Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Ingen dum ide! Kanskje jeg skal rådføre meg litt med kontakten min på familieveiledningen. Kanskje hun kan hjelpe meg med rett vinkling osv iforhold til alle de andre utfordringene vi har :) Takk for tips!

Tror du er en super mamma, jeg :D

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Samma det vel. Som påpekt over, det er ikke mange som heter det allikevel. Jeg tenkte litt som deg men endte opp med å gå for navnet vi likte best allikevel. Alternativet var uansett Nora - ganske vanlig det og. Gå for et dere liker :)

Problemet kommer jo når jeg slutter å like et navn fordi det har blitt så populært. Det er liksom ikke så fint lengre, når det ikke er spesielt :P

Men vi får se, gå noen runder med oss selv, og se hva vi kommer fram til. Har vel kommet fram til at vi må se ungen før vi klarer å navngi han, så da får han bare være navnløs fram til da.

Skrevet

Stolt av deg! :) Det burde være selvsagt at man har lyst til å lage dåp for ditt eget barn.

Takk :flowers: Jeg prøver hardt å ikke irritere meg grønn og skjønne at hun er virkelig ikke vant til å ikke sitte i forsetet på alt, alltid. Men var veldig deilig å kjenne at Unni (hun som lager maten ) hørte på meg, når jeg sa "blir ikke det litt mye med både det og det" så var hun enig og tok min side. Blomster og pynt var jeg litt tidlig ute med å fikse med vilje, siden jeg vil bestemme hvordan farger vi skal ha - jeg vet at svigermor liker fargene, så det blir ikke noe problem - eneste hun er furt for er at hun ikke fikk bestemme. (og jeg hadde valgt de fargene om hun ikke likte dem også - vårt barn, jeg som fikser - vi bestemmer). Bonden driter i at hun blir furt og syns det er fint at jeg tar ansvaret. Han blir spurt og kommer med meninger, jeg er ikke noe god på fargesammensetninger, der han mye flinkere :lol: så han sier hva han mener så retter jeg meg stort sett etter det om det er noe han er veldig uenig sånn at han vet at jeg bryr meg hva han mener (det har tatt tid å få han til å skjønne at jeg faktisk bryr meg om hva han mener, ikke bare spør for synsskyld :lol: ). Så akkurat nå har jeg roen faktisk og gleder meg. :D

@Enits Jeg syns Ida har veldig gode forslag. :)

  • Like 3
Skrevet

Magnus på slutten av topp 10-listen- som vanlig :) Det er jo et flott navn!
Sindre skjønner jeg virkerlig ikke at troner på toppen sammen med Magnus, det er jo et av verdens nydeligste navn! Men det finnes ikke på topp 40 listen en gang.
Spiller ikke noen rolle hvor på listen navnene er for min del, men alltid interessant å se om andre sine syn-

Det navnet Magnus NESTEN fikk er heller ikke der, og det er også et fantastisk nydelig navn; Einar :wub:
Jentenavnet vårt har vært klart hele tiden, men det får vi nok spare til et barnebarn? :innocent::P

  • Like 1
Skrevet

Spørsmål: hvorfor må barn (og hunder) hete noe helt unikt? Altså, hvorfor er alle redd topp 10 lista? Jeg spør av nysgjerrighet (atferdspsykologisk), ikke noe rett eller galt.

Vi syntes navnet var fint. Det er et stødig, gammelt og flott mannsnavn, som ida sier klinger det pent og er godt å si. VI valgte det på tross av at det er uvanlig fordi vi likte det bedre enn alternativene på lista. På toppen av det passer det til ham, selv om jeg skjønner at det hadde det gjort uansett hva han hadde endt opp som.

Jeg er en av de foreldrene som ikke tror at barnet mitt er så spesielt unik for andre enn oss som er han nærest. Han er like spesiell som alle andre barn, hverken mer eller mindre. For oss er han bra nok som han er (helt fantastisk faktisk!) helt uten å trenge å være unik på noe vis. :) Så det er ikke det det står på for min del iallfall.

Jeg tror folk velger navn, enten de er spesielle eller på topp ti lista, av alle mulige slags grunner mellom himmel og jord som folk velger navn på. Det trenger ikke bety så mye atferdspsykologisk. Kanskje hos noen, hvem vet. Og who cares. :P Det er tross alt et så ubetydelig valg man tar som forelder at det er synd om man skulle bli satt i bås over det. :)

Jeg har ikke noe problem med at folk finner på nye navn heller jeg, og jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hvorfor Snø skulle være noe dårligere navn enn Bjørn, Stein, Edel, eller Gro. :)

Det jeg personlig ikke er noen fan av er kreative stavinger. Christophpher, Ehlyzzabett, Cyhm og sånt noe. men jeg tror det er en amerikansk greie for det meste?

Skrevet

Vi har jo valgt særingnavnet som ingen har hørt før. Det var absolutt et minus, derfor vi var innom flere andre, bl.a Viljar og Borgar som er mer vanlige. Men så var det liksom Heljar som føltes riktigst, som passet ham best, og som vi syntes var finest, så da måtte det liksom bli slik alikevel.

Spørs om han nok blir å gjenta navnet sitt noen ganger fordi folk ikke får det med seg, eller glemmer det. Får håpe han ikke synes det er for kjipt. Evt at det kommer en barnetv-figur som heter Heljar, da blir det sikker som Elias og whooosh! opp på topp 30 med guttebassen. :D

edit. Hadde ikke lest hele tråden, så fjernet litt. :)

For meg som har holdt på med islandshest, er Heljar et helt normalt navn. På hest, ja, eller islendinger. Men mine unger fikk også "hestenavn", helt i samme gate.

Skrevet

Det var en gjeng som var litt vel "morsomme" sammen i barnehagen jeg jobbet og som ikke inkluderte den ene gutten på samme alderstrinn (de nest eldste.) Det ble tatt knallhardt tak i, med samtaler med guttene både hjemme og i barnehagen. De ble holdt under oppsyn og negative tendenser ble brutt opp ved at de ble satt til noe annet, skilt fra hverandre e.l. Samtidig som de fikk ros / lov til å gjøre noe gøy ect. når ting var bra. Det gikk kjempefint, er helt utrolig hvilken forskjell det ble i løpet av barnehageåret egentlig. :) Da de ble eldst gikk det fremdeles bra og de hadde en helt annen dynamikk og tok mer ansvar ovenfor andre barn osv.
Men stor hjelp i å ha foreldrene helt med på laget.

Ellers er det et ord jeg tenker på når dere nevner kvinneguiden og navnediskusjon og det er "whitetrash."
Det oppsummerer liksom de navnediskusjonene ganske så greit. :rofl:
Ellers er det utrolig hvor mange som lager tråd der og spør om navnevalget sitt! Og får som regel ganske sprikende svar...

Skrevet

Einar er nydelig, @Yodel! Jeg er svak for -ar navn. Og jeg forsøkte å få naboen til å døpe guttungen for Magnus og var sååååå nær (men de har allerede en som heter Håkon og det ble bare FOR klamt :lol: ). Han endte opp med å hete Fredrik, som også er flott og staut synes jeg.

For meg som har holdt på med islandshest, er Heljar et helt normalt navn. På hest, ja, eller islendinger. Men mine unger fikk også "hestenavn", helt i samme gate.

Ja, det er veldig vanlig på Island på folk også. :) Men jeg må innrømme at jeg alltid blir litt glad når jeg hører om andre med navnet, jeg vet ikke helt hvorfor.

Vi har nok lik smak i navn. Jeg liker den typen.

  • Like 1
Skrevet

Må skryte av gutten min.

Han spurte sambo hvordan han kunne tjene penger på post-it lapper og morsomme sambo skreiv "Få penger!" på en lapp. Guttungen tok det bokstavelig såklart pg prøvde å kreve inn penger av meg.

Jeg forklarte at han kunne rydde for penger og da ryddet han all pappen kaninene har makulert. Sto på skikkelig.

Jeg synes han gjorde en innsats og ga han hele 30 kr for jobben.

Dette gikk han og ga til sambo.

Vi forklarte at det var veldig snilt, men at sambo ikke trengte de og at han heller kunne spare til noe fint eller lørdagsgodt.

Men A ville ikke beholde pengene han, mamma kjøpte jo det han trengte, så han ville heller gi det til noen som ikke hadde jobb eller penger.

Så nå ligger de i et skrin og skal gis til en tigger eller Frelsesarmeen.

Finingen!

Vi hadde en morsom samtale her i sted også.

Han kom på at han hadde glemt å si til hun som lagde varmmaten i barnehagen at hun var flink til å lage mat.

Jeg sa han kunne si det neste gang og utnyttet muligheten til nok en gang å prate om hvor viktig det var å gi andre positive tilbakemeldinger.

Jeg brukte meg selv som et eksempel og påpekte at jeg fortalte han fine ting hver dag.

"Men du er voksen, jeg er 3 år!" var svaret. Godt poeng :lol:

  • Like 5
Skrevet

Bak navnet til Ida ligger det ikke veldig mye analytisk tankegang. Jeg ønsket meg et vanlig navn, ville at det skulle være utpreget søtt og feminint. Stod mellom to for meg. Bonden hadde ingen egne forslag, og syntes Ida var finest av de to jeg kom med - så da ble det det.

Min mor maste i det vide og det brede om å finne unikt navn, diktet opp måter å oppkalle på etter min far (hvorfor i allverden jeg skulle ønske å kalle opp dattern min etter han, det skjønner jeg ikke - misforstå meg rett, var veldig glad i han og savner han masse, men det var mye med han jeg overhodet ikke ønsker å se i min datter, ikke litt engang, det er mitt største mareritt... og skal man kalle opp etter noen av annet enn ren tradisjon så syns jeg det blir fryktelig fryktelig feil å sitte med slike tanker.) Maset hennes gjorde nok sitt til at jeg ikke så på "spesielle" navn - hun maste veldig om at vi måtte passe oss for navn som var på topp ti (why?). Jeg har aldri sett problemet i populære navn, og ser heller ikke den store identiteten i bare fornavnet.

Når det kommer til spesielle navn og mobbing, så tror jeg ikke navnet har noe spesielt med saken å gjøre - jeg tror det er en samling faktorer hvor det er vanskelig, om ikke umulig, å peke ut enkeltfaktorer som er "avgjørende", som gjør at enkelte barn blir mobbet, mens andre ikke blir det. Så akkurat det tenkte jeg lite på.

Det ble jo sagt at man burde ha dobbeltnavn på så vanlige navn som for eksempel Ida. Men hun har to unike etternavn, det ene er riktignok ikke så unikt oppi her, men i resten av landet er det omtrent ikkeeksisterende - og mitt er det vel omtrent 40-50 personer i norge som har, fordelt på to forskjellige familier. Så blir neppe noe problem å "skille" henne fra eventuelle andre Idaer i barnehager og klasser.

Skrevet

A er oppkalt. Enkelt og greit.

Kreativt oppkalt, men dog.

Jeg er ikke spesielt fan av for vanlige navn, men det er fordi jeg aldri har gått i en klasse hvor det ikke var minst 2 andre med samme navn som meg.

Jeg liker norske navn best ( A holdt på å hete bla Agnar) , men pga fornavnet ville jeg ha et mer internasjonalt mellomnavn slik at han kan velge bort fornavnet om han er utenlands og det plager han.

Skrevet

Jesus kristus, Rak. Din mor gjør virkelig en innsats for å gjøre seg til din fiende...

Navn ender jo opp med å bli riktige om ungen nå heter Rolf eller Knagg. Eller, jeg har faktisk en venninne som angrer litt på navnevalget. Han skulle hett Martin sier hun, og han passer unektelig litt bedre til det. :P

Skrevet

Jesus kristus, Rak. Din mor gjør virkelig en innsats for å gjøre seg til din fiende...

Du skulle hørt henne på telefon da jeg fortalte at hun var blitt bestemor - det var rett og slett agressivt "og navnet?!!" Heldigvis har hun ikke våget å si noe som helst negativt om det, og heller ikke kaldt Ida for noe annet som hun truet med da jeg ikke ville bruke navneforslaget som hun hadde hengt seg opp i... Min mor er et ordentlig sjarmtroll til tider. :aww:

Skrevet

Einar er nydelig, @Yodel! Jeg er svak for -ar navn. Og jeg forsøkte å få naboen til å døpe guttungen for Magnus og var sååååå nær (men de har allerede en som heter Håkon og det ble bare FOR klamt :lol: ). Han endte opp med å hete Fredrik, som også er flott og staut synes jeg.

Ja, det er veldig vanlig på Island på folk også. :) Men jeg må innrømme at jeg alltid blir litt glad når jeg hører om andre med navnet, jeg vet ikke helt hvorfor.

Vi har nok lik smak i navn. Jeg liker den typen.

Einar het min farfar. Og jeg vet at min far hadde likt at han fikk det navnet. Jeg traff aldri min farfar. Han døde altfor tidlig som ettervirkninger av tyskernes herjinger med han under krigen.

Men Magnus er et navn jeg alltid har likt, og når han kom lignet han litt mer på en Magnus, syntes vi. Og det er et solid og vakkert navn med gode røtter. det er viktig for oss.

Selvom navnet Einar er et navn som virkerlig sitter i hjernebarken det også. Vet at mange oppfatter navnet som gammeldags og "lite moderne", og det er kanskje derfor jeg liker det ekatra godt? Vanskelig å si.

Sindre vurderte jeg faktisk den islandske formen på- Sindri. Nydelig, sant? Men jeg ble nedstemt :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt en gutt i barnehagen som het Einar og han var så utrolig god :heart: Da blir jo navnet ekstra fint.
Jeg syntes det er veldig fint i seg selv også, men det må stå alene! (Ikke Tor - Einar feks.)

Skrevet

Apropos navn, en bekjent av meg fikk kommentar fra jordmor om at hun ikke måtte finne på å gi sønnen sin navnet de hadde valgt for det var så stygt. :ermm: Hvem er det som kan få seg til å si sånt til en nybakt mor?!

Det er mange år siden nå da.

Skrevet

Hvordan tok de tak i det?

Foreldre ble øyeblikkelig varslet og anmodet om å ta det opp med barna (jeg fikk helt ærlig så mye kjeft og påført dårlig samvittighet pakket inn i pedagogiske virkemidler at jeg virkelig ble livredd for å være slem igjen), i tillegg at alle ansatte ute (det var visst da det skjedde) fulgte med med haukeøyne, "brøt opp" den lille gruppen vår hvis vi samlet oss, inviterte og oppmuntret oss til å leke sammen (og også sammen med voksne), og snakket litt ekstra om det å være snill med hverandre og hvordan det føles å ikke bli behandlet greit. Egentlig alt riktig tror jeg. De var ekstremt offensive. Hos oss var det en eller to gutter som ledet veldig an og dro med de andre, og disse guttene tror jeg nok hadde litt ekstra oppfølging i utgangspunktet ... Dette foregikk ikke over lang tid, faktisk bare en dag såvidt jeg husker - så raskt ble det tatt tak i.

Skrevet

Jeg har lyst på en sønn som skal hete Torbjørn. For et sterkt og flott navn! Jentenavn er vanskeligere syns jeg. Mitt eget er det fineste - både sterkt, behagelig og mykt med fin klang - men det blir for dumt å kalle en datter det samme som jeg heter. :aww: Liv syns jeg er et flott jentenavn, da.

Heldigvis har jeg noen år å tenke på, dette er ikke en helt reell problemstilling ennå. :lol:

Skrevet

Jeg har hatt en gutt i barnehagen som het Einar og han var så utrolig god :heart: Da blir jo navnet ekstra fint.

Jeg syntes det er veldig fint i seg selv også, men det må stå alene! (Ikke Tor - Einar feks.)

Enig, navn bli penest alene. Omtrent som pyntegjenstander på et bord. Jo fler de er, jo mer tar de av hverandres glans. Det er først når det står der alene at man virkerlig får inn hele utstrålingen.

Både jeg og mannen har dobbeltnavn, og var veldig enige om at barna våre bare skulle ha ett navn.

Jeg har inntrykk av at de med ett navn gir barna sine dobbeltnavn- og omvendt?

Skrevet

Apropos navn, en bekjent av meg fikk kommentar fra jordmor om at hun ikke måtte finne på å gi sønnen sin navnet de hadde valgt for det var så stygt. :ermm: Hvem er det som kan få seg til å si sånt til en nybakt mor?!

Det er mange år siden nå da.

:| :| Fantastisk... Hadde svensk jordmor jeg, trenger jeg å si at hun var begeistra for navenvalget vårt eller? :lol:

Skrevet

Du skulle hørt henne på telefon da jeg fortalte at hun var blitt bestemor - det var rett og slett agressivt "og navnet?!" Heldigvis har hun ikke våget å si noe som helst negativt om det, og heller ikke kaldt Ida for noe annet som hun truet med da jeg ikke ville bruke navneforslaget som hun hadde hengt seg opp i... Min mor er et ordentlig sjarmtroll til tider. :aww:

Jeg blir litt satt ut kjenner jeg. Litt sånn :blink: og :hug:

  • Like 1
Skrevet

Enig, navn bli penest alene. Omtrent som pyntegjenstander på et bord. Jo fler de er, jo mer tar de av hverandres glans. Det er først når det står der alene at man virkerlig får inn hele utstrålingen.

Både jeg og mannen har dobbeltnavn, og var veldig enige om at barna våre bare skulle ha ett navn.

Jeg har inntrykk av at de med ett navn gir barna sine dobbeltnavn- og omvendt?

Ikke her, vi har bare ett navn både jeg og pappan. Jeg kunne tenkt meg dobbeltnavn på Ida, men ikke når hun får to etternavn.

Skrevet

Jeg har lyst på en sønn som skal hete Torbjørn. For et sterkt og flott navn! Jentenavn er vanskeligere syns jeg. Mitt eget er det fineste - både sterkt, behagelig og mykt med fin klang - men det blir for dumt å kalle en datter det samme som jeg heter. :aww: Liv syns jeg er et flott jentenavn, da.

Heldigvis har jeg noen år å tenke på, dette er ikke en helt reell problemstilling ennå. :lol:

Enig! (Og skulle ønske det kunne skinne alene- faktisk) :wub::P

Skrevet

Jeg blir litt satt ut kjenner jeg. Litt sånn :blink: og :hug:

Takk :hug: Det er en grunn til at ting topper seg litt innimellom mellom henne og meg, kan du si. :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...