Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Usj, man skal ikke gjøre narr av navnet til noen. Tenk om jeg hadde vært lærer i den klassen og begynt å le, eller si pepperkake og sirupsnipp etter å ha ropt henne opp. Lærern sin det, tenker jeg :shocked:

:lol: !!! Fy! ikke gi meg slike ideer da! Men er jo ganske mange plasser at Guro blir uttalt Goro da, jeg trodde det var slik her helt til jeg spurte Bonden om det og fikk vite at hun heter Goro med o.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

I klassetrinnet mitt var det bare meg som het Tone, men vi hadde minst 4 Monica'er, uten at jeg syns det gjorde de fire Monica'ene noe mindre til individer av den grunn. Begge barna mine heter helt vanlige, kjedelige navn, de er ikke mindre individer av grunn. Det er ikke navnet som gjør de til individer :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnehageansatte har taushetsplikt. Hvis det feks er en som biter barnet ditt, så kan de si at barnet ditt har blitt bitt, men de kan ikke si hvem som beit.

Hvor står det at de skal ha en slik taushetsplikt? Hvis du lurer på hvem barnet har lekt med en dag, har de taushetsplikt om det også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor står det at de skal ha en slik taushetsplikt? Hvis du lurer på hvem barnet har lekt med en dag, har de taushetsplikt om det også?

Jeg vet ikke hvor de står, men alle jeg kjenner som jobber i barnehage, pluss de som jobber i barnehagen E går i sier det samme. Det er for å skjerme barna. Dersom E hadde bitt en annen, og de ble fortalt til alle foreldrene hadde de garantert sett på henne på en annen måte, kanskje også fortalt sine barn at de ikke må leke med henne. Kjipt at ungen din får et "rykte" på seg i en alder av 2 år, så jeg synes det er helt supert. Jeg har i hvert fall ikke noe behov for å vite hvem av barna på avdelingen hennes som gjør hva... Skjer det så skjer det, det har ikke noe å si hvem som gjorde det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvor de står, men alle jeg kjenner som jobber i barnehage, pluss de som jobber i barnehagen E går i sier det samme. Det er for å skjerme barna. Dersom E hadde bitt en annen, og de ble fortalt til alle foreldrene hadde de garantert sett på henne på en annen måte, kanskje også fortalt sine barn at de ikke må leke med henne. Kjipt at ungen din får et "rykte" på seg i en alder av 2 år, så jeg synes det er helt supert. Jeg har i hvert fall ikke noe behov for å vite hvem av barna på avdelingen hennes som gjør hva... Skjer det så skjer det, det har ikke noe å si hvem som gjorde det.

Da benytter de seg nok av en taushetsplikt de har funnet på selv. For meg blir dette å dra taushetsplikten for langt.

Små barn klorer, lugger, kryper, biter etc. synes det er mer bekymringsfullt hvis man gir et barn et "rykte" fordi det oppfører seg som et barn på 2 år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang navn så var det en på kg i går som ville gi barnet sitt ett mongolsk navn siden faren var derifra. Visste dere at "borte" og "altan" er mongolske navn? :D

Jeg venter bare på det, turhippier som kaller barna termos, liggeunderlag eller lirype. Eller real turmat. Real Turmat Hansen, en ekte individualist. Nordlys Jensen, Rim Johansen, Snø Larsen og Skare Simonsen. Det kommer sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter bare på det, turhippier som kaller barna termos, liggeunderlag eller lirype. Eller real turmat. Real Turmat Hansen, en ekte individualist. Nordlys Jensen, Rim Johansen, Snø Larsen og Skare Simonsen. Det kommer sikkert.

Altså! Jeg tenkte kalle sønnen min "Bjørnstjerne" Azzå :D:aww::P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da benytter de seg nok av en taushetsplikt de har funnet på selv. For meg blir dette å dra taushetsplikten for langt.

Små barn klorer, lugger, kryper, biter etc. synes det er mer bekymringsfullt hvis man gir et barn et "rykte" fordi det oppfører seg som et barn på 2 år.

De forteller det til foreldrene til barnet som biter,klorer, slår etc, men jeg er helt enig med de når det gjelder å ikke si det til de andre foreldrene. Har noen virkelig noe behov for å vite hvilke barn som gjør hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snø er et navn. Jeg trodde det hadde tørna for ei dame på Bogerud som fly rundt og gaula Snø, Snø i september. Det viste seg at det var ei fem år gammel jente som hadde blitt borte. Eller hun hadde gått hjem, men det visste vi ikke da :)

Når barnet som blir plaget, selv navngir sine plageånder (ja, jeg vet at disse rakkerne plager andre, også), så er det ikke akkurat hemmelig. Det er heller ikke så vanskelig å snakke om tiltak uten å navngi barn. Hvorfor gjøre dette så vanskelig? Barn er formbare, men noen ganger trenger de hjelp til å gjøre det som er rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De forteller det til foreldrene til barnet som biter,klorer, slår etc, men jeg er helt enig med de når det gjelder å ikke si det til de andre foreldrene. Har noen virkelig noe behov for å vite hvilke barn som gjør hva?

Jeg hadde reagert på hvis mitt barn ble bitt at jeg ikke skulle få vite av hvem. Det vil for meg være naturlig å snakke med barnet om det. Ved at det skal hemmeligholdes mener jeg man lager en stor sak ut av det. Jeg mener ikke at man skal lage en liste med hvem som har bitt i dag. Men jeg ser det som helt naturlig å informere foreldrene til de barna som er involvert i episoden. Igjen, dette er små barn som det er naturlig at gjør dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo valgt særingnavnet som ingen har hørt før. Det var absolutt et minus, derfor vi var innom flere andre, bl.a Viljar og Borgar som er mer vanlige. Men så var det liksom Heljar som føltes riktigst, som passet ham best, og som vi syntes var finest, så da måtte det liksom bli slik alikevel.

Spørs om han nok blir å gjenta navnet sitt noen ganger fordi folk ikke får det med seg, eller glemmer det. Får håpe han ikke synes det er for kjipt. Evt at det kommer en barnetv-figur som heter Heljar, da blir det sikker som Elias og whooosh! opp på topp 30 med guttebassen. :D

edit. Hadde ikke lest hele tråden, så fjernet litt. :)

Endret av Mari
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde reagert på hvis mitt barn ble bitt at jeg ikke skulle få vite av hvem. Det vil for meg være naturlig å snakke med barnet om det. Ved at det skal hemmeligholdes mener jeg man lager en stor sak ut av det. Jeg mener ikke at man skal lage en liste med hvem som har bitt i dag. Men jeg ser det som helt naturlig å informere foreldrene til de barna som er involvert i episoden. Igjen, dette er små barn som det er naturlig at gjør dette.

Jeg har blitt informert de gangene H har blitt bitt, men jeg har ikke spurt hvem det var. Om H har behov for å prate om det, så kommer han til å prate om det, og da gjør vi selvsagt det. Da får jeg automatisk vite hvem det er. Jeg hadde ikke tatt det opp spesifikt med ham med mindre han virket påvirket.

Om det gjentok seg hadde vi tatt det opp med barnehagen, spurt om hva som virkelig har skjedd og hvilke tiltak som har blitt satt i gang for å skjerme mitt barn fra at det skjer igjen.

Jeg hadde nok iike nevnt navn til bhg med mindre det virket nødvendig, for det er egentlig ikke så innmari relevant i de fleste tilfeller.

For min del stopper min innblanding med det som dreier seg om mitt barn. Jeg trenger ikke å vite hva som skjer med alle de andre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde reagert på hvis mitt barn ble bitt at jeg ikke skulle få vite av hvem. Det vil for meg være naturlig å snakke med barnet om det. Ved at det skal hemmeligholdes mener jeg man lager en stor sak ut av det. Jeg mener ikke at man skal lage en liste med hvem som har bitt i dag. Men jeg ser det som helt naturlig å informere foreldrene til de barna som er involvert i episoden. Igjen, dette er små barn som det er naturlig at gjør dette.

Men hva har det å si hvem som har bitt? Man kan snakke om sånt uten å bruke navn. Blir noe annet om barnet sier navn selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg er slem... :aww:

Vi har dåp på søndag, og jeg er jo som kjent ørlite granne kontrollfreak, og det er vårt barn, så jeg vil gjerne styre endel selv. Svigermor prøver å overta styringen, så i dag hadde hun fått tak i "kokka" først. Da hadde hun sagt hvordan hun ville ha det, og det hadde kommet tørt fra svigerfar "må huske at det ikke er VI som skal ha barnedåp" :lol: !! Pokker at jeg ikke var der inne :lol: Kokka vet hvordan svigermor er, så hun ignorerte glatt og begynte med blanke ark inne hos oss. Hvertfall vi har ordna med blomster, pynt og sånt, og nå er maten planlagt - jeg overstyrte svigermor på noen ting, men langt i fra alt. Vi skal ha koltbord (Bonden hadde veldig lyst på det, så da ble det det) og er 12 stk + Ida. Da er det virkelig ikke nødvendig med 12 -15 koldbordretter :lol:

Hun trumfet gjennom karbonader etterpå da, det holdt ikke med roastbiff, kylling, caberet (?), røkelaks og spekemat + tilbehør. :aww::lol: Men det er helt greit altså. Ingen sure miner fra meg. Så nå ringte hun og lurte på om vi skulle ha noe lys og sånt - etter fire forsøk får Bonden sagt at vi har ordna det. "åh... " "ja og blomster skal dere ha det?" "vi har ordna det og" "åh... ja hade" *klikk* :lol: Ække så kult at svigerdatter vil ordne dåp for dattern sin selv, og tilogmed ikke er kronisk ute isiste liten. Og at jeg ville bake noen kaker selv, at hun ikke fikk bestille glutenfrie spinndyre kaker som smaker sagmugg og krem (liker ingen av delene) det blir jeg virkelig ikke tilgitt for med det første.

Men jeg tror det blir bra jeg, vi kommer til å ha mat til en hel armé, kaker til to arméer, så ingen kommer til å gå sultne eller tørste derfra. :ahappy:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo valgt særingnavnet som ingen har hørt før. Det var absolutt et minus, derfor vi var innom flere andre, bl.a Viljar og Borgar som er mer vanlige. Men så var det liksom Heljar som føltes riktigst, som passet ham best, og som vi syntes var finest, så da måtte det liksom bli slik alikevel.

Spørs om han nok blir å gjenta navnet sitt noen ganger fordi folk ikke får det med seg, eller glemmer det. Får håpe han ikke synes det er for kjipt. Evt at det kommer en barnetv-figur som heter Heljar, da blir det sikker som Elias og whooosh! opp på topp 30 med guttebassen. :D

edit. Hadde ikke lest hele tråden, så fjernet litt. :)

Jeg har både et fornavn og et etternavn som må staver hver gang. Går helt fint det altså, er jo ikke vant til noe annet! :) Selv om Isabel har et vanligere navn må det oftes staves det og, for det finnes så mange måter å skrive det på.

:lol: Jeg er slem... :aww:

Vi har dåp på søndag, og jeg er jo som kjent ørlite granne kontrollfreak, og det er vårt barn, så jeg vil gjerne styre endel selv. Svigermor prøver å overta styringen, så i dag hadde hun fått tak i "kokka" først. Da hadde hun sagt hvordan hun ville ha det, og det hadde kommet tørt fra svigerfar "må huske at det ikke er VI som skal ha barnedåp" :lol: ! Pokker at jeg ikke var der inne :lol: Kokka vet hvordan svigermor er, så hun ignorerte glatt og begynte med blanke ark inne hos oss. Hvertfall vi har ordna med blomster, pynt og sånt, og nå er maten planlagt - jeg overstyrte svigermor på noen ting, men langt i fra alt. Vi skal ha koltbord (Bonden hadde veldig lyst på det, så da ble det det) og er 12 stk + Ida. Da er det virkelig ikke nødvendig med 12 -15 koldbordretter :lol:

Hun trumfet gjennom karbonader etterpå da, det holdt ikke med roastbiff, kylling, caberet (?), røkelaks og spekemat + tilbehør. :aww::lol: Men det er helt greit altså. Ingen sure miner fra meg. Så nå ringte hun og lurte på om vi skulle ha noe lys og sånt - etter fire forsøk får Bonden sagt at vi har ordna det. "åh... " "ja og blomster skal dere ha det?" "vi har ordna det og" "åh... ja hade" *klikk* :lol: Ække så kult at svigerdatter vil ordne dåp for dattern sin selv, og tilogmed ikke er kronisk ute isiste liten. Og at jeg ville bake noen kaker selv, at hun ikke fikk bestille glutenfrie spinndyre kaker som smaker sagmugg og krem (liker ingen av delene) det blir jeg virkelig ikke tilgitt for med det første.

Men jeg tror det blir bra jeg, vi kommer til å ha mat til en hel armé, kaker til to arméer, så ingen kommer til å gå sultne eller tørste derfra. :ahappy:

Stolt av deg! :) Det burde være selvsagt at man har lyst til å lage dåp for ditt eget barn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke eneste med navnet Stine i min klasse. Og i mitt tilfelle ble det til "mobbing" også. Da hun andre Stine fikk hete Stine, mens jeg måtte hete stine b.. Med en sånn nedverdigende tone.

Men dere, kanskje dere har noen gode tips i forhold til et problem vi har møtt på:

Min datter lyver heeele tiden og jeg aner ikke hvordan jeg skal møte henne på det på en god måte og samtidig plukke det av henne.

Hun kan lyve om hvorfor hun er våt i håret, hun kan lyve om at hun ikke har fått bøkene som hun trenger for å gjøre lekser. Hun kan lyve om noe så enkelt som hvilken farge buksen hennes er. Når jeg spør hvorfor hun lyver så vet hun ikke.

så, hjelp? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg var det naturlig ikke nevne navn når jeg tok det opp med ped. led. Det er ikke viktig for meg hvem det er, selv om A selvfølgelig har navngitt de gjentatte ganger, det som var viktig var å gi tilbakemelding på at uroligheter i barnegruppen skapte mistrivsel hos barnet mitt og å få bekreftet at de var oppmerksomme på det og at det ikke er han som er hakkekylling.

Han skiller seg ut i en barnegruppe. Veldig. Han har en helt annen måte å formulere seg på og å oppfatte ting på en mange andre barn, og det blir bare mer og mer fremtredende med alderen. Det gjør han sårbar selvfølgelig.

Jeg har ingen negative følelser rundt barna det gjelder, jeg vet at A like gjerne kunne Vært en av de, men da hadde jeg ønsket å bli kalt inn på møte og blitt gjort oppmerksom på det. Og jeg hadde ønsket tiltak asap.

Det har vært bråk i gruppa siden oppstart i høst ( det har blitt gjort en del overføringer til andre avdelinger som krisetiltak ) og mitt første spørsmål på foreldresamtale var derfor om A var en av de som mobbet og slo..Sånt VET man jo ikke hvis man ikke får beskjed.

Jeg har aldri noensinne hatt den problemstillingen når jeg jobbet med barn, noen var mer fysiske og bråsinte enn andre, men det var ingen som rottet seg sammen eller dreiv med direkte mobbing. Vi hadde mye mindre barnegruppe, derfor mer gjennomsiktig kanskje?

Jeg aner ingenting om det, og jeg vet ikke hvor fort jeg kan forvente bedring. Det har vært tema siden August...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møkkafolk :lol: Jeg har aldri støtt på noen som syns mine navneidealer var noe som helst, før nå tydeligvis. For nå er jo "alle" enige med meg :sleep:

Hva pokker skal jeg kalle ungen min?! Jeg vil ikke ha noe top-10 navn :gaah:

Samma det vel. Som påpekt over, det er ikke mange som heter det allikevel. Jeg tenkte litt som deg men endte opp med å gå for navnet vi likte best allikevel. Alternativet var uansett Nora - ganske vanlig det og. Gå for et dere liker :)

Spørsmål: hvorfor må barn (og hunder) hete noe helt unikt? Altså, hvorfor er alle redd topp 10 lista? Jeg spør av nysgjerrighet (atferdspsykologisk), ikke noe rett eller galt.

Jeg synes det er ganske logisk. Vi har vel alle tanker om hvor unike, fantastiske og perfekte barna våre er. At man ønsker unike navn kan vel helt enkelt henge sammen med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Enits Klarer du å ikke gi det noen oppmerksomhet? Hvis hun kommer med en fantasifull historie om hvorfor håret er vått, så bare svar litt sånn, mm, sier du det. Jeg tror sånn juging mest er for å sette litt farge på tilværelsen. Selvfølgelig også for å gjøre kosekvensene litt enklere for seg selv, men det er slett ikke sikkert. Skolebøkene kan du jo lett finne i sekken selv, uten å gjøre noe nummer av det. Nehei, finner du dem ikke. Da skal jeg hjelpe deg, jeg og neimen så fint her var de jo. Alle lærere ber elevene ta med seg det de trenger til leksene, så de er nok med :) Sier hun at buksa er grønn, når den er blå, så er det en fin grønnfarge.

Edit: Tulla med navn

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Stine Klarer du å ikke gi det noen oppmerksomhet. Hvis hun kommer med en fantasifull historie om hvorfor håret er vått, så bare svar litt sånn, mm, sier du det. Jeg tror sånn juging mest er for å sette litt farge på tilværelsen. Selvfølgelig også for å gjøre kosekvensene litt enklere for seg selv, men det er slett ikke sikkert. Skolebøkene kan du jo lett finne i sekken selv, uten å gjøre noe nummer av det. Nehei, finner du dem ikke. Da skal jeg hjelpe deg, jeg og neimen så fint her var de jo. Alle lærere ber elevene ta med seg det de trenger til leksene, så de er nok med :) Sier hun at buksa er grønn, når den er blå, så er det en fin grønnfarge.

Så jeg skal bare la henne få lov?

Det har vært mye tull med skolebøker osv, at lærerne ikke har levert de ut osv. så bare tilfeldig at jeg skjønte at noe ikke stemte nå. Så hun har tydelig sett sitt snitt til å bruke det for å slippe leksene. Men jeg vil ikke gjøre det verre for henne. Og jeg er redd det blir verre om jeg lar henne drive på? Men også om jeg påpeker det på feil måte.. Vanskelig dilemma dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok tatt det opp på en litt pedagogisk måte, i så fall. "Du, nå tror jeg vi to må ta oss en liten prat. Vi skjønner jo at du ikke alltid snakker sant og er det noe jeg kan gjøre, slik at det blir lettere for deg å si ting som de er? Du MÅ jo gjøre lekser, etc. Er det noe du kan gjøre anderledes, slik at det blir lettere for deg å snakke sant?" Lag avtaler :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok tatt det opp på en litt pedagogisk måte, i så fall. "Du, nå tror jeg vi to må ta oss en liten prat. Vi skjønner jo at du ikke alltid snakker sant og er det noe jeg kan gjøre, slik at det blir lettere for deg å si ting som de er? Du MÅ jo gjøre lekser, etc. Er det noe du kan gjøre anderledes, slik at det blir lettere for deg å snakke sant?" Lag avtaler :)

Ingen dum ide! Kanskje jeg skal rådføre meg litt med kontakten min på familieveiledningen. Kanskje hun kan hjelpe meg med rett vinkling osv iforhold til alle de andre utfordringene vi har :) Takk for tips!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...