Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Spørsmål: hvorfor må barn (og hunder) hete noe helt unikt? Altså, hvorfor er alle redd topp 10 lista? Jeg spør av nysgjerrighet (atferdspsykologisk), ikke noe rett eller galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

:lol: Nope, en 5.klassing i bygda her som heter det. :lol:

Usj, man skal ikke gjøre narr av navnet til noen. Tenk om jeg hadde vært lærer i den klassen og begynt å le, eller si pepperkake og sirupsnipp etter å ha ropt henne opp. Lærern sin det, tenker jeg :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj, man skal ikke gjøre narr av navnet til noen. Tenk om jeg hadde vært lærer i den klassen og begynt å le, eller si pepperkake og sirupsnipp etter å ha ropt henne opp. Lærern sin det, tenker jeg :shocked:

:lol: !!! Fy! ikke gi meg slike ideer da! Men er jo ganske mange plasser at Guro blir uttalt Goro da, jeg trodde det var slik her helt til jeg spurte Bonden om det og fikk vite at hun heter Goro med o.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I klassetrinnet mitt var det bare meg som het Tone, men vi hadde minst 4 Monica'er, uten at jeg syns det gjorde de fire Monica'ene noe mindre til individer av den grunn. Begge barna mine heter helt vanlige, kjedelige navn, de er ikke mindre individer av grunn. Det er ikke navnet som gjør de til individer :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnehageansatte har taushetsplikt. Hvis det feks er en som biter barnet ditt, så kan de si at barnet ditt har blitt bitt, men de kan ikke si hvem som beit.

Hvor står det at de skal ha en slik taushetsplikt? Hvis du lurer på hvem barnet har lekt med en dag, har de taushetsplikt om det også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor står det at de skal ha en slik taushetsplikt? Hvis du lurer på hvem barnet har lekt med en dag, har de taushetsplikt om det også?

Jeg vet ikke hvor de står, men alle jeg kjenner som jobber i barnehage, pluss de som jobber i barnehagen E går i sier det samme. Det er for å skjerme barna. Dersom E hadde bitt en annen, og de ble fortalt til alle foreldrene hadde de garantert sett på henne på en annen måte, kanskje også fortalt sine barn at de ikke må leke med henne. Kjipt at ungen din får et "rykte" på seg i en alder av 2 år, så jeg synes det er helt supert. Jeg har i hvert fall ikke noe behov for å vite hvem av barna på avdelingen hennes som gjør hva... Skjer det så skjer det, det har ikke noe å si hvem som gjorde det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvor de står, men alle jeg kjenner som jobber i barnehage, pluss de som jobber i barnehagen E går i sier det samme. Det er for å skjerme barna. Dersom E hadde bitt en annen, og de ble fortalt til alle foreldrene hadde de garantert sett på henne på en annen måte, kanskje også fortalt sine barn at de ikke må leke med henne. Kjipt at ungen din får et "rykte" på seg i en alder av 2 år, så jeg synes det er helt supert. Jeg har i hvert fall ikke noe behov for å vite hvem av barna på avdelingen hennes som gjør hva... Skjer det så skjer det, det har ikke noe å si hvem som gjorde det.

Da benytter de seg nok av en taushetsplikt de har funnet på selv. For meg blir dette å dra taushetsplikten for langt.

Små barn klorer, lugger, kryper, biter etc. synes det er mer bekymringsfullt hvis man gir et barn et "rykte" fordi det oppfører seg som et barn på 2 år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang navn så var det en på kg i går som ville gi barnet sitt ett mongolsk navn siden faren var derifra. Visste dere at "borte" og "altan" er mongolske navn? :D

Jeg venter bare på det, turhippier som kaller barna termos, liggeunderlag eller lirype. Eller real turmat. Real Turmat Hansen, en ekte individualist. Nordlys Jensen, Rim Johansen, Snø Larsen og Skare Simonsen. Det kommer sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter bare på det, turhippier som kaller barna termos, liggeunderlag eller lirype. Eller real turmat. Real Turmat Hansen, en ekte individualist. Nordlys Jensen, Rim Johansen, Snø Larsen og Skare Simonsen. Det kommer sikkert.

Altså! Jeg tenkte kalle sønnen min "Bjørnstjerne" Azzå :D:aww::P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da benytter de seg nok av en taushetsplikt de har funnet på selv. For meg blir dette å dra taushetsplikten for langt.

Små barn klorer, lugger, kryper, biter etc. synes det er mer bekymringsfullt hvis man gir et barn et "rykte" fordi det oppfører seg som et barn på 2 år.

De forteller det til foreldrene til barnet som biter,klorer, slår etc, men jeg er helt enig med de når det gjelder å ikke si det til de andre foreldrene. Har noen virkelig noe behov for å vite hvilke barn som gjør hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snø er et navn. Jeg trodde det hadde tørna for ei dame på Bogerud som fly rundt og gaula Snø, Snø i september. Det viste seg at det var ei fem år gammel jente som hadde blitt borte. Eller hun hadde gått hjem, men det visste vi ikke da :)

Når barnet som blir plaget, selv navngir sine plageånder (ja, jeg vet at disse rakkerne plager andre, også), så er det ikke akkurat hemmelig. Det er heller ikke så vanskelig å snakke om tiltak uten å navngi barn. Hvorfor gjøre dette så vanskelig? Barn er formbare, men noen ganger trenger de hjelp til å gjøre det som er rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De forteller det til foreldrene til barnet som biter,klorer, slår etc, men jeg er helt enig med de når det gjelder å ikke si det til de andre foreldrene. Har noen virkelig noe behov for å vite hvilke barn som gjør hva?

Jeg hadde reagert på hvis mitt barn ble bitt at jeg ikke skulle få vite av hvem. Det vil for meg være naturlig å snakke med barnet om det. Ved at det skal hemmeligholdes mener jeg man lager en stor sak ut av det. Jeg mener ikke at man skal lage en liste med hvem som har bitt i dag. Men jeg ser det som helt naturlig å informere foreldrene til de barna som er involvert i episoden. Igjen, dette er små barn som det er naturlig at gjør dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo valgt særingnavnet som ingen har hørt før. Det var absolutt et minus, derfor vi var innom flere andre, bl.a Viljar og Borgar som er mer vanlige. Men så var det liksom Heljar som føltes riktigst, som passet ham best, og som vi syntes var finest, så da måtte det liksom bli slik alikevel.

Spørs om han nok blir å gjenta navnet sitt noen ganger fordi folk ikke får det med seg, eller glemmer det. Får håpe han ikke synes det er for kjipt. Evt at det kommer en barnetv-figur som heter Heljar, da blir det sikker som Elias og whooosh! opp på topp 30 med guttebassen. :D

edit. Hadde ikke lest hele tråden, så fjernet litt. :)

Endret av Mari
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde reagert på hvis mitt barn ble bitt at jeg ikke skulle få vite av hvem. Det vil for meg være naturlig å snakke med barnet om det. Ved at det skal hemmeligholdes mener jeg man lager en stor sak ut av det. Jeg mener ikke at man skal lage en liste med hvem som har bitt i dag. Men jeg ser det som helt naturlig å informere foreldrene til de barna som er involvert i episoden. Igjen, dette er små barn som det er naturlig at gjør dette.

Jeg har blitt informert de gangene H har blitt bitt, men jeg har ikke spurt hvem det var. Om H har behov for å prate om det, så kommer han til å prate om det, og da gjør vi selvsagt det. Da får jeg automatisk vite hvem det er. Jeg hadde ikke tatt det opp spesifikt med ham med mindre han virket påvirket.

Om det gjentok seg hadde vi tatt det opp med barnehagen, spurt om hva som virkelig har skjedd og hvilke tiltak som har blitt satt i gang for å skjerme mitt barn fra at det skjer igjen.

Jeg hadde nok iike nevnt navn til bhg med mindre det virket nødvendig, for det er egentlig ikke så innmari relevant i de fleste tilfeller.

For min del stopper min innblanding med det som dreier seg om mitt barn. Jeg trenger ikke å vite hva som skjer med alle de andre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde reagert på hvis mitt barn ble bitt at jeg ikke skulle få vite av hvem. Det vil for meg være naturlig å snakke med barnet om det. Ved at det skal hemmeligholdes mener jeg man lager en stor sak ut av det. Jeg mener ikke at man skal lage en liste med hvem som har bitt i dag. Men jeg ser det som helt naturlig å informere foreldrene til de barna som er involvert i episoden. Igjen, dette er små barn som det er naturlig at gjør dette.

Men hva har det å si hvem som har bitt? Man kan snakke om sånt uten å bruke navn. Blir noe annet om barnet sier navn selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg er slem... :aww:

Vi har dåp på søndag, og jeg er jo som kjent ørlite granne kontrollfreak, og det er vårt barn, så jeg vil gjerne styre endel selv. Svigermor prøver å overta styringen, så i dag hadde hun fått tak i "kokka" først. Da hadde hun sagt hvordan hun ville ha det, og det hadde kommet tørt fra svigerfar "må huske at det ikke er VI som skal ha barnedåp" :lol: !! Pokker at jeg ikke var der inne :lol: Kokka vet hvordan svigermor er, så hun ignorerte glatt og begynte med blanke ark inne hos oss. Hvertfall vi har ordna med blomster, pynt og sånt, og nå er maten planlagt - jeg overstyrte svigermor på noen ting, men langt i fra alt. Vi skal ha koltbord (Bonden hadde veldig lyst på det, så da ble det det) og er 12 stk + Ida. Da er det virkelig ikke nødvendig med 12 -15 koldbordretter :lol:

Hun trumfet gjennom karbonader etterpå da, det holdt ikke med roastbiff, kylling, caberet (?), røkelaks og spekemat + tilbehør. :aww::lol: Men det er helt greit altså. Ingen sure miner fra meg. Så nå ringte hun og lurte på om vi skulle ha noe lys og sånt - etter fire forsøk får Bonden sagt at vi har ordna det. "åh... " "ja og blomster skal dere ha det?" "vi har ordna det og" "åh... ja hade" *klikk* :lol: Ække så kult at svigerdatter vil ordne dåp for dattern sin selv, og tilogmed ikke er kronisk ute isiste liten. Og at jeg ville bake noen kaker selv, at hun ikke fikk bestille glutenfrie spinndyre kaker som smaker sagmugg og krem (liker ingen av delene) det blir jeg virkelig ikke tilgitt for med det første.

Men jeg tror det blir bra jeg, vi kommer til å ha mat til en hel armé, kaker til to arméer, så ingen kommer til å gå sultne eller tørste derfra. :ahappy:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo valgt særingnavnet som ingen har hørt før. Det var absolutt et minus, derfor vi var innom flere andre, bl.a Viljar og Borgar som er mer vanlige. Men så var det liksom Heljar som føltes riktigst, som passet ham best, og som vi syntes var finest, så da måtte det liksom bli slik alikevel.

Spørs om han nok blir å gjenta navnet sitt noen ganger fordi folk ikke får det med seg, eller glemmer det. Får håpe han ikke synes det er for kjipt. Evt at det kommer en barnetv-figur som heter Heljar, da blir det sikker som Elias og whooosh! opp på topp 30 med guttebassen. :D

edit. Hadde ikke lest hele tråden, så fjernet litt. :)

Jeg har både et fornavn og et etternavn som må staver hver gang. Går helt fint det altså, er jo ikke vant til noe annet! :) Selv om Isabel har et vanligere navn må det oftes staves det og, for det finnes så mange måter å skrive det på.

:lol: Jeg er slem... :aww:

Vi har dåp på søndag, og jeg er jo som kjent ørlite granne kontrollfreak, og det er vårt barn, så jeg vil gjerne styre endel selv. Svigermor prøver å overta styringen, så i dag hadde hun fått tak i "kokka" først. Da hadde hun sagt hvordan hun ville ha det, og det hadde kommet tørt fra svigerfar "må huske at det ikke er VI som skal ha barnedåp" :lol: ! Pokker at jeg ikke var der inne :lol: Kokka vet hvordan svigermor er, så hun ignorerte glatt og begynte med blanke ark inne hos oss. Hvertfall vi har ordna med blomster, pynt og sånt, og nå er maten planlagt - jeg overstyrte svigermor på noen ting, men langt i fra alt. Vi skal ha koltbord (Bonden hadde veldig lyst på det, så da ble det det) og er 12 stk + Ida. Da er det virkelig ikke nødvendig med 12 -15 koldbordretter :lol:

Hun trumfet gjennom karbonader etterpå da, det holdt ikke med roastbiff, kylling, caberet (?), røkelaks og spekemat + tilbehør. :aww::lol: Men det er helt greit altså. Ingen sure miner fra meg. Så nå ringte hun og lurte på om vi skulle ha noe lys og sånt - etter fire forsøk får Bonden sagt at vi har ordna det. "åh... " "ja og blomster skal dere ha det?" "vi har ordna det og" "åh... ja hade" *klikk* :lol: Ække så kult at svigerdatter vil ordne dåp for dattern sin selv, og tilogmed ikke er kronisk ute isiste liten. Og at jeg ville bake noen kaker selv, at hun ikke fikk bestille glutenfrie spinndyre kaker som smaker sagmugg og krem (liker ingen av delene) det blir jeg virkelig ikke tilgitt for med det første.

Men jeg tror det blir bra jeg, vi kommer til å ha mat til en hel armé, kaker til to arméer, så ingen kommer til å gå sultne eller tørste derfra. :ahappy:

Stolt av deg! :) Det burde være selvsagt at man har lyst til å lage dåp for ditt eget barn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke eneste med navnet Stine i min klasse. Og i mitt tilfelle ble det til "mobbing" også. Da hun andre Stine fikk hete Stine, mens jeg måtte hete stine b.. Med en sånn nedverdigende tone.

Men dere, kanskje dere har noen gode tips i forhold til et problem vi har møtt på:

Min datter lyver heeele tiden og jeg aner ikke hvordan jeg skal møte henne på det på en god måte og samtidig plukke det av henne.

Hun kan lyve om hvorfor hun er våt i håret, hun kan lyve om at hun ikke har fått bøkene som hun trenger for å gjøre lekser. Hun kan lyve om noe så enkelt som hvilken farge buksen hennes er. Når jeg spør hvorfor hun lyver så vet hun ikke.

så, hjelp? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg var det naturlig ikke nevne navn når jeg tok det opp med ped. led. Det er ikke viktig for meg hvem det er, selv om A selvfølgelig har navngitt de gjentatte ganger, det som var viktig var å gi tilbakemelding på at uroligheter i barnegruppen skapte mistrivsel hos barnet mitt og å få bekreftet at de var oppmerksomme på det og at det ikke er han som er hakkekylling.

Han skiller seg ut i en barnegruppe. Veldig. Han har en helt annen måte å formulere seg på og å oppfatte ting på en mange andre barn, og det blir bare mer og mer fremtredende med alderen. Det gjør han sårbar selvfølgelig.

Jeg har ingen negative følelser rundt barna det gjelder, jeg vet at A like gjerne kunne Vært en av de, men da hadde jeg ønsket å bli kalt inn på møte og blitt gjort oppmerksom på det. Og jeg hadde ønsket tiltak asap.

Det har vært bråk i gruppa siden oppstart i høst ( det har blitt gjort en del overføringer til andre avdelinger som krisetiltak ) og mitt første spørsmål på foreldresamtale var derfor om A var en av de som mobbet og slo..Sånt VET man jo ikke hvis man ikke får beskjed.

Jeg har aldri noensinne hatt den problemstillingen når jeg jobbet med barn, noen var mer fysiske og bråsinte enn andre, men det var ingen som rottet seg sammen eller dreiv med direkte mobbing. Vi hadde mye mindre barnegruppe, derfor mer gjennomsiktig kanskje?

Jeg aner ingenting om det, og jeg vet ikke hvor fort jeg kan forvente bedring. Det har vært tema siden August...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møkkafolk :lol: Jeg har aldri støtt på noen som syns mine navneidealer var noe som helst, før nå tydeligvis. For nå er jo "alle" enige med meg :sleep:

Hva pokker skal jeg kalle ungen min?! Jeg vil ikke ha noe top-10 navn :gaah:

Samma det vel. Som påpekt over, det er ikke mange som heter det allikevel. Jeg tenkte litt som deg men endte opp med å gå for navnet vi likte best allikevel. Alternativet var uansett Nora - ganske vanlig det og. Gå for et dere liker :)

Spørsmål: hvorfor må barn (og hunder) hete noe helt unikt? Altså, hvorfor er alle redd topp 10 lista? Jeg spør av nysgjerrighet (atferdspsykologisk), ikke noe rett eller galt.

Jeg synes det er ganske logisk. Vi har vel alle tanker om hvor unike, fantastiske og perfekte barna våre er. At man ønsker unike navn kan vel helt enkelt henge sammen med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...