Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Leste at det bare er å variere så mye man vil og gi "alt mulig" - så da får vi prøve på det - eneste er at vi kommer til å være forsiktig med gluten en stund - hun får jo malt, det holder med gluten (pga at jeg ikke tåler gluten).

Da får vi kjøpe inn flere grøter og litt div, og lese meg opp på hjemmelaget mat.

Vi ga LITE men variert fra 4-5mndalder. Hun fikk smake bittelitt eple, bittelitt banan, sånne ting :) Ga henne bare bittelitt av det vi spise. Så ble det egentlig ganske naturlig å gi mer etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun sitter og gumler grøt for harde livet nå :lol: Er ikke mye hun spiser altså - men hun koooser seg. :wub: Bare vente til hun er interessert i å holde ting selv så skal hun få teste den saken vi fikk av deg, @soelvd :D

Håper den faller i smak :D Jeg ga den til Tuva før hun var intr i å holde, hun forstod greia med den der veldig fort :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sliter litt med spisenekt her. Hun vil ikke ha flaske, ikke grøt, kanskje litt av et middagsglass. Hun våkner kanskje en gang eller to i løpet av natten og da kan hun sluke en flaske.

Hun virkelig vrir hodet unna og spytter ut. Hun har tydeligvis litt vondt i munnen pga tennene som kommer og skjærer tenner om jeg prøver å gi henne mat. Hun skriker mye. Litt sutring, men også veldige hyl (sånn som unger hyler når de har slått seg). Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg :(

Vi kar laget julegaver til besteforeldrene i dag. Hånd og fotavtrykk med fingermaling :lol: Jaja, man kan se at det er håndavtrykk om man legger godviljen til! Det ble ganske fint så tror de blir glade :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også bildet da. :P

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Så gøy! Jeg syntes det var helt fantastisk å få se T på 3d, han var jo kliss lik en ordentlig baby jo! :D Fikk liksom litt sånn ekstra god følelse fram mot siste delen av svangerskapet :) Kos deg med bildene!

Vi sliter litt med spisenekt her. Hun vil ikke ha flaske, ikke grøt, kanskje litt av et middagsglass. Hun våkner kanskje en gang eller to i løpet av natten og da kan hun sluke en flaske.

Hun virkelig vrir hodet unna og spytter ut. Hun har tydeligvis litt vondt i munnen pga tennene som kommer og skjærer tenner om jeg prøver å gi henne mat. Hun skriker mye. Litt sutring, men også veldige hyl (sånn som unger hyler når de har slått seg). Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg :(

Vi kar laget julegaver til besteforeldrene i dag. Hånd og fotavtrykk med fingermaling :lol: Jaja, man kan se at det er håndavtrykk om man kegger godviljen til! Det ble ganske fint så tror de blir glade :)

T er akkurat likedan når vi er inne i tannperioder: ikke noe mat, ikke noe soving, men gjerne masse melk, og mye sutring. For oss hjalp det bittelitt å bare holde ham distrahert når han var våken, og å gi ham kalde biteringer. Men det varer som regel ikke mer enn et par dager da, så er han seg selv igjen. Så beste rådet er vel å bite tenna sammen og holde ut, og tenke at det går over :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy! Jeg syntes det var helt fantastisk å få se T på 3d, han var jo kliss lik en ordentlig baby jo! :D Fikk liksom litt sånn ekstra god følelse fram mot siste delen av svangerskapet :) Kos deg med bildene!

T er akkurat likedan når vi er inne i tannperioder: ikke noe mat, ikke noe soving, men gjerne masse melk, og mye sutring. For oss hjalp det bittelitt å bare holde ham distrahert når han var våken, og å gi ham kalde biteringer. Men det varer som regel ikke mer enn et par dager da, så er han seg selv igjen. Så beste rådet er vel å bite tenna sammen og holde ut, og tenke at det går over :(

Vettu, det var veldig godt å høre! Man blir litt maktesløs. Jeg vil jo ikke (klarer jo heller ikke) tvinge i ungen min mat når hun nekter med hele seg. Kanskje jeg skal prøve å gi melk fra tutekoppen i morgen, den kan hun gnage litt på. Kommer jeg med flaska blir hun bare enda sintere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vettu, det var veldig godt å høre! Man blir litt maktesløs. Jeg vil jo ikke (klarer jo heller ikke) tvinge i ungen min mat når hun nekter med hele seg. Kanskje jeg skal prøve å gi melk fra tutekoppen i morgen, den kan hun gnage litt på. Kommer jeg med flaska blir hun bare enda sintere.

Ja, det er ikke noe gøy når de har det vondt, og det er så lite man kan gjøre :( når det står på som verst, så stresser vi ikke sånn med maten. Vi tilbyr til hvert måltid liksom, men vil han ikke ha, så er det greit, da blir det bare mer melk et par dager. Gode skorper trivdes han med da, kanskje det kan være noe?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh god bedring til Isa! Og så lurer jeg på hvordan det er med Ask?

Sooooove baby, bare lukk øynene og soooooooooooove. Hun er så trøtt. Vært på tynset i flere timer, hun sov litt i bilen til og fra, og da vi kom hjem sov hun så godt så la henne i senga vår, da gikk det 3 min før hun våkna, antakeligvis pga bleielekkasje. Nå har hun fått tørre klær, flaske og grøt. Så kaaaaaaaaaaanskje hun klarer å sovne ordentlig nå. Hun er så overtrøtt at det var fullstendig total katastrofe at pappan tørka litt grøt fra ansiktet hennes. :aww: Sooove vennen min, soooove!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag skjedde det som bare måtte skje når man kjøper seg hus med masse trapper og L har blitt så flink til å gå i dem at foreldrene har blitt litt for avslappet. Midt i morgenstresset tok hun seg en tur opp trappen, skulle snu seg, falt og rullet ned hele trappen. Pappan BRØLTE (det er hans litt upraktiske reaksjon når L faller/gjør noe som det ser ut som hun skal skade seg) og tok henne i mot rett før hun traff flisgulvet. Hun ble veldig redd, kanskje mest pga brølingen, men det ser ut som det gikk bra. Sluttet å gråte ganske fort, gikk rett fram og ikke noe svimmel eller vondt noe sted. Syns det var morsomt å sette seg i bilen etterpå, men litt gråting da vi leverte i barnehagen. Nå sitter mamman her og syns hun har oppført seg veldig uansvarlig. Skulle jeg ha blitt hjemme med henne for å se at det gikk bra? Vi gav henne litt tid til å vise at det gikk bra, og hun var jo glad og fornøyd etterpå (når hun først skulle ramle ned den trappen så var nok rulling den beste teknikken), men nå tenker jeg bare på den der "hjerneblødningshistorien" som går på facebook om hun som ramlet på fest, og sa det gikk greit, og så gjorde det ikke det... Noen med erfaring med når man drar for å sjekke opp ting? Hun faller jo/dunker borti ting hele tiden, men å falle ned en trapp er liksom litt større. Selv om man ikke traff gulvet...

Vi sa fra om hva som hadde skjedd i barnehagen, og understreket at de måtte ringe med en gang hvis noe skjedde, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnehagen når jeg ringte og sa at A sannsynligvis hadde streptokokkinfeksjon : "hæ? Å nei! Gir du tilbakemelding med en gang det er helt avklart? "

Tydeligvis noen med nedsatt immunforsvar der...

Pleier ikke barnehagen A går i å si i fra dersom noen har streptokokker? Det gjør de her, selv om E ikke har nedsatt immunforsvar :) De vil jo vite det når barna har smittsomme sykdommer, for da må jo egentlig alt desinfiseres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier ikke barnehagen A går i å si i fra dersom noen har streptokokker? Det gjør de her, selv om E ikke har nedsatt immunforsvar :) De vil jo vite det når barna har smittsomme sykdommer, for da må jo egentlig alt desinfiseres.

Vet ikke. Har aldri sett det? Venter på tilbakemelding på om han kan komme i morgen hvis han er feber fri i hele dag. So far so good.

@Marianne : det gikk sikkert helt bra. Barn slår hodet hele tiden. Så lenge barnehagen er obs så ville jeg ikke bekymret meg. Eller det ville jeg jo, jeg bekymrer meg over alt, men jeg ville i teorien ikke bekymret meg hvis jeg ikke var en kronisk bekymret mor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag skjedde det som bare måtte skje når man kjøper seg hus med masse trapper og L har blitt så flink til å gå i dem at foreldrene har blitt litt for avslappet. Midt i morgenstresset tok hun seg en tur opp trappen, skulle snu seg, falt og rullet ned hele trappen. Pappan BRØLTE (det er hans litt upraktiske reaksjon når L faller/gjør noe som det ser ut som hun skal skade seg) og tok henne i mot rett før hun traff flisgulvet. Hun ble veldig redd, kanskje mest pga brølingen, men det ser ut som det gikk bra. Sluttet å gråte ganske fort, gikk rett fram og ikke noe svimmel eller vondt noe sted. Syns det var morsomt å sette seg i bilen etterpå, men litt gråting da vi leverte i barnehagen. Nå sitter mamman her og syns hun har oppført seg veldig uansvarlig. Skulle jeg ha blitt hjemme med henne for å se at det gikk bra? Vi gav henne litt tid til å vise at det gikk bra, og hun var jo glad og fornøyd etterpå (når hun først skulle ramle ned den trappen så var nok rulling den beste teknikken), men nå tenker jeg bare på den der "hjerneblødningshistorien" som går på facebook om hun som ramlet på fest, og sa det gikk greit, og så gjorde det ikke det... Noen med erfaring med når man drar for å sjekke opp ting? Hun faller jo/dunker borti ting hele tiden, men å falle ned en trapp er liksom litt større. Selv om man ikke traff gulvet...

Vi sa fra om hva som hadde skjedd i barnehagen, og understreket at de måtte ringe med en gang hvis noe skjedde, men...

Det gikk sikkert helt fint. Høres jo ikke ut som noen voldsom reaksjon fra L sin side. Og hun er jo trygg i barnehagen og de ansatte vet at hun har falt og er nok snare med å si ifra OM det er noe, som det sikkert ikke er. Ser ikke helt hvorfor du skulle være uansvarlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke. Har aldri sett det? Venter på tilbakemelding på om han kan komme i morgen hvis han er feber fri i hele dag. So far so good.

@Marianne : det gikk sikkert helt bra. Barn slår hodet hele tiden. Så lenge barnehagen er obs så ville jeg ikke bekymret meg. Eller det ville jeg jo, jeg bekymrer meg over alt, men jeg ville i teorien ikke bekymret meg hvis jeg ikke var en kronisk bekymret mor.

Det gikk sikkert helt fint. Høres jo ikke ut som noen voldsom reaksjon fra L sin side. Og hun er jo trygg i barnehagen og de ansatte vet at hun har falt og er nok snare med å si ifra OM det er noe, som det sikkert ikke er. Ser ikke helt hvorfor du skulle være uansvarlig :)

Jeg tror nok jeg er litt kronisk bekymret jeg og. Også begynte jeg å tenke på alle mulige verste fall... for det gjør man jo av og til. Pappan har visst tenkt akkurat som meg i dag, så da er vi nok like kroniske begge to :P men vi har ikke hørt noe fra barnehagen, og vi har jo understreket at de skal ringe. Så da gjør de nok det * oppdaterer mailen en ekstra gang i tilfelle de har sendt en oppdatering*

Red; Ikke noe melding, så da går det nok bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh grøss - trapper er skummelt. Håper det går fint med henne. :hug: Kvalme/oppkast og døsighet bør de se etter, jeg ville kanskje ikke latt henne sove så lenge om gangen i dag, men antakeligvis har det gått helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh grøss - trapper er skummelt. Håper det går fint med henne. :hug: Kvalme/oppkast og døsighet bør de se etter, jeg ville kanskje ikke latt henne sove så lenge om gangen i dag, men antakeligvis har det gått helt fint.

Ja, vi gav beskjed om det. At de skulle si fra til oss med en gang hvis hun ble kvalm eller uvel eller virket litt utenfor. Har ikke hørt noe, så det har nok gått bra. :) Men det var veldig lite morsomt...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa pleide å stå på toppen av trappa og holde seg i gelenderet, så tok jeg fart gjennom stua og hoppet på ryggen hans, og han bar meg ned trappa. En gang gikk det galt og han mistet balansen/skled eller noe, og vi datt ned halve trappa begge to. Han må ha hatt massiv angst, men det gikk fint! Jeg var kanskje fire år :) .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa pleide å stå på toppen av trappa og holde seg i gelenderet, så tok jeg fart gjennom stua og hoppet på ryggen hans, og han bar meg ned trappa. En gang gikk det galt og han mistet balansen/skled eller noe, og vi datt ned halve trappa begge to. Han må ha hatt massiv angst, men det gikk fint! Jeg var kanskje fire år :) .

Æææ, så ekkelt... Jeg hadde også en sånn trappeopplevelse da jeg var liten. Mamma kom hjem, og jeg trodde hun skulle ta meg imot, men hun visste ikke at jeg skulle hoppe, så jeg hoppet bare rett ut i lufta og datt rett ned. Knekte tenner og ødelagt 1-årsdag (eller var det 2 år?). Overlevde det og;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask gikk rett i murgulvet fra pappaens arm når han var 3-4 mnd. Han ble helt skjeiv i hodet og det rettet seg ikke før han var nærmere året.

Han lå en dag på overvåkning på Ullevål, men bortsett fra et ekstremt spørrebehov og en kort lunte har han blitt relativt normal tror jeg :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask gikk rett i murgulvet fra pappaens arm når han var 3-4 mnd. Han ble helt skjeiv i hodet og det rettet seg ikke før han var nærmere året.

Han lå en dag på overvåkning på Ullevål, men bortsett fra et ekstremt spørrebehov og en kort lunte har han blitt relativt normal tror jeg :P

Haha :lol: Vi hadde noen sånne "rullenedfrasofaen" episoder da hun var mindre, men det virker litt mindre dramatisk, selv om hun jo ikke falt noe lenger i dag egentlig, det var bare den rullingen i tillegg... Da kan jeg vel konkludere med at det som regel går bra:) Det er bare så lite hyggelig, og jeg får så dårlig samvittighet. Men som regel skjer det når man ser på henne. Man bare rekker ikke å foreta seg noe. Og da kunne jeg jo ikke gjort så mye forskjell. Bortsett fra å holde henne i bånd hele tiden. Og blir hun som mamman (eller enda verre; tanta) så kommer hun til å være mer oppi trær enn nede på jorda gjennom barndommen, og da får jeg vel bare lære meg å takle litt knall og fall. Bare hun begrenser seg til det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...