Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

@Aya :console: Skjønner veldig godt hvordan du har det. Det er veldig fint at du klarer å være glad på andres vegne, for det er det ikke alle som klarer :)

Isabel og Sansa har hatt skikkelig drakamp i dag. Isabel holdt hardt fast i leken og Sansa dro henne over halve stuegulvet. Utrolig moro å se på dem! Men det så kanskje litt voldsomt ut. Så lenge ungen ler og kryper bort til leken for å gjenta prosessen så tenker jeg at det er grait :aww: Fikk filmet noe av det, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få delt det med dere :P

  • Like 2
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

@Aya :hug: Jeg har det veldig likt som deg. Eller, jeg og samboeren er begge enige om at vi vil og at vi vil ganske snart, men vi har liksom ikke sagt "nå". Og jeg hater meg selv hver tredje måned når jeg henter ut nok en p-pillepakke og hver gang jeg kjenner det stikker når jeg ser andre glade gravide. Jeg hater at jeg føler det sånn :hmm: Stor klem herfra ihvertfall :)

Skrevet

FWSS-lue ferdig! Den ble vel baggy og rufsete (mohair og MCN-garn..), perfekt til bad hair days (og de har man jo endel av med langt hår, baby og mann som er masse vekke :innocent: ), såååå da må jeg jo bare lage en til, litt tightere som passer til dager man ikke trenger se ut som en lasaron :whistle: Bare MCN denne gangen, jeg ELSKER det garnet!! @Mari I love you!

Digger denne feilposten jeg! :D

Og jenter, husk at deres behov er viktige også. Så om dere trenger en dato, da kan partner strekke seg og forsøke å sette en dato hvis de er komfortable med det. Man får heller møtes litt på midten og sette datoen en stund fram i tid?

Det er ikke kjekt å ha det sånn heller, kanskje det ikke skal så mye til fra den andre halvdel om de forstår hvordan dere har det?

  • Like 1
Skrevet

Altså, fornuften min er veldig enig i det vi har blitt enige om :) Jeg føler at mine behov er ivaretatt, hormoner mine er dog uenige :lol:

Skrevet

Ungen min er rar. Hun skulle absolutt trekke dyna over hodet, og det får hun ikke. Så la en klut over øynene hennes. DA var det greit da. :lol:

10928439605_1c213ca988_z.jpg

Yep, jeg er hysterisk på at nesa skal være fri. :aww:

  • Like 3
Skrevet

@Aya :console: Skjønner veldig godt hvordan du har det. Det er veldig fint at du klarer å være glad på andres vegne, for det er det ikke alle som klarer :)

Isabel og Sansa har hatt skikkelig drakamp i dag. Isabel holdt hardt fast i leken og Sansa dro henne over halve stuegulvet. Utrolig moro å se på dem! Men det så kanskje litt voldsomt ut. Så lenge ungen ler og kryper bort til leken for å gjenta prosessen så tenker jeg at det er grait :aww: Fikk filmet noe av det, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få delt det med dere :P

Legg filmen på photobucket/flickr/youtube ol og link hit :D vil se!

Skrevet

Egosentrisk og motbydelig sutreinnlegg følger! Dere er advart!

Min kjære bestevenninne nummer to er gravid, og jeg er selvsagt kjempeglad på hennes vegne - akkurat som jeg var da bestevenninne en ble gravid for et par år siden. Men, det er så sårt også ... For jeg har så fryktelig lyst på barn, og jeg er så fryyyktelig langt unna å få noen. Mannen her kommer ikke til å være klar på mange, mange år - jeg er heller ikke klar for å få med han NÅ, men jeg hadde likt så godt å ha et konkret tidspunkt i hodet som jeg kunne gå og glede meg til. Ikke sånn som nå, hvor jeg frykter at det kommer til å gå fem-seks-syv år til det er aktuelt for han ... Og så lenge vil ikke jeg vente. Så uansett hvor glad jeg er på min fantastiske venninnes vegne, og uansett hvor hardt jeg prøver, så synes jeg det er litt kjipt faktisk.

Motbydelig egoinnlegg over.

Har du satt deg ned og diskutert dette ordentlig med han? Det måtte jeg med samboer her etter en god stund med å bare vite at en dag skulle det bli vår tur, jeg synges det var fryktelig sårt når venninner ble gravide etter ones. Og særlig når jeg ikke hadde noe konkret å forholde meg til. Men etter at vi diskuterte dette, hvor begge fikk lagt frem tanker osv. Ble vi enige om en konkret tidspunkt. Og det gjorde ventetiden så mye lettere for min del ihvertfall :) det at det tydeligvis er vanskelig å få til trenger vi ikke å snakke så mye om, nå er vi ihvertfall enige om at vi prøver :P

Edit: og du skal ikke føle det er ego og motdbydelig å tenke sånn! Jeg klarer ikke å ikke glemme mine egne følelser i det hele tatt når det ene parret etter det andre kommer å forteller nyhetene sine om dagen, jeg er oppriktig glad på dems vegne, men samtidig gråter en stor det av meg innvendig, men jeg er allikevel glad for dem :)

  • Like 3
Skrevet

Altså, fornuften min er veldig enig i det vi har blitt enige om :) Jeg føler at mine behov er ivaretatt, hormoner mine er dog uenige :lol:

Det er bra! :) Ikke at hormonene raser altså, men at alt er fint. :lol:

Skrevet

Det er bra! :) Ikke at hormonene raser altså, men at alt er fint. :lol:

Ja, hehe. Jeg driver stadig å prøver å få med hormonene mine på samme lag som hodet. De er ikke altfor lette å få med på laget :getlost:

Skrevet

Jeg følte veldig på det motsatte når jeg ble gravid jeg. Jeg hadde folk rundt meg som slet med å bli gravide, hadde spontabtabortert og en som akkurat hadde mistet sin 7 mnd gamle sønn.

Og brått var jeg som ikke ville ha barn "ufrivillig" gravid. Jeg turde ikke snakke om graviditet med mindre de spurte etc. Jeg følte meg faktisk slem som gikk rundt med en struttende mage.

Men nå har de heldigvis fått barn alle mann og det er ikke så kleint lengre.

Med fare for å jinxe. A og jeg har ikke hatt en eneste skikkelig krangel siden før helgen. Jeg vet det bare er et pusterom, men gud så deilig. Han er så fantastisk!

"du er ikke så verst å leke med, mamma! " med hendene på hofta og voksen mine. Takk lille venn, ikke du heller :D

  • Like 4
Skrevet

Jeg følte veldig på det motsatte når jeg ble gravid jeg. Jeg hadde folk rundt meg som slet med å bli gravide, hadde spontabtabortert og en som akkurat hadde mistet sin 7 mnd gamle sønn.

Og brått var jeg som ikke ville ha barn "ufrivillig" gravid. Jeg turde ikke snakke om graviditet med mindre de spurte etc. Jeg følte meg faktisk slem som gikk rundt med en struttende mage.

Men nå har de heldigvis fått barn alle mann og det er ikke så kleint lengre.

Med fare for å jinxe. A og jeg har ikke hatt en eneste skikkelig krangel siden før helgen. Jeg vet det bare er et pusterom, men gud så deilig. Han er så fantastisk!

"du er ikke så verst å leke med, mamma! " med hendene på hofta og voksen mine. Takk lille venn, ikke du heller :D

Derfor prøver jeg så godt jeg kan at mine følelser ikke kommer sånn frem når jeg er sammen med gravide, det er jo ikke de gravides feil at det ikke funker, tar tid osv. Og de skal slippe å føle det ubehagelig å være sammen med meg :)

Men det som irriterer meg grenseløst, er alle de som spør når ikke vi skal få barn, nå er det på tide dere blir med i gjengen osv. Ikke like lett å holde maska da..

A høres ut som en fantasrisk kul unge altså!

Skrevet

Takk alle sammen. Vi har jo snakket om det, men fordi det av naturlige årsaker ligger en stund frem i tiden - et par år - har det vært veldig fjernt for han. vrient å snakke om et konkret tidspunkt når man bare har bodd sammen noen uker liksom :P (som var da vi snakket om det sist) men det spørs om ikke vi må ha en ny prat etterhvert, for jeg synes jo at det er sårt og vanskelig dette. Tusen tusen takk for all sympati og innlegg fra dere som vet hvordan det føles:) dere er FINE!!!

og mens jeg har dere her ... jeg driver og starter bruktbodpå frfrivilligsentralen min, med blant annet barnetøy, men jeg synes det er så vanskelig å prise! Hva er grei pris på pent brukte bodier? små bukser? bunader til babyer? vinterdresser fra reflex?

Skrevet

Takk alle sammen. Vi har jo snakket om det, men fordi det av naturlige årsaker ligger en stund frem i tiden - et par år - har det vært veldig fjernt for han. vrient å snakke om et konkret tidspunkt når man bare har bodd sammen noen uker liksom :P (som var da vi snakket om det sist) men det spørs om ikke vi må ha en ny prat etterhvert, for jeg synes jo at det er sårt og vanskelig dette. Tusen tusen takk for all sympati og innlegg fra dere som vet hvordan det føles:) dere er FINE!!

og mens jeg har dere her ... jeg driver og starter bruktbodpå frfrivilligsentralen min, med blant annet barnetøy, men jeg synes det er så vanskelig å prise! Hva er grei pris på pent brukte bodier? små bukser? bunader til babyer? vinterdresser fra reflex?

Synes du skal ta en prat med han, både for hans del og din del. Det gjorde ihvertfall ting mye lettere for meg, og samboer, for da ble jeg litt mer stabil i humøret også :P det rok opp ganske mye plass i hodet mitt, negativ plass. Og tiden vi ble enige om var jo langt frem i tid, 1 år ca.

  • Like 2
Skrevet

Hvor lenge ville dere latt barnet hoste Før dere dro til lege? Ingenting annet, bare stygg hoste.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Skrevet

Hvor lenge ville dere latt barnet hoste Før dere dro til lege? Ingenting annet, bare stygg hoste.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Jeg ventet en måned. Viste seg at han hadde parainfluensa. Gutten til mor det ! :D

herregud, for en morgen.

"Mamma, hvorfor er Amalie død?"

"Fordi hun var gammel, alle dør til slutt når de blir veldig gamle"

"men hvor er hun nå?"

"eh.. begravd i jorden" * svett*

" i bakken! !!? Er hun der alene? "

"eh..ja.." * svettere*

"er hun ikke redd? Er det mørkt der?"

"ehm.. man er ikke redd når man er død, for da er man borte"

"borte hvor?"

* panikk!!!* " vet du, mange mener at man kommer til himmelen når man dør! At de bor oppå skyene og ser ned på oss!"

"det var tøysete, da ramler hun jo neeed! "

"eh ja. Se julestjernen!!!"

"hva er den til for?"

"eh. den betyr at t det nærmer seg jul. "

"hvorfor det?"

"den viser veien til Jesus eller noe"

"hvem er Jesus? ?"

"du, nå må vi skynde oss! !"

Noen ganger, skulle jeg virkelig virkelig ønske jeg var religiøs. .. Veldig.

Å svare barnet ærlig er superlett i teorien, men det kræsjer så totalt med alt av morsinstinkter å fortelle en liten storøyd gutt om livets realiteter i stedet for å gi han litt magi.

*utslitt*

  • Like 8
Skrevet

Noen ganger, skulle jeg virkelig virkelig ønske jeg var religiøs. .. Veldig.

Å svare barnet ærlig er superlett i teorien, men det kræsjer så totalt med alt av morsinstinkter å fortelle en liten storøyd gutt om livets realiteter i stedet for å gi han litt magi.

*utslitt*

Du, det der har jeg tenkt masse på i det siste. Spesielt etter at gamlehunden døde for noen uker siden. Nå er ikke L så stor at hun reflekterer over det enda, men da tenkte jeg litt på hvordan sånn skulle forklares uten at det blir FOR voldsomt og ærlig for en liten tass. For det hadde liksom vært litt greit at det var litt magi oppi det hele. Jeg liker den der at de som er døde kanskje sitter oppi himmelen og ser ned på oss... Bedre enn at de ligger gravd ned i jorden. Foretrekker jo å tenke noe sånt selv. Men jeg er altså ikke religiøs, og mannen enda mindre, så da blir det liksom litt... rart. Vi får finne på en egen historie. Som helst inkluderer skyer og himmel. Syns det er en fin tanke jeg, uansett hvor urealistisk den er...

Skrevet

Du, det der har jeg tenkt masse på i det siste. Spesielt etter at gamlehunden døde for noen uker siden. Nå er ikke L så stor at hun reflekterer over det enda, men da tenkte jeg litt på hvordan sånn skulle forklares uten at det blir FOR voldsomt og ærlig for en liten tass. For det hadde liksom vært litt greit at det var litt magi oppi det hele. Jeg liker den der at de som er døde kanskje sitter oppi himmelen og ser ned på oss... Bedre enn at de ligger gravd ned i jorden. Foretrekker jo å tenke noe sånt selv. Men jeg er altså ikke religiøs, og mannen enda mindre, så da blir det liksom litt... rart. Vi får finne på en egen historie. Som helst inkluderer skyer og himmel. Syns det er en fin tanke jeg, uansett hvor urealistisk den er...

Det byr meg liksom litt i mot å fortelle han ting jeg ikke klarer tro på selv, jeg tenker litt at ærlige spørsmål krever ærlige svar. Men samtidig har jeg jugd mye om nissen liksom.

Det er SÅ mye vanskeligere enn jeg så for meg altså!

  • Like 1
Skrevet

Synes du skal ta en prat med han, både for hans del og din del. Det gjorde ihvertfall ting mye lettere for meg, og samboer, for da ble jeg litt mer stabil i humøret også :P det rok opp ganske mye plass i hodet mitt, negativ plass. Og tiden vi ble enige om var jo langt frem i tid, 1 år ca.

Tok en ny prat med han i går, og svaret ble som jeg antok - 3-4-5 år (selv om "mye kan skje på et år"). Får vel trøste meg med at han pr i dag i alle fall så for seg at det var med meg han skulle få unger en dag :P

Skrevet

Det byr meg liksom litt i mot å fortelle han ting jeg ikke klarer tro på selv, jeg tenker litt at ærlige spørsmål krever ærlige svar. Men samtidig har jeg jugd mye om nissen liksom.

Det er SÅ mye vanskeligere enn jeg så for meg altså!

Ja, jeg har tenkt ¨så fint at det enkleste må jo være å være ærlig, liksom. Men nå tror jeg ikke lenge at det kommer til å være så enkelt. Særlig på de helt grunnleggende men litt såre tingene som død og sånt. Da Zara (gamlehunden) døde nettopp, syns jeg det var greit å tenke oppi hodet mitt at hun "kom til et bedre sted" og traff igjen alle de andre tidligere hundevennene som har vært i familien. Selv om jeg vet det er bare fantasi, men det er en god tanke. Og det må være lov det og. Selv om det ikke betyr at du tror at det er noe MER der oppe, liksom.

Dessuten er jeg en drømmer selv (dog en veldig realistisk en) og liker at man kan få lov til å tro på nissen og at det er lov å late som at feer og troll finnes, selv om de ikke gjør det:) Det handler om å få lov til å ha litt fantasi og. Noen ganger er det en trygghet i det og, selv om det ikke er religion:)

  • Like 2
Skrevet

Vi har vært på foreldresamtale i barnehagen, og der hadde de fylt ut TRAS-skjema. Han fyller sirkelen for hva barn skal kunne fra 2-3 år og har nettopp fylt to.

Ellers bekreftet de jo bare det jeg vet, at jeg har en innmari fin unge. :wub:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 9
Skrevet

TRAS... Pjuk.

Når H spurte i forhold til Fyda sa jeg at folk tror forskjellige ting men at jeg tror at når man er død så er det det samme som før man ble født. Og at man aldri kommer tilbake.

Den samtalen gikk greit. Det verste er at de kommer sånn ut av de blå synes jeg. Så lite forberedt!

Jeg vil også være ærlig med ham. Aldersadekvat, men ærlig. :)

  • Like 2
Skrevet

TRAS... Pjuk.

Når H spurte i forhold til Fyda sa jeg at folk tror forskjellige ting men at jeg tror at når man er død så er det det samme som før man ble født. Og at man aldri kommer tilbake.

Den samtalen gikk greit. Det verste er at de kommer sånn ut av de blå synes jeg. Så lite forberedt!

Jeg vil også være ærlig med ham. Aldersadekvat, men ærlig. :)

Vi har jo hatt den samtalen før noen ganger, spesielt i sammenheng med at mormoren hans døde i fjor.

Må nå aksepterer han ikke svarene like lett. Før aksepterte han borte, kommer ikke tilbake osv.

Det vanskelige er jo at jeg aner jo ikke selv! Men det har jeg vært ærlig om.

"Mamma vet ikke så mye om det å dø, for mamma har aldri dødd" Jah .. Føler liksom ikke at jeg reddet meg særlig godt unna gitt.

@Kiyomy : så gøy :) Alltid kos med positive tilbakemeldinger! Han ER fin!

Jeg venter fortsatt på innkallelse til foreldresamtale. Purret to ganger.

Skrevet

Det glemte jeg å si ja, kiyomi! Det er jo så koselig med positive tilbakemeldinger på ungen sin. Foreldresamtale er the best altså. En hel time hvor man kan snakke bare om barnet sitt? Ja takk! :lol:

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...