Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Så deilig å få en slik ordning!

Her er det hjemme med meg inntill jeg er klar for at han kan få gå i barnehagen noen timer :lol:

Ja, veldig godt for mammahjertet kjenner jeg. :) Og 2 år, da har hun sikkert godt av å gå i barnehagen uansett :lol:

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Å det må jo være litt befriende å høre, så kan dere hvertfall bare slappe helt av. :)

Syntes det høres helt fint ut jeg, var det liksom feil?

Tøft å begynne å jobbe igjen. Får jo fysisk vondt av å ikke være sammen med Johanne 24 / 7. :)

Men man venner seg vel litt mer til det etterhvert (?), og hun og pappan har jo godt av å være alene sammen.

9 måneders kontroll idag, alt er fint bortsett fra det med refluksen og uroen hennes - kontroll hos legen igjen imorgen (og jeg får ikke vært med! :( ) Ikke noe magisk løsning på alle våre problemer, vi sliter fortsatt mye med søvnen, men vil si at det helt klart har hjulpet, hun har ikke våknet skrikende i smerte en eneste gang etter vi startet med den. :)

Meen da ble det jo mas om å slutte å nattamme / samsove igjen da. Men vi hadde en veldig fin samtale rundt det egentlig, jeg sa at de kanskje var litt strenge / gammeldagse på den fronten og det tok hun kanskje litt til seg, og sa at det var viktig å gjøre det som føles riktig for oss.

Og ihvertfall ikke ta alt på en gang nå som jeg har begynt å jobbe igjen.

Åh veldig veldig god å lese at medisinen funker på smertene da, selv om det ikke var den magiske løsningen jeg hadde bestilt til dere. :aww: Men hååper det løsner etterhvert nå som hun ikke har så vondt. :hug:

Og skjønner godt det blir tungt å begynne å jobbe igjen... :hug:

Herregud, så drittlei jeg er av hyling.

:hug:

Jeg klager ikke, lover! :lol: Men gleder meg litt til ungen min kan sovne for natta før kl fire, så vi kan starte dagen litt før nå. :lol: Jeg kan jo selvsagt stå opp kl ni og la henne ligge, hun sover hun. Men når hun sovner kl 4 så er vi ikke seng før det, og jeg trenger en halvtimes tid på å sovne, minst. Og våkner når Bonden står opp, må opp og tisse, våkner av at hunder kommer inn i senga, våkner av at det er liv i huset osv. Så jeg orker ikke, og skal jeg sitte oppe til fire neste natt og... Vel vel - vi fikk til litt amming etter at vi stod opp i dag :D og hun har fått flaske og sluknet igjen, så bare sitte littebitt, så skal jeg gjøre noe her.

Skrevet

Drittdag!

Hva skjer? :hug:

Tror jeg fikke samme artikkel om barn og søvn som @ og kan konstatere at ungen min er 4 mnd i dag (!) og vi har failet miserabelt... Eneste vi har truffet på er at hun stort sett sovner av seg selv igjen om hun våkner i løpet av "natta".

Tar det ikke så fryktelig tungt, men vi gjør det meste feil i følge denne http://www.apotek1.no/aktuelt/baby-og-barn/barn-trenger-gode-sovnrutiner?utm_source=nyhetsbrev-babybox&utm_medium=epost&utm_campaign=desember1-2013

Skrevet

Det er hyling, hyling, hyling og HYLING HELE TIDA. Jeg orker det bare ikke mer.

:hug: Hadde jeg bodd nærmere skulle jeg vært barnevakt for deg noen timer bare så du fikk litt fri.

Skrevet

@Wednesday :console: Synes du skal flytte nærmere folk, så vi kan gi en hjelpende hånd eller to! Synes du er fantastisk! Jeg hadde bare 3 uker uavbrutt hyling med 1 unge, en dag til og jeg hadde gått nedenom og hjem. Du må ha superkrefter! Du er best! :CarolSingers:

  • Like 2
Skrevet

Wed :hug:

E begynner å bli bedre! Hun har omtrent ikke spist siden forrige fredag, men i går spiste hun tre (3!!!) brødskiver, ett knekkebrød og en klementin til kveldsmat. Hun sov lenge i dag, men spiste tre brødskiver da hun våknet! Hun spiser igjen :heart:

  • Like 5
Skrevet

Nei, jeg er ikke best eller flink eller noe. Jeg hyler og griner sjøl og kaster mobiler og flasker i veggene.

Så lenge du ikke kaster ungene i veggen så er alt lov. :aww::hug: Det går over igjen, du har overlevd to kolikkbabyer - du klarer noen hyledager - lover!

  • Like 1
Skrevet

Jeg må bare si Wedensday, jeg beundrer deg. At du holder ut. Det står innmari respekt av det.

Skrevet

Jeg må bare si Wedensday, jeg beundrer deg. At du holder ut. Det står innmari respekt av det.

Takk :hug: De er ikke alltid sånn! Egentlig er jo dette veldig blide, glade gutter! Med unntak av kolikken som nå er borte, og nå i dag (og i går) som de er overtrøtte. De sover fremdeles ikke... Men jeg har fått hjelp.

  • Like 4
Skrevet

De to siste dagene har ungen sovnet kl 18. Mannen var hjemme 17.15 og satt med ungen på fanget mens jeg lagde ferdig middagen. Han sovnet på sofaen rett etter middag, så jeg la ungen. Det er ikke veldig mye tid de får sammen altså!

Skrevet

Hah - Ida gjorde mine spådommer om hyl og skrik inn hos svigers til skamme. Virkelig. Hun satt leeenge i armkroken min og bare titta, syns nok det var litt mye, men så brått skulle hun opp og sitte og se rundt seg og smila stort til ene damen. Og smila så bredt til svigermor at hun ble så rørt at hun måtte tørke tårer. :lol: Måtte opp og gå litt så hun fikk litt avstand et par ganger, helt greit, gikk på kjøkkenet og så på de fine lysa og stod og titta litt på avstand og sånt - men alt i alt så kosa hun seg faktisk :D Ble overtrøtt da, så kom inn her, gråt litt og spiste litt og nå sover hun. :ahappy:

Nå skal jeg prøve å holde meg veldig politisk korrekt her, er lenge siden jeg gikk oppi funksjonshemmede hver dag, så kan hende korrektheten min har blitt sløvet. Men fikk vite idag at ei som bor i bygda her har fått babyen sin, det har vi venta på ei stund, og gledet oss så Ida får gjevngammel lekekompis. Men fikk akkurat vite at de har fått ei lita jente med downssyndrom. Det syns jeg var trist å høre - egoistisk sett fordi da får ikke Ida lekekompis på samme nivå her, men selvsagt mest for familien som får endel ekstra utfordringer og et barn som ikke er som "alle andre". :( De er på sykehuset enda, jeg har planlagt å gå innom dem for å bli kjent med dem, jeg kjenner dem i grunnen ikke. Og har planer om det enda selvsagt. Håper den jenta og Ida kan få mye glede av hverandre uansett. :) Men jeg er jo selvsagt redd for å komme inn med min baby og strø salt i såra hos foreldra. Så må prøve å trå varsomt til vi vet hvor vi har dem. Dette var ikke noe de visste om på forhånd.

Skrevet

Jeg skjønner bare ikke at det går an. De har sovet i kanskje 20 minutter siden vi sto opp klokka ni på morran i dag. De har ligget i senga i nesten hele dag uten å sove. Og de sover fortsatt ikke.

Skrevet

Jeg skjønner bare ikke at det går an. De har sovet i kanskje 20 minutter siden vi sto opp klokka ni på morran i dag. De har ligget i senga i nesten hele dag uten å sove. Og de sover fortsatt ikke.

Hvor gamle er de? Vi kom til et punkt med Tuva (uhm, 4-5 mnd kanskje?) der hun ble trøtt av å være våken men tydelig ikke mentalt sliten nok til å få sove. Vi fant på litt mer som stimulerte topplokket (og i tillegg holdt henne våken en stund ekstra) og da sov hun bedre. Her er det også sånn at om vi legger henne for tidlig så er hun ikke trøtt nok til å sove, så hun blir liggende og hvile/sutre men ikke altså ikke sove. Etter en stund har hun tydelig samlet så mye krefter at hun ikke vil sove. Det løser vi også ved å holde henne i gang lenger av gangen.

Skrevet

Jeg syns det var kjempetøft i begynnelsen, ganske lenge egentlig. Men nå går det greit sånn ift jobb. Men fordi jeg jobber 100% er jeg nesten litt sånn "tvangsaktig" opptatt av å få vært sammen med henne resten av dagen, så jeg gjør ikke så mye annet enn å jobbe og å være sammen med L (og gi Linux oppmerksomhet). Noe jeg syns er helt fint, og jeg får helt ro i sjela av å komme hjem fra jobb og endelig få være sammen med henne og Linux. Men jeg skulle gjerne hatt råd til å jobbe litt redusert. Det ville helt klart være bra for meg ivertfall. For jeg føler liksom jeg mister litt av det som jeg har lyst til å være som mamma ved å ha full jobb. I tillegg til at man en dag sikkert er ganske utslitt. For selv om jeg koser meg med å være mamma så er det ganske slitsomt og (og jeg har bare en!)---

Det som jeg syns er slitsomst er alle disse damene (mamma, svigermor...osv) som skal mase om at jeg må ta meg litt eeegentid. "dra vekk så kan vi være barnevakter". Greia er at jeg har "egentid" hele dagen, i tillegg til den tiden jeg er ute med Linux. Og de som maser om det har stort sett jobbet veldig redusert eller ikke i det hele tatt da de hadde barn (når barna er din 150% jobb, så skjønner jeg at du har lært at man trenger egentid). En ting er at jeg og mannen trenger tid alene av og til, jeg ser at det er sunt og det gjør vi også når vi har mulighet. Men slutt å mas da! (jada, jeg vet det er viktig, men når du mister så mye tid med barnet ditt i hverdagen er det jammenmeg litt viktig å ha den der rolige kvalitetstiden med barna, uten stress når man kan... sånn i helgen for eksempel...)

Red; oi, der var det noe som trengte å komme ut...

Det skjønner jeg veldig godt, sånn er jeg også. Har jo fått barn for å være sammen med henne!

Det kan jo hende de maser om det fordi de har veldig lyst til å passe?

Nå er jeg heldig og har en jobb der jeg ikke er borte i 8 timer + reisevei da. Men blir ganske sliten og det er litt kjipt når man endelig er hjemme igjen. Men godt å høre at det går greiere nå enn i starten hvertfall. :) Jeg måtte gråte en skvett når jeg forlot en smilende vinkende baby som sa hadet idag... Men så kommer jeg hjem og får høre alle detaljer om hvordan hun har hatt det, og da er alt bra igjen. :)

Wednesday: :hug:

Det er liksom ikke så mye man kan si, bare hold ut så blir det bedre, forhåpentligvis allerede imorgen!

Skrevet

Men om den ene vekker den andre, går det ikke ann at de sover i forskjellig rom?

Sikkert dumt forslag men jva vet jeg:p

Det er neppe et problem at den ene vekker den andre, når ingen av dem sover i utgangspunktet... Dessuten har vi ikke så mange rom, i tillegg til at det byr meg skikkelig imot å skille dem. Også hadde det jo blitt ekstremt mye løping fram og tilbake for meg.

Skrevet

Wed. Jeg synes måten du står på og hva du må igjennom nå alene med guttene så masse er veldig beundringsverdig. Jeg vet det er vanskelig å se det nå, når du står midt oppi det men jeg håper du gir deg selv creds for at du er en god mor for guttene dine. Fordi det ER du. Selv om du føler du ikke strekker til, og at det er vanskelig hardt og tøft innimellom så er du mer enn bra nok. Du er den beste mammaen guttene dine kunne hatt og det VIL BLI BEDRE! :heart::flowers::hug: Jeg håper du har noen som står deg nær som forteller deg for en utrolig jobb du gjør, fordi du har igjennom disse mnd siden de kom til verden stått på ditt og hva som er best for guttene, med deres beste i tankene hele tiden. Du ER en utrolig person og en god mamma og jeg håper du blir verdsatt :flowers: Om en kort stund vil ting bli bedre, ting vil bli lettere også sitter du der med to herlige gutter som du skal få oppleve så utrolig masse med.

  • Like 4
Skrevet

Det begynner alltid med "Mamma, kan du lage sånn ring jeg kan ligge inni?" ( holde rundt han så vi ligger i skje)

Og så begynner spørsmålene, gamle og nye :

skal alle dø etterhvert?

jeg vil ikke dø, hva gjør jeg for å ikke dø?

Hvor drar jeg når jeg er død?

Når lagde du meg?

Hva gjorde jeg i magen din?

Hvorfor druknet jeg ikke?

Men jeg har enda ikke bestemt meg for hva jeg skal bli når jeg blir voksen! Om jeg skal bli jente, pappa eller mann?

Hvorfor får huden min prikker når det er kaldt?

Hva skjer med hodet mitt når jeg sover?

Hvem lager vind?

Kan huset blåse i stykker? ( godt spørsmål)

Hva er snø?

Hva er regn?

Hva er skyer?

Er du helt sikker på at du vet når julaften er?

Kan man dø helt av seg selv ?

Skal du dø?

Kan jeg sove med deg når jeg blir voksen og har flyttet?

Må alle få barn når de blir voksne?

Hva er negler?

osv osv... i over en time....

Og alltid blir mammaen liggende å lure på om dette er NORMALT! Seriøst? Er dette en normal leggesegstund i de tusen småbarnshjem?

Barn på tv stiller kanskje ett spørsmål før de sovner, og et normalt barn med en trygg oppvekst skal da ikke ha så mange bekymringer?

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde 5 barn så jeg hadde erfaringen liksom. .

Skrevet

*Skru på krana igjen* Tusen takk, Lill :hug: Sa til mamma i stad at jeg nok aldri kommer til å få tid til å barbere leggene eller bruke hudkrem igjen :aww:

Håper jo at de har det bra hos meg, men jeg synes det er veldig vanskelig å vite om de får NOK. I dag f.eks har jeg jo verken fått snakka med dem eller lekt noe særlig, for vi har bare drevet med legging hele tida.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...