hun være i fred til hun blir bra. Og jeg vet det bare er tull og en rar mening da Lorrie har så vondt at hun løfter ikke nakken engang, men å si sånt til meg i den tilstanden jeg er i nå er ikke bra :( da blir jeg i tvil om jeg gjør det rette nå eller... for en drittavgjørelse og jeg hater virkelig det her :(

Det viktigste: Du velger det som er best for din hund og ditt liv, du er jo ekspert på nettopp din hund og livet dere lever. Siden du skriver slik som du gjør, da må jeg si noe i forhold til det. Så, sånn fra andre siden av nettet, da vil jeg si at en second opinion fra en flink veterinær (eventuelt en spesialist) ikke trenger å være så dumt. Det ene er for din egen ro og sikkerhet i avgjørelsen, en vissheten om at du hadde prøvd det du kunne og du har fått vurdert avgjørelsen gjennom fagfolk godt. Samtidig vi jeg si at forkalkninger kan være slu greier begge veier. Jeg har opplevd hund som knapt klarte å gå, som etter ferdig forkalkningsprosess (kalkbroer i ryggvirvlene) har vært rene unghunden igjen etterpå helt uten smertestillende. Det sies at det er mest smertefullt ved dannelse og inntil leddet er avstivet. En god del behandlinger kan hjelpe. Derfor sier jeg second opinion og mest mulig informasjon i forkant kan være fint før du velger siste reis for hunden. En annen godt kvalifisert veterinær kan dermed gi deg mer verdifulle svar og rådgivning uansett utfall. MEN ikke les det jeg skriver som noen form for kritikk. Det å velge å gi hunden et lengre liv på tross av kroniske sykdommer som ligger "og lurer", er uansett noe kan kreve mulige tilpasninger selv hvis hunden responderer godt på behandling. Noen vil kanskje bekymre seg likevel. Det kan også være vanskelig å sette grensen for hvor lenge en skal prøve hvis det ikke fører til bedring, men det absolutt aller viktigste er at du føler deg sikker i avgjørelsen. Du er den som skal føle på dette i ettertid. Mener du det er best å avslutte nå, så er det også riktig avgjørelse. Du er sjefen, husk det :)

Beklager rotetes krevet innlegg.

Lykke til videre med avgjørelsen, jeg forstår dette er vanskelig :hug:

Skrevet

Jeg har prata med andre og de sier at det er en smertefull opplevelse for hun når betennelsene er der, og at de ofte ikke merker de når de er avstivet. Men det kan ta tid før de blir avstivet. Jeg veier enda for å imot. Jeg har liksom sagt datoen men kan hende jeg ombestemmer meg. Når jeg ser på hun akkurat nå er hun lykkelig, men skikkelig stiv i kroppen. Skulle reise seg i sta og brukte lenger tid enn normalt og krummer ryggen lett, til tross for smertestillende. Vet ikke om jeg nevnte det men vi fant enda en stor forkalkning i nakken på hun da vi tok bilder her om dagen. Hun sliter med den, og alt dette kom fort. Hun blir ikke å fungere uten smertestillende, såpass har jeg skjønt.

Dette er det mest utfordrende jeg har gjort og jeg vet at det er best for Lorrie å få slippe på ett tidspunkt. Jeg valgte nå, før vinteren slår til å hun får det verre pga kulde.

Jeg føler at vi som eiere skal hjelpe dyrene våre på godt og vondt, synd vondt er så grønnjævlig å gjennomføre.

Skrevet

Lorrie har ikke en god dag idag så jeg tok hun med ut på lufting, ikke tur, og knipsa litt bilder. Lorrie elsker ball så hun fikk lov å holde ballen sin mens jeg knipsa litt ♥ denne ballen skal begraves med Lorrie for det er virkelig favoritten hennes!

post-11819-1382089339,4061_thumb.jpg

post-11819-1382089346,816_thumb.jpg

post-11819-1382089355,2292_thumb.jpg

  • Like 2
Skrevet

"Talk to me softly 

There is something in your eyes

 Don't hang your head in sorrow

 And please don't cry 

I know how you feel inside I've

 I've been there before 

Somethin is changin' inside youAnd don't you know 

Don't you cry tonight I still love you baby 

Don't you cry tonight 

Don't you cry tonight

There's a heaven above you baby 

And don't you cry tonight 

Give me a whisper 

And give me a sigh 

Give me a kiss before you tell me goodbye 

Don't you take it so hard now 

And please don't take it so bad 

I'll still be thinkin' of you 

And the times we had...baby" 

Bursdagskake bakt og jeg er i det store sentimentale hjørnet der snørr og tårer blandes i hop!

post-11819-1382272687,437_thumb.jpg

Skrevet

Kondolerer så mye, Stblita. Det står respekt av avgjørelsen din, den er så ufattelig tung. Men Lorries smerter over og nå er det du som må bære den tunge sorgen. Stor klem til deg, det er en så vond plass å være når man må ta farvel med en god venn. :hug:

Skrevet

Trist :( Kjempevond avgjørelse. En blir så ufattelig glade i dem, og dessverre kommer det en dag hvor en må la de gå :hug:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...