Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Og jeg gjentar og hun sitter like fordømt. Nå vet jeg at hun hørte meg. :gaah:

:console: De må jo ha hørt deg siden svigerfar reagerer. Hun virker som hun har ganske tungt for det altså!

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Da må hun ha et eller annet for seg..? :console:

aner ikke om det ligger noe bak eller om hun bare ble akutt tom for sosiale antenner... jeg når liksom ikke inn, og jeg mister fullstendig matlysta av folk som sitter og ser på meg når jeg spiser. Hun gikk til slutt da. Vi skal inn dit etterpå men jeg har ikke litt lyst engang... men er bondens bursdag så vil ikke ødelegge kvelden for han heller.
Skrevet

:console: De må jo ha hørt deg siden svigerfar reagerer. Hun virker som hun har ganske tungt for det altså!

hun hører dårlig så kan skylde på det. Men jeg gjentok etter ti min direkte til henne. Likevel ble hun sittende til vi var godt i gang med å spise...
Skrevet

En :hug: til til Krilo!

Herregud, Raksha, så utrolig slitsomt! Jeg tror Bonden må på banen og ha en heart to heart med moren sin. Det blir jo mer og mer irritasjonsmoment for deg - og jeg skjønner deg utrolig godt! - jeg er redd det går ut over trivselen til slutt. Det er det jo ikke verdt!

Skrevet

Herregud, Raksha, så utrolig slitsomt! Jeg tror Bonden må på banen og ha en heart to heart med moren sin. Det blir jo mer og mer irritasjonsmoment for deg - og jeg skjønner deg utrolig godt! - jeg er redd det går ut over trivselen til slutt. Det er det jo ikke verdt!

Klarte å le av det når jeg hadde fått i meg mat og Ida ved puppen (seriøst, amming er virkelig beroligende så lenge jeg får være i fred). Og spurte han om hun bare ikke tok hintet eller om hun ikke ville ta det. Han mente hun bare ikke ikke skjønte det. Men ja, han må si noe, for hjelper jo åpenbart ikke at jeg sier noe.

  • Like 1
Skrevet

H var og trakk tann i dag. Det gikk veldig bra med en gang han hadde fått beroligende innabords. Han gjennomskuer alt av sånn "hei hei, Heljar, så koselig at du kom til oss i dag!"-prat og setter seg på bakbena med en eneste gang, til tross for at vi har snakket om dette i ukesvis med gutten. Så medisinen måtte tvinges i ham og sånt er aldri moro.

Men den begynte å virke veldig fort, og rusa H var virkelig en opplevelse. Jeg lo så tårene trillet, han var helt ute og kjørte, rallet og bar seg. Satt i gang på venterommet med "bæ bæ, lille lam, kjøpte seg et hus. Kunne ikke bo der, for mamma satt på do der! HA HA HA ha ha!" Det var priceless og jeg har video. Men dessverre kan man jo ikke poste sånn på internett. :( For :lol:

Jeg synes han er like fin jeg. Ikke har han klaget på vondt en eneste gang heller, jeg tenkte kanskje vi fikk en litt kjip dag men her har han vært helt seg selv. Hadde en rusa breakdown i bilen på vei hjem hvor han ville dra tilbake slik at de kunne sette inn tanna igjen, men det var valiumen og ikke noe annet. (Hilarious det også forresten! :D)

10141726293_cbde7c27ac_c.jpg

10141835566_79192d1f22_c.jpg

10141501734_984398319a_c.jpg

"Mamma, kan du pynte håret mitt?"

10141727103_86c328c7c9_c.jpg

Nå er neste post fjerning av falsk mandel, den er litt kjipere kjenner jeg, for det er operasjon liksom. Men først skal vi reise sørover på onsdag, og det blir veldig hyggelig.

  • Like 8
Skrevet

Fine flinke Heljar! Er lov å sette seg på bakbeina på sånt syns jeg. :aww:

*fnis* Fikk forresten eeendelig sagt at Ida er snill, uansett hvor mye hun gråter, til svigermor - hun ble snurt hun! :lol:
"Så snill hun var i går"
"Jaa .- hun er jo alltid snill da, gårter ikke for å være slem. Men ja, hun var rolig."
"Jaja, rolig da"

Hvis blikk kunne drepe hadde jeg i det minste hatt en lei hoste :lol:

  • Like 11
Skrevet

Jeg skadet ungen min :cry: Skulle klippe negler på henne og klarer å klippe henne i tommelen! Tør ikke det mer jeg, Bonden får bli negleklipper...

Skrevet

Takk, folkens! :)

Hvordan går det med Johanne, Marie? Noe nytt om barnelege?

Rak, sånt skjer. :) Jeg bet neglene til H når han var så liten, mye mer kontroll da synes jeg. Hell, jeg biter dem enda. :lol:

Venninna mi høvlet av en liten bit av fingeren til sønnen sin i et lignende uhell og hun er ei helt rå mor, så prøv å ikke følge deg så ille. :)

Skrevet

Haha så morsomt Mari! Veldig fint at det gikk så bra til slutt :) Han ser litt stolt ut etterpå :)

Synes det er rart at svigermora ikke engang skjønner klartekst når mannen hennes forlater rommet så burde det gå opp et lys? Fantastisk at du la inn en setning om at Ida alltid er snill :):heart:

Min venninne rev av neglen på datteren sin da hun skulle rive litt i tuppen :o Sånt kan visst skje, men det var ikke noe moro for noen :( Jeg biter neglene til Isabel, synes det er enklest.

Nå skal vi spise frokost og tusle bort til helsestasjonen for å høre de lire av seg enda mer piss :aww: Jeg veide henne i går på badevekta og da ser det ut som om hun har gått opp 600 g på to uker, så er de ikke fornøyd med det så boikotter jeg helsestasjonen i protest!

  • Like 1
Skrevet

Når jeg leser dere andres historier om helstesøstre fra 1800tallet og middelmådige råd og tips, føler jeg meg heldig som ble møtt av så stor forståelse og så lite press verken den ene eller den andre veien, og nå har byttet til en annen helsestasjon (flyttet) og blir møtt av samme typen fantastiske mennesker der... Og vi har jo virkelig en jente som med sine knapt 8 kg som halvannetåring kunne fått en og annen mathysterisk helsesøster til å tilte.... Her har det liksom uansett hvor sakte vekten har gått oppover bare vært sånn "bare hun virker blid og hode og vekt og høyde følger hverandre så er det bra"... og det er nesten så jeg har savnet at de er mer klare på sånne "oppdragelsesråd" noen ganger, usikker førstegangsmor som jeg er. Her har vi jo samsovet veldig lenge, og hatt en del problemer med soving og sånt i ulike perioder i overgangen til egen seng, men det var det ingen som kommenterte noe på...

Jeg er ivertfall veldig glad for at "våre" helsesøstre har vært veldig avslappet, for man blir jo helt skjelven som mor når man hele tiden får beskjed om at noe er feil, du må gjøre sånn og sånn osv. Man får nok av det fra folk utenom, så det er veldig greit å vite at man har helsesøster i ryggen, ikke som en som er mot deg...

Vi var forøverig hos helsesøster her for første gang i dag, og L ser ikke ut til å sette pris på det samme som mor. Hun skrek som om hun ble mishandlet både på vekta og når vi målte lengden, og skulle henge på meg som et kengubarn resten av tiden. Da vi kom til barnehagen etterpå var hun Så glad og fornøyd igjen. Liten dramaqueen den jenta der (og litt påvirket av den siste tidens legebesøk og MR og narkose, som mildt sagt var en dårlig opplevelse... Helsevesenet altså, arrrgh)

Skrevet

Sikkert fælt å si, men å få tvillinger med kolikk har virkelig vært et rent *******. Er det normalt med tilbakefall? Det var jo så bra i noen dager...

Skrevet

Har ikke helt fått til å bite neglene hennes, har klippet før og det har gått bra, og river om det er noe løst. Men fy så vondt å klippe i henne. Bare et lite hakk heldigvis - jeg holdt meg helt rolig, bare plukket henne opp og trøstet så lenge hun trengte det, så ingen hysteriske tendenser. Men mammaer skal da ikke gjøre sånn!

Wed: mener å huske det er vanlig med tilbakefall. Dere har ikke endret noe? Flasker eller stillinger eller noe sånt?

Skrevet

Ingenting er endret, bortsett fra at vi ikke er hjemme. Drar til sverige i dag. Jeg greier seriøst ikke flere dager med hylskriking i ett kjør fra morra til kveld. Blir verre for hvert tilbakefall og. Det går ikke lenger.

Skrevet

Har vært hos fem forskjellige helsesøstre på helsestasjonen. Får jo forskjellig hver gang. Det er bare et par (pensjonister, men sm jobber likevel) som er så veldig dramatiske når ting ikke følger kurven sin.

I dag hadde vi ei superhyggelig helsesøster (synes jo det siden hun var enig med meg :P ). Hun var ikke bekymret i det heletatt, men nå har jo lillemor gått opp 500g siden sist, så da var det ikke mer å mase om heller. Damen sa at det ser jo ut som om jeg har kontroll på dette her og jeg virker ganske avslappet til det hele. Jeg sa at jeg begynner å kjenne ungen min rimelig godt og er helt sikker på at om hun hadde fått for lite mat så hadde jeg visst det.

Følte meg som en bessvisser mor i dag :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

Ingenting er endret, bortsett fra at vi ikke er hjemme. Drar til sverige i dag. Jeg greier seriøst ikke flere dager med hylskriking i ett kjør fra morra til kveld. Blir verre for hvert tilbakefall og. Det går ikke lenger.

:console: Så utrolig utmattende det må være.

Skrevet

Ingenting er endret, bortsett fra at vi ikke er hjemme. Drar til sverige i dag. Jeg greier seriøst ikke flere dager med hylskriking i ett kjør fra morra til kveld. Blir verre for hvert tilbakefall og. Det går ikke lenger.

:hug: Kan være nok det, desverre. Huff håper virkelig du kan få litt avlastning nå? Du har meg på mobil og fb om du trenger å få ut noe frustrasjon eller bare prate :hug: Tenker masse på deg og gutta.

Skrevet

Takk, folkens! :)

Hvordan går det med Johanne, Marie? Noe nytt om barnelege?

Rak, sånt skjer. :) Jeg bet neglene til H når han var så liten, mye mer kontroll da synes jeg. Hell, jeg biter dem enda. :lol:

Venninna mi høvlet av en liten bit av fingeren til sønnen sin i et lignende uhell og hun er ei helt rå mor, så prøv å ikke følge deg så ille. :)

Nei ikke noe nytt. Jeg jobbet de to forrige ukene og var så sliten at jeg glemte å ringe. Men skal!

Takk for at du spør. :)

Ingenting er endret, bortsett fra at vi ikke er hjemme. Drar til sverige i dag. Jeg greier seriøst ikke flere dager med hylskriking i ett kjør fra morra til kveld. Blir verre for hvert tilbakefall og. Det går ikke lenger.

Nei det går ikke, jeg vet... :(

Skrevet

Masse klemmer til Wensday :hug: :hug:

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Man får liksom ikke gjort annet enn å sende klemmer og gode tanker. Det skal ikke være sånn! :(

Her er det barnemishandling på gang.

Mono har jo lagt sin elsk på Ask selvfølgelig, og stort sett er det gjensidig. Men Mono har aldri klipt klørne sine, så de er sylskarpe. Ergo vil A IKKE ha Mono på fanget, men er det et fang Mono SKAL opp på, så er det Ask sitt.

Og hva gjør mammaen i denne traumatiske tiden? Jo, tar bilder. Og flirer litt .

Han skal klippe klørne altså, vi bare finner ikke klosaksa for øyeblikket.

2013-10-08162306.png

  • Like 3
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...