Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Men svarene gjelder en baby på to uker, da har det ikke noe å si hvilken "side man liksom tilhører" men en side - babyens. Hvorfor skal alenetid bli prioritert foran babyen? Og hvis man har vært mye med andre så babyen har flere hovedpersoner, så blir det igjen noe annet enn det vi diskuterer.

Igjen, man har forskjellige behov. Da blir det vel det samme som at når pappaen til babyen er på jobb/handler e.l så kan ingen følge med på babyen mens man sover? For man MÅ være med babyen 24/7 selv om man kan få hjelp fra andre? Jeg dro ofte innom broren min og svigerinnen min da nevøen min var nyfødt, fordi babyen ikke ville sove. Type null søvn. Moren var totalt utslitt, og broren min måtte jobbe. Da passet jeg nevøen min mens moren fikk sove et par timer. Tror ikke han er helt traumatisert av det, altså.

Selvsagt. Jeg har vist respekt og forståelse for dilemmaet til krutsi (oppriktig, ikke sånn at jeg skriver en ting og sitter og mumler om hvorlig mødre den og den er som gjør sånn og sånn er). Jeg reagerer jo på det som treffer meg, for å høre at jeg er hysterisk, at jeg må slippe barnet, at jeg må ditt og datt, får jeg tidsnok høre fra bestemødre, naboer, forståsegpåere og alle andre. Jeg trenger ikke lese det her inne også, jeg trodde det var mer "forståelse" for sånt her.

Det er det nok også, ting blir formulert feil, men det er dritkjipt å lese likevel.

Men altså, det er et forum. Til blir formulert feil, og det blir tolket feil. Da kan man jo ikke skrive noe som helst her inne, fordi enkeltpersoner kan ta til seg noe av det på feil måte?

@raksha Gå og sov litt, da blir verden en litt bedre plass. :)

Guriland her er det NM i å tilegne andre andre meninger.

Jeg var den ene som uttrykte meg noe bastant til Krutsi, jeg kan ikke se at hun tok det såi ille opp, hun takket til og med for svaret. Andre derimot tok det ikke like greit. Når man spør på et åpent forum må man forvente å få svar. Jeg er ingen pedagog, når jeg mener ting så sier jeg det jeg mener og regner med at motparten greier ta til seg informasjon relevant til sitt liv uten at jeg trenger pakke det inn i lyserosa glanspapir.

Hun spurte fordi hun er nybakt mor. Å få såpass mange bastante svar er ikke alltid like greit da. Jeg satte i hvert fall mer pris på svar som "jeg gjorde det på den måten", i stedenfor "EN TO UKER GAMMEL BABY SKAL ALDRI VÆRE UTEN FORELDRENE SINE UANSETT GRUNN!!!!" (overdrevet, men dere skjønner). Jeg reagerte faktisk, selv om jeg er en av de som ikke har vært borte fra barnet mitt mer en tre netter ila de to årene, sett bortifra sykehusoppholdet.

  • Like 2
Skrevet

Selvsagt. Jeg har vist respekt og forståelse for dilemmaet til krutsi (oppriktig, ikke sånn at jeg skriver en ting og sitter og mumler om hvorlig mødre den og den er som gjør sånn og sånn er). Jeg reagerer jo på det som treffer meg, for å høre at jeg er hysterisk, at jeg må slippe barnet, at jeg må ditt og datt, får jeg tidsnok høre fra bestemødre, naboer, forståsegpåere og alle andre. Jeg trenger ikke lese det her inne også, jeg trodde det var mer "forståelse" for sånt her.

Det er det nok også, ting blir formulert feil, men det er dritkjipt å lese likevel.

Jeg kan ikke huske å ha lest noe om noen som mener noe om dine valg, så jeg er litt usikker på hvorfor det skal treffe deg, for å være helt ærlig. Her var det snakk om hvorvidt krutsi skulle reise bort og spise middag hos et vennepar en kveld, ikke hvordan du burde gjøre det med Ida :)

---

Og ja, jeg syns det er både hysterisk og nedlatende av andre å si at det kan hun ikke. Hva som er riktig for deg og ditt barn, er ikke nødvendigvis riktig for andre mødre og deres barn. Sånn helt generelt. Det er direkte ufint å si at man står på barnets side, da insinuerer man mer eller mindre at det gjør ikke foreldrene, og hadde noen sagt noe sånt til meg så hadde jeg blitt rasende, samme fader hvor mye offentlig forum vi er på. Det er snakk om en ***** middag som varer i kanskje 3 timer, der babyen er hos barnevakt, hun blir ikke lagt igjen alene hjemme uten tilsyn. Det er ikke omsorgssvikt, folkens.

Skrevet

Men altså, det er et forum. Til blir formulert feil, og det blir tolket feil. Da kan man jo ikke skrive noe som helst her inne, fordi enkeltpersoner kan ta til seg noe av det på feil måte?

Men jeg har ikke lov å reagere på ting som blir skrevet?

Skrevet

Jeg kan ikke huske å ha lest noe om noen som mener noe om dine valg, så jeg er litt usikker på hvorfor det skal treffe deg, for å være helt ærlig. Her var det snakk om hvorvidt krutsi skulle reise bort og spise middag hos et vennepar en kveld, ikke hvordan du burde gjøre det med Ida :)

---

Og ja, jeg syns det er både hysterisk og nedlatende av andre å si at det kan hun ikke. Hva som er riktig for deg og ditt barn, er ikke nødvendigvis riktig for andre mødre og deres barn. Sånn helt generelt. Det er direkte ufint å si at man står på barnets side, da insinuerer man mer eller mindre at det gjør ikke foreldrene, og hadde noen sagt noe sånt til meg så hadde jeg blitt rasende, samme fader hvor mye offentlig forum vi er på. Det er snakk om en ***** middag som varer i kanskje 3 timer, der babyen er hos barnevakt, hun blir ikke lagt igjen alene hjemme uten tilsyn. Det er ikke omsorgssvikt, folkens.

AMEN!

Men jeg har ikke lov å reagere på ting som blir skrevet?

Joda, men skjønner ikke hvorfor du skal ha deg frabedt å bli kalt hysterisk/hormonell, når ingen har sagt det om deg?

Skrevet

Det er jeg som er direkte ufin hvis noen lurte, godt jeg vanligvis ikke sier alt jeg tenker høyt da.
Hvorfor ta sjansen på at babyen får stressreaksjoner for en ***** middag da? Den kan sove hele tiden og ikke merke noe, eller bli redd. Det vet man ikke på forhånd.

Skrevet

Tror du ikke, Marie, at Krutsi kjenner sitt barn bedre enn alle andre, akkurat som at du kjenner din datter bedre enn alle andre?

Skrevet

Det er jeg som er direkte ufin hvis noen lurte, godt jeg vanligvis ikke sier alt jeg tenker høyt da.

Hvorfor ta sjansen på at babyen får stressreaksjoner for en ***** middag da? Den kan sove hele tiden og ikke merke noe, eller bli redd. Det vet man ikke på forhånd.

Men dersom babyen blir redd så har man vel med seg telefon og kan dra fra middagen? Jeg har alltid, og sier fortsatt alltid at de som passer datteren min skal si i fra med en gang dersom det er noe slik at jeg kan hente henne igjen. Krutsi og mannen kjenner uansett barnet sitt best, til tross for at hun kun er 2 uker når den middagen er. Derfor syns jeg det blir veldig feil å påstå at man aldri kan ha barnevakt til sitt to uker gamle barn.

Lurer på hvordan det skal gå med E jeg da, hun som var igjennom så mye de to første ukene av livet sitt. For 2 uker gamle babyer (og yngre) skjønner ikke forskjell på at den er livstruende syk og at foreldrene evt skal i middag. Synes man skal passe litt på hva man sier til nybakte mødre...

Skrevet

Hjelp! Man traumatiserer vel ikke en baby fordi andre får passe på den noen timer den første mnd??

Hvorfor er det så svarthvitt, skal man enten ducktape baby til ryggen og aldri la andre enn pappa holde den, eller bare gi den bort til andre uten å bry seg? :lol: .

Edit: Blir man omgjort til en ren tjenestestasjon for baby når man har fått den? Syns det som soelvd og Lill skriver om noen timer for seg selv (uten baby) høres godt ut jeg, da.. være noe annet enn kun mamma (være bare seg selv og ikke ta hensyn en time eller to). Vet at det ikke var det som var i eksempelet med middag, men likevel.

  • Like 4
Skrevet

Tror du ikke, Marie, at Krutsi kjenner sitt barn bedre enn alle andre, akkurat som at du kjenner din datter bedre enn alle andre?

Krutsi spurte hva vi syntes og jeg svarte på det. Det er ikke engang sikkert at hun skal gå på den middagen. Nå har hun iallefall fått mange svar ( :lol: ) og gjør helt sikkert det hun føler er riktig.

Men jeg vil tro personligheten til babyen spiller mindre rolle på et så tidlig stadie.

@Martine det er ikke sikkert det er merkbart at en så liten baby får en stressreaksjon.

Og sykdom er selvfølgelig noe helt annet, vi snakker om noe som egentlig ikke er så viktig og som lett kan velges bort.

Jeg prøvde å finne ut om det er forsket noe på dette, men fant i første omgang bare dette:

http://mammanett.no/baby/foreldres_fravaer

Skrevet

Det er ikke sort hvitt i det hele tatt, men det blir gjort til det. Og når det blir dratt ut og brukt ord som omsorgssvikt, at man som nybakt mor har mistet hjernen sin og all evne til å tenke selv, at om man reagerer personlig rett fra levra så er man hormonell. :icon_confused:

Det her har jo gått over alle støvleskaft.

  • Like 1
Skrevet

Krutsi spurte hva vi syntes og jeg svarte på det. Det er ikke engang sikkert at hun skal gå på den middagen. Nå har hun iallefall fått mange svar ( :lol: ) og gjør helt sikkert det hun føler er riktig.

Men jeg vil tro personligheten til babyen spiller mindre rolle på et så tidlig stadie.

@Martine det er ikke sikkert det er merkbart at en så liten baby får en stressreaksjon.

Og sykdom er selvfølgelig noe helt annet, vi snakker om noe som egentlig ikke er så viktig og som lett kan velges bort.

Jeg prøvde å finne ut om det er forsket noe på dette, men fant i første omgang bare dette:

http://mammanett.no/baby/foreldres_fravaer

Litt irrelevant kilde, når forskningen er basert på at mor er borte en og to uker...

Skrevet

Krutsi spurte hva vi syntes og jeg svarte på det. Det er ikke engang sikkert at hun skal gå på den middagen. Nå har hun iallefall fått mange svar ( :lol: ) og gjør helt sikkert det hun føler er riktig.

Men jeg vil tro personligheten til babyen spiller mindre rolle på et så tidlig stadie.

@Martine det er ikke sikkert det er merkbart at en så liten baby får en stressreaksjon.

Og sykdom er selvfølgelig noe helt annet, vi snakker om noe som egentlig ikke er så viktig og som lett kan velges bort.

Jeg prøvde å finne ut om det er forsket noe på dette, men fant i første omgang bare dette:

http://mammanett.no/baby/foreldres_fravaer

Babyen kan jo bli stresset i situasjoner med foreldrene sine også. Jeg tenker at stress er stress, uansett grunn når de er så små.

@ElZorro: Tror nok at @Krutsi klarer å tenke selv selv om hun er nybakt mamma, men det er fortsatt greit å ikke være såpass bastant i meningene sine, og uttrykke egne meninger på generelt grunnlag. Selv om noen mener at det er uaktuelt å dra fra ungen sin så mye som 2 timer, så gjelder ikke det alle. Jeg husker selv at det var vanskelig å vite hva som var greit og ikke når jeg var nybakt mamma. Med tanke på å ta med E ut på vinteren i all slags vær +++. Som nybakt mamma har man ofte mange spørsmål, og man tar gjerne til seg det de som har eldre barn sier.

Skrevet

Litt irrelevant kilde, når forskningen er basert på at mor er borte en og to uker...

Som sagt så var det det jeg fant på to sekunder, men det står og at man kan være borte 1 - 2 timer med en baby på en måned.

Finn gjerne forskning som viser at det er helt i orden så skal jeg ikke si noe mer jeg.

@IW de trenger deg veldig mye de første tre månedene (tenk valpekasse med nyfødte...) Igjen, jeg snakker utifra at begge (eller alle) personene babyen har knyttet seg til forsvinner på en gang.

Skrevet

Som sagt så var det det jeg fant på to sekunder, men det står og at man kan være borte 1 - 2 timer med en baby på en måned.

Finn gjerne forskning som viser at det er helt i orden så skal jeg ikke si noe mer jeg.

@IW de trenger deg veldig mye de første tre månedene (tenk valpekasse med nyfødte...) Igjen, jeg snakker utifra at begge (eller alle) personene babyen har knyttet seg til forsvinner på en gang.

Men det er jo ikke snakk om å levere babyen til en totalt fremmed person.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at foreldrene kjenner barnet sitt best, selvom det bare er to uker, og at man sikkert i forkant klarer å gjøre seg opp en mening om ungen ser ut til å kunne slappe av selvom mamma og pappa er utenfor rommet. Er det en superneedy baby som trenger å ligge klistret inntil mamman sin for å ikke få panikk, så regner jeg ikke med Krutsi kommer til å ville reise vekk. Men dersom ungen ser ut til å kunne sove fint, slappe av, spise maten sin fra flasken osv, så vil et par-tre timer uten mamma og pappa mest sannsynlig gå helt strålende. Ungen vil jo være i trygge hender hos noen andre som kan si ifra dersom ting skulle skjære seg.

  • Like 3
Skrevet

@Martine Selvfølgelig er alle forskjellige. Og jeg sier jo også at jeg uttrykte meg vel bastant. Og jeg sier også at jeg på ingen måte er en pedagog og at jeg har en tendens til å uttrykke meg slik. Men jeg kan ikke se at mottakeren tok det ille opp i det hele tatt? Så hvorfor tenner da hele baby og barnetråden og flere til på alle pluggene og kaller meg inndirekte hysterisk? Hvorfor ble denne tråden så innmari utrivelig plutselig?

EOD for min egen del, dette her ble virkelig virkelig blåst ut av proposjoner.

Edit: Hva om en mod deler dette til egen tråd?

Skrevet

Men det er jo ikke snakk om å levere babyen til en totalt fremmed person.

Jeg syntes diskusjonen må gå videre som generell, men utgangspunktet er vel en 2 uker gammel baby som skal bli passet av noen den ikke har rukket å bli tett knyttet til enda. Hvis ikke er jeg med i diskusjonen på feil premisser.

Skrevet

@Martine Selvfølgelig er alle forskjellige. Og jeg sier jo også at jeg uttrykte meg vel bastant. Og jeg sier også at jeg på ingen måte er en pedagog og at jeg har en tendens til å uttrykke meg slik. Men jeg kan ikke se at mottakeren tok det ille opp i det hele tatt? Så hvorfor tenner da hele baby og barnetråden og flere til på alle pluggene og kaller meg inndirekte hysterisk? Hvorfor ble denne tråden så innmari utrivelig plutselig?

EOD for min egen del, dette her ble virkelig virkelig blåst ut av proposjoner.

Edit: Hva om en mod deler dette til egen tråd?

Fordi de som sier det er greit å ha barnevakt når babyen er 2 uker indirekte blir kalt uansvarlige, hensynsløse og egoistiske.

  • Like 3
Skrevet

Fordi de som sier det er greit å ha barnevakt når babyen er 2 uker indirekte blir kalt uansvarlige, hensynsløse og egoistiske.

Nei, det er det dere selv (for å dele oss opp i to lag, som det så fint ble gjort tidligere her) som har gjort. Jeg og @ida som startet dette rabalderet her med å være så innmari grusomt bastante vi har ikke sagt noe som helst i den retningen.

Nå, EOD for min egen del.

Skrevet

Nei, det er det dere selv (for å dele oss opp i to lag, som det så fint ble gjort tidligere her) som har gjort. Jeg og @ida som startet dette rabalderet her med å være så innmari grusomt bastante vi har ikke sagt noe som helst i den retningen.

Nå, EOD for min egen del.

Dere sier jo at 2 uker gamle babyer ikke en gang skal ha barnevakt så foreldrene kan handle pga tilknytningen. Hva mener dere da at foreldrene til de som har barnevakt såpass små er da?

Skrevet

Dere sier jo at 2 uker gamle babyer ikke en gang skal ha barnevakt så foreldrene kan handle pga tilknytningen. Hva mener dere da at foreldrene til de som har barnevakt såpass små er da?

Ingen trenger å være to for å handle.

Og, tro det eller ei, selv om jeg mener at to uker gamle barn ikke skal være vekke fra sine primærtilknytningspersoner (presiserer MOR OG FAR) betyr det ikke at jeg dømmer de som gjør det på den måten.

(Og nei, jeg snakker ikke om ekstremsituasjoner som kuvøsebabyer -de får gjerne tilrettelagt finfin nærhet, til og med hud mot hud, ei heller skrikeunger hvor mor og far trenger avlastning.)

Skrevet

Ingen trenger å være to for å handle.

Og, tro det eller ei, selv om jeg mener at to uker gamle barn ikke skal være vekke fra sine primærtilknytningspersoner (presiserer MOR OG FAR) betyr det ikke at jeg dømmer de som gjør det på den måten.

(Og nei, jeg snakker ikke om ekstremsituasjoner som kuvøsebabyer -de får gjerne tilrettelagt finfin nærhet, til og med hud mot hud, ei heller skrikeunger hvor mor og far trenger avlastning.)

Hva med aleneforeldre?

Kuvøsebabyen min fikk null nærhet de første 4 døgnene. Hun lå pakket i en dress, og vi fikk så vidt lov til å røre henne. Ved stell ble hun proppet enda fullere av morfin. Dvs null hud mot hud før etter fire døgn.

Skrevet

Etter å ha lest enkelte deler i denne tråden skulle man nesten tro at babyhjernen ikke tåler noe negativt før man blir traumatisert for resten av livet.

Babyer og barn er jo laget for å tåle å vokse opp, slå seg litt og allikevel overleve. Gjelder ikke noe av det samme mentalt? Er det kun skjelettet som tåler å få seg en liten dult? Hvor går grensa mellom fornuft og hysteri? Det er jo nesten like interessant som grensa mellom fornuft og for mye "ja ja, det går vel fint", hehe.. :)

  • Like 5
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...