Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Idag prøvde jeg å få Sophia til å hjelpe til med å rydde opp etter seg, hun hadde kommet i en modus der hun bare ville ikke, også satt hun og så på meg med sorte øyne og plutselig utbryter hun. "Jeg gir ikke opp mamma" og krysser armene :| :| 

Haha, mens min rydder frivillig og vel så det. Enn så lenge. :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Der var det virkelig ikke mye imponerende lesning . :o

Stolen vår kommer godt ut med isofix, men vi har den festet med belte i basen, og det er jo ikke testet engang.

Stakkars snuppa mi - jeg er syk, og sov dårlig i natt, så stod opp med henne og matet litt og dumpet henne på pappan og gikk å la meg. Hørte hun gråt endel men jeg orket rett og slett ikke stå opp og klarte ikke finne ut noen måte å formidle på at hun kunne komme inn i senga til meg. :lol: Yep - feber er artig. :aww: Hun sovnet til slutt. Så stod jeg opp og satt litt med henne og kosa, før jeg skulle lage middag og da måtte hun jo på pappan igjen, og han tok henne med inn til svigers først og så kom de inn igjen for å spise grøt, dermed fikk hun ikke være med meg denne gangen heller! Så etter bleiskift og klesskift, så fikk hun eeeeendelig komme til meg igjen, kosa litt før jeg la henne vedsiden av meg, dytta inn smokken, holdt henne i hånda og vips - baby borte i drømmeland. :lol: SLiiiten jente som trengte mamman sin for å få sove ordentlig. :wub:

Skrevet

Idag prøvde jeg å få Sophia til å hjelpe til med å rydde opp etter seg, hun hadde kommet i en modus der hun bare ville ikke, også satt hun og så på meg med sorte øyne og plutselig utbryter hun. "Jeg gir ikke opp mamma" og krysser armene :| :|

Jeg kjenner til den...

Og trøster meg med at jeg får en særdeles enkel tenåring. Så det så :aww:

A er som en fjortis i liten kropp. Tenk så praktisk at han får alt dette nå når han fortsatt er liten av størrelse! *trøste seg selv*

Det nye morsomme nå er å hyle "jeg får vooondt! " hver gang jeg holder han fast, noe jeg må gjøre hver gang han skal kles på ( han gjør ikke det selv hjemme nei, han som visstnok er UTROLIG flink i barnehagen, det er bare å legge frem klærne hans visstnok) , når han prøver å stikke av når vi skal inn i bilen, eller når han bare virkelig nekter å stoppe med det han ikke får lov til.

Godt å bli ferdig med alt det der når de fortsatt er små altså *krysse fingrene*

Skrevet

Så rart at de ikke kan lage bedre bilseter!

Der var det virkelig ikke mye imponerende lesning . :o

Stolen vår kommer godt ut med isofix, men vi har den festet med belte i basen, og det er jo ikke testet engang.

Stakkars snuppa mi - jeg er syk, og sov dårlig i natt, så stod opp med henne og matet litt og dumpet henne på pappan og gikk å la meg. Hørte hun gråt endel men jeg orket rett og slett ikke stå opp og klarte ikke finne ut noen måte å formidle på at hun kunne komme inn i senga til meg. :lol: Yep - feber er artig. :aww: Hun sovnet til slutt. Så stod jeg opp og satt litt med henne og kosa, før jeg skulle lage middag og da måtte hun jo på pappan igjen, og han tok henne med inn til svigers først og så kom de inn igjen for å spise grøt, dermed fikk hun ikke være med meg denne gangen heller! Så etter bleiskift og klesskift, så fikk hun eeeeendelig komme til meg igjen, kosa litt før jeg la henne vedsiden av meg, dytta inn smokken, holdt henne i hånda og vips - baby borte i drømmeland. :lol: SLiiiten jente som trengte mamman sin for å få sove ordentlig. :wub:

Kan ikke bonden lage mat mens du har babyen?

Skrevet

Så rart at de ikke kan lage bedre bilseter!

Kan ikke bonden lage mat mens du har babyen?

Joda, han gjorde det i går - men da måtte jeg vært med inn til svigers senere i dag, eller gått inn alene mens han laget mat *angst* . :aww::lol: Hun gråt ikke da altså. Jeg klarer ikke gjøre sånt om hun gråter etter meg. Aaalt for bløthjerta.

Skrevet

Og trøster meg med at jeg får en særdeles enkel tenåring. Så det så :aww:

Det prøvde jeg å trøste meg med med datterbarnet, og gruet meg til med guttebarnet, men her har han fortsatt vært overdrevent enkel å ha med å gjøre, men hun gikk fra pre-trass til trass til pre-pubertet til pubertet. Nå venter jeg bare på at de skal bli veldig voksne :aww:

Skrevet

Det prøvde jeg å trøste meg med med datterbarnet, og gruet meg til med guttebarnet, men her har han fortsatt vært overdrevent enkel å ha med å gjøre, men hun gikk fra pre-trass til trass til pre-pubertet til pubertet. Nå venter jeg bare på at de skal bli veldig voksne :aww:

:| :| :|

Skrevet

Det prøvde jeg å trøste meg med med datterbarnet, og gruet meg til med guttebarnet, men her har han fortsatt vært overdrevent enkel å ha med å gjøre, men hun gikk fra pre-trass til trass til pre-pubertet til pubertet. Nå venter jeg bare på at de skal bli veldig voksne :aww:

:| :|

*stikke fingrene i ørene og holde for øynene*

Skrevet

Jeg har mistet tålmodigheten med overtrøtt unge med lakenskrekk på kvelden. Jeg blir i stedet lys våken når hun våkner om morgenen. Greit bytte når jeg hører pappan styrer inne med ei frøken som vrir seg som en mark og som heller øver på å reise seg enn å prøve å lokke øynene. Popcorn og cola på meg :aww: fordi jeg fortjener det!

  • Like 5
Skrevet

Jeg blir nesten smågal av kynnere. På kvelden særlig er de hyppige som bare det. Gjerne 5-6 på en liten time, varer noen minutter hver seg, men ganske varierende i både styrke, lengde og intervall. Tatt seg opp i løpet av julen.

Kan jeg regne med det roer seg, eller vil det mest sannsynlig fortsette slik fram til fødslen? Er 29+3 nå.

Skrevet

Jeg blir nesten smågal av kynnere. På kvelden særlig er de hyppige som bare det. Gjerne 5-6 på en liten time, varer noen minutter hver seg, men ganske varierende i både styrke, lengde og intervall. Tatt seg opp i løpet av julen.

Kan jeg regne med det roer seg, eller vil det mest sannsynlig fortsette slik fram til fødslen? Er 29+3 nå.

Kommer de jevnlig? Kanskje du skal reise på en sjekk bare for å konstantere at noe ikke er på gang? Jeg hadde kynnere med ganske jevne mellomrom på og av (varte i 1-3 timer hver gang) i to uker. Ble sterkere og sterkere. Etter to uker kom vesla. Men nå kom hun bare noen dager før termin altså. Men plagsomme kynnere skal man alltid ta alvorlig fikk jeg beskjed on.

Skrevet

Jeg blir nesten smågal av kynnere. På kvelden særlig er de hyppige som bare det. Gjerne 5-6 på en liten time, varer noen minutter hver seg, men ganske varierende i både styrke, lengde og intervall. Tatt seg opp i løpet av julen.

Kan jeg regne med det roer seg, eller vil det mest sannsynlig fortsette slik fram til fødslen? Er 29+3 nå.

Sikkert ingenting, men jeg ville fått tatt en sjekk. Når skal du til JM igjen? Hos meg begynte det med mye murringer, ikke kynnere da, i uke 32 tror jeg, og da fikk jeg streng beskjed om å roe betraktelig ned.

Syk baby. Snørr og feber. Hoster litt, trøtt og slapp.Var i overkant optimistisk å håpe at jeg ikke skulle smitte henne.

Skrevet

Noen ganger er det bare helt riktig å sende bort needy baby og gretten pappa til svigerforeldre, tappe i badekaret og være helt alene en stund. Jeg er som et nytt menneske! Jeg er veldig sliten om dagen, det foregår litt for masse på hjemmefronten (oppussing, fortsatt.. Og kanskje i oppstartfasen av et nytt konsept til firmaet mitt. Jeg er uten jobb atm og det er faktisk langt mer deprimerende og slitsomt enn jeg hadde forutsett.)

Tuva sliter med utviklingssprang og tenner om dagen. Vi har gitt paracet innimellom nå, hun har det rett og slett vondt stakkar. Sovner i tolv-ett tiden på natten, våkner hylgrinende, men begynner heldigvis å finne roen selv innimellom bare hun har en mammaarm å krype inntil :wub: Blir ikke slutt på nattamming og å sove i samme seng her med det første.

Nå, nå skal jeg strikke, lenge… Knitting is my yoga!

Skrevet

Noen ganger er det bare helt riktig å sende bort needy baby og gretten pappa til svigerforeldre, tappe i badekaret og være helt alene en stund. Jeg er som et nytt menneske! Jeg er veldig sliten om dagen, det foregår litt for masse på hjemmefronten (oppussing, fortsatt.. Og kanskje i oppstartfasen av et nytt konsept til firmaet mitt. Jeg er uten jobb atm og det er faktisk langt mer deprimerende og slitsomt enn jeg hadde forutsett.)

Tuva sliter med utviklingssprang og tenner om dagen. Vi har gitt paracet innimellom nå, hun har det rett og slett vondt stakkar. Sovner i tolv-ett tiden på natten, våkner hylgrinende, men begynner heldigvis å finne roen selv innimellom bare hun har en mammaarm å krype inntil :wub: Blir ikke slutt på nattamming og å sove i samme seng her med det første.

Nå, nå skal jeg strikke, lenge… Knitting is my yoga!

:hug: !

38,8. da forsvant den stoiske roen og "dette håndterer du fint"holdningen :aww: Ringte legevakt for å spørre hvordan vi skulle håndtere og spurte om paracet. Hun skrev opp alt, fortalte hva vi skal gjøre og følge med på, og roen er tilbake. Dumme meg har kjøpt flytende paracet da, så fikk jo ikke i henne full dose, kjøpe stikkpiller ved første anledning, ja. Kokt vann som hun kan få å drikke om hun vil ha, og selvsagt så mye melk hun vil ha.

Fine legevakten her, sykepleier som svarer så vi får gode råd med en gang og er ikke skummelt å ring bare for å spørre.

Skrevet

:hug: !

38,8. da forsvant den stoiske roen og "dette håndterer du fint"holdningen :aww: Ringte legevakt for å spørre hvordan vi skulle håndtere og spurte om paracet. Hun skrev opp alt, fortalte hva vi skal gjøre og følge med på, og roen er tilbake. Dumme meg har kjøpt flytende paracet da, så fikk jo ikke i henne full dose, kjøpe stikkpiller ved første anledning, ja. Kokt vann som hun kan få å drikke om hun vil ha, og selvsagt så mye melk hun vil ha.

Fine legevakten her, sykepleier som svarer så vi får gode råd med en gang og er ikke skummelt å ring bare for å spørre.

38, 8 er ikke høy feber for et barn heldigvis.

A er bare "småsyk" når han har 38+ og jeg gir aldri febernedsettende til han før den bikker over 39. Men de er jo forskjellige de også.

Han har hatt over 40 flere ganger, og de gangene jeg ikke har fått kontroll ved hjelp av febernedsettende da ( svineinfluensa i fjor, streptokokkinfeksjon nå nylig) har pulsen stigi og legevakta blitt kontaktet kjapt.

Barn har faktisk ikke feber før den er over 38, så alt under 39, 5 tar jeg med stoisk ro. Etterhvert.

Jeg var ikke såååå rolig første gang han hadde skikkelig feber, som det jeg er nå :lol:

Skrevet

Grøss og gru. Gruer meg til mine får feber og sykdom. Skal litt til å slippe unna, kanskje? :P

God bedring til lille Ida :flowers:

Hva er utviklingssprang?

Skrevet

38, 8 er ikke høy feber for et barn heldigvis.

A er bare "småsyk" når han har 38+ og jeg gir aldri febernedsettende til han før den bikker over 39. Men de er jo forskjellige de også.

Han har hatt over 40 flere ganger, og de gangene jeg ikke har fått kontroll ved hjelp av febernedsettende da ( svineinfluensa i fjor, streptokokkinfeksjon nå nylig) har pulsen stigi og legevakta blitt kontaktet kjapt.

Barn har faktisk ikke feber før den er over 38, så alt under 39, 5 tar jeg med stoisk ro. Etterhvert.

Jeg var ikke såååå rolig første gang han hadde skikkelig feber, som det jeg er nå :lol:

Vet egentlig alt det der, men fader så usikker jeg blir når det er eget barn det gjelder. :icon_redface::lol: Men hun var veldig sutrete og sår, hun våkner med å gråte, det gjør hun "aldri" og i det heletatt ganske utafor. Da vi stod opp var tempen på 38,3 - så gått opp en halv grad på 3 timer. Regner med det blir lettere å håndtere selv etterhvert. Første gang vi gir paracet i det heletatt, første gang hun har over 38 i det heletatt, har ligget tett opptil og virket litt utilpass da, men ikke så mye som nå.

Grøss og gru. Gruer meg til mine får feber og sykdom. Skal litt til å slippe unna, kanskje? :P

God bedring til lille Ida :flowers:

Hva er utviklingssprang?

Takk :) Med tanke på at jeg hoster og harker og har hatt to dager med feber og ungen omtrent bor inni meg, så var det nok fåfengt å håpe at hun slapp unna.

Utviklingssprang er når de hopper et hakk eller to i utvikling på noen områder, da går de ofte "tilbake" litt på andre områder, ved at de trenger mer nærhet, sover dårligere osv.

Skrevet

@ : Feber er da feber om du er barn eller voksen? Jeg har aldri hørt at man måler feber under andre kriteria på barn og her har vi ligget mye på sykehus, med mange febermålinger hver eneste dag. Allmèntilstanden er vel det viktigste kriteriet. Er barnet slapp, utilpass, ikke tar til seg væske eller næring - særlig væske, skal man ikke nøle med å kontakte lege eller legevakt. Barn blir fort uttørket og der er det jo en viss forskjell, basert på kroppsvekt :) Jeg har aldri gitt febernedsettende, jeg. Det er jo ingen medisin i seg selv, bare symptomdempende. Det kan være lurt at et febrilt barn får sove og hvile ut. Putter man i det febernedsettende, kan det gi en illusjon av friskhet og barnet bruker krefter det egentlig ikke har.

Skrevet

Vet egentlig alt det der, men fader så usikker jeg blir når det er eget barn det gjelder. :icon_redface::lol: Men hun var veldig sutrete og sår, hun våkner med å gråte, det gjør hun "aldri" og i det heletatt ganske utafor. Da vi stod opp var tempen på 38,3 - så gått opp en halv grad på 3 timer. Regner med det blir lettere å håndtere selv etterhvert. Første gang vi gir paracet i det heletatt, første gang hun har over 38 i det heletatt, har ligget tett opptil og virket litt utilpass da, men ikke så mye som nå.

Jeg kjenner til den. Jeg husker jeg var sååååå oppgitt over at foreldre ikke bare brukte sunn fornuft når jeg jobbet i barnehagen, men når jeg fikk barn selv innså jeg at fornuften druknet helt i følelser og usikkerhet :lol:

Heldigvis blir man sikrere med tiden. På sånt i hvertfall.

Det er verre med den oppdragelsesbiten. Der er jeg fortsatt like rådvill til tider. Alt er så mye enklere i bøker. ..

Skrevet

@Wednesday nymotens betegnelse for perioder det skjer ekstra masse på utviklingsfronten og de er ekstra fuzzy (det er KUN jeg som er bra nok om dagen). Tuva forsøker krabbe (treige lille babyen min), har begynt å snakke (mamma, pappa, yz (lys) og az (Lukas, hunden)) og rister på hodet for "nei" og peker :) I tillegg til tennene har vi jammen meg sutring dagen lang her….

@raksha God bedring til Ida! :)

  • Like 2
Skrevet

@ida på det o store internett står det hvertfall at barn tåler feber bedre enn voksne, men barn under 6 mnd bør man kontakte lege uansett når barnet har feber. Fulgte den jeg. Men ja allmentilstanden er jo det første de spør om. Hun fikk ikke til å sove her, bare vred på seg og sutra og fant ikke roen, nå har det gått en drøy halvtime siden hun fikk paracet og hun har roet seg og får sove.

  • Like 1
Skrevet

@ : Feber er da feber om du er barn eller voksen? Jeg har aldri hørt at man måler feber under andre kriteria på barn og her har vi ligget mye på sykehus, med mange febermålinger hver eneste dag. Allmèntilstanden er vel det viktigste kriteriet. Er barnet slapp, utilpass, ikke tar til seg væske eller næring - særlig væske, skal man ikke nøle med å kontakte lege eller legevakt. Barn blir fort uttørket og der er det jo en viss forskjell, basert på kroppsvekt :) Jeg har aldri gitt febernedsettende, jeg. Det er jo ingen medisin i seg selv, bare symptomdempende. Det kan være lurt at et febrilt barn får sove og hvile ut. Putter man i det febernedsettende, kan det gi en illusjon av friskhet og barnet bruker krefter det egentlig ikke har.

Retningslinjene til NHI ( som barnehagene følger).sier at et barn har feber når det er over 38.

Det er også det man følger på legevakta her i hvertfall. Barn tåler også høyere feber enn voksne.

Edit: A får ikke sove pga kroppsverk ved høy feber. Da får han febernedsettende slik at kroppen skal få hvile.

  • Like 1
Skrevet

God bedring til pjuske lille Ida! God klem til @ElZorro! Det er helt lov å sende vekk mann og barn for å kunne få pustet ut og pleid seg selv. Da får man ekstra energi man kan gi videre etterpå :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...